Reidar Sandal (A) [10:02:08]:(leiar i komiteen): Finanskomiteen har levert ei omfattande finansinnstilling, som gir dei viktige og nødvendige avklaringane med omsyn til den generelle økonomiske politikken, der både regjeringspartia klargjer sine posisjonar og dei fire opposisjonspartia gjer greie for sine syn og tek opp sine forslag.

Gjennom finansinnstillinga har vi òg fått klarlagt den økonomiske ramma for dei ulike politikkområda, og denne ramma er både bindande og dermed styrande for alle fagbudsjetta som dei andre fagkomiteane har behandla.

Finansinnstillinga si ramme er òg bestemmande for rammeområde 21, som gjeld eksportgarantiar mv., for rammeområde 22, som gjeld finansadministrasjonen, enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantiar under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, 90-postar på statsbudsjettet, kapitla som gjeld overføring til eller frå Statens pensjonsfond – Utland, og fullmakt til å ta opp statslån.

Innstillinga som vi no debatterer, omfattar alle desse saksområda som eg nettopp nemnde. Naturleg nok har partia forskjellige økonomiske rammer for desse omfattande budsjettpostane, og opposisjonspartia har òg på mange av desse felta eit anna opplegg enn det Regjeringa har foreslått. Det går fram av innstillingane frå finanskomiteen, Budsjett-innst. S. I og Budsjett-innst. S. nr. 1.

Regelen i den innstillinga som vi no har til behandling, er at det ikkje blir teke til orde for ein argumentasjon for eige opplegg og mot forslaget frå Regjeringa, med referanse til den avklaringa som har skjedd gjennom finansinnstillinga. Dette er det trygg praksis for i Stortinget.

Innstillinga viser at det er brei tilslutning til det opplegget som Regjeringa har lagt fram for mange av dei løyvingsforslaga som vi her snakkar om, og det er tilslutning til Regjeringa sitt opplegg totalt sett på alle område. Derimot er det avvikande forslag på ein del felt, og det ser vi spesielt i innspel og forslag frå Framstegspartiet. Eg viser i den samanhengen til at Framstegspartiet foreslår å redusere løyvingane til Kredittilsynet, dei foreslår å redusere løyvingane til toll- og avgiftsetaten, og òg å redusere løyvingane på driftsbudsjettet til Finansdepartementet. Eg vil stanse lite grann spesielt ved det.

Når Framstegspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å redusere utgiftskapitla overfor toll- og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral med 10 pst., så blir dette kuttet belasta driftsutgiftene. Når det gjeld toll- og avgiftsetaten, har ein i tillegg eit forslag om kutt på 100 mill. kr, dvs. ytterlegare 10 pst. reduksjon. Eg meiner nok at det er eit forslag og ei innsparing som er urealistisk, og eg vil gjerne sjå litt på konsekvensane av dette forslaget.

I dag er det slik at ca. 65 pst. av driftsbudsjetta til etatane består av lønsmidlar. Dei resterande 35 pst. er då kjøp av varer og tenester. Så er det slik at det ikkje er mogleg å få til reduksjonar av desse driftskostnadene på kort sikt, då store delar av kostnadene er bundne opp over ein lengre periode. I praksis betyr nok det at minimum 75 pst. av Framstegspartiet sine reduksjonar må gjerast i lønskostnadene, og dette vil nødvendigvis innebere stillingsstopp og betydelege oppseiingar, i tillegg til at ein mindre del kan få naturleg avgang, om Framstegspartiet sitt opplegg blir vedteke.

Eg trur eg må seie det som det er. Framstegspartiet sitt budsjettforslag på dette området kjem til å føre til at over 500 stillingar må fjernast i toll- og avgiftsetaten, over 700 stillingar må fjernast i skatteetaten og 40 stillingar må fjernast ved Statens innkrevjingssentral. Dette er forsiktige anslag.

Eg vil òg peike på at dette først og fremst vil innebere ein betydeleg reduksjon av kontrollaktivitetane, og etatane vil bl.a. få store vanskar med å nå måla om å sikre ei korrekt fastsetjing av skattar og avgifter, herunder avdekking av skatte- og avgiftsunndragingar og annan økonomisk kriminalitet. Toll- og avgiftsetaten sitt arbeid med å hindre ulovleg innføring av varer, inkludert grensekontroll, vil òg bli betydeleg redusert, med dei uoversiktlege skadeverknadene dette må få. Eg vil seie det slik: Verknadene av Framstegspartiet sine forslag på desse områda står i klar kontrast til dei synspunkta som det same partiet har gitt uttrykk for fleire gonger under budsjettbehandlinga i Stortinget i haust.

Det er òg slik at Framstegspartiet har fleire andre forslag til reduserte løyvingar i forhold til det Regjeringa har foreslått. Det gjeld bl.a. reduserte løyvingar til Senter for statleg økonomstyring, for å nemne eit anna konkret eksempel.

Eg vil òg få lov til å stanse litt ved eit anna punkt, der det er litt avvikande syn i komiteen, og det gjeld Fondet for forskning og nyskaping. Der er det usemje om storleiken på fondskapitalen. Regjeringspartia vil auke denne kapitalen med 10 milliardar kr, slik at den samla kapitalen blir 60 milliardar kr. Framstegspartiet og Høgre vil auke fondskapitalen med 25 milliardar kr utover Regjeringa sitt forslag, mens Kristeleg Folkeparti vil styrkje fondskapitalen med 15 milliardar kr, og Venstre meiner at fondskapitalen må aukast med 40 milliardar kr.

Når det gjeld Norsk kulturminnefond, er biletet i dag slik at fondet har ein kapital på 800 mill. kr. Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 200 mill. kr for neste år, og eit breitt fleirtal i finanskomiteen sluttar seg til dette. Høgre og Kristeleg Folkeparti har kvart sitt avvikande forslag på dette punktet.

Utover dei punkta som eg her har omtalt, er det på nokre område ein del mindretalsforslag i innstillinga, men i all hovudsak er det slik at det er Framstegspartiet som står for dei avvikande forslaga.

Eg vil heilt til slutt få lov til å anbefale finanskomiteen si innstilling.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:12:10]: Først vil jeg takke representanten Sandal for at han brukte så mange minutter på Fremskrittspartiets alternative forslag. Det setter vi stor pris på, og jeg oppfordrer andre i salen til også å bruke mye tid på Fremskrittspartiet – det har jeg også tenkt å gjøre.

Fremskrittspartiet er bekymret for veksten i offentlig sektor, ikke fordi vi tror at ansatte i offentlige etater ikke gjør en god jobb, som sikkert noen kommer til å si her senere i dag – det tror vi altså ikke – men fordi det ikke finnes incentiver for å rasjonalisere eller effektivisere driften.

Mens ansatte i privat sektor har som utgangspunkt å tjene penger for å styrke bedriftens bunnlinje, har offentlige etater det motsatte utgangspunktet. Offentlige etater skal bruke opp sine årlige bevilgninger, og blir ofte belønnet med enda høyere bevilgninger dersom dette målet nås. I mange offentlige etater får vi derfor et rush av anskaffelser og tiltak rett oppunder jul, noe som i flere departementer er omdøpt til «julehandelen». Jeg har selv vært med på den.

Vi ønsker alle en mer effektiv og målbar offentlig sektor, og Fremskrittspartiet tror derfor at offentlig sektor i mindre grad må styres ut fra bevilgninger og i større grad bli styrt ut fra resultater.

Fremskrittspartiet registrerer at foregående regjeringer og dagens regjering iverksetter og implementerer omorganiseringer og effektiviseringstiltak. Men, beklageligvis uteblir effektivitetsgevinstene, samtidig som antall ansatte øker jevnt og trutt.

Så lenge vi har dagens budsjettsystem, vil Fremskrittspartiet fortsette å foreslå kostnadskutt i offentlig drift og administrasjon, i forståelse av at dette er den eneste muligheten vi politikere har til å tvinge frem effektivitet og nødvendige prioriteringer.

Fremskrittspartiet mener at kostnader knyttet til drift av offentlig sektor krever en grunnleggende respekt og forståelse for at pengene som brukes, egentlig tilhører andre. Økte kostnader skal derfor alltid vurderes ut fra et slikt perspektiv. Og jeg må få replisere til representanten Sandal når jeg hører ham si at 65 pst. går til lønnsutgifter og 35 pst. går til anskaffelser og andre formål, at det er jo akkurat nå vi har så gode tider i privat sektor at vi kan få folk ut av offentlig sektor og inn i privat sektor. Det er ikke tiden når det er dårlige tider i privat sektor. I dag trenger vi arbeidskraft, det er akkurat nå vi bør effektivisere og rasjonalisere offentlig sektor og få folk ut i privat sektor og bake en større, felles kake i privat sektor, noe som til syvende og sist skaper inntekter til det offentlige.

Basert på ovennevnte foreslår Fremskrittspartiet at budsjettet til rammeområde 22 blir redusert med 848 mill. kr. Innenfor nevnte område ønsker jeg å trekke frem spesielt tre budsjettposter.

Fremskrittspartiet er ikke overrasket over at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten. I motsetning til de øvrige partiene mener imidlertid ikke vi at løsningen på denne utfordringen er stadig å øke bevilgningene til etaten, men derimot en gjennomgang av toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres, og ikke minst vil vi redusere avgiftene på varer som frister nordmenn til å reise på handletur til Sverige. Dette i seg selv vil redusere behovet for ressurser til etaten.

Vi understreker imidlertid at grensekontroll – jeg gjentar grensekontroll, også til representanten Sandal – skal prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet og smugling av narkotika.

Fremskrittspartiet er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring – SSØ. Vi stiller oss tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Vår tvil skyldes bl.a. at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Fremskrittspartiet finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren.

Fremskrittspartiet registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte, og at disse er utplassert i et stort geografisk omfang. Vi stiller oss tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

Fremskrittspartiet er videre skeptisk til Regjeringens forslag til ny klage- og nemndstruktur i skatteetaten. For Fremskrittspartiet er det avgjørende at skattyterne har en reell mulighet til å klage på skattevedtak.

Fremskrittspartiet mener de foreslåtte endringene kan føre til redusert rettssikkerhet for den enkelte skattyter. Spesielt skeptisk er vi til forslaget om at det skal stilles spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av medlemmene i klagenemndene, noe som fratar lekmenn muligheten for skjønnsmessige vurderinger, noe systemet i dag vektlegger. Fremskrittspartiet vil derfor be om at Regjeringen vurderer denne endringen særskilt, og fremmer et eget forslag om dette i innstillingen.

Fremskrittspartiet mener videre at Regjeringen i forbindelse med reorganiseringen av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne også bør overta innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomhetene allerede er «kunder» hos skatteoppkreverne.

Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at innkrevingen av merverdiavgift i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for, øker fra fem til seks.

Fremskrittspartiet mener også at en overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettsikkerhetsgrunner.

Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen i 1951 – Ot.prp. nr 17 – ble det knesatt et rettsikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 om reorganisering av skatteetaten.

Fremskrittspartiet fremmer derfor i innstillingen forslag om at Regjeringen vurderer om ansvaret for innkreving av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontorene.

Avslutningsvis ønsker jeg å bemerke Regjeringens sendrektighet i å foreslå et snudd momssystem for import til næringslivet. Regjeringens sommel i denne saken koster skattebetalerne nær 100 mill. kr årlig, samtidig som besparelsen for næringslivet vil være på over 230 mill. kr årlig. Denne saken viser dessverre at respekten for folks lønnsinntekter – for det er akkurat det som staten faktisk bruker opp – og næringslivets lønnsomhet ikke er svært stor i dagens regjering.

Jeg tar med dette opp samtlige forslag i innstillingen som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har teke opp dei forslaga som han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [10:19:38]: Jeg ser ikke noen grunn til å ha noen reprise av finansdebatten i dag. Jeg vil kun vise til Høyres innlegg i finansdebatten og til innstillingen.

Jeg tar herved opp Høyres forslag.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke opp det forslaget som han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [10:20:16]: Jeg har tenkt å holde et litt lengre innlegg enn Jan Tore Sanner og et litt kortere enn Tybring-Gjedde. Jeg synes det er et par ting i budsjettet vårt som er såpass bra at det fortjener å bli omtalt, og noe i forslagene fra de andre partiene som er såpass dårlig at det fortjener å bli omtalt.

Det som jeg synes er bra, og som jeg synes det er viktig å understreke, er at Regjeringen både har lyttet til det som rører seg i samfunnet, og samtidig vist evne til å ta noen gode grep i forhold til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt. Vi har klart å øke de garantiordningene som ligger der, og dermed lagt bedre til rette for handel med bl.a. utviklingsland gjennom å øke de kredittmulighetene som ligger der, og vi har bedret mulighetene for norsk næringsliv til å eksportere til utlandet gjennom de garantiordningene som er der.

Vår regjering er den første regjeringen som avsetter penger til kjøp av klimakvoter. Det synes jeg er viktig å understreke i dag. Det fikk ikke en sentral plass i finansdebatten. Det ble omtalt i miljødebatten. Jeg synes det er viktig å si det i dag, for dette er noe som er finansministerens bord. Finansministeren vår har her vist at hun er den første finansminister som har tatt ordentlig grep i forhold til å oppfylle den delen av våre Kyoto-forpliktelser.

Jeg har merket meg at Venstre har saldert sitt budsjett. De skriver at de vil vente på de sektorvise klimahandlingsplanene før de kommer tilbake igjen med penger. Jeg synes det virker veldig lettvint fra Venstres side, for Venstre sier klart fra at de ikke har tenkt å oppfylle alle klimaforpliktelsene som vi har i Norge etter Kyotoprotokollen. De har tenkt å gjøre en del av dette gjennom kjøp av klimakvoter. Men de hadde ikke penger til å prioritere miljø på det området i budsjettet i år, altså kjøp av klimakvoter, og vil heller avvente de sektorvise klimahandlingsplanene. De lover derimot å komme tilbake igjen i revidert nasjonalbudsjett i forhold til dette. Ja, da får vi vente å se om Lars Sponheim og Venstre har bedre råd i revidert nasjonalbudsjett enn det de har nå. Det trenger de ikke ha, for vi sørger jo for at de pengene kommer på plass nå. Så dette er en grei måte for Lars Sponheim og Venstre å komme unna dette på.

Så vil jeg henvise til den omorganiseringen som finner sted i skatteetaten, som er kjempeviktig. At vi får til en omorganisering og får flere ressurser til å drive med kontrollvirksomhet, er veldig viktig. Jeg vil også understreke det arbeidet vi gjør nå med å sørge for å styrke bistandsadvokatordningen, som gjør at vi forhåpentligvis klarer å få gjennomført flere rettssaker som gjelder økonomisk kriminalitet, svart arbeid og skatteunndragelser generelt.

Bare for å si det: Jeg er veldig overrasket over Fremskrittspartiet. Jeg er overrasket over at de foreslår så dramatiske kutt i skatteetatens tilskudd som det de gjør. Det er rett og slett av én enkelt grunn, og det er at for hvert menneske som unndrar skatt her i landet, må andre mennesker og næringsdrivende her i landet betale mer skatt for å finansiere de samme deler av det offentlige. På samme måte svekker det mulighetene for anstendige bedrifter som driver på en seriøs måte, til å klare seg i konkurranse med useriøse aktører. Derfor skjønner jeg ikke at et parti som Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt av skattelette til folk, ikke skjønner hvor viktig det er å sørge for at alle betaler skatt her i landet. Det er ingen tvil om at de kuttene som Fremskrittspartiet foreslår, ville ført til dårligere kontrollvirksomhet fra skatteetaten og tolletaten. Det er ingen tvil om at det betyr at for å opprettholde det samme nivået på velferden her i landet, må vi andre som betaler skatt på en anstendig og ordentlig måte, betale mer. Det er partipolitikk som ikke henger på greip, og jeg vil advare mot Fremskrittspartiets politikk på dette området, og be Fremskrittspartiet gjennomarbeide den delen av politikken sin for å se konsekvensene av den politikken de fører.

Alt i alt er dette et område som det blir relativt lite debatt om i forhold til veldig mange andre oppgaver. Jeg tror vi må følge nøye med på utviklingen.

Selv er jeg representant fra Oslo. Mange folk her sier at de ser at arbeidet som skatteetaten har gjort ved å avdekke skatteunndragelser og snusk både innenfor bilbransjen og innenfor drosjenæringen, fører til at det som blir den rapporterte omsetningen, stiger dramatisk etter at man har gjennomført kontroll, noe som helt klart tyder på at det er viktig å styrke skatteetaten og ikke, som Fremskrittspartiet gjør, svekke den.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:25:42]: Vi har hatt både skattedebatt og finansdebatt, så jeg skal begrense meg i mine kommentarer.

Det er jo her i denne debatten vi også senere skal vedta størrelsen på de fondene vi har. Jeg skal da bare si at fra Kristelig Folkepartis side viser vi vår prioritering gjennom å styrke både Kulturminnefondet, Energifondet og Forskningsfondet, slik det går fram av våre forslag.

Når det gjelder tilløpet til debatt om skatteetaten og tollvesenet, og hvor mye kontroller en bør ha og ikke ha, og at representanten Holmås var overrasket over Fremskrittspartiets holdning, vil jeg si at min overraskelse går på at SV fortsatt lar seg overraske over Fremskrittspartiets holdning akkurat på det området. Jeg synes Fremskrittspartiet har tvert imot en ikke noe overraskende konsistent holdning på dette området. De er konsistente, og vi er uenige, og det er i hvert fall for meg ikke lenger noen overraskelse. At den har de konsekvenser som representanten Holmås var inne på, støtter jeg ham fullt ut i, og derfor har vi styrket de nevnte etater i vårt alternative budsjett.

Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:27:30]: I St.prp. nr. 1 kapittel 2 som vi nå behandler, er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2007 fra Finansdepartementets side.

Gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet er et slikt prioritert område. I denne sammenheng er det en stor utfordring hvordan vi som myndigheter møter den sterke veksten i utbredelsen av foretaksformen Norsk Avdeling Av Utenlandsk Foretak, det såkalte NUF.

I dag er det svært ulike rammebetingelser for denne selskapsformen og vanlige norske unoterte aksjeselskaper. Det er svært viktig at Finansdepartementet og Regjeringa går nærmere inn i dette temaet for å sikre en større grad av nasjonal styring av rammebetingelsene. Dette arbeidet må kombineres med en prioritert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Derfor er det gledelig at vi får bred oppslutning om den satsing på skatteoppkreving og på skatteetaten som vi her ser. Det som komiteens leder, Reidar Sandal, har sagt, viser at Fremskrittspartiets politikk er så svak at den på en fundamental måte vil være med på å rive grunnlaget unna en skatteetat som er helt nødvendig for at vi skal få en videreføring av den sterke oppslutning om vår skatte- og avgiftspolitikk.

En annen prioritert oppgave er kjøp av klimakvoter. Klima- og forurensingsspørsmål er en enormt stor utfordring, og det er gledelig og svært godt mottatt i befolkninga at Regjeringa har høye ambisjoner på dette området. De høye ambisjonene må kombineres med et aktivt øye for å videreføre, ja styrke et allsidig næringsliv, og det er en svært krevende oppgave. Det som er hovedutfordringa i forhold til klimaspørsmålet og forurensningsspørsmålet, er omlegginga av energikjedene fra ikke-fornybare energikilder til fornybare energikilder. Dette krever svært store investeringer. Det er investeringer som har stor lønnsomhet på sikt, men det er først på lengre sikt. Det innebærer store omstillinger, krever mye faglært arbeidskraft og er altså en tematikk som krever en helhetstenkning. Jeg er veldig glad for at Regjeringa legger opp til det.

I budsjettet for 2007 er det lagt opp til et beskjedent kjøp av klimakvoter. Jeg vil i den forbindelse understreke det som står i Soria Moria-erklæringa:

«Regjeringen vil sikre at betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto-avtalen skjer nasjonalt.»

Klima- og forurensningsutfordringene er internasjonale, men må løses konkret lokalt gjennom nasjonalstatens virkemidler. Kjøp av kvoter kan være ett virkemiddel, men langt viktigere er, som jeg sa, en omlegging av energikjedene. Her inngår elektrisitetsproduksjon fra gass uten CO₂-utslipp som et svært viktig bidrag.

Det viktigste i denne innstillinga er det som sies om Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Her får vi nå en start med en bevilgning på 10 milliarder kr for 2007. Det er sagt at det skal komme en ytterligere bevilgning på 10 milliarder kr på budsjettet for 2009. Det gir en samlet avkastning på 880 mill. kr. Mens Fremskrittspartiet subsidiært støtter Regjeringas forslag på dette punktet, vil Høyre og Venstre ha omkamp om grønne sertifikater. De går derfor mot bevilgninga på 10 milliarder kr til det som på folkemunne kalles Energifondet. At Høyre er ideologisk styrt av ensidige markedsløsninger, er forutsigbart, men at Venstre er så ideologisk dogmatiske at de endog går mot Energifondet, er svært klargjørende.

Senterpartiet mener at det trengs en forsterket innsats når det gjelder å stimulere til produksjon av fornybar energi. Lønnsomheten i produksjon av eksempelvis biovarme og vindkraft er områder som må forbedres, for at vi skal få til de energiendringene som er helt nødvendige.

Til slutt Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland, u-landsordninga: Dette er et viktig og nyttig supplement til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt. Det er svært gledelig at vi i denne innstillinga kan øke det totale tilsagnet, slik at ansvarsrammen for u-landsordninga økes fra 1,5 milliarder til 2,1 milliarder kr uten nye bevilgninger til grunnfondet, fordi risikoen har vist seg å være lavere enn tidligere beregnet. Dette er en nyttig ordning, som er mye brukt, bl.a. i Afrika.

Lars Sponheim (V) [10:33:19]: Mange av oss har fulgt behandlingene av fagdepartementenes budsjetter i mange dager, både på dagtid og kveldstid. Siden vi har brukt lang tid på å diskutere til dels små kroner, burde dette ha vært en debatt som vi brukte lang tid på. Det er mye penger i de budsjettene som vedtas i dag. Det er politikk gjemt i hvert hjørne nesten. Når finanskomiteen og Stortinget i dag velger å ha en kortere debatt, er det ikke fordi man ikke ser all politikken og viktigheten i dette, men fordi dette er temaer som allerede har vært diskutert, og helt sikkert kommer til å bli diskutert i andre sammenhenger, kanskje også med et større publikum.

Jeg vil innledningsvis vise til saksordføreren, som gav en grei oversikt over den innstillingen vi behandler i dag. Jeg vil likevel få lov til å adressere noen poeng. Jeg har også blitt utfordret av flere. Det er hyggelig. Jeg har kanskje også blitt omtalt like mye som Fremskrittspartiet så langt i denne debatten. Jeg synes, i likhet med Tybring-Gjedde, at det er hyggelig for mitt parti å få oppmerksomhet. Det skal jeg komme tilbake til.

Først har jeg lyst til å gi finansministeren en positiv oppmuntring på et område som jeg synes er viktig. Ut fra de erfaringer jeg har, som går i motsatt retning av det Fremskrittspartiet gav uttrykk for fra denne talerstolen, er det viktig at finansministeren tør å prioritere bevilgninger til sine viktige etater, nemlig skattetaten og tolletaten. Jeg har i noen regjeringer hatt erfaringer for at finansministere har det så vondt og vanskelig når de må foreslå kutt på alle andre departementers budsjett, at de nesten ikke er frimodige nok til å foreslå de nødvendige kronene til egne budsjetter. Er det noe landet er tjent med, er det at både skatteetat og tolletat får de nødvendige ressurser til å gjøre den viktige jobben de gjør.

Jeg har lyst til å bruke denne anledningen til å gi ros til disse etatene. Jeg vil si at jeg, ikke bare som stortingsrepresentant, men også som en liten næringsdrivende, har opplevd en fantastisk positiv utvikling de siste årene i retning av forenkling, ikke bare i skatteetaten, men også i toll- og avgiftsetaten. Vi har veldig godt tilgjengelige internettsider, som gjør livet enklere for brukerne der ute. Det hadde ikke vært mulig uten at man hadde fått nødvendige penger til å foreta forenklinger. Er budsjettene strupt, må man ta unna det daglige, slik at man ikke får tatt de litt større løftene som gjør livet enklere. Som arkitekten bak det prosjektet som en gang het «Et enklere Norge», har jeg lyst til å gi denne rosen til både skatteetaten og toll- og avgiftsetaten. Jeg håper at finansministeren vinner fram med å gi dem de nødvendige midlene framover, slik at de kan forenkle, til beste for bedrifter og borgere i dette landet.

Så til de to miljøvisittene til Venstre i denne budsjettdebatten. Først til Heikki Holmås og klimakvoter. Heikki Holmås og SV skal være trygg på at Venstre vil stille opp for bevilgninger framover i forbindelse med nødvendig kjøp og bruk av klimakvoter. Men jeg er redd for at vi kan få en situasjon der vi får debatter om dette, der dette blir løftet fram som det viktige virkemiddelet. Jeg så senest i går i et avisoppslag at Regjeringen – tatt etter hukommelsen – ville bruke 2,5 mill. kr til å kjøpe klimakvoter til regjeringsapparatets egne flyreiser. Det er farlig å få for god samvittighet av slike tiltak – stikke hånden ned i statskassa og ta ut et såpass lite beløp. Jeg er redd for at representanten Holmås selv av så små ting kan komme til å strutte av selvtilfredshet på denne talerstolen. Det tror jeg ikke miljøet er tjent med. Vi må fokusere på det som er det viktige, nemlig at vi må ta en vesentlig del av reduksjonen innenlands i Norge. Jeg har også sett at miljøvernministeren har vært redd for å ta i bruk de ordene. De tolkes vanligvis dit hen at over 50 pst. av CO₂-reduksjonene skal tas på innenlandske tiltak. Det koster politisk og vil gjøre noe med hverdagen for oss alle sammen. Da må det ikke bli slik at vi legger for mye vekt på det at vi kan kjøpe oss kvoter utenlands med statens penger, som vi har relativt rikelig med – selv om vi må gjøre det også.

Der er jeg, selv om det kan være overraskende, i og for seg enig i det representanten Lundteigen sa om at det er langt viktigere det vi kan gjøre innenlands. Jeg forstår nok atskillig mindre av representanten Lundteigens visitt til Venstre når det gjelder grønne sertifikater. Så vidt jeg vet, var dette Senterpartiets politikk både i valgkampen og helt fram til de åpenbart ikke vant fram i Regjeringen i synet på å bruke grønne sertifikater, noe som har fått dramatisk effekt for småkraftverksutbygging, og vi hører nå at vindkraftprosjektene heller ikke har noen god økonomi. Men det er vel mer representanten Lundteigens personlige politiske plassering i landskapet, når han kaller dette for en slags markedsløsning og en blind tro på markedet, enn det har vært Senterpartiets tradisjonelle politikk, nemlig å tro på at det må være lønnsomt å gjøre det som er miljømessig riktig. Det er ingen tvil om at fravær av grønne sertifikater og det meget dårlige substituttet som kalles energifond, bidrar til at økonomien og optimismen rundt småkraftverksatsing i norske bygder, og i og for seg vindkraftprosjekter, langt på vei er i ferd med å forsvinne. Og det beklager jeg meget sterkt.

Så til slutt gjelder det det som det reises flest forslag om i dag, nemlig hvor stort forskningsfondet vårt skal være. Venstre fremmer forslag om et forskningsfond som samlet er på 100 milliarder kr, som er i samsvar med det Bondevik II-regjeringen la fram i sitt siste budsjett. Det vil gi en forutsigbarhet og en stabilitet for det viktigste som vi kan drive med i dette landet framover, nemlig forskning. Med det tar jeg opp det forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke opp det forslaget han refererte til.

Ulf Leirstein (FrP) [10:39:37]: Debatten i Stortinget om finanskomiteens Budsjett-innst. S. nr. 6 går vel ikke nødvendigvis alltid inn i historiebøkene som den debatten som er mest spenstig. Det er vel kanskje andre debatter som gjør det.

Men det er faktisk ganske mye penger i omløp, og når vi nå diskuterer det, er det viktig for oss å fokusere på det som ligger i denne budsjettinnstillingen. Blant annet ligger noen av de virkelig store, tunge statlige etatene her, og det er snakk om store beløp, mange ansatte og store og viktige oppgaver. Det er ikke minst viktig at Stortinget fokuserer på hvordan folks skattepenger blir benyttet i dette byråkratiet som vi er satt til å styre over.

Jeg konstaterer at alle med unntak av Fremskrittspartiet mener at det vil være veldig fornuftig bare å ansatte flere og flere i skatteetaten, for da vil man gjøre dette mer lønnsomt, man vil få inn mer og mer skattepenger. Jeg registrerer at noen, bl.a. representanten Holmås, kanskje har som utgangspunkt at de fleste i dette landet er svindlere og ikke vil betale sin skatt – ergo må vi ha stadig flere mennesker ansatt som skal passe på borgerne i Norge. Fremskrittspartiet tror det er stikk motsatt. Vi tror faktisk at de aller fleste mennesker i Norge er skikkelige og ærlige, og betaler den skatten som Stortinget til enhver tid vedtar at folk skal betale.

Det er noe underlig det resonnementet at om man ansetter stadig flere i skatteetaten, så vil dette bli mer og mer lønnsomt. Da lurer jeg og Fremskrittspartiet på: Hvor mange ansatte bør man ha, og hvorfor foreslår man ikke enda større beløp bevilget til skatteetaten enn det flertallet faktisk gjør i dagens innstilling? Retorikken her burde nesten vært at hvis omtrent alle i Norge ble ansatt i skatteetaten, ville det bli voldsomt lønnsomt i dette landet.

Flere har vært inne på at vi faktisk lever i en tid da mye er blitt enklere, bl.a. representanten Sponheim sa det og gav ros for det. Og det har jo blitt enklere. Vi lever nå i et samfunn hvor mer og mer foregår elektronisk, også når det gjelder skatteinnkreving. Vi konstaterer at Internett har kommet for å bli, og man får stadig nye og bedre løsninger. Det som er så underlig, er at mens en del bedrifter nettopp ved å ta i bruk ny teknologi, klarer å effektivisere, vil man fra flertallets side påstå at man ikke klarer å få til den samme effektiviseringen av offentlig sektor når man tar i bruk de samme teknologiske løsningene.

Våre forslag er ikke fremmet for at flere skal jobbe svart og flere skal unndra skatt. Det går rett og slett på at når vi lever i en tid da man burde ha mulighet for å implementere enklere løsninger, gjøre ting enklere, så burde man også kunne klare seg med noen færre ansatte.

Jeg konstaterer også at man i år skal gjennomføre en storstilt omorganisering av skatteetaten. Jeg trodde at noe av utgangspunktet for denne omorganiseringen nettopp var at man også skulle effektivisere etatens arbeid. Da burde man fokusere på at man kanskje kunne klart seg med færre årsverk. Men i svar på spørsmål fra Fremskrittspartiet har finansministeren sagt at målet her ikke er besparelser, men å gjøre ting på en annen måte.

I så måte har Fremskrittspartiet i innstillingen lagt fram et par forslag. Vi er litt bekymret for deler av den omorganiseringen som skal skje i skatteetaten. La meg si det slik: Veldig mye som nå skal gjøres om i skatteetatens organisering, er positivt. Våre forslag er altså ment som kreative, fornuftige innspill på noen få områder, hvor vi kanskje tror det er lurt å tenke seg om en gang til.

Det ene gjelder bl.a. klagesystemet, som representanten Tybring-Gjedde har vært inne på her tidligere i dag. Når man nå fjerner flere ledd ved denne muligheten folk flest har for å kunne klage på skatten, er vi bekymret for at vi nå får et samfunn der det kun er de som har størst ressurser, og som til syvende og sist eventuelt går til rettssak mot staten, som har mulighet til å vinne fram. Så vi er altså bekymret. Det er ikke nødvendigvis ment som noen stor kritikk av systemet, men ment som en henstilling til Regjeringen om at man kanskje burde se på om dette vil fungere slik som man faktisk tror. Fremskrittspartiet tror dessverre at vi kan få en negativ utvikling der. Da håper jeg i hvert fall at det ikke går prestisje i det, men at man, hvis man ser at det kan være noe som truer folks rettssikkerhet i klagesystemet, om ikke annet kan komme tilbake til det på et senere tidspunkt. Men jeg konstaterer at vårt forslag ikke har fått tilslutning fra noen andre partier.

Jeg viser også til at Fremskrittspartiet har påpekt muligheten for – men ikke som noen endelig konklusjon – at innkreving av merverdiavgift blir lagt til de kommunale skatteoppkreverne. Som vi skriver, og som også er sagt fra flere faglige hold, vil det være en besparelse i forhold til de budsjettene vi nå diskuterer. Når de kommunale skatteoppkreverne allerede i dag har fem av seks skattearter å kreve inn, vil den merutgiften som i så fall vil bli på de kommunale skatteoppkreverne, være liten sett i forhold til den enorme besparelsen man kan få i andre deler av systemet.

Nettopp det at vi har påpekt ett område å effektivere, henger sammen med vårt forslag om å kutte i en del byråkrati, kutte en del administrative stillinger i bl.a. skatteetaten. Og så henger selvfølgelig alle våre forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 helt sammen med vårt helhetlige alternative statsbudsjett.

Når vi ønsker å kreve inn færre skatter, ønsker å kreve inn færre avgifter, ønsker å gjøre systemet enklere i forhold til tollsatser, bør det også henge sammen med at man da faktisk trenger færre folk til å håndtere disse innkrevingene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.