Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:55:17]:(ordfører for saken): Dokument nr. 8-forslaget fra Venstres stortingsrepresentanter Skei Grande, Gjerde, Dørum og Ludvigsen om en ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge er et viktig innspill i kulturdebatten. Regjeringa Stoltenberg sier da også i Soria Moria-erklæringa at man vil «forbedre regelverk og støtteordninger for utbedring og bygging av lokale kulturbygg».

Et annet moment som blir understreket i Soria Moria-erklæringa, og som også har betydning i denne sammenhengen, er formuleringa om at man gjennom kulturpolitikken vil bidra til å skape bedre møteplasser for majoritets- og minoritetskulturer. Dette er ei viktig side ved Regjeringas politikk for å skape gode kulturarenaer over hele landet og forutsetter også oversiktlige og tilpassede finansieringsordninger for de lokale og regionale kulturbyggene.

Forslagsstillerne tar i sitt forslag til orde for at det må betydelig økning til når det gjelder bevilgninger til nasjonale, regionale og lokale kulturbygg. Det er ikke vanskelig å være enig i det, samtidig som det må understrekes at disse, som andre store bevilgninger på kulturfeltet, må fremmes i de ordinære årlige statsbudsjetter. Men det må være lov å minne om at regjeringa Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 hadde et historisk lavt forslag på kapitlet for nasjonale kulturbygg, kun 4,3 mill. kr. Jeg må i den forbindelse få si at det har vært en tøff oppgave å få denne posten såpass opp fra dette nivået at vi nå kan begynne å ta noen av de mange løftene som venter på dette området.

Det er av stor betydning at vi får en skikkelig satsing på kulturbygg og kulturmøteplasser. Gode og tilpassede arenaer er uhyre viktig for å få til det blomstrende kulturlivet vi alle ønsker, og vi trenger gode kulturbygg både i byer og i distriktene.

Tilskudd til bygging av ikke-statlige kulturarenaer bevilges i dag over flere poster. Blant annet gjelder dette Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kap. 320 post 73, norske kulturbygg, kap. 320 post 50, Norsk kulturfond og tippemidlene, der overskuddet bevilges dels via desentralisert ordning for kulturbygg og dels gjennom tilskuddsordninga for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.

I forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2006 uttalte flertallet i Stortingets familie- og kulturkomite, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at en ser fram til Regjeringas gjennomgang av finansieringsordningene for lokale og regionale kulturbygg. Vi er tilfreds med at dette arbeidet nå er i gang, og at Regjeringa i budsjettproposisjonen for 2007 viser til at en vil foreta en grundig gjennomgang og behandling av ordningene i forbindelse med forvaltningsreformen. Blant annet er det framholdt fra Regjeringas side at det kan være naturlig at de nye regionene får det totale ansvaret for å prioritere og bevilge midler til regionale kulturbygg. Det er også positivt at Regjeringa framholder at det kan være formålstjenlig å vurdere om de statlige tilskuddsordningene til kulturbygg delvis kan samordnes med tilskuddsordningene for idrettsanlegg. Her imøtekommer man også forslaget om å vurdere om flerbruk og fleksibilitet skal prioriteres i de statlige føringene for kulturbygg og kulturarenaer. Det er bra at det åpnes for at disse momentene vurderes i det videre arbeidet.

En samstemmig familie- og kulturkomite understreker betydninga av å vie særlig oppmerksomhet til de lokale kulturhusene som grendehus, forsamlingshus, speiderhus, klubbhus og liknende bygg, som i hovedsak er eid av frivillige organisasjoner. Det vil være behov for å sikre at slike bygg settes i forskriftsmessig stand, og at de kan vedlikeholdes slik at de kommer vanlige brukere og frivillige organisasjoner til nytte.

Det er positivt at Regjeringa har tatt til orde for at det må utarbeides en overordnet finansieringsmodell som ivaretar en rekke hensyn når det gjelder tilskuddsordningene til kulturbygg og kulturelle møteplasser. Komiteen er tilfreds med at dette arbeidet er godt i gang, og legger til grunn at Regjeringa på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med saken. Komiteens flertall vil således tilrå Stortinget å vedta at Dokument nr. 8:72 om en ny finansieringsordning for kulturbygg, vedlegges protokollen.

Trine Skei Grande (V) [13:00:17]: Venstre fremmet dette forslaget etter behandlingen av partiets stortingsvalgprogram. Mange av våre lokale kulturelt aktive medlemmer hadde sett med stor frustrasjon på den måten kulturbygg blir behandlet på i forhold til en del andre bygg.

Vi har i dag en ganske fin og ganske god finansieringsordning når det gjelder idrettsanlegg, mens man opplever stor frustrasjon når det gjelder å holde kulturbygg ved like. Og her er det ikke bare snakk om kulturbygg med glanset fasade som noen partier syns det er viktig å nedkjempe. Det er også snakk om de små samfunnshusene, de små lokale samlingsplassene, som faktisk gir scene til folk – scene til dem som har lyst til å prøve seg som skuespiller for første gang, scene til dem som har lyst til å prøve seg som musiker for første gang, scene til den første mannekengoppvisningen eller den første diktopplesningen, og som er et viktig sosialt samlingssted på et hvilket som helst sted. Ja, faktisk er det vel ganske mange som har entret denne talerstolen som kanskje hadde sin debut på akkurat en slik scene, en scene som ikke er glanset, men som har en bakvegg som er håndmalt av en gammel malermester som kanskje klarte å lage et motiv av en skog eller noe sånt.

Disse er ofte blitt satt til side av det offentlige og de offentlige finansieringssystemene. Disse kan se store fine idrettsbygg vokse opp ved siden av seg samtidig som lokallag i mange organisasjoner brekker ryggen på å holde sine hus i hevd. Jeg hadde kanskje ventet at man hadde hatt litt mer åpenhet for å se på ulike modeller for hva man kan gjøre for å holde disse husene i hevd. Og det er ikke bare snakk om de offentlige byggene. Det er like mye snakk om dem som holdes i hevd av lokale ungdomslag, frilynte ungdomslag og alle de frie organisasjonsbevegelsene som finnes utover landet vårt. Derfor hadde jeg også håpet at man kanskje kunne bli enige om i hvert fall å starte en dugnad for å se på ulike modeller for hvordan dette kunne gjøres – å få til et sånt arbeid.

For Venstre er det tre punkt som har vært veldig viktige. Det første er å se på hvilke grep vi kan ta for å likestille den kulturelle arenaen og idrettsarenaen mer, og kanskje legge mer til rette for flerbruk og mer til rette for at også kultur er en egen drivkraft i denne delen.

Det siste, som vi ser vi får liten støtte for hos kommunen, handler om Venstres syn på hva kommunal eiendom er. Kommunal eiendom er ikke noe som kommunebyråkrater eier, det er noe alle borgere i en kommune eier. Vi har sett på mange modeller i mange land. Nederland har en modell der ethvert hus som ikke blir brukt, kan brukes av andre. Vi mener at det i hvert fall må gå an å si at ethvert kommunalt hus som ikke blir brukt, må kunne tas i bruk av borgerne til kulturformål. Det syns vi hadde vært et spennende press mot veldig mange kommuner som syns det er mest finansielt riktig å la hus stå ubrukt – når man ser at mange kulturinstitusjoner ikke får mulighet til å bruke dem. Vi kommer nok til å fremme det forslaget også i en del andre sammenhenger.

Det jeg vil gjøre til slutt, er å fremme de to forslagene, som det i hvert fall er noen partier som står bak, om å utrede skattefradrag og utrede ny finansieringsmodell. Så håper jeg at dette kanskje kan bli en dugnad mellom alle partiene – å se på mulighetene til å gjøre noen grep for å bringe kulturen og idretten sammen, sånn at byggene kanskje kan brukes til felles beste, og at man ikke nødvendigvis skuler over grensa til hverandre, der den ene skal ha glanset papir, mens den andre fortsatt skal ha den håndmalte bakveggen.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Trond Giske [13:04:41]: Det er alltid gledelig for en kulturminister å høre et engasjement i Stortinget for det som foregår av lokal kulturaktivitet og ikke minst det å sørge for gode bygg for denne lokale kulturaktiviteten.

Når det gjelder partiet som nettopp var representert på talerstolen, kommer dette engasjementet kanskje litt sent, for i forrige regjeringsperiode ble bevilgningsposten på statsbudsjettet til regionale kulturbygg kuttet år for år og til slutt redusert til det helt minimale. Bevilgningene til nasjonale kulturbygg, som var på rundt 100 mill. kr over mange år, var i det siste statsbudsjettet framlagt av forrige regjering nede på under 5 mill. kr. Det hjelper lite med gode Dokument nr. 8-forslag og gode ord hvis man ikke følger opp med penger. Vi har nå økt potten til de nasjonale kulturbyggene opp til et nivå på i hvert fall 50 mill. kr, men vi har ennå ikke klart å ta igjen alt det som ble kuttet i forrige periode.

Når det gjelder de regionale kulturbyggene, har det jo skjedd noe nytt, som også saksordføreren sa, siden dette Dokument nr. 8-forslaget ble behandlet i komiteen, og det er at Regjeringen har lagt fram en forvaltningsreform som innebærer å gi dette ansvaret til regionene. Jeg må si som kulturminister at det er flott å kunne sitte og se alle de gode kulturprosjektene rundt omkring i Norge og fordele penger til dem. Men akkurat på dette området tror jeg at folk vet best hvor skoen trykker når de er i sitt eget nærmiljø – de kan selv vurdere hvilke kulturbygg som trengs mest, de kan selv vurdere hvilke satser som skal gis til de ulike prosjektene, hvilke muligheter som finnes for privat finansiering, hvilke muligheter som finnes for annen type spleiselag.

Jeg savner litt fra representanten fra Venstre hva slags støtte vi eventuelt får for en sånn desentraliseringstankegang. Vi har veldig mange sentrale ordninger på kulturområdet – det er viktig å ha, for det er mange smale sjangere – men akkurat på dette området, hvor man faktisk skal vurdere hvilke kulturbygg som skal bygges i lokalmiljøet, må det være en ypperlig oppgave for regionene selv å forvalte. Da kan de også få friheten til å bestemme hvordan ordningene skal innrettes. Det er jo det vi inviterer til i forvaltningsreformen, og vi håper vi får tilslutning til det når den skal behandles.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Trine Skei Grande (V) [13:07:36]: Det jeg har tenkt å si nå, passet heller i en replikk.

Jeg syns kanskje det er på tide at statsråden viser litt respekt for de forslagene som blir fremmet, og forholder seg til dem. Man fremmer en god del forslag her som statsråden velger ikke å forholde seg til i sine svar, men bruker forslag fra andre regjeringer til å slå andre partier med. Det kunne man nok gjerne ha gjort også med statsrådens parti.

Jeg hadde ventet at statsråden hadde en holdning der han kanskje hadde prøvd å få til en dialog for å komme i mål med enkelte viktige reformer. Denne regjeringa har lagt fram et forslag til regionalreform. Det får vi nå se hva det blir igjen av. Det har vært så mange ulike signaler fra denne regjeringa at jeg hadde ikke slått meg så hardt på brystet. Det andre er at statsråden tydeligvis har lagt til grunn en desentraliseringsreform i sitt statsbudsjett gjennom en desentralisering av en god del støttetiltak som det ikke er grunnlag for i den regionalreformen som foreligger, som det ikke vil bli noe av, fordi man forholder seg til for små enheter. Men det er tydelig at statsråden drømmer om større enheter.

Men i den fylkeskommunale strukturen som vi har i dag, har vi egentlig delegert veldig mye makt når det gjelder idrettsbygg. Det er veldig mye av de lokale prioriteringene for idrettsbygg som ligger hos fylkeskommunen, men man er ikke villig til å diskutere det samme for kulturbygg. Sjøl om man egentlig har en statlig tilskuddsordning, har man en stor grad av lokal prioritering og en stor grad av lokal makt også i den statlige reformen.

Jeg hadde ønsket at statsråden kanskje var i stand til å heve seg litt over sin gamle rolle som opposisjonspolitiker og være statsråd som diskuterer saker som blir lagt fram i Stortinget på bakgrunn av programbehandlinger i andre partier. Det velger da statsråden ikke å gjøre, men tar fram sin gamle argumentasjon. Det beklager jeg, det syns jeg er dumt av statsråden å gjøre. Den måten å svare på sånne forslag på, syns jeg ikke er riktig. Jeg syns vi bør kunne komme i bedre dialog på sånne forslag framover. Vi kommer nok til å fremme dem i andre sammenhenger og kommer også til å se nøye på hva Arbeiderpartiet gjør i forhold til hva de sier de skal gjøre på dette området.

Presidenten: Presidenten beklagar dersom representanten med sine antydningar om å få taletid meinte ein replikk. I så fall er presidenten veldig raus i dag og gjev høve til replikkar – berre i denne runden – på inntil 3 minutt.

Statsråd Trond Giske [13:10:41]: Jeg skal overhodet ikke ta fra representanten Skei Grande gleden ved at hennes parti er ute av den koalisjonsregjeringen som det var i. Men det må være lov i en debatt hvor det blir fremmet et forslag om – og jeg siterer fra forslaget – «En betydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg», å påpeke at i det statsbudsjettet som representanten Skei Grandes eget parti la fram for ett år siden, var det en dramatisk reduksjon i de statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg. Jeg skjønner at det kan oppleves som usedvanlig ubehagelig, men det må være tillatt å påpeke det når det kommer et helt motsatt forslag ett år etterpå.

Så fremmes det altså et forslag som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til ny finansieringsmodell for lokale og regionale kulturbygg, med sikte på å fremme en sak om dette.»

Den saken er fremmet. Den heter forvaltningsreformen, eller regionsreformen. Man kan diskutere hvor store disse regionene skal bli, men uansett størrelse sier Regjeringen at lokale og regionale kulturbygg skal regionene ta seg av. Det skal ikke være en statsråd som sitter i Oslo og bestemmer om det kulturbygget eller det kulturbygget eller det kulturbygget skal få penger. Det skal man bestemme selv i regionene. Det trodde jeg måtte være en fantastisk invitasjon til samarbeid med partiet Venstre, for jeg trodde de var for større lokalt selvstyre og den type reformer som flytter makt ned til der folk er.

Jeg savner egentlig fortsatt svar på det som Regjeringen allerede har gitt i innspill til Stortinget på nøyaktig dette punktet, nemlig at vi ønsker at disse midlene skal fordeles lokalt. Det kan da med respekt å melde heller ikke føles som veldig ubehagelig at man etterlyser et svar på det spørsmålet.

Olemic Thommessen (H) [13:12:45]: Statsråden viser til at denne posten ble kuttet i forrige regjeringsperiode, men han velger selvfølgelig å nevne bare halve sannheten. Saken var at etter endringen i tippenøkkelen rant det inn penger på dette området. Da Valgerd Svarstad Haugland valgte å kutte på denne posten gjennom to eller tre runder, var det fortsatt atskillig mer penger til formålet enn det noen gang hadde vært før. Dette er en diskusjon vi har hatt svært mange ganger og kommer tilbake til. Så jeg velger å utfylle det bildet som statsråden her gir.

Det som kan være alvorlig, er at med det regimet som det nå arbeides etter i forhold til spillemidler, vil antall kroner gå ned igjen. Det ser jeg ikke bort fra også må ha betydning for vår vilje til å fylle på igjen på – hva skal jeg si – statsbudsjettandelen. For det er klart at vi kan ikke sitte med hendene i fanget og se på at pengene forsvinner. Men det får vi anledning til å komme tilbake til.

Når det gjelder spørsmålet om punktet om utbygging av kulturhus og forvaltningsreformen, synes jeg det er ganske friskt av statsråden å forlange at vi skal ha noe svar på hva vi mener om det. Her har Regjeringen levert noe som man i beste fall må kalle en kladd, som jammen er ganske åpen i alle ender. Hvorvidt man skal gå for den ene eller den andre modellen, er det sannelig ikke så lett å vite noe om. Det er jo også en del av denne kladden som viser at fylkeskommunen er en tenkelig størrelse, altså bortimot dagens fylkeskommune. Da må jeg nok returnere spørsmålet: Hva tenker statsråden om det? Vil fylkeskommunen f.eks. være stor nok til å håndtere spørsmål om regionale kulturbygg? Også innenfor denne gruppen bygg er det jo relativt store uttellinger vi snakker om. Og også innenfor dagens ordning er det slik at fylkeskommunene i betydelig grad foretar prioriteringer og legger føringer på hvilke bygg som får midler.

Jeg vil ikke på noen måte hevde at den modellen vi kom frem til sist, nødvendigvis er den perfekte. Det var stor debatt om den modellen også regjeringspartiene imellom, og det gikk ikke på at man egentlig var så veldig uenige om det, men det gikk på at det var en ganske vanskelig sak. Det er ikke så enkelt å finne en god nøkkel som gjør alle til lags i denne materien, fordi vi snakker om en betydelig bredde i type prosjekter, mange forskjellige slags typer hus, og det er store uttellinger vi snakker om. Det faktum gjør at jeg synes at vi alle – og der slutter jeg meg til Skei Grande – må ha et kritisk blikk på den ordningen som er, være åpne for å måtte lete frem nye og bedre ordninger, og vi varsler også at dette er et område som vi vil komme tilbake til.

Statsråd Trond Giske [13:16:00]:Bare for å svare på det konkrete spørsmålet fra representanten Thommessen: Ja, vi mener at dette skal delegeres til fylkene eller regionene også om størrelsen blir omtrent som i dag, eller om det blir mindre regioner enn det noen har forestilt seg. Dette er et ansvar som fylkene, eller regionene, kan ta. De har allerede i dag en del av disse midlene, og de bør ha hele pakken på de regionale og lokale kulturmidlene fra tippemidlene.

Så er det selvsagt riktig, som representanten sier, at det var en økning i andelen fra tippemidlene til lokale kulturbygg, men det ble altså spesifikt sagt av stortingsflertallet den gangen, og dette har vi jo hatt oppe mange ganger, at det forutsatte at de statlige bevilgningene til samme formål skulle opprettholdes. Når det gjelder de statlige bevilgningene, med det dramatiske kuttet i 2006-budsjettet – hvor man kuttet fra rundt 100 mill. kr til ca. 5 mill. kr, altså 95 mill. kr – så var det statlige kulturmidler uten en krone fra tippemidlene, så det var en annen post igjen. Som jeg var inne på i et tidligere innlegg: Det er flott at man har kommet seg ut av en koalisjon og så mener at man skal plusse på det man trakk fra, men det hadde vært en fordel å plusse på da man faktisk satt med makten. Det er det vi gjør.

Jeg skal ikke forlange et svar på forvaltningsreformspørsmålene her og nå, men bare understreke at vi da egentlig har svart på oppgaven, forslag nr. 2. Vi gjør noen endringer, som vi varslet i budsjettet, vi setter en grense på 1/3 når det gjelder finansiering i de lokale prosjektene, men de store systemendringene ser vi liten hensikt i å ta nå, i og med at vi står foran en forvaltningsreform som vil innebære at disse midlene blir fordelt lokalt. Jeg tror imidlertid at vi til sjuende og sist er enige om målet, at vi skal legge til rette for god byggevirksomhet og kulturbyggaktivitet i lokalmiljøene, men at vi også bør se hva lokalmiljøene selv kan bestemme over.

Så er det kanskje mulig helt på tampen å ønske komiteen en god jul og takke for samarbeidet i år.

Olemic Thommessen (H) [13:18:21]: Nå tror jeg ikke at representanten Skei Grande måtte komme seg ut av noen regjeringskonstellasjon for å trives i forhold til å jobbe med kulturpolitikk. Det er et område som vi har hatt et godt forhold rundt, og det har vi fortsatt. Det som er alvorlig med det statsråden her sier, er at han kobler en endring av denne ordningen til spørsmålet om forvaltningsreformen. Det betyr at hele saken sendes ut i intet og inn i evigheten, for forvaltningsreformen kommer til å bli en lang og traurig historie med masse dikkedarer, og det gjør at denne saken på en måte også koker bort i kålen med forvaltningsreformen. Det er forferdelig trist. Jeg hadde håpet, og jeg er ganske sikker på at også forslagsstillerne hadde håpet, at det ville vært mulig å se på ordningene rundt regionale kulturbygg uavhengig av forvaltningsreformen, slik at man kunne få nye og bedre og mer treffsikre ordninger før vi altså en gang om veldig, veldig lenge kommer til å mene noe nytt om forvaltningsnivåene i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.