Svein Flåtten (H) [11:21:03]: La meg først få lov å ønske
finansministeren et riktig godt nytt år, og ledsage det ønsket
av et spørsmål om skatt.
«En forsker ved SSB har
laget en skattemodell med betydelig sterkere progresjon på inntektsskatten.
Modellen forutsetter at arbeidsinntekter og kapitalinntekter skattlegges
likt. Modellen vil derfor gi skatt på kapitalinntekter
opp til 60 pst. som for lønnsinntekter. Statsråden
har i Dagens Næringsliv 2. januar i år beskrevet
modellen som interessant.
Betyr dette at statsråden kan tenke
seg endringer av skattesystemet som innebærer
inntektsskatt og skatt på avkastning av næringsvirksomhet
på slike nivåer?»
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:59]: Jeg vil gjerne gjengjelde Flåttens ønske
om et godt nytt år! Jeg ser fram til mange spennende spørsmål
i spørretimen fra representanten Flåtten, men
først vil jeg gjerne svare på det jeg har fått
i dag.
Vi følger selvsagt med stor interesse
den offentlige skattedebatten og resultater av den forskningen
som måtte være på skatteområdet.
Situasjonen er imidlertid den at
vi nylig har gjennomført en omfattende skattereform, hvor
hensikten var å fjerne store tilpasningsmuligheter i det
gamle skattesystemet, men samtidig bevare de gode prinsippene
og egenskapene som skattesystemet vårt bygger på.
Nå er det viktig å vinne erfaringer med den reformen
som er gjennomført, for å se om målene
med reformen er oppfylt, før vi eventuelt gjør
nye store endringer i skattesystemet.
Ved utformingen av satsstrukturen i skattesystemet
må en bl.a. balansere hensynet
til en effektiv kapitalbeskatning og hensynet til inntektsomfordeling
via skattesystemet. Dette er bakgrunnen for den todelte strukturen
vi har hatt i inntektsbeskatningen siden skattereformen i 1992, med
en lav og flat sats på kapitalinntekter og en progressiv
beskatning av arbeidsinntekter. Problemet og
svakheten med skattereformen fra 1992 var imidlertid åpenbar. Det
viste seg veldig enkelt å få arbeidsinntekter
skattlagt som kapitalinntekter til en langt lavere sats ved å ta
ut reelle arbeidsinntekter som aksjeutbytte. Disse tilpasningsmulighetene
svekket jo fordelingsvirkningene av skattereformen fra 1992 betydelig,
og førte til en betydelig manglende legitimitet i forhold
til skattesystemet.
Skattereformen av 2006 innebar bl.a. en tilnærming
av de marginale skattesatsene på aksjeinntekter og arbeidsinntekter.
På denne måten ble tilpasningsmulighetene kraftig
redusert, samtidig som hensynet til fordeling og effektiv beskatning
ble ivaretatt. En helt nødvendig del av dette var å redusere
de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter.
Den skattemodellen som forelås av
Aaberge og Columbino tar ikke utgangspunkt i den todelte
norske skattemodellen, men forutsetter et annet skattesystem
med et felles skattegrunnlag for alle inntektstyper. Dette
reiser bl.a. spørsmål om hvor høy skatt
en kan ha på kapitalinntekter i en åpen økonomi
med mobilt skattegrunnlag. Det er uansett ikke aktuelt å foreta
så dramatiske endringer i skattesystemet som dette forslaget
legger opp til, så kort tid etter at skattereformen er
trådt i kraft. Vi trenger nå tid til å se
hvordan den faktisk har fungert, ikke minst fordelingsmessig.
Men det er slik at jeg selvfølgelig følger nøye
med på alle innspill i forhold til skatt, som
kan føre til at fordelingsvirkningene av skattesystemet
kan bli bedre.
Svein Flåtten (H) [11:25:13]: Jeg takker for svaret.
Det er interessant
at statsråden følger skattedebatten nøye,
og det skjønner jeg at hun gjør, men i den offentlige debatten
hever det seg mange røster, ikke minst fra stortingsrepresentanter
fra regjeringspartiene.
Nå hører jeg statsråden
si at vi må ha ro rundt den nye reformen. Det er jeg glad
for å høre, men samtidig hører vi jo
stadig, ikke minst har vi hørt i de siste dagene,
om endringer i boligbeskatningen. Man hører fra Senterpartiet,
og delvis også fra Sosialistisk Venstreparti,
at rentefradraget skal vekk, og man prøver å finne
nye muligheter for å ta de såkalt rike, mens de
endringene som kommer i budsjettene, ender opp med å lande
hos vanlige folk.
Da er spørsmålet mitt til
statsråden: Får vi en slags type plan
fra statsråden over hva man har tenkt å gjøre eller ikke
gjøre, for å gi skattebetalerne mer ro rundt dette?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:19]: Skattebetalerne har jo ro rundt dette, for
vi har lagt fram et statsbudsjett for 2007 der det står
helt klart hva som er endringer i skattesystemet for inneværende år.
Alle, inkludert opposisjonen i Stortinget, må vente til
statsbudsjettet for 2008 kommer, for å se hvilke eventuelle
skatteendringer som kommer fra da av.
Jeg har en viss forståelse for at Høyre
har et ønske om å holde liv i alle
mulige tenkelige skattedebatter, men det er altså ingen
grunn til å diskutere noen realiteter før
Regjeringen eventuelt kommer til Stortinget med forslag
om noen endringer.
Vi jobber systematisk for å få til
et mer rettferdig skattesystem. Nå har vi en omfattende
skattereform, og vi ser ikke enda helt hvordan
den har slått ut, for det tar tid før vi får
ligningene og kan gjennomgå det. Men jeg kan bekrefte at
vi kommer til å jobbe systematisk hele denne stortingsperioden
for å få til et mer rettferdig skattesystem. Det
vi har gjort, har i stor grad vært at vi har
tettet skattehull som f.eks. bare de mest privilegerte
har kunnet benytte seg av.
Svein Flåtten (H) [11:27:26]: Jeg må gjenta min bekymring for at
folk er urolige for dette. Man planlegger ikke sin private økonomi
for ett år av gangen. Jeg har forståelse for at
statsråden har tenkt å la overraskelsene for å ta
de rike komme over natten, men for den jevne skattebetaler
er det viktig å vite at skattereformen og det
som ligger i den, vil stå ved makt over lengre
tid.
Når det gjelder den diskusjonen som
vi har om boligbeskatningen, gevinstbeskatningen, at rentefradraget
skal vekk, og at formuesskatten øker hvert år – det
begynner å bli forutsigbart, der er jeg for så vidt
enig med statsråden, der vet man hva man har å holde
seg til, den vil stadig øke – vil jeg gjenta spørsmålet
mitt: Har statsråden på noe vis tenkt, om ikke å legge
fram en plan, så i hvert fall å forsøke å dempe noen
av de utspillene som kommer fra mer eller mindre
løsgående stortingsrepresentanter, og som griper
inn i skatteproblematikken for den vanlige borger?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:34]: Jeg vil avvise at det er uforutsigbarhet for
vanlige skattebetalere når det gjelder hva slags skatteregime
man skal forholde seg til, og jeg viser til mitt første
svar, der jeg var veldig klar på at hovedtrekkene i den
skattereformen som nå er innført, skal videreføres,
og at vi skal vurdere den. Men vi skal selvfølgelig hele veien
jobbe mot en bedre fordelingsvirkning.
Så tror jeg vi må finne oss
i at det foregår debatter i forhold til både
gevinstbeskatning på salg av bolig og når det gjelder
rentefradrag, men jeg har – som jeg har sagt i mange offentlige
sammenhenger, og jeg kan gjerne gjenta det her fra Stortingets talerstol – ingen
planer om å innføre gevinstbeskatning på salg
av bolig. Jeg har mange motforestillinger mot det. Jeg har heller
ingen planer om å gjøre noen endringer
i rentefradragsordningen, som også har stor betydning
for boligeiere.
Presidenten: Vi går då til spørsmål
14.