Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver saksordfører og 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra saksordførere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) [10:07:45]: (leiar for komiteen og ordførar for sakene under Fiskeri- og kystdepartementet): Riksrevisjonen har lagt fram si årlege Dokument nr. 1-innstilling. Dei har revidert 233 statlege verksemder. 210 verksemder har fått brev utan merknader, mens 23 har fått merknader – det er eit nivå på ca. 10 pst., og det er stabilt. Det er kanskje ikkje så urovekkjande i seg sjølv, sjølv om 10 pst. er eit høgt tal, men det er eit stort men som uroar komiteen. Det er at halvparten av dei verksemdene som har fått merknader i 2005, også fekk det i 2004. Og ikkje nok med det: Det er dei same svakheitene og merknadene som går igjen. Ein må kunne forvente når det blir påpeikt at det er enkelte svakheiter i verksemdene, at det blir retta på til neste år. Det er bekymringsfullt når dei same verksemdene har dei same svakheitene år etter år. Det har også bekymra Riksrevisjonen.

Det er også grunn til å vere uroleg over at det viser seg at det faktisk er etatsstyringa som gjer at Stortingets vedtak ikkje blir følgt opp. Komiteen forventar at Regjeringa tek tak i dette og ryddar opp, og at det blir stilt krav om ei betring. Komiteen forventar også at ein i neste års rapport ser ei klar betring både i høve til kven som har fått merknader, og kva dei har fått merknader for. Ordførarane for dei andre områda vil kome med sine merknader.

Lat meg likevel ta opp eit problem som gjeld fleire av verksemdene. Det gjeld brotet på reglementet om offentlege innkjøp. Dette går igjen i mange departement og i mange verksemder, også innafor det departementet som eg har ansvaret for, nemleg Fiskeri- og kystdepartementet.

Ein må kunne forvente at departement og offentlege verksemder klarer å halde seg til det regelverket som er vedteke, som faktisk er eit internasjonalt regelverk. Det kan så vere at private med liten administrasjon kanskje ikkje klarer å følgje dette opp, men vi må kunne forvente at offentlege verksemder med stor administrasjon klarer å følgje dette opp, og at dei same merknadene ikkje går igjen år etter år. Det var på denne bakgrunnen at komiteens medlem frå Høgre, Per-Kristian Foss, i vinter fremja ein interpellasjon om temaet offentlege innkjøp. Statsråd Heidi Grande Røys lova å ta tak i dette. Ho ville rydde opp og stille krav, ikkje berre i høve til sitt eige ansvarsområde, men hennar kollegaer ville òg stille krav til sine underetatar om at dette måtte følgjast opp. Vi forventar sjølvsagt at ein i neste års rapport ser ei klar betring her. Ein kan kanskje ikkje forvente at ein blir heilt feilfri – det er det vel ingen av oss som er – men vi forventar ei betring. Vi i komiteen forventar også at Riksrevisjonen vil følgje dette opp i seinare rapportar, at det blir ei ordning på dette, og at Stortinget sjølvsagt blir orientert om dette.

Som eit ledd i arbeidet med Dokument nr. 1 har komiteen hatt tre kontrollhøyingar. Vi har hatt høyring med Samferdselsdepartementet om restruktureringsfond i Mesta AS. Vi har hatt høyring med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om IKT-tryggleiken i trygdeetaten. Og vi har hatt høyring med Barne- og likestillingsdepartementet om forhold rundt styringa av barne-, ungdoms- og familieetaten. Eg reknar med at dei andre saksordførarane vil kome tilbake til dei ymse høyringane. Vi har også sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet om enkelte forhold vedrørande Kreftregisteret og registerets fond. Referat frå høyringane og brevet til Helse- og omsorgsdepartementet er lagt ved innstillinga.

Komiteen er også uroa over økonomistyringa i helseføretaka generelt, men spesielt kanskje i Helse Midt-Noreg. Vi i Framstegspartiet er så uroa at vi meiner at Regjeringa må ta tak i dette og følgje dette opp på ein særskild måte ved ein ny gjennomgang av dette, og så leggje saka fram for Stortinget. Det verkar som om enkelte, og særleg Helse Midt-Noreg, har mista kontrollen over økonomistyringa. Det er alvorleg, i og med at det gjeld så store summar. Eg vil på denne bakgrunnen fremje forslaget frå Framstegspartiet, som er teke inn på side 55 i innstillinga.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Berit Brørby (A) [10:13:55]: (ordfører for sakene under Barne- og likestillingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet): Vi skal nå behandle Riksrevisjonens rapport om den årlige kontroll med bruk av statens midler, det som var bevilget på budsjettet for 2005. Med andre ord: Mye av det jeg skal si nå, handler altså om den forrige regjeringens budsjettoppfølging.

Riksrevisjonen har også i 2005 avdekket alvorlige feil og mangler i Barne- og likestillingsdepartementets økonomiforvaltning. Regnskapet viser betydelige inntekter på såkalte nullbudsjetterte inntektsposter. Hele 94 mill. kr fra disse postene ble i 2005 benyttet til å dekke andre merutgifter eller forklare underdekning på andre poster. Dette er et klart brudd med Stortingets forutsetninger. Jeg tar det for gitt at forholdet nå er brakt i orden for 2006, og imøteser Riksrevisjonens tilbakerapportering om dette, som vi antageligvis får neste år.

Alle barn skal ha rett til gode oppvekstvilkår. Vi må aldri la barn bli en salderingspost i et budsjett. Ingen, uavhengig av hvor de bor i landet, skal måtte oppleve omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen raskt griper inn. Barnevernsreformen som overførte ansvaret til staten, var, slik en enstemmig komite slår fast, et viktig skritt for å gi disse barna et bedre tilbud.

Riksrevisjonens undersøkelse avdekker betydelige overskridelser på flere budsjettposter under Bufetat – dette på tross av tilleggsbevilgninger i to omganger i løpet av året. En samlet komite stiller derfor spørsmål ved realismen i departementets budsjettering for 2005. Uttalelsene, både fra tidligere og nåværende barneminister, i den høringen komiteen gjennomførte og de forhold Riksrevisjonen har pekt på i Dokument nr. 1, viser at reformen var underbudsjettert og for dårlig forberedt fra departementets side. Spørsmålet vi må stille oss i dag, er derfor om man nå har skaffet seg tilstrekkelig oversikt over og kunnskap om behovene, slik at vi kan føle oss trygge på at barna får det tilbudet de trenger. Det tror jeg det er grunnlag for å si at vi er trygge på nå. Jeg vet at dette er et hovedfokus som statsråd Bekkemellem har.

Jeg har merket meg at statsråden også mener at departementet nå har tatt det styringsgrepet som hun mener det er forsvarlig å gjøre, og at hun har iverksatt en gjennomgang av det statlige barnevernet. Det er bra.

Jeg ser fram til å lese resultatet av den gjennomgangen av barnevernet som ECON har foretatt. Klare og reflekterte styringssignaler fra departementet og en god dialog mellom departementet og etaten er nødvendige forutsetninger for å lykkes. Det har jeg også tro på at de vil.

Et av Bufetats mål har vært å redusere andelen av akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasseringer totalt. Dette er et riktig, men også et veldig krevende mål, fordi det er kommunene eller fylkesnemndene som har vedtakskompetansen, som da selvfølgelig også påfører ekstra, men nødvendige, utgifter. Riksrevisjonens gjennomgang har avdekket alvorlige brudd også på anskaffelsesreglementet. Jeg vil benytte denne anledningen til å understreke det ansvaret hver enkelt som disponerer midler på vegne av fellesskapet, har for at regelverket følges. Komiteen viser i sine merknader til at kravet om planer for å dekke aktuelle og framtidige behov for institusjonsplasser ikke er innfridd, men at departementet opplyser at slike er under utarbeidelse. Det er også bra.

De mange historiene om overgrep og svikt i omsorgen for barn som var i barnevernets varetekt i vår nære fortid, er en viktig påminnelse om samfunnets ansvar for å føre kontroll med alle de institusjonene barnevernet benytter. En samlet komite forutsetter at det er etablert tilfredsstillende kontrollrutiner også for de institusjonene som drives av de ideelle organisasjonene, og at avtalene med disse reforhandles etter en felles mal i tråd med forutsetningene ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet.

Oppsummert viser Riksrevisjonens gjennomgang og vår høring at Bufetat står overfor store utfordringer, og at det er bedring fra forrige år, men at det fortsatt er en del å ta tak i. Jeg forutsetter at både departementet og Riksrevisjonen følger denne utviklingen nøye.

La meg til slutt understreke at barnevernet skal være til hjelp og støtte for barn som trenger det. Det skal aldri være en salderingspost. Det kan ikke være slik at vi velger dårlige eller ingen tilbud i det hele tatt fordi vi ikke kan bevilge de nødvendige midler. Dette er også en henstilling til finansministeren, som nå sitter i salen. Men skal Stortinget kunne bidra til å støtte opp om barnevernet, må vi være sikre på at departementet og Finansdepartementet har den fulle oversikt over finansieringsbehov koblet opp mot de faglige og administrative utfordringer etaten står overfor.

Inge Ryan (SV) [10:19:21]: (ordfører for sakene under Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet): Vi i Stortinget mottar hvert år rapport fra Riksrevisjonen som peker på både feil og mangler. Det vil Stortinget antakelig få også i årene framover, vil jeg tro. Det skal vel mye til for at vi får en rapport fra Riksrevisjonen som peker på at det er ingenting å rapportere av feil og mangler.

Det jeg syns er veldig positivt med rapportene fra Riksrevisjonen, er at man i tillegg til å peke på at man bruker pengene på feil måte, også går inn og måler effektiviteten i de virksomhetene vi er inne i. Jeg tror at det å gå nøye gjennom om vi gjør de rette tingene, og om vi gjør det på rett måte, er et veldig rett fokus som Riksrevisjonen har. Når man tenker på alle de virksomhetene som staten driver, er det klart at å ha et kontinuerlig fokus på om vi bruker pengene på en god måte, til beste for de 4,5 millioner innbyggerne, er et veldig rett fokus, som jeg syns Riksrevisjonen har.

Jeg vil kommentere to forhold. Det første gjelder Landbruksdepartementet, som jeg er saksordfører for, og det dreier seg om Mattilsynet. I forrige rapport fra Riksrevisjonen pekte man på alvorlige mangler hos Mattilsynet. Jeg syns det er naturlig at det var problemer i innkjøringsfasen til Mattilsynet. Den sterke kritikken som kom den gangen, gikk spesielt på mangel på god regnskapsføring og på det å få inn penger, følge opp purringer, osv.

Vi ser at en god del av de feilene nå er rettet opp, og Riksrevisjonen melder tilbake om at det har bedret seg. Men fortsatt er det ting å ta fatt i hos Mattilsynet. Nå har etter min mening Mattilsynet fått jobbe såpass lenge at man må forvente at innkjøringsproblemene må være over, og den kritikken som nå kommer i forhold til at man ikke følger reglene for offentlig anskaffelse osv., forventer vi ikke å se i rapporten neste år. Tålmodigheten begynner på en måte å ta slutt i forhold til at Mattilsynet begynner å følge de reglene som gjelder også på det området.

Så har vi et stort sluk i statskassen, og det er Helse-Norge. Det er naturlig. Vi har mange sykehus som skal ha midler fra det offentlige for å drive med behandling av ulike pasientgrupper. Vi ser at særlig er kritikken sterk fra Riksrevisjonen når det gjelder Helse Midt-Norge. Her har det også skjedd en omorganisering, ved at man gikk over fra at fylkeskommunene styrte med sykehusene, til helseforetak. Det er også naturlig at man i en overgangsfase, i innkjøringsfasen har problemer med å følge lover og regler som gjelder, og likedan å ha oversikt over den økonomiske situasjonen til enhver tid. Men jeg må si at den utviklingen som man har sett i Helse Midt-Norge, er såpass alvorlig at jeg håper at både Riksrevisjonen og ikke minst Helsedepartementet følger den veldig nøye. Her er det så store avvik i forhold til det vi kan akseptere, at vi må betrakte det som svært alvorlig. Jeg deler derfor Fremskrittspartiets kritikk på dette området, for her er det behov for en tettere oppfølging. Vi ønsker ikke fra SVs side å støtte deres forslag, men er med på kritikken. Det er et veldig stort behov for en tettere oppfølging av alle helseforetakene, og spesielt av Helse Midt-Norge.

Ola T. Lånke (KrF) [10:23:22]: (ordfører for sakene under Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet): Riksrevisjonens regnskapsrevisjon er et sentralt dokument for Stortingets kontroll med forvaltningen. De aller fleste revisjonsbrev avgis heldigvis uten merknader, men for 2005 er det avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader, omtrent samme antall som året før. Det mest alvorlige er vel egentlig at rundt halvparten av disse, tolv virksomheter, også fikk merknader i forhold til regnskapet for 2004.

I den forbindelse vil jeg understreke at det er veldig avgjørende at virksomhetene og departementene systematisk følger opp de merknadene Riksrevisjonen kommer med. Særlig i forhold til departementer som har store underliggende virksomheter, er det, for å få til en systematisk oppfølging av denne type kritikk og bemerkninger, viktig at det utarbeides rutiner som gjør en tett og god oppfølging mulig.

Som saksordfører for den del av dokumentet som omhandler Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, vil jeg få knytte noen bemerkninger til disse områdene. Når det gjelder de øvrige områdene, viser jeg til at komiteen i stor grad står sammen om påpekninger på de aller fleste områdene. Jeg viser derfor også til de saksordførerinnleggene som er holdt, og som vil bli holdt, og til merknadene i innstillingen på disse områdene.

Hva angår Justisdepartementet, har Riksrevisjonen avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader på flere punkter til Politidirektoratet – det er jo Justisdepartementets største virksomhet. Det er bl.a. påpekt svakheter ved IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten. Særlig er det trukket fram at det mangler fullverdige reserveløsninger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, manglende risiko- og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjonen i politiets systemer og manglende helhetlige risikovurderinger for alle IKT-systemer. Dette er alvorlig.

Departementet har anført at det arbeides med forbedringer for å sikre kvalitet på datatjenestene. La meg da understreke at det er viktig at dette følges opp, og jeg forventer at det ikke blir grunnlag for tilsvarende bemerkninger fra Riksrevisjonen neste gang.

Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål ved den interne kontrollen i Justisdepartementet og i virksomheter innen justissektoren og om departementet ivaretar sitt oppfølgingsansvar godt nok. Også dette er påpekninger jeg regner med at statsråden griper fatt i og gjør noe med.

Når det gjelder Utenriksdepartementet, har Riksrevisjonen bl.a. tatt opp forvaltning av tilskudd innen bistand, praktisering av overtid og korrupsjon i bistandssammenheng. Det er positivt at departementet har satt i verk tiltak for å få bedre rutiner på flere av de områdene Riksrevisjonen har påpekt. Det er viktig med gode rutiner for å avdekke korrupsjon og for å se om bistandsmidler brukes etter forutsetningene.

NORFUND har vært mye omtalt i pressen det siste året. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå gjennomfører en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virksomhet, og vil avvente resultatet av denne.

La meg bare til slutt rette opp en feil i innstillingen på side 55, annen spalte. I avsnittet som begynner med «Komiteen har merket seg» skal det stå at «Riksrevisjonen har bemerkninger» – og ikke «Regjeringen», slik det står i innstillingen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:27:36]: (ordførar for sakene under Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet): Eg skal fyrst seia noko om kjernen i komiteen sine merknader til Samferdselsdepartementet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merka seg at Riksrevisjonen har vesentlege merknader til rekneskapane for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsynet. Desse verksemdene utgjer meir enn brorparten av departementet sitt ansvarsområde, og difor er dette svært alvorleg, og komiteen legg til grunn at departementet følgjer opp Riksrevisjonen sine merknader.

Riksrevisjonen har ført til torgs omfattande omtale og kritikk av departementet sin manglande kontroll med løyving til restrukturering av Mesta AS i perioden 2003–2005. I korte trekk handlar det om nesten 1 milliard kr som skulle dekkja restruktureringskostnader for personalområdet, dvs. tidlegpensjonering, tenestepensjonering og vidareføring av særaldersgrense, og ulike flyttekostnader, slik det går fram av Budsjett-innst. S. nr. 13 for 2002-2003. Den 7. februar vart det halde opa kontrollhøyring om akkurat denne saka. Referat frå høyringa følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Høyringa var opplysande og meiningsfull, og komiteen er samstemt om følgjande: Det er kritikkverdig at Riksrevisjonen ikkje har fått tilgang til dokumentasjon som gjer det mogleg i ettertid å kontrollera korleis restruktureringsmidlane har vorte nytta. Høyringa har elles sannsynleggjort at midlane vart nytta i tråd med Stortinget sine intensjonar og føresetnader. Men det er ikkje hovudpoenget for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Stortinget si kontrolloppgåve her er å streka under at bruken av slike løyvingar lett skal kunne sporast. Det er avgjerande at departementet dokumenterer disponeringa av slike løyvingar på eit vis som er tilfredsstillande for Riksrevisjonen og Stortinget, og som i tillegg er i tråd med staten sitt økonomireglement.

Komiteen har dessutan lagt til grunn at den noverande eigaren av Mesta AS, Nærings- og handelsdepartementet, gir Stortinget ei samla utgreiing om korleis Mesta AS har disponert dei nemnde restruktureringsmidlane.

Så vil eg òg nemna at komiteen har merka seg at Riksrevisjonen på ny har merknader til Samferdselsdepartementet si styring av underliggjande verksemder. Departementet har i brev av 18. oktober 2006 opplyst at det vert arbeidd med å gjera styringssignala meir målbare. Ein samla komite føreset at departementet følgjer opp denne lovnaden.

Så til komiteen sine merknader til Riksrevisjonen sin revisjon av korleis Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte budsjettet for 2005. Framstegspartiet har på dette punktet eit eige forslag, som eg reknar med at dei sjølve vil ta opp.

Riksrevisjonen har retta alvorleg kritikk mot Kreftregisteret, under Helse Sør. Kreftregisteret har eit eige fond. Riksrevisjonen er kritisk til at dette fondet har fått tilført midlar – rekna ut på grunnlag av dei indirekte kostnadene for Kreftregisteret – gjennom avtalar mellom Kreftregisteret og eksterne partar. Riksrevisjonen meiner at etableringa av eit slikt fond ved sida av hovudverksemda, men med samanfallande føremål, kan innebera fare for manipulering av budsjett og rekneskap

Komiteen meiner at Riksrevisjonen har peika på kritikkverdige forhold. I brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen, dagsett den 19. februar, skriv statsråden m.a. at Kreftregisteret har sett i gang tiltak for å betre «styring, kontroll og habilitet», i ljos av merknadene frå Riksrevisjonen.

Komiteen har elles merka seg at det i det same brevet vert lova at departementet vil gjennomføra ein revisjon i denne saka for å få stadfest at dei tiltaka som er skisserte i brevet, faktisk vert gjennomførte. Komiteen legg til grunn at departementet på eigna vis orienterer Stortinget om denne oppfølginga. I tillegg føreset komiteen at departementet både gjennomfører og orienterer Stortinget om ein samla gjennomgang av alle sider ved Kreftregisteret si verksemd.

Det er mange andre tema innanfor Helse- og omsorgsdepartementet sitt ansvarsområde som har vore gjenstand for ei spesiell merksemd. Tida tillèt ikkje at eg går i detalj når det gjeld det.

Det mest urovekkjande er kritikken som er vorte retta mot dei regionale helseføretaka, særleg mot Helse Midt-Noreg. Men når det gjeld alle desse merknadene, er ein – etter det eg forstår – i dialog med departementet, og frå komiteen si side føreset vi at dei vert følgde opp i tur og orden.

Svein Roald Hansen (A) [10:32:56]: (ordfører for sakene under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Forsvarsdepartementet): Denne debatten vekker åpenbart ikke så stor interesse blant våre kolleger, men det er gledelig å se at det er desto større oppmøte på regjeringsbenken og i diplomatlosjen. Det er kanskje der de viktigste tilhørerne sitter – i en sak der man ser bakover, og der man skal lære av det for å unngå nye anmerkninger.

Jeg vil, i likhet med flere, peke på det bekymringsfulle ved at vel halvparten av de virksomhetene som fikk anmerkninger i sine avsluttende revisjonsbrev i 2005, også fikk det året før. Flere av de svakhetene som ble påpekt i 2004, er ikke rettet opp. Det er alvorlig, for det er avdekket at det er svakheter ved etatsstyringen som er årsaken til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad.

Det er også et gjennomgående og bekymringsfullt trekk at det i en rekke virksomheter er avdekket brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Det gjelder bl.a. reglene for konkurranse, likebehandling, åpenhet og etterprøvbarhet. Selv ikke Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for regelverket, har sitt på det tørre.

De tiltak som fornyings- og administrasjonsministeren presenterte i interpellasjonsdebatten om dette 18. januar i år, er skritt i riktig retning, og vi må forutsette at dette vil gi resultater. Kommende gjennomganger av de virksomheter som har fått anmerkninger, må vise at styringen på dette området er skjerpet.

Av de virksomheter som Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for, har fire av 14 fått revisjonsbrev med merknader. Det er alvorlig at flere feil og mangler som det tidligere har vært rapportert om, ikke er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Riksrevisjonen har avdekket manglende måloppnåelse når det gjelder yrkesrettet attføring og rehabilitering. En samlet komite forutsetter at dette området gis høy prioritet, slik Stortinget har forutsatt.

Det har i flere år vært kjent at det har vært svakheter når det gjelder formidling av høreapparater. Det er derfor uakseptabelt at det ikke er blitt gjort noe for å løse problemene. Det er varslet tiltak som skal få orden på dette fra nyttår av. Når en samlet komite likevel understreker viktigheten av at brukerne får et tilfredsstillende system fram til et permanent system er på plass, og ber om tilbakemelding om dette i Dokument nr. 1 for neste år, er det en understrekning av alvoret i at det ikke er tatt bedre tak i dette på et tidligere tidspunkt.

Riksrevisjonen kritiserer informasjonssikkerheten i trygdeetatens stormaskinmiljø. Det er flere mangler i rutinene. Flere av disse svakhetene ble påpekt allerede i 2001. Alvoret i dette var bakgrunnen for at komiteen gjennomførte en høring, hvor statsråden gjorde det klart at han tar anmerkningene alvorlig, og at han har iverksatt tiltak for å bringe forholdene i orden. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal dokumentere tiltakene gjennom et eget rapporteringssystem.

En samlet komite forutsetter at opprettingen av de mangler som er avdekket, gis høy prioritet, og at dette også gjenspeiles i de kommende revisjonsgjennomganger.

Jeg vil også peke på at det er avdekket svakheter i Aetats interne rutiner for forvaltning av dagpenger. Det gjelder bl.a. manglende sporbarhet med hensyn til hvilke barn det søkes støtte for, mangelfull dokumentasjon på utbetaling til arbeidssøkere under utdanning og svakheter i klagebehandlingen. Det er viktig at slike svakheter rettes opp, slik statsråden varslet i sine merknader til revisjonsrapporten. Det er viktig å unngå at det oppstår tvil om hvorvidt utbetalingene gjennom våre felles velferdsordninger er slik de skal være.

Komiteen peker i innstillingen også på at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til forvaltningen av tilskuddsordningen for avtalefestet pensjon, og vil understreke nødvendigheten av at det etableres gode kontrollordninger for de betydelige midlene som forvaltes gjennom denne ordningen.

Når det gjelder Forsvarsdepartementet, er det gledelig å kunne konstatere at det har skjedd en positiv utvikling i økonomistyringen i Forsvaret i 2005. Tre av fire virksomheter har fått revisjonsbrev uten merknader, men når det gjelder Forsvarets militære organisasjon, er det fortsatt forhold som må rettes opp. Det er imidlertid skuffende at man heller ikke i 2005 klarte å forhindre feilutbetalinger av lønn. Det er ikke akseptabelt med feilutbetalinger på vel 24 mill. kr, og det forutsettes at dette bringes i orden.

Ivar Skulstad (A) [10:37:39]: (ordfører for sakene under Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet): Kommunal- og regionaldepartementets regnskap for 2005 har et utgiftsbudsjett på 73,2 milliarder kr. De største overføringene er til kommuner og fylkeskommuner og utgjør 48,6 milliarder kr.

I den grad man skal lære noe av historien, kan andre departementer se litt på Kommunal- og regionaldepartementets rutiner for budsjetthåndtering. Vi kan med glede konstatere at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merknader til noen av regnskapene. Det er bra at man tar arbeidet med risikovurdering og internkontroll i underliggende selskaper på alvor, og at det arbeidet fortsetter, slik at det blir etablert systemer og rutiner for innebygd internkontroll. Komiteen har forventninger til at dette arbeidet sluttføres så raskt som mulig. Det er heller ikke merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i Kommunalbanken AS.

Når det gjelder Kunnskapsdepartementet, som hadde et budsjett i 2005 på 60,4 milliarder kr, kan det konstateres at det er færre institusjoner som får revisjonsbrev med merknad i 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departementet har satt i gang for å bedre regnskapskvaliteten og regeletterlevelsen, har gitt positive resultater. Men på ett område går det feil vei. Ubrukte statlige bevilgninger ved universitetene og høgskolene har nå kommet opp i den nette sum av 2,3 milliarder kr. Derfor må Regjeringen sørge for at det tas et større ansvar for å sikre at institusjonene gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetningene for bevilgningene.

Ved universitetene og høgskolene var det fra 2004 til 2005 en økning av avsatte midler med 285 mill. kr. Ingen kan være tilfreds med dette. Her må det til en sterkere oppfølging framover, og det er viktig med kontroll hvis man ikke skal risikere å få kritikk for at for mye penger hindrer en ønsket utvikling.

Komiteen har funnet disposisjonen som NTNU har inngått om salg av eiendom mot tilbakeleie i 30 år, for å være i strid med bevilgningsreglementet. Dette er alvorlig, fordi Riksrevisjonen allerede ved regnskapet i 2004 bad om en avklaring vedrørende eiendomsfullmakt. Denne saken handler også om å vise respekt for Riksrevisjonen, som opptrer som kontrollorgan på vegne av Stortinget.

Det er positivt at reglene for offentlige anskaffelser brytes mindre nå enn tidligere, og at institusjonene er bedt om å innføre elektroniske støttesystemer for slike anskaffelser, men det må være betimelig å spørre hvorfor de skal brytes i det hele tatt. Det kan ha noe med ledelse å gjøre, kanskje empati for hva anskaffelsesreglementet er ment å forhindre, og hvilke normer som skal gjelde der dette praktiseres.

Videre har Riksrevisjonen en merknad til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene. Det har vært en bedring i studentsamskipnadenes regnskaper fra tidligere år, men det gjenstår en rekke forhold som må tas på alvor. De andre saksordførerne har også nevnt dette, de feilene som gjentar seg år etter år.

Det er en samlet komite som står bak merknadene, og jeg anbefaler Stortinget å slutte seg til disse.

Statsråd Heidi Grande Røys [10:42:21]: Regjeringa vil ordne opp i det innkjøpsrotet som Riksrevisjonen har peika på, for Riksrevisjonen sin rapport var lite tilfredsstillande lesing både for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for ei rekkje andre departement og deira underliggjande etatar. I tillegg til å ta fatt i problema internt sende eg straks ut brev til alle departementa der eg bad dei om å sikre at regelverket vert etterlevt ved eigne innkjøp. Eg bad òg statsrådane i kvart departement syte for at deira underliggjande etatar gir desse reglane større merksemd enn det tyder på at dei har gjort.

Denne våren har vi teke ein ny runde med departementa. Eg har fått stadfesta at alle er i gang med endringar. Det er sett i gang eit breitt spekter av tiltak. Det vert gjort forbetringar i retningsliner og rutinar, tilsette vert sende på kurs, det vert utvikla nye innkjøpsstrategiar, nye malar og interne kontrollmekanismar, og det vert fokusert på innkjøpsreglane i etatsstyringa.

Eg kan ikkje garantere at dette arbeidet er tilstrekkeleg til at det vert heilt slutt på at statlege verksemder bryt innkjøpsregelverket, men, som representanten Lodve Solholm òg gav uttrykk for, reknar eg med ei klår forbetring. Å syte for at innkjøpsreglane vert etterfølgde, er ikkje nokon eingongsjobb. Det er eit kontinuerleg arbeid. Ettersom innkjøp er eit delegert ansvar, er det opp til kvar einskild leiar å gripe fatt i dette ansvaret og syte for å halde ei vedvarande fokusering på reglane. Vi skal likevel setje i verk ein del tiltak sentralt for å leggje til rette for god etterleving av reglane. Eg var inne på fleire av dei reglane i den interpellasjonsdebatten som det har vore vist til: Manglande vilje til å kunngjere kjøp vert no møtt med sanksjonar ettersom Klagenemnda for offentlege innkjøp, KOFA, har fått fullmakt til å påleggje gebyr på inntil 15 pst. av innkjøpsverdien om ein gjer ulovlege direkte innkjøp. Krinsen av personar som kan bringe denne typen saker inn for KOFA, er utvida.

KOFA har på mange måtar vore ein suksess og er ein viktig faktor i innsatsen for at ein skal følgje innkjøpsreglane. Men sakshandsamingstida i KOFA har vore eit problem, og fleire stortingsrepresentantar har peika på det i tidlegare debattar. Difor har vi gode nyheiter å kome med i dag. Innan utgangen av denne månaden vil KOFA ha avslutta alle dei 163 sakene som kom inn i løpet av 2006, i tillegg til at dei har handsama ein del av dei sakene som er komne inn i år. Dette har dei kunna gjere fordi Regjeringa auka løyvingane til KOFA både i fjor og i år.

For å halde fast ved denne gode trenden har eg i eit brev til nemnda bedt om at dei skal ha som mål at den gjennomsnittlege sakshandsamingstida ikkje skal overskride tre månader, dvs. at det i snitt ikkje skal gå meir enn tre månader frå éin leverandør sender sitt fyrste brev til KOFA til saka er ferdig opplyst av klagar og innkjøpar, sekretariatet har handsama saka og nemnda har kome til avgjerda si. Dette er eit måltal som nemnda sjølv finn det realistisk å nå allereie til hausten.

Vi har òg skjerpa protokollplikta, slik at denne gjeld frå kjøp over 100 000 kr. Dermed vil òg små innkjøp kunne etterprøvast, og gjennom protokollen vil ein kunne kontrollere om konkurransekravet er følgt.

Som vi veit, har brot på innkjøpsregelverket fleire grunnar. Både manglande vilje og manglande kunnskap kan vere av årsakene. For å bøte på dei manglande kunnskapane om reglane har Fornyings- og administrasjonsdepartementet gitt ut ein omfattande rettleiar som gir ei brei dekning av det nye og forenkla regelverket, som tok til å gjelde frå 1. januar i år.

I samband med det praktiske innkjøpet knytt til eit kjøp vil det alltid oppstå konkrete problem og avvegingar som likevel ikkje kan løysast gjennom ein generell rettleiar. Difor har eg sett i gang eit prosjekt for å sjå nærare på moglege tiltak som kan gi eit styrkt tilbod om rettleiing og informasjon om offentlege innkjøp og tilhøyrande regelverk.

Eit anna viktig og framtidsretta grep for å redusere talbrot er å få offentlege innkjøparar til å ta i bruk elektroniske forretningsprosessar og e-handel. Ved å ta det i bruk får vi enklare og tryggare innkjøpsprosessar. Det gir mindre administrasjon, redusert tidsbruk og betre kvalitet i innkjøpsprosessen, både for den einskilde verksemda, for leverandørane og ikkje minst for revisjonen. Eit anna viktig argument er at det gir færre feil og betre styring og kontroll gjennom å kunne spore elektronisk. Som eit ledd i arbeidet med å auke bruken av e-handel i statleg sektor har Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt e-handelssekretariat hjelpt departementa i arbeidet med å kome fram til målsetjingar, strategi og planar for sine innkjøp, som inkluderer elektroniske prosessar. Mange av departementa er no godt i gang med å etablere eller revidere sin innkjøpsstrategi.

Som Stortinget høyrer, har regjeringa Stoltenberg hatt stor merksemd på innkjøpsregelverket. Vi ventar at kvar einskild verksemd fokuserer på innkjøpsreglane framover, slik at vi i framtida unngår ei gjentaking av årets omfattande merknader frå Riksrevisjonen.

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ola T. Lånke (KrF) [10:47:45]: Jeg vil starte med å takke statsråden for redegjørelsen i innlegget nå. Jeg er tilfreds med at det settes i verk tiltak på alle de departementsområdene hvor det er kommet anmerkninger.

Jeg registrerte imidlertid ikke at statsråden sa noe om de områdene hvor det har vært gjentakelser, hvor man også fikk anmerkninger året før, altså i 2004. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak vil man sette i verk? Vil man bruke spesielle virkemidler overfor de departementene som har syndet – for å si det slik – gjentatte ganger? Er det mulig å få et svar på om disse vil få en spesiell oppmerksomhet?

Statsråd Heidi Grande Røys [10:48:34]: Vi har ikkje gitt dei departementa som no tilfeldigvis har hatt brot to år på rad, spesiell merksemd. Fleire av desse kan ha hatt brot fleire gonger, utan at det er i år på rad. Det viktigaste er at alle som har fått merknader frå Riksrevisjonen, grip fatt i rutinane sine og i måten dei gjer innkjøp på, og går gjennom heile systemet, både konkret i eige departement og ikkje minst òg i dei underliggjande etatane. Eg vil iallfall seie at for min del er eitt brot eit brot for mykje. Nokre av desse var jo òg til dels ganske omfattande og burde aldri ha skjedd.

Eg meiner at det systemet vi no får, og den gjennomgangen kvart departement no er i gang med, fangar opp anten det er eitt, to eller tre brot. Problemet skal løysast. Utfordringa er at det ikkje skal skje igjen. Om det er store eller små syndarar i denne saka, skal ikkje eg ha sagt. Det kan jo vere eitt brot som har vore veldig stort, og som i sum kanskje er større enn to små, slik at vi får prøve ikkje å skilje mellom store og små, men sørgje for at alle gjer jobben sin.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:49:55]: Komiteen har i sin innstilling kritisert flere punkter ved departementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten, etter at Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til gjennomføringen av Bufetats budsjett for 2005. Jeg har lyst til å understreke at jeg ser svært alvorlig på disse merknadene og på kritikken fra komiteen.

Vi har derfor tatt tak i merknadene fra Riksrevisjonen og satt i verk tiltak for å bedre departementets interne styring og styringen og oppfølgingen av Bufetat. Jeg har også stilt krav overfor Bufetat om at nødvendige tiltak skal iverksettes for å utbedre forholdene påpekt av Riksrevisjonen. Flere av de påpekte manglene er nå rettet opp, og ytterligere tiltak er satt i gang for å sikre at alle forhold skal bli utbedret.

I ettertid kan vi se at det var vel optimistiske anslag for denne reformen, både med hensyn til hvor raskt omstillingen skulle skje, og til hvor fort en kunne få på plass store innsparinger.

Samtidig mener jeg at det er viktig at vi holder trykket oppe for å bedre ressursutnyttelsen i det statlige barnevernet. Det er derfor satt i gang en rekke tiltak i etaten, og nye tiltak vil bli satt i gang. Vi ser allerede resultater av dette arbeidet, ved at utgiftsveksten i etaten er redusert fra 10 pst. reelt siste året i fylkeskommunen til under 6 pst. i 2006, samtidig som det var en vekst i antallet barn i det statlige barnevernet på ca. 7 pst. I den samme perioden har man bl.a. innført nye evidensbaserte metoder for å bedre kvaliteten på tjenestene. Arbeidet for å redusere utgiftsveksten og for å bedre kvaliteten i barnevernet skal fortsette.

Departementet igangsatte i desember 2006 en ekstern gjennomgang av det statlige barnevernet. Gjennomgangen skulle legge vekt på ressursbruken og styringen i det statlige barnevernet, bl.a. på bakgrunn av merknader fra Riksrevisjonen til regnskapet for 2004 og 2005, samt vurdere særskilt departementets egen styring av etaten. ECON fikk oppdraget og har nå levert sin rapport til departementet. Departementet vil informere om resultatene av gjennomgangen og departementets oppfølging i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Riksrevisjonen er nå i gang med en forvaltningsrevisjon av hele det statlige barnevernet som skal publiseres til høsten. Jeg ser fram til å motta resultatene fra revisjonen, som forhåpentligvis vil være svært nyttige i vårt videre arbeid. Etter at Riksrevisjonen har presentert sine funn, vil departementet igangsette en bred evaluering av hele reformen etter at staten overtok ansvaret for barnevernet fra fylkeskommunen. Denne evalueringen vil ta for seg både den faglige og den økonomiske utviklingen og måloppnåelsen.

Departementet ser at det fortsatt er utfordringer i styringen av og ressursutnyttelsen i det statlige barnevernet. Vi tar tak i disse utfordringene for å sikre oss at de barna som trenger det, får god og riktig hjelp. Jeg er glad for at komiteen understreker viktigheten av dette arbeidet.

Jeg har også lyst til å støtte det saksordfører Berit Brørby sa i sitt innlegg, nemlig at de barna som trenger fellesskapets omsorg og hjelp, skal få det. Jeg har lyst til å si at denne regjeringen har benyttet enhver anledning i hver budsjettrunde vi har hatt gjennom det ene og halve året vi har sittet med makta, til å legge inn mer penger til det statlige barnevernet. Vi har tatt ansvar, og vi har fram til nå, på ett og et halvt år, lagt inn ca. 600 mill. kr til det statlige barnevernet. Det er fordi de mest sårbare og mest utsatte barna fortjener fellesskapets hjelp.

Statsråd Sylvia Brustad [10:54:19]: Helse- og omsorgsdepartementet har som kjent ansvaret for en rekke virksomheter med ulik organisatorisk tilknytning. I forhold til vårt overordnede mål om å sikre befolkninga gode og effektive helse- og omsorgstjenester, er sjølsagt god økonomi og regnskapskompetanse nødvendig i alle ledd i virksomhetene. I departementets oppfølging av de forhold som Riksrevisjonen har omtalt, og som kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet i si innstilling, vil jeg trekke fram følgende forhold:

Jeg har for det første merket meg de kommentarer som komiteen har kommet med i forbindelse med Riksrevisjonens merknader til Kreftregisteret. Den revisjonen som ble omtalt i brev til Stortinget av 12. februar 2007, punkt nr. 4, er gjennomført, og de forhold som er påpekt i Dokument nr. 1, skal nå være fulgt opp. Midlene som urettmessig ble tilført fondet, er nå tilbakeført til Kreftregisteret og registrert i regnskapet der. Fondet vil etter dette, og slik det fra etableringen av var forutsatt, bare bestå av gavemidler. De private avtalene for enkelte ansatte er avviklet. Saken er også særskilt fulgt opp i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene i januar i år. Jeg mener det er nødvendig, på bakgrunn av de forhold som Riksrevisjonen har påpekt, også å vurdere om Kreftregisteret er hensiktsmessig organisert. I den sammenheng vil en måtte se på ulike løsninger, herunder også en eventuell organisering utenfor helseforetakssystemet. Stortinget vil sjølsagt bli orientert på egnet måte.

Helse- og omsorgsdepartementet har et tett samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet for å forbedre målbeskrivelser og resultatrapportering. På bakgrunn av Riksrevisjonens kritikk av Sosial- og helsedirektoratets tilskuddsforvaltning og bruk av tilskuddssystemet Pandora har departementet og direktoratet foretatt en gjennomgang av saksfeltet. Svakheter i tilskuddssystemet er nå rettet opp. Det er presisert at hele organisasjonen skal ta i bruk systemet, samtidig som det må stilles krav til kompetanse og ledelsens ansvar for å kvalitetskontrollere prosessene.

Jeg har også merket meg at komiteen deler Riksrevisjonens innvendinger mot prosessen bak inngåelse av avtaler mellom to helseforetak og Eurosleep Øst AS. Allerede høsten 2006 instruerte jeg foretakene om å rydde opp i dette, og avtalene er avviklet. Jeg er svært opptatt av at det ikke skal oppstå uklarheter i forholdet mellom private og offentlige ytere av helsetjenester, og at reglene om offentlige anskaffelser skal følges av alle helseforetak.

Når det så gjelder balansekravene, viste det korrigerte årsresultatet i 2005 et underskudd på om lag 1,4 milliarder kr. Helse Midt-Norge og Helse Nord oppnådde vesentlig dårligere resultat enn eiers styringskrav. Jeg har både gjennom 2006 og så langt i 2007 skjerpet kravene til rapportering og oppfølging av den økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene. Rapporteringsopplegget er utvidet både når det gjelder økonomi, bemanning, kvalitet og aktivitet. Alle helseregioner må nå rapportere månedlig til Helse- og omsorgsdepartementet, og det skal også rapporteres resultatavvik for det enkelte helseforetak. Mitt departement har hyppige oppfølgingsmøter, og jeg har også bedt de regionale helseforetakene gå gjennom sine organisasjoner for å se til at de har rett og tilstrekkelig økonomisk kompetanse i alle ledd.

I forhold til Helse Midt-Norge har Riksrevisjonen påpekt manglende oppfølging av eiers styringskrav fra Helse Midt-Norges side gjennom 2005. Dette er et alvorlig forhold, som jeg allerede i januar 2006 grep fatt i. Da ble, som kjent, styreleder og resten av styret i det regionale helseforetaket byttet ut. Jeg har siden det fulgt utviklingen i dette regionale helseforetaket nøye. Det skjer nå, heldigvis, vesentlige endringer både i hvordan det regionale helseforetaket organiserer seg i forhold til sine underliggende helseforetak, og i de styringsrutiner som er og blir etablert.

Jeg har også merket meg at Riksrevisjonen har kritisert at sakkyndige i ledende stillinger har fått betalt overtid i strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Dette har departementet tatt opp med Nasjonalt folkehelseinstitutt, og departementet har fått bekreftet at instituttet ikke under noen omstendighet skal pålegge sine ansatte overtid i strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.