Gunn Olsen (A) [10:54:08]: En ny høysesong nærmer seg for båtfolket, og det er veldig bra at så mange mennesker har anledning til å feriere i båt langs vår kyst og i vår fine skjærgård. Det er veldig hyggelig å bo midt i ferien til folk. Det er stort sett hyggelig når alle båtturistene kommer. Det skaper liv langs kysten og gir arbeidsplasser og vekst, og det gir god rekreasjon for tusenvis av mennesker om sommeren. Men dette skal kombineres med det livet som leves langs kysten hele året.

Mange har sin arbeidsplass på sjøen – fiskere, fergemannskap, taxibåtmannskap og alle de som frakter ulike tjenester både til de fastboende på øyene og til dem som har sine hytter og feriehus i skjærgården og langs kyststripa, og faktisk alle de som bruker båt som sitt naturlige framkomstmiddel fordi de bor i skjærgården. Jeg vil tro det er ganske krevende å være styrmann på ei ferge når hundrevis av båter ferdes i alle retninger, på kryss og tvers, både foran og bak ferga.

Visesangeren Alf Cranner, som sjøl er fra Kragerø, har betegnet dette godt i en av sine viser, som han skrev for veldig mange år siden. Han var ganske forutseende da han skrev om at neste år er det «sikkert at vi får en ny europavei på sjøen». Og det er jo nettopp det vi har fått. Europaveien er flyttet ut på vannet. Det er vanskelig å forestille seg at det i og rundt f.eks. Kragerø beveger seg mellom 10 000 og 15 000 småbåter om dagen bare inne i skjærgården. Tellinger viser at mellom 300 000 og 400 000 båter passerer i løpet av noen få sommeruker. Dette er ikke spesielt for Kragerøskjærgården, det gjelder store deler av vår kyststripe. Det betyr at vi har store utfordringer.

Jeg tror ingen ønsker en utvikling som den vi har sett de siste åra: flere ulykker, flere med døden til følge. Mange familier er rett og slett redde for å dra ut på sjøen med ungene. Flere jeg kjenner, har faktisk solgt båten sin fordi de føler seg utrygge på sjøen.

Det er sjølsagt like alvorlig med ulykker på sjøen som på veien. Vi må ta tak i denne utviklingen når trenden går mot flere, større og raskere båter, flere førere med mangelfull kompetanse og generelt en dårlig holdning overfor andre i båt og ved sjøen. Det sier seg sjøl at høy fart, uten lanterner, i mørket er livsfarlig. Aldersgrense i båt er et problem. Minstealder bør etter min oppfatning vurderes.

Politiets kontroller viser nedlåste flytevester, som ingen rekker å ta på seg dersom ulykken er ute. Jeg har registrert at et utvalg har anbefalt båtførerbevis ut fra størrelse og motorkraft. Dette håper jeg blir innført. Men det bør være påbudt å ha vesten på seg. Det er ikke noe poeng å ha den nedlåst under dørken.

Jeg mener det bør være aktuelt å vurdere promillegrense på sjøen. Kanskje inndraging av førerkort er et virkemiddel?

Jeg ønsker ikke å ta gledene fra folk. Jeg er sjøl oppvokst i en tid da koggen og prammen var et framkomstmiddel på sjøen. En pils eller to på hjemveien fikk sjelden konsekvenser i den farta der. Men livet på sjøen er så forandret at båt og alkohol faktisk ikke hører sammen.

Når trafikken er så stor på sjøen, tror jeg det er avgjørende viktig å ha nok politiressurser ute. Det har uten tvil en god effekt å ha politibåten synlig i havnebassenget. Men sjøen er mer enn havnebassenget, og sommerlivet er mer enn sjøen. Tusenvis av fjorder og leder er det umulig å ha oppsyn med, i tillegg til at folk skal ferdes trygt også på land.

Jeg mener at en rekke tiltak er viktig å vurdere for å få bedret kulturen og for å få respekten for sjøen under huden på folk.

Vi som bor langs kysten, og alle de som skal feriere i skjærgården og langs kysten, vil ha trygghet og sikkerhet satt på dagsordenen. Jeg ønsker at Stortinget – og justisministeren – skal bidra til dette.

Statsråd Knut Storberget [10:59:05]: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at Regjeringen, på lik linje med interpellanten, ser på det å sørge for trygghet i samfunnet – også på sjøen – som et svært viktig velferdsspørsmål og en klart prioritert oppgave.

Jeg har stor forståelse for at representanten tar opp problemstillingen, ikke bare i lys av at hun er fra Kragerø, men også ut fra politiets egne statistikker og de erfaringer vi har høstet, særlig i løpet av de siste somrene, båtenes kraft og – jeg holdt på å si – omfang, og selvfølgelig også det forhold at vi nå står foran en ny båtsesong.

Småbåt- og fritidsbåttrafikken i Norge har økt betraktelig de siste årene. Som en naturlig følge av dette stiger også antall uhell og ulykker til sjøs. På et område hvor det skal være trivelig, som interpellanten var inne på, hvor man skal ha ferie, kan vi ikke tillate en slik utvikling. Dette medfører sjølsagt et økt behov for kontroll og overvåking til sjøs, primært fra politiets side. Denne overvåkings- og kontrolloppgaven tilligger politimesteren i det enkelte politidistrikt. Oppgaven må tilpasses og utføres innenfor rammen av de midler politidistriktet er tildelt, og innenfor prioriteringer som er gitt av overordnet myndighet. Innsatsen og kontrollen med småbåttrafikken må selvsagt avpasses etter de øvrige politioppgaver og utfordringer som finnes i politidistriktene.

I forbindelse med denne interpellasjonen har jeg vært i kontakt med Politidirektoratet, og etter de tilbakemeldinger jeg har fått derfra, er det mitt inntrykk at de politimestrene som har kystlinje og utfordringer med småbåttrafikk, ivaretar utfordringene og oppgavene innenfor dette området på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at de politidistrikter som har stor småbåttrafikk, særlig i ferietiden, som f.eks. på Østlandet og Sørlandet, avsetter en rimelig og avstemt mengde tid og ressurser til denne viktige oppgaven. Etter lokale avveininger finnes det et betydelig antall politibåter spredt rundt i de aktuelle politidistrikter, med varierende omfang av tjenesteoppsett og patruljevirksomhet. Sjøl var jeg med en slik båt i fjor sommer i Oslofjorden og fikk se hvor nyttige nettopp disse båtene var, og hvilken innsats man gjorde, i denne anledning fra Østfold politidistrikt.

Politidirektoratet koordinerer denne type tjeneste i kraft av overordnet myndighet, bl.a. ved avholdelse av et årlig sjølederseminar for personell på politibåter, der årets utfordringer og tjenesteutførelse blir gjennomgått mer i detalj. For inneværende år – 2007 – er det signalisert at nivået på denne tjenesten ikke skal være mindre enn i 2006, snarere tvert imot. Regjeringa har som kjent valgt i revidert nasjonalbudsjett å foreslå økning av ressursene til politiet over hele landet, også i Oslo, samtidig som vi har foretatt økning i politibudsjettene fra vi kom i posisjon. Det er jo meningen at dette skal bidra til at distriktene skal settes bedre i stand til bl.a. å håndtere slike problemer som vi ser på sjøen, særlig i ferien. Jeg vil også på bakgrunn av denne interpellasjonsdebatten ha kontakt med politidirektøren og Politidirektoratet fram mot sommerferien for å sikre at interpellantens engasjement og påtrykk vil gis den nødvendige oppmerksomhet i Politi-Norge når sommersesongen setter inn for fullt.

I tillegg til tjenesteutførelse med politiets tjenestefartøyer vil jeg også bemerke den ikke uvesentlige innsats som ytes av Kystvakten i nært samarbeid med politiet. Kystvakten er utstyrt med begrenset politimyndighet og samarbeider nært med politiet både sentralt og lokalt med indre oppsyn, også med henblikk på overvåking og kontroll av båttrafikken. Det er kjent på Stortinget, og Stortinget har også sluttet seg til de forslag som har kommet fra Regjeringa om å styrke Kystvaktens budsjetter og innsats. I tillegg samarbeider politiet med en rekke organisasjoner som er sentrale på kystområdet, ikke minst Redningsselskapets fartøyer.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at det i tillegg til politiets kontrollvirksomhet er viktig å styrke båtførernes kunnskaper om og holdninger til forholdene til sjøs. Vi får flere båtførere, mange av dem er rimelig unge, og vi har god velstand i Norge, slik at det kjøpes mange dyre og kraftige båter. Justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmet i november 2004 et forslag om innføring av obligatorisk båtførerbevis, Dokument nr. 8:21 for 2004–2005. I begrunnelsen ble det vist til mye av det representanten tar opp i sitt spørsmål, nemlig at de fleste ulykker med fritidsbåt er forårsaket av høy fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og manglende maritim kompetanse. De tiltak som representanten nevner i sitt innlegg, både i forhold til promille og båtførerbevis, er jo sentrale når vi nå skal følge opp dette arbeidet, som ble initiert av Arbeiderpartiet i 2004.

Forslaget den gangen fikk ikke flertall, jf. Innst. S. nr. 102 for 2004–2005. Jeg tok imidlertid i fjor på nytt initiativ til at det nå vurderes innført en obligatorisk båtførersertifisering. I samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet ble det etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Rapporten fra den arbeidsgruppen ble levert Sjøfartsdirektoratet 7. mai i år. Arbeidsgruppen har konkludert med at en innføring av en obligatorisk båtførerprøve vil være et viktig skritt for å bedre sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. Tilsvarende anser jeg det som svært viktig at folk innehar visse minstekunnskaper om ferdsel til sjøs for å føre båt. Det må imidlertid også være en fornuftig og balansert avgrensing av eksempelvis typen båter som omfattes av et slikt pålegg, kunnskapskrav, sanksjoner etc. En ordning med obligatorisk båtførersertifisering kan være et veldig viktig skritt i retning av å skape større trygghet på sjøen. Dette er derfor nå til vurdering i de respektive departementene, og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder dette spørsmålet.

Anders Anundsen hadde her overtatt presidentplassen.

Gunn Olsen (A) [11:06:26]: Jeg vil takke justisministeren for svaret. Jeg er veldig glad for at han så sterkt signaliserer at han skal fokusere på de utfordringene som her er kommet fram.

Jeg har selvfølgelig forståelse for at justisministeren ikke kan være konkret i alle sine svar på de utfordringene jeg tar opp. Men jeg opplever at justisministeren tar dette på største alvor. Jeg er svært glad for signalet om båtførerbevis. For meg er det logisk at når småbåttrafikken er så tett som den er, kan ikke reglene på sjøen være så romslige som nå.

Jeg mener fortsatt at promillegrense bør vurderes. Det er selvsagt at vi tar på oss sikkerhetsbeltet når vi setter oss i bilen. Det er liksom ikke bare slik at det skal være montert i bilen. Vi må ha et førerbevis for å kjøre moped, og det er faktisk aldersgrense for å gjøre det. Da synes jeg i hvert fall det er tiltak som bør vurderes.

Så var det godt å høre justisministeren si at det er det lokale politiet som skal passe på sivilbefolkningen. Primært er det politiets oppgave og ikke Kystvaktens. Jeg er glad for å høre at den tjenesten vi her snakker om, ikke skal være mindre i 2007 enn det den var i 2006.

Jeg har bare lyst til en gang til å pirke borti dette med promille. En stor kontroll som ble foretatt på Telemarkskysten i fjor sommer, viste at alle – alle – som ble stoppet, hadde promille. 17 av dem hadde en promille på over 0,8. Det syns jeg er et så sterkt signal at jeg håper at justisministeren legger seg det på minne. Han har for så vidt også signalisert at promille er noe av det som han kan tenke seg å vurdere ved en seinere anledning.

Statsråd Knut Storberget [11:09:03]: Når det gjelder den aktiviteten som skjer på sjøen, må vi sette inn akkurat de samme tiltak og gjøre de samme vurderinger som ble tatt opp i den forrige interpellasjonsdebatten, og det er spørsmål om forebygging. Det er faktisk mye bedre at vi klarer å forebygge, enn at det smeller på sjøen. Vi vet at det kan være ganske så alvorlige ulykker med fatale utfall.

Dette er et område som man kanskje har fått inntrykk av nærmest er lovløst. Er man ute på det åpne hav, har man liksom fri flate. Det kan vi ikke tillate. Det er helt avgjørende at vi får satt inn forebyggende tiltak. Politiet vil aldri alene kunne reagere så sterkt at vi får antall ulykker ned mot null, særlig ikke når vi ser den sterke veksten og aktiviteten vi har når det gjelder småbåter. Jeg er glad for at interpellanten fokuserer så klart på dette.

Jeg tror også at politiet vil være de mest sentrale aktørene for nettopp det å kunne drive forebygging. Derfor tror jeg at det arbeidet som nå er gjort med hensyn til båtførerbevis, blir sentralt når Regjeringa nå skal sette seg ned for å se på hva slags tiltak man kan sette i verk. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, har vi dette til vurdering. Det er også naturlig å se på den åpenbare sammenhengen mellom båtkjøring i alkoholpåvirket tilstand og skader på sjøen. Akkurat de samme problemene som vi sliter med på land, sliter vi i kanskje enda større grad med på sjøen. Det er knyttet spesielle tradisjoner til dette. Jeg mener vi kan sette i verk regler, enten det går på promillegrense eller andre tiltak, det være seg informasjonstiltak eller deler av sertifiseringen, som gjør sitt til at vi i hvert fall får en mye større bevissthet rundt denne problemstillingen.

Jeg kan love, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at de innspill som har kommet fra interpellanten, også når det gjelder spørsmål om rus, skal vi ta med oss når vi nå skal vurdere tiltak.

Ingrid Heggø (A) [11:11:35]: Eg vil gje ros til representanten Gunn Olsen for å setja lys på eit så viktig tema som dette, nemleg tryggleiken til sjøs.

Det eg vil fokusere mest på her, er ei ordning med obligatorisk båtførarsertifikat. Eg ser på dette som eit av dei viktigaste verkemidla for å få ned talet på ulykker til sjøs.

Det har, som det har vore sagt her, skjedd mykje i samfunnet dei siste åra. Før var båtfolket gjerne født og oppvakse med båt. Dei lærde seg å handtere båten frå dei var små. Dei kunne lesa sjøkart. Dei kjende leia ut og inn og visste kvar kvart eit skjær låg, og ikkje minst hadde dei respekt for sjøen og naturkreftene.

Velferdsutviklinga gjer at det no ofte er pengeboka som avgjer kva slags båt vi kjøper, ikkje behovet. Det er pengeboka som styrer kor stor båten skal vera, og kva slags utstyr båten skal ha. Båtane gjer stadig større fart og har stadig større motorar.

Som det har vore sagt her mange gonger, er det langt frå alle som beherskar desse store båtane. Dei kan ikkje eingong bruke utstyret om bord.

Det er to ting eg vil poengtera her. Det er faktisk uvettig køyring vi vil til livs når vi snakkar om obligatorisk sertifikat. Vi vil ikkje påleggje dei med landstadsjollar å ta sertifikat, heller ikkje båtfolket som har ført båt i mange år. Dei må på ein uproblematisk og grei måte kunne få ta eit slikt sertifikat. Men det vi vil til livs, er den råkøyringa mange driv med, gjerne i pappas båt.

Politiet er, som det har vorte sagt her, styrkt i budsjetta. Det er sjølvsagt viktig at politiet brukar tid og ressursar på å tryggja skjergarden både med oppsyn og kontrollar. Budsjettmessig har vi iallfall sett politiet i stand til å ha minst like mange kontrollar denne sommaren som i fjor sommar. Dei bør faktisk òg kunna klara meir.

Til sjøs som til lands er det viktig med ein restriktiv ruspolitikk. Eg er veldig einig i det som er sagt her. Det er òg viktig med eit haldningsskapande arbeid. Eg vil derfor rosa eit klart stortingsfleirtal for å halda oppe den restriktive ruspolitikken som vi faktisk har i Noreg, og så må vi begynna å tenkja meir over konsekvensane dersom det vert fri flyt av alkohol nærmast til alle tider av døgnet.

Det er for meg eit paradoks at vi krev sertifikat for å køyra ein moped med 5 hk på landevegen, medan ein på sjøen kan føra ein båt på opptil 50 fot med f.eks. 200 hk utan sertifikat.

Eg har stor forståing for den problemstillinga som er teken opp her. Eg er glad for at vi den 7. mai fekk den utgreiinga om tryggleiken til sjøs som vi har venta på. Det som er viktig no, er at vi greier å følgja opp med tiltak, og som sagt ser eg på obligatorisk båtsertifikat som eit veldig viktig verktøy her. Eg er derfor glad for det signalet som justisministeren gav, om at vi skal få fortgang i dette arbeidet.

Odd Einar Dørum (V) [11:15:27]: Det er ofte man får gjenvisitt av temaer, og dette er et slikt tema.

Det vanskelige skjæringspunktet i saken er å skjelne mellom alle dem som har båtvett og mestrer båt godt, og dem som ikke gjør det. Selv tror jeg kanskje at en nyttig tilnærming til det er å se på hva slags motorytelse man er ansvarlig for å forholde seg til. Hvis man tenker på den måten, kan man kanskje også få en fornuftig sortering av tiltakene. Noen ganger er det enklere, noen ganger er det mer krevende. Jeg er helt sikker på at den arbeidsgruppen som er nedsatt, fører til at man også vil prøve å få kontroll på det. Veldig ofte tenker vi i standarder, og så bommer vi på det bakenforliggende holdningsarbeidet.

For min del har jeg veldig ofte – jeg er ikke båtfører, men elsker folk som fører sørlandssnekker med Marna motor som sier tokk-tokk – i Blindleia vært vitne til mennesker som disponerer båten sin a) fornuftig b) svært fornuftig og c) oppfører seg som om de kjører bil på gal måte på vann – for å si det på den måten. De ville sikkert ha kjørt bilen helt galt også, og så oppfører de seg med båten som om de kjører bil på vannet. Det som da skjer, er at de egentlig ikke har respekt for elementene. Jeg har lært meg at de som ikke har respekt for elementene, i grunnen oppfører seg som om det ikke er vannet de er i.

Så vet vi at vi har en brytning her: I noen deler av landet vårt har folk fortsatt en dyp respekt for vann, for hav, for sjø. Det sørget f.eks. for at vi berget utrolig mange liv da hurtigbåten «Sleipner» gikk ned for en del år siden. De båtene som berget veldig mange, var ikke bygd for å ta om bord mennesker, men de som mestret disse supplybåtene og de andre båtene, visste hva elementene var, visste hva sjøen var. Så de er motstykket.

Så er spørsmålet hvordan vi på en klok måte kan sørge for å bringe denne kystkulturen over til fritidskulturen og sørge for at den gode fritidskulturen påvirker den andre. Jeg velger å holde innlegget på denne måten fordi statsråden i veldig mange sammenhenger på en åpen måte har sagt at man må finne kloke prosesser for å sørge for at folk får med seg det – skal vi kalle det – vettet som ikke kan kommanderes inn i hodet av noen andre, men som allikevel bør være der.

Med disse ordene signalerer jeg at Venstre også er åpen for ulike tiltak for å forebygge alle former for ulykker på sjøen, men vi er også pragmatiske og ser hvilke tiltak som lykkes. Vi vil gjerne at tiltakene skal være målrettete, slik at vi ikke setter i gang et generelt og stort apparat og så ikke treffer der vi skal treffe. Derfor disse små ord på slutten av denne debatten.

Gunn Olsen (A) [11:18:26]: Jeg vil takke for en fin debatt uten stor strid.

Som representanten Heggø formulerte det, er jo ikke dette for å gjøre det vanskelig for folk. For folk som har kjørt båt i årevis, må man jo kunne vurdere en grei overgang. Det er jo ikke det som er poenget. Poenget er å gjøre det trygt for folk, bevisstgjøre folk om sikkerhet på sjøen, og at vi må ha respekt for sjøen og for folk og hverandre.

Det å sette dette temaet på dagsordenen tror jeg er viktig, fordi det synliggjør at Stortinget faktisk følger med på utviklingen, både på sjøen og ellers, og at Regjeringen tar ansvar for det. Jeg er veldig glad for at justisministeren har en så åpen tilnærming til de utfordringene vi står overfor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.