Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [21:49:22]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Komiteen er einig med forslagsstillarane bak representantforslaget i Dokument nr. 8:62, Olemic Thommessen, Sonja Irene Sjøli og Jan Tore Sanner, i at gode trygdeordningar har bidrege til valfridom og likestilling i familien og i arbeidslivet.

Når det gjeld sjølve forslaget om å leggje fram ulike modellar til endring i folketrygdlova om rett til fødselspengar uavhengig av seksmånadersregelen i samband med etterfølgjande barn når barn blir fødde med kort mellomrom, blir det avvist av eit fleirtal i komiteen. Eg reknar med at dei ulike partia vil gjere greie for sitt syn på saka.

Gjennomsnittsalderen for når ein får sitt første barn, har gått opp. Mange familiar ønskjer å få sitt andre barn etter kort intervall. Enkelte opplever det som ein hemsko at dei må ut og vere yrkesaktive i seks nye månader for å opparbeide ny rett til foreldrepengar. Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig at den enkelte familie sjølv må få avgjere om dei ønskjer å vere yrkesaktive mellom to barnefødslar, når det er mindre enn 24 månader mellom svangerskapa, samtidig som dei bør sikrast rett til foreldrepengar som ved førre fødsel.

Dei som uansett vel å vere heime mellom to barnefødslar utan å ha opparbeidd nye rettar, opplever då at også far mistar sine rettar, fordi hans rettar er knytte opp til at mor har vore yrkesaktiv. Så innføring av søskenbonus kan gi gevinst for både mor og far og barn. Søskenbonus vil auke valfridomen og fleksibiliteten når det gjeld korleis småbarnsforeldre organiserer kvardagen sin mens barna er små. Kristeleg Folkeparti er sjølvsagt oppteke av at far skal bruke meir tid saman med barna. Kristeleg Folkeparti har i regjering vore med på å fremme forslag om, og fått vedteke, å utvide pappakvoten frå fire til seks veker. Stoltenberg-regjeringa har ikkje fremma forslag om noka utviding. Bondevik II-regjeringa betra rettane til fedrane, og vi har følgt opp dette arbeidet vidare på Stortinget etter at vi forlét regjeringskontora. Vi ventar no på at Regjeringa vil følgje etter i dette arbeidet.

Eg har merka meg at eit av argumenta departementet bruker mot forslaget, er at dei som ikkje er i jobb og får barn, får ein eingongsstønad på 33 500 kr pr. barn. Kristeleg Folkeparti ønskjer å auke eingongsstønaden kraftig ved fødsel og adopsjon, slik at også denne gruppa kjem betre ut.

Kristeleg Folkeparti og Venstre har eit felles forslag i innstillinga der vi går inn for å sikre rett til foreldrepengar som ved førre fødsel når det er mindre enn 24 månader mellom svangerskapa. Subsidiært støttar vi Høgre sitt forslag om ei utgreiing av ulike modellar. Kristeleg Folkeparti har programfesta søskenbonus, og vi synest ikkje vi treng utgreiingar for å konkludere. Men sidan vi ikkje får fleirtal for dette, støttar vi Høgre sitt forslag subsidiært.

Eg vil med dette ta opp forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre i innstillinga.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [21:53:09]: Vi som er småbarnsforeldre i dag, er fantastisk privilegerte. Vi har en foreldrepermisjonsordning som sett i et internasjonalt perspektiv er unik. Folk fra andre europeiske land valfarter til Norge og de skandinaviske landene for å se på ordningene våre.

Sett utenfra oppleves det som et økonomisk under at det er mulig å ha verdens høyeste yrkesdeltakelse blant kvinner, samtidig som norske kvinner føder flere barn enn noen andre kvinner i Europa. Dette ville ikke ha vært mulig uten gode velferdsordninger.

Vi kan dessuten med overbevisning dokumentere at våre gode velferdsordninger for småbarnsforeldre, som foreldrepenger og barnehageplasser, bidrar til økt verdiskaping, nettopp fordi det gir kvinner mulighet til å kombinere jobb og omsorg for små barn.

Dagens fødselspermisjonsordning er god, men den har også sine svakheter. Men Arbeiderpartiet er overbevist om at en innføring av søskenbonus ikke vil bidra til en forbedring av foreldrepermisjonsordningen. Vi mener dagens regleverk allerede tar høyde for kort tidsrom mellom fødslene.

Folketrygdeloven § 14-6 fastsetter som vilkår for rett til foreldrepenger at stønadsmottaker skal ha vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti måneder før fødselen, men den har en utvidet forståelse av vilkåret om yrkesaktivitet. Blant annet likestilles tidsrom der det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger, foreldrepenger eller dagpenger under arbeidsløshet, med yrkesaktivitet etter denne bestemmelsen. Det innbærer at å motta foreldrepenger for det første barnet, teller med i opptjeningsgrunnlaget til det neste barnet. Stønadsmottaker kan derfor ha en periode med ulønnet permisjon i inntil fire måneder mellom fødslene uten at foreldrepengerettigheter for det neste barnet går tapt.

Etter dagens regelverk er det derfor ikke slik at kvinner må ut i arbeid i seks måneder mellom fødslene for å få rett til en ny periode.

For den rød-grønne regjeringen er det et mål å legge til rette for at fedre kan ta mer del i omsorgen for små barn. Vi mener det tjener alle parter, og aller mest barna, som får mulighet til å være mye sammen med begge foreldrene.

Dersom foreldrene i større grad deler permisjonen likt mellom seg, vil ikke problemet med manglende opptjeningstid oppstå. For oss er det viktig å stimulere til en utvikling i retning av større deling av permisjonen.

En søskenbonus vil ha den motsatte effekten. Ordningen er skreddersydd for mødre som tar ut mesteparten av permisjonen selv, og som fortsetter i ulønnet permisjon fram til neste fødsel. Når mor legger opp til å være hjemmeværende i lange perioder, vil det legge begrensninger for fars mulighet til å ta ut lønnet permisjon. Jeg mener derfor at dette vil bidra til å forsterke dagens tradisjonelle kjønnsrollemønster, der mor tar lengst permisjon og far jobber like mye som før han fikk barn.

Arbeiderpartiet vil advare mot ordninger som stimulerer til at kvinner blir hjemmeværende lenge, og som svekker deres rettigheter og posisjon i arbeidslivet.

Skal vi komme videre i likestillingen mellom menn og kvinner, er vi avhengig av at det blir mer likestilling i hjemmet. Mens kvinner er hjemme og tar seg av små barn, raser menn fra kvinnene på karrierestigen, og kvinner blir parkert i lønnsutviklingen – dette til tross for at kvinner kan skilte med både bedre karakterer og høyere utdanning enn sine menn.

Arbeiderpartiet kan ikke støtte forslag som for det første diskriminerer menns mulighet til å være mer sammen med sine barn, og som for det andre vil svekke kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet. Derfor går vi imot et forslag om søskenbonus.

Olemic Thommessen (H) [21:57:24]: Høyre mener det er svært viktig å legge til rette for god befolkningstilvekst i vårt land. I troen på tilværelsens muligheter mener vi at barn er ønsket – for seg selv, for sine foreldre og nærmeste og for fellesskapet som helhet.

Dette tilsier selvsagt at ethvert samfunn må gjøre det mulig, på beste måte, å innrette seg slik at det å ha barn blir en naturlig og overkommelig del av livet. Høyre er derfor opptatt av gode ordninger for småbarnsfamiliene. Vi mener det er behov for tilrettelegginger, noe som er bakgrunnen for det forslaget vi har lagt frem.

Norske kvinner er opptatt av utdanning og yrkesdeltakelse. Dette forklarer hvorfor norske kvinner er stadig eldre når første barn kommer. Familiene er da ofte i en livssituasjon hvor de har store økonomiske forpliktelser i form av boliggjeld og studiegjeld. Samtidig har man ofte innrettet sine økonomiske forpliktelser på grunnlag av to inntekter. Behovet for økonomisk stabilitet for denne gruppen oppleves derfor som svært viktig, og sterk reduksjon i inntekten kan få store konsekvenser, selv når bortfallet kun gjelder for noen få måneder.

Høyre mener det er et urimelig krav at disse kvinnene, som bidrar med stor verdiskaping i samfunnet, ikke gis den fleksibilitet det ofte er behov for i en fase av livet hvor tidsklemma, økonomiske forpliktelser og omsorgsrollens utfordringer oppleves som tyngende.

Disse kvinnene er sterkt motivert for arbeidsdeltakelse, og vi finner ikke grunnlag for å hevde at den fleksibilitet vi her ønsker å innføre, verken er likestillingsfiendtlig eller svekker fars rolle i forhold til barneomsorg. At man er ute av arbeidslivet noen få år av et langt yrkesliv, er trolig for mange heller en god investering i forhold til å mestre en travel hverdag når kombinasjonen hjem og arbeid igjen blir en realitet. Vi mener at det bør utvises litt større raushet i forhold til en forholdsvis liten gruppe familier som får barn med kort mellomrom. Vi vil gi et klart signal om at vi ønsker at yrkesaktive kvinner med høy utdanning også skal ha mulighet til å få mange barn.

Å få barn sent i livet har både positive og negative sider. Det er positivt at man får barn på et tidspunkt da det er ønsket, og voksne foreldre har ofte en modenhet i forhold til den omsorgsrollen de går inn i. De negative sidene kan være at man opplever svangerskap og fødsel som en større fysisk påkjenning, og vi vet også at faren for å få barn som gir særskilte utfordringer, øker. Ved rask ny graviditet ser vi det som en god investering både i helse og i familien at mor ikke må presses ut i jobb for ikke å miste retten til foreldrepenger. Får man første barn sent i livet, er det også naturlig at barn nummer to og tre kommer med korte mellomrom, tatt i betraktning at den biologiske klokken setter sine begrensninger.

Vi mener en offensiv familiepolitikk må være å forholde seg til det faktum at kvinner i dag får barn senere i livet, og at de derfor får barn med kort mellomrom. Vi kan ikke forstå, slik det hevdes fra regjeringspartiene, at kvinner ender opp ved kjøkkenbenken eller får svekkede rettigheter og dårligere posisjoner i arbeidslivet ved ikke å hales ut i arbeidslivet noen få måneder mellom to fødsler.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.