Bjørn Jacobsen (SV) [10:46:48]: (ordførar for saka): 19. juni i år behandla Stortinget dei fleste kapitla i St. prp. nr. 78 for 2006-2007 om investeringar. Dei som no står igjen, er kapitla 4.4 og 4.5. Formålet med desse kapitla er å gje Stortinget informasjon om gjennomgangen av nedbemanninga i Forsvaret og tidlegare bortsetjingsprosessar. Den gjennomgangen som har blitt gjort, og dei konklusjonane ein kan trekkje av det, er i tråd med Soria Moria-erklæringa.

Nedbemanninga var avgjerande for å oppnå dei nødvendige innsparingane i perioden 2001–2005. I tillegg vil eg trekkje fram at nedbemanning har vore ein naturleg konsekvens av eit endra forsvar, både når det gjeld innretning, omfang og logistikk. Denne gjennomgangen har bidrege til viktig kunnskap når det gjeld fornyingsprosessar i Forsvaret.

Nedbemanninga har gått føre seg på ein måte som ikkje samtidig har ført til auka privatisering av tenester, som det på eit tidlegare tidspunkt var snakk om. Det er fornuftig at det no blir lagt opp til sikring av Forsvarets kjernefunksjonar i regi av Forsvaret sjølv.

Så ser eg at Høgre og Framstegspartiet har eigne merknader når det gjeld bortsetjingsprosessar. Eg trur ikkje vi er så veldig ueinige her. Eg har full respekt for merknadene deira, og dei kan sikkert sjølve uttale seg om dei, men når det gjeld bortsetjingsprosessar, er det jo ikkje sånn at ein er imot at lokalt næringsliv, eller anna næringsliv for den sakas skuld, gjer jobben for Forsvaret. Men vi må finne fram til det rette balansepunktet. Og så må vi ha respekt for Forsvarets eigenart. Ein må som oftast både eige eit køyretøy og sannsynlegvis også ha ein eigen verkstad for det – ein må ha heile linja. Men der har vi ikkje kome til nokon konklusjon. Vi kjem til å sjå endå meir på dette over jul når vi får ei eiga stortingsmelding om samhandling med næringslivet.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:49:20]: Under behandlingen av St.prp. nr. 78 for 2006-2007, om Stortingets godkjenning av nye investeringsprosjekt på slutten av vårsesjonen, bestemte flertallet i komiteen at deler av denne måtte utsettes til høsten.

Kapittel 4.4 og kapittel 4.5 er i dag til behandling.

I prosessen med å omdanne Forsvaret fra et mobiliserings- til et innsatsforsvar var det nødvendig med en betydelig nedbemanning. Målene som ble satt for både personell, økonomi og tidsplan, ble oppnådd.

For å nå nedbemanningsmålet ble avgangsstimulerende tiltak brukt i stort omfang. Bruken av dette midlet var dyrt for Forsvaret, men innsparingene var heldigvis større enn utgiftene.

Forsvaret hadde liten styring med hvem som fikk tilbud om å forlate sine stillinger. Dette resulterte i at Forsvaret mistet en del personell som hadde en ønsket kritisk kompetanse. Særlig viktig var frivilligheten til avgang. Det medførte igjen at etterspurt kompetanse raskt forsvant fra Forsvaret.

I ettertid ser Forsvarsdepartementet at nedbemanningsprosessen nok kunne vært utført annerledes. Departementet ønsker særlig å forbedre seg på tre områder:

• 1. Vedtatte omstillingsplaner må settes i verk til rett tid.

• 2. Bruk av avgangsstimulerende tiltak var ikke tilstrekkelig målrettet, noe som resulterte i at feil type personell forsvant.

• 3. Mangel på definert gjenværende kompetanse for bruk i de ulike delene av Forsvaret ble ikke tydeliggjort i prosessen.

Hovedmålene for et godt forsvar er at det til enhver tid er tilstrekkelig kompetanse både militært og sivilt, slik at Stortingets bestemte mål for Forsvaret kan oppnås.

Menneskene er Forsvarets viktigste ressurs, og Regjeringen legger opp til at det i framtidige prosesser med nedbemanning tas utgangspunkt i totaløkonomiske vurderinger, og at personellets verdier blir behandlet på en tilfredsstillende måte. Det siste er umåtelig viktig.

Med dette tar Regjeringen selvkritikk på at nedbemanningsprosessene nok kunne ha vært utført mye bedre av Forsvaret enn det som var tilfellet.

Så vil jeg snakke litt om gjennomgangen av tidligere bortsettingsprosesser. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 for 2006-2007 at den ville gjennomgå Forsvarets bruk av bortsetting som virkemiddel i sin omstillingsprosess. Dette er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen.

Forsvaret har gjennomført sin egen evaluering av utførte bortsettingsprosjekter. Viktige evalueringsparametere var totaløkonomi og operative forhold, sikkerhet og beredskap samt de personellmessige konsekvenser.

Konklusjonen på Forsvarets evaluering var bedre kontroll og styring med kostnadene, økt fleksibilitet, og prosjektene ble gjennomført slik at de operative forhold ble tatt godt vare på.

Det er derfor med undring jeg leser videre i stortingsproposisjonen at Forsvaret ikke er sikker på om bortsetting gir langsiktige gode resultater, selv om Forsvarets egen evaluering ser ut til å vise nettopp dette.

Regjeringen vil videreføre moderniseringen av Forsvaret. Dette medfører økt operativ aktivitet i nordområdet samt evne til deltakelse i internasjonale operasjoner i regi av FN og NATO.

Der det er formålstjenlig å effektivisere internt i Forsvarets militære organisasjon, prioriteres dette framfor å utsette deler til eksterne aktører. Regjeringen vil heller ikke vurdere å sette ut oppgaver som Forsvaret i dag er pålagt.

At Forsvaret selv skal utføre kjernefunksjoner, er naturlig. Videre er målsettingen om at omstillingen i Forsvaret skal styrke den operative virksomhet, som igjen vil føre til at Forsvaret løser sine oppgaver på best mulig måte, forståelig.

Det jeg imidlertid stusser over, er at Regjeringen ikke i det hele tatt ønsker en vurdering av å privatisere og konkurranseutsette ikke følsomme deler av Forsvarets virksomhet. Konkurranse fører i de aller fleste tilfeller til bedre, billigere og mer fleksible og innovative oppgaveløsninger enn tilfeller hvor vi har en monopolsituasjon.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:54:24]: Jeg er glad for at vi nå får behandlet denne proposisjonens kapitel 4.4 og 4.5 om gjennomgang av nedbemanningen i Forsvaret og gjennomgang av tidligere bortsettingsprosesser. Dette er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, som sier:

«Regjeringen vil gjennomgå erfaringene med nedbemanning, privatisering og anbud samt horisontal samhandling i Forsvaret.»

Forsvaret har vært gjennom en tøff omstilling som har kostet mye i forhold til menneskelige ressurser. Vi må innse at det ikke lenger er rom for ostehøvling når det gjelder besparelser i Forsvaret. Vi må også ta hensyn til ansatte som er slitne av de vedvarende omstillingene.

For Forsvaret er det nå viktig at vi staker ut en kurs med langsiktighet og med forutsigbare rammevilkår for morgendagens utfordringer. Vi må skape ro og trygghet rundt Forsvaret både internt og i samfunnet som helhet.

Jeg merker meg at Regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret 2009–2012 for det første fastslår at menneskene er den viktigste ressursen som Forsvaret besitter. Derfor skal man i ny langtidsplan søke å ivareta

• at den videre omstillingen av Forsvaret skal innrettes mot løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret, og ikke bare ha fokus mot bedriftsøkonomiske innsparinger

• at bruken av bemanningsrammer i styringen ikke er til hinder for å finne løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret på sikt

• at det er en god dialog med arbeidstakerorganisasjonene i den videre omstillingen

Dette er jeg veldig godt fornøyd med, og det viser at vi fører en ny politikk.

Men vi står fortsatt overfor interne utfordringer i Forsvaret i dag. I fjor fastslo komiteen i forbindelse med behandlingen av budsjettet at årsverksrammer må betraktes som et verktøy, «men at de ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk gunstige». Til tross for dette innføres det tilsettingsstopp og utstrakt bruk av innleie. Ja, det er nylig sendt ut et brev i FLO om at de fastsatte årsverksrammer skal overholdes til tross for at ordrebøkene er fulle, og at det klart vil lønne seg å ansette folk i faste stillinger i stedet for å bruke store summer på innleie.

Jeg føler meg trygg på at statsråden vil rydde opp i dette, og jeg håper at de militære sjefene blir flinkere til å følge opp de signaler som blir gitt her fra Stortinget.

Jeg er svært godt fornøyd med at vår regjering sier stopp til videre privatisering og bortsetting i Forsvaret.

Det er viktig å huske på at militærmakt er statens ytterste instrument for voldsmakt. I den sammenheng mener jeg at man må gjøre nøye prinsipielle vurderinger og analyser av hva som er Forsvarets kjernefunksjoner, og som alltid skal og må utføres i egenregi av Forsvaret.

Jeg er også opptatt av at man foretar en helhetlig gjennomgang av Forsvarets støtte- og logistikkonsept, der man vurderer logistikk- og støttefunksjoner i et beredskapsperspektiv med tanke på forhold som hvilken kompetanse man bør ha på Forsvarets materiell og systemer.

Avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av å ha et godt, ryddig, konstruktivt og involverende forhold til arbeidstakerne og deres representanter. Dette er en forutsetning for en vellykket videre omstilling av Forsvaret.

Jan Petersen (H) [10:59:00]: (komiteens leder): Et par av talerne har pekt på at denne saken jo er den resterende delen av investeringsproposisjonen som ble fremlagt i vårsesjonen. Det kaller på to kommentarer.

Det ene er spørsmålet om hva disse to kapitlene egentlig har med investeringsspørsmålene å gjøre. Sannsynligvis ingen ting, annet enn at Regjeringen allikevel skulle sende et dokument til Stortinget, så det var greit å henge dette på. Det er en praksis jeg har lagt merke til også brukes i forbindelse med andre dokumenter. Vi har da etter hvert lært oss til at dokumentene ikke nødvendigvis er det overskriften tilsier, men spørsmålet er om man ikke skal tenke litt ryddigere over dette. Vi har noe av den samme problemstilling knyttet nå til omgrupperingsproposisjonen denne høsten. Det er det ene.

Det andre er at som vi husker, er grunnen til at disse sakene ikke ble behandlet, at Regjeringen fremla denne proposisjonen så sent at egentlig skulle jo ingen deler av den vært behandlet i vårsesjonen. Likevel tok vi ut og behandlet de sakene som hastet, forlenget stortingssesjonen, tok en del innersvinger – ikke minst i forhold til våre egne partigrupper – for å få dette til. Det ville derfor ikke vært mulig å få behandlet dette i løpet av vårsesjonen, og det var altså heller ikke noe som hang sammen med investeringene.

Når jeg nevner dette poenget nå, er det fordi jeg husker fra i våres at det nok var en del som mente at vi burde ha behandlet proposisjonen, for disse proposisjonene pleide å komme så sent, så vi burde kunne greid det denne våren også. Til det er å si at det er mulig at det har skjedd tidligere, men det blir jo ikke noe bedre av det. Og når det gjelder å ha føring på hva som bør skje til våren: Når investeringsproposisjonen blir fremlagt til våren, må Regjeringen sørge for at den blir fremlagt så tidlig at det er tid både til intern behandling i komiteen og en skikkelig behandling i de politiske gruppene, og den bør komme så tidlig at det er mulig å gjøre alt dette uten å forlenge stortingssesjonen. Det betyr med andre ord at Regjeringen må peile seg inn på vesentlig tidligere tidspunkt enn det man gjorde i fjor, hvis man forventer å få behandlet investeringsproposisjonen før halvårets utløp.

Så til selve innholdet i den. Det er riktig som representanten Bendiks Arnesen sier, at dette på mange måter er en oppfølging av Soria Moria-erklæringen og de forestillingene man hadde da man skrev denne. I så måte kan jeg ikke unnlate å lese en viss skuffelse ut av Regjeringens behandling av saken, for den merker seg jo at Forsvarets evaluering har konkludert med at de operative forholdene har blitt tilfredsstillende ivaretatt, samtidig som det er identifisert bedre kontroll og styring med kostnadene og økt fleksibilitet. Det er konklusjonen på bortsettingene, og det er jo egentlig en ganske positiv konklusjon. Det er tydelig at det har ført til såpass mye skuffelse at Regjeringen sier: Men det er ikke umiddelbart sikkert at det er slik. Men så har den altså ikke hatt tid til å skrive inn hvorfor den resonnerer på den måten. Inntil det resonnementet legges på bordet, foretrekker jeg å anta at dette vel egentlig er et forsøk på å komme i land rent ideologisk, fordi man har det opphenget at bortsettinger ikke er bra. Vi får bare konstatere at virkeligheten ble ikke slik man hadde trodd på Soria Moria, men det dreier seg jo ikke bare om dette området.

Det jeg imidlertid synes er litt forbausende, er at komiteens mindretall – som representerer Stortingets flertall – ikke har kunnet slutte seg til den oppfatningen at når man skal vurdere om det er formålstjenlig å utsette noe, må man også foreta grundige økonomiske beregninger, slik at pengene rekker så langt som mulig. Det er interessant at det har ikke komiteens mindretall villet være med på, for det er tydelig at man er villig til å betale for ideologien sin. Det er for så vidt greit nok. Men jeg vil minne om at et av Forsvarets problemer nå er at det er for lite midler. Det er den tydelige beskjeden fra begge studiene som er fremlagt denne høsten, og det ligger også åpenbart i budsjettforslaget for neste år, og da vil jeg tro at Forsvaret er tjent med at vi forvalter økonomien så godt som overhodet mulig.

Det er ikke slik, som noen har forsøkt å fremstille det, at dette er en diskusjon om man også går inn og privatiserer kjerneområdene i Forsvaret. Det har ingen av oss hevdet at man skulle gjøre. Der er jeg helt enig i de prinsipielle vurderingene, men det betyr ikke at man ikke på en del av de områdene som ikke utgjør kjerneområdene, kan ta denne fornuftige økonomiske håndteringen av spørsmålet. Det er man altså ikke villig til, men det er kanskje også et forsøk på å gi noen konsesjoner til ideologiske forhåndsvurderinger, som da altså ikke har vist seg å stemme her heller.

Odd Einar Dørum (V) [11:04:28]: Komiteens leder valgte å knytte denne saken som han nå kommenterte, sammen med det som skjedde tidligere i år. Jeg vil benytte anledningen til å knytte saken sammen med det som antakeligvis kommer til å skje senere. Jeg oppfatter kommentarene om hvordan man utnytter Forsvarets personalressurser, og hvordan man drifter Forsvaret, som ganske vesentlige i debatten om hvilke kroner man bruker, og hvilken effekt man får av kronene.

Når det gjelder det første spørsmålet, om personalressursene, skal ikke jeg knytte noen kommentarer til den nedbemanning som fant sted, annet enn at jeg tar til etterretning det som er beskrevet i dokumentet, og som også er kommentert tidligere av representanten Henning Skumsvoll. Derimot synes jeg det er ganske viktig å understreke det forholdet som gjennomsyrer Forsvarspolitisk utvalg. Man legger svært tung vekt på at Forsvaret må bli gode og dyktige til å utnytte sin kompetanse og tenke på kompetansen på en slik måte at det også blir fleksibilitet i bruken av den. Dette er en veldig tung føring i Forsvarspolitisk utvalgs innstilling, og den legges inn som en av forutsetningene for at Forsvaret kan bidra i en eventuelt forsterket satsing i årene som kommer, ved effektivisering. Derfor er det all mulig grunn til å legge vekt på hvordan man forvalter kompetansen, hvordan man rekrutterer og tar vare på den. Jeg skal ikke si mer enn det, for det vil man komme tilbake til senere, men det er helt avgjørende.

Så må jeg også si at jeg er ganske forundret over at man når det er snakk om forsvar – og alle vet at kronene skal rekke til det som er Forsvarets operative oppgaver – ikke kan være med på det komiteens flertall sier når det gjelder å legge økonomiske vurderinger til grunn for det man skal gjøre i forbindelse med bortsetting av oppgaver. Men jeg vil bare markere følgende: Jeg tror ikke noen kan regne med å ha andre kroner enn de som finnes når man skal gjøre opp et forsvarsbudsjett. Da må det være et poeng at de oppgavene som ikke er Forsvarets kjerneoppgaver, faktisk kan løses på en annen måte. Jeg er helt enig med de representanter som har sagt at det er ingen grunn til å tro at ikke fornuftig konkurranseutsetting også på disse områdene kan gi effekt. For å spisse det til og gjøre det helt tydelig: Vi skal altså ikke konkurranseutsette etterretningen, vi skal ikke konkurranseutsette Forsvarets kjerneoppgaver. Men Forsvaret har en serie av oppgaver, støttefunksjoner og andre områder som ligger rundt det å levere operative tiltak, enten det er i lufta, på sjøen eller på landjorda. Den gjennomgangen, som jeg oppfatter at komiteens flertall ønsker at man skal gå videre med og ha et pragmatisk, avslappet forhold til, håper Venstre for sin del at forsvarsministeren også vil ha et slikt forhold til, for i bidraget med å følge opp Forsvarspolitisk utvalgs premisser for å få effektivisering i Forsvaret, må man snu på alle slike forutsetninger.

Vi har nettopp hatt en debatt hvor man på mange måter har utfordret et dogme, om man skal ha kvinner på plass i Forsvaret. Da har man vært villig til å vurdere tiltak. Da må man også ha den samme åpenheten i å forvalte kronene effektivt utenfor det som er Forsvarets kjerneoppgaver.

Jeg slutter meg til de betraktninger som er gjort av komiteens leder på dette punkt, men også betraktninger som i den saken også er framført av representanten fra Fremskrittspartiet.

Jeg vil anta at dette må være av det man oppfatter som en inkurie i jakten på kroner og forvalte dem, og jeg legger det til grunn for den videre saksbehandling.

Med disse kommentarene slutter Venstre seg til den innstillingen som foreligger.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:08:15]: Forsvaret har, som mange har vært inne på, vært gjennom en omfattende omstilling som har vært nødvendig og riktig. Samtidig er det viktig at vi ser på erfaringene underveis og på den bakgrunn vurderer om det er noe som bør gjøres annerledes i den videre omstillingen for at denne skal bli så målrettet og god som mulig.

Det er bra at komiteen stiller seg bak Regjeringens videre arbeid med å legge til rette for at Forsvaret til enhver tid skal kunne ha tilstrekkelig og rett kompetanse, både når det gjelder militær og sivil kompetanse. Det bidrar til nødvendig langsiktighet innenfor personellpolitikken. Dette er ikke minst viktig i en tid da Forsvaret, som alle andre, konkurrerer om arbeidskraften i et stadig strammere arbeidsmarked.

Uansett hvor mye materiell vi har, er menneskene den viktigste ressursen Forsvaret har. Derfor er det også så viktig at vi sørger for å sikre at de verdiene som personellet utgjør for sektoren, blir behandlet på en så god måte som mulig, og at vi også bruker personellet aktivt i videreutviklingen av Forsvaret.

Jeg merker meg at det i innstillingen i hovedsak er enighet om Regjeringens linje hva angår bruk av alternative fornyingstiltak innenfor forsvarssektoren, som en oppfølging av evalueringen av tidligere bortsettingsprosesser. Regjeringen har tro på at det kan være mulig å få til gode interne løsninger, og her har jo også Stortinget sluttet seg til at der det er mulig og formålstjenlig å effektivisere internt i Forsvaret, skal dette prioriteres fremfor å sette bort deler av Forsvarets virksomhet til eksterne leverandører.

Bortsetting vil likevel også i fremtiden kunne være ett av flere mulige fornyingstiltak, men bare i de tilfeller hvor interne løsninger ikke er mulig eller formålstjenlig. Jeg merker meg komiteens understreking av at kjernefunksjoner uansett skal ivaretas av Forsvaret selv. Dette er nødvendig for at Forsvaret med sikkerhet skal kunne løse sine oppgaver nasjonalt og internasjonalt. Jeg har lyst til å nevne et tiltak som stod fra forrige regjering, og som vi har stoppet: Vi har ikke gått videre med bortsetting av basedrift på Haakonsvern, fordi vi anser det som en kjerneoppgave å drifte Forsvarets egen base.

For Regjeringen er det viktig at det i vurderinger av alternative fornyingstiltak legges stor vekt på sikkerhetspolitiske og operative forhold, herunder fleksibilitet og tilgang på nødvendig kompetanse. Disse hensynene vil være grunnleggende for den videre utviklingen av Forsvaret. Som komiteen er opptatt av, vil vi i forbindelse med neste langtidsplan ha en gjennomgang av logistikk- og støttekonseptet i Forsvaret. I denne gjennomgangen vil det være viktig å ta hensyn til at direkte operativt understøttende logistikk er helt nødvendig for den operative evnen, og således selvfølgelig bør skje i Forsvarets egen regi.

Regjeringen vil særlig vektlegge de personell- og kompetansemessige forhold ved vurderingen av totaløkonomiske konsekvenser. De ansatte skal involveres på en skikkelig måte i alle effektiviseringsprosesser. Jeg merker meg at komiteen i likhet med Regjeringen understreker viktigheten av å ha et godt, ryddig, konstruktivt og involverende forhold til arbeidstakerne og deres representanter. Det er en forutsetning for at vi skal få til en videre omstilling i Forsvaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:12:35]: Statsråden sier at Regjeringen – og det står også skrevet i dokumentet – ikke vil utsette noe som kan utføres internt i Forsvaret, selv om en er klar over at konkurranse mange ganger gir bedre resultater og ikke minst er billigere. Jeg må bare erkjenne at der er vi uenige.

Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, har vært en flaskehals lenge. Det har vært forsinkelser på prosjekter, og inntil nylig har det også vært ansettelsesstopp der.

Det jeg vil spørre statsråden om, er: I lys av de stadige problemer med forsynings- og logistikkorganisasjoner for å få prosjektene gjennomført, er statsråden snart villig til å vurdere om ikke større deler av FLOs virksomhet kan settes ut?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:13:32]: Veldig mye av det som foregår i FLO, er understøttelse av de andre forsvarsgrenenes operative kapasitet og hele den operative virksomheten, så veldig mye av det vil ikke egne seg for bortsetting. Generelt sier jeg jo at dette kan selvfølgelig i noen tilfeller vurderes. Men i mange tilfeller er også Forsvaret lokalisert på steder hvor man må ta hensyn til det totaløkonomiske. Her er det ikke bare pengene det dreier seg om, her dreier det seg om personell, det dreier seg om hvordan hele virksomheten er innrettet, og ikke minst om hvordan vi skal sikre oss en egenkompetanse som vi er helt avhengig av for å kunne drive virksomheten vår på en fornuftig måte.

Jan Petersen (H) [11:14:33]: Spørsmålet dreier seg om bortsetting. Og bare for å forebygge misforståelser: Vi er alle enige om at dette ikke dreier seg om Forsvarets kjerneområder – vi er altså utenfor Forsvarets kjerneområder. Men da er spørsmålet: Er statsråden enig eller ikke enig med komiteens flertall når vi sier at i vurderingen av hva som er formålstjenlig å sette ut, må vi også foreta grundige økonomiske beregninger, slik at pengene når så langt som mulig? Spørsmål nr. 2 blir: Hvis statsråden skulle mene at dette ikke er viktig, hvorfor mener hun i så fall at man ikke skal foreta slike grundige økonomiske beregninger?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:15:14]: Jeg mener selvfølgelig at man skal gjøre økonomiske beregninger, men det er viktig – som jeg også sa i innlegget mitt – at man også ser på totaløkonomien i det vi vil gjøre. Det vil også dreie seg om personell, om en vurdering av hvorvidt vi burde ha denne kompetansen internt. Det er alltid en vurdering som må gjøres når det dreier seg om bortsettingsprosjekter.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:15:51]: Ser statsråden det som positivt med et større samarbeid mellom militære og sivile, f.eks. når det gjelder innkjøp av reservedeler til kjøretøyparken? Forsvaret har mange biler som er lik de sivile, f.eks. Volvo, Scania, Mercedes, Toyota etc.

Et eksempel: Når de på et militært verksted i Elverum skal ha tak i bildeler, må de ringe og bruke de militære kanaler. Hvis de hadde gått tvers over veien til det sivile verkstedet til bilforhandleren der, kunne de ha fått deler over disk.

Vil statsråden gi de militære verkstedene flere valg, altså at de istedenfor å måtte gå gjennom de militære kanaler selv kan velge hvor de vil kjøpe deler, og på den måten få delene med én gang – og kanskje også til en gunstigere pris?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:16:43]: Det kan godt hende at det finnes eksempel på at man kan gjøre tingene med større fleksibilitet. Likevel vil jeg si at det er viktig at vi holder oss til de innkjøpskanalene som vi har i Forsvaret.

Når det gjelder det helt spesifikke eksemplet, bildeler på Elverum, er det noe vi eventuelt må komme tilbake til – og vurdere om man skal kunne kjøpe mer lokalt. Det er det også noen som har tatt opp i andre sammenhenger, i forbindelse med andre ting vi kjøper inn.

Stort sett er det slik at innkjøpene gjøres gjennom sentrale avtaler.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan Petersen (H) [11:17:48]: Bare en kort merknad: Det komiteens flertall har bedt om, er altså at man foretar grundige økonomiske beregninger når man vurderer hva som er formålstjenlig.

Statsråden la vekt på at hun ønsket å ta i betraktning totaløkonomien. Til det vil jeg si at jo flere faktorer, jo bedre, slik at vi får oversikt over hva økonomien i dette er. Ut fra den forklaringen statsråden gav, konstaterer jeg at hun vil legge flertallets merknad på dette punkt til grunn, og det er jeg meget fornøyd med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.