Se også behandlingen av sakene 7, 8, 9, 10, 11 og 12 på formiddagsmøtet.

 

Åge Starheim (FrP) [18:01:02]: I finansdebatten som vart halden i denne salen den 27. november, viste eg til kva leiaren i Sogn og Fjordane Arbeidarparti, som også er ordførar i Askvoll kommune, uttalte til lokalradioen i Sogn og Fjordane. Der sa ho at Askvoll kommune no ikkje hadde midlar til å utvikle kommunen slik at ein kunne stanse ei negativ folketalsutvikling.

Dette har seinare – også i lokalradioen – vorte streka under og forsterka av nestleiaren i Sogn og Fjordane Arbeidarparti, også ordførar i Stryn kommune, som uttalte at kommuneøkonomien i Stryn var så pressa at ein ikkje kunne følgje opp prioriteringane frå sentralt hald. I framlegget til kommunebudsjett har dei stroke 285 000 kr til frukt og grønt og nytta desse pengane til andre ting.

På spørsmål frå journalisten om korleis Regjeringa kan ha tillit til kommunepolitikarane når dei ser at midlar til frukt og grønt går til andre ting, svara nestleiaren i Sogn og Fjordane Arbeidarparti at regjering og storting må syte for å auke overføringane til kommunane i form av frie midlar, og at ein på sentralt hald må ha tillit til at kommunepolitikarane greier å prioritere.

No er ikkje leiaren og nestleiaren i Sogn og Fjordane Arbeidarparti åleine om å vere frustrerte over lite pengar i kommunekassene og å signalisere store kutt i kommunebudsjetta for dei neste åra. Eg har innhenta informasjon frå alle kommunane i Sogn og Fjordane om korleis budsjettarbeidet går i dei enkelte kommunane. Det er mest ingen som ikkje føreslår kutt i anten undervisning eller i helse og eldreomsorg. Dei aller fleste kuttar både i undervisning og i helse og eldreomsorg. Grendeskular vert føreslått nedlagde, og det ser ut til å verte store innstrammingar i tenestetilbodet til dei sjuke og eldre.

Når ein les vidare, vil ein sjå at resten av det raud-grøne ordførarpanelet seier tilnærma det same som arbeidarpartitoppane i Sogn og Fjordane.

Når Stoltenberg og andre frå regjeringspartia har snakka om auke av hender i pleie- og omsorgssektoren dei siste åra, og påstår at Regjeringa er i rute og vel så det med å skaffe til vegar 10 000 nye hender fram til 2009, så er det min påstand at dette er juksing med tal. For å dokumentere påstanden min vil eg vise til at fylkesmannen i Sogn og Fjordane har utarbeidd tal for Sogn og Fjordane som viser auke eller reduksjon i årsverk for personell i pleie- og omsorgssektoren frå og med 2003 og til og med 2006. Oppstillinga frå fylkesmannen viser at endringane i tidsrommet 2005–2006 var ein auke på 221 personar. Dette høyrest heilt fortreffeleg ut, dersom tala var rette.

Dersom det er frå slike utgreiingar Stoltenberg og Regjeringa får informasjonen sin, og som dei nyttar for å underbyggje påstanden om at dei skal skaffe til vegar 10 000 nye hender i pleie- og omsorgssektoren, då kallar eg dette for fantasihender.

Eg har nytta tida etter å ha motteke dette frå fylkesmannen i Sogn og Fjordane til å undersøkje kva som ligg bak desse tala. I tala er alle avtalte årsverk med, også for vikarar, og det er ikkje korrigert for fråvær. Det betyr at desse tala ikkje på nokon måte står i forhold til den faktiske situasjonen. Ut frå den verkelegheita som eg har kjennskap til gjennom kontakt med enkeltkommunar, er sanninga at auken i talet på hender berre er 25 pst. av det statistikken frå fylkesmannen viser.

Etter Framstegspartiet sitt syn er ikkje kjerneoppgåvene til kommunane tekne vare på på ein tilfredstillande måte. Dette går ut over den oppveksande slekta, noko som i aller høgste grad har kome fram i forskings- og utgreiingsarbeid den siste tida. Dersom det ikkje vert gjort vesentlege endringar i opplæringsopplegget, vil ein oppleve at ungdom som avsluttar grunnskulen, ikkje har fått den nødvendige ballasten til å ta vidare skulegang, og seinare vil møte arbeidslivet med bortimot null i fagleg påfyll.

Går ein innom ein sjukeheim, vil ein fort oppdage at sjukeheimen i dei aller fleste tilfella er vorten ein oppbevaringsanstalt, der det ikkje er tid til anna enn det mest nødvendige, og knapt nok det. Ein best mogleg livskvalitet for bebuarane i pleie- og omsorgssektoren vert det ikkje tid til å prioritere.

Våre verkemiddel, med private innslag i omsorgssektoren og øyremerkte midlar til dette, er det einaste som kan betre situasjonen for dei som treng det. Å lage planar som skal nyttast i festtalar, er enkelt, men viser seg å vere lite tenleg i den verkelege verda.

Framstegspartiet vil hevde at dagens modell for finansiering av kommunesektoren er lite tenleg. Vi ønskjer at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggjande velferdstilbod som skule, eldreomsorg og pleie, og har gjentekne gonger fremma forslag om dette i Stortinget. Denne finansieringsmåten er den einaste som vil sikre innbyggjarane dei tenestene dei har krav på, uavhengig av kva kommune dei bur i.

Vi vil også vise til Framstegspartiet sitt alternative budsjett, der vi auka overføringane til kommunane med 1,4 milliardar kr i forhold til Regjeringa sitt opplegg. Framstegspartiet øyremerkjer 1 milliard kr ekstra til eldreomsorg, 400 mill. kr til grunnskulen og 200 mill. kr til vidaregåande skule. I tillegg set Framstegspartiet av 160 mill. kr meir til å dekkje kostnadene til kommunen knytte til ressurskrevjande tenester.

Vi er svært glade for at Regjeringa no, etter press frå Framstegspartiet, har innført ein modell som i praksis er stykkprismodell for ressurskrevjande tenester, med innslagspunkt på 800 000 kr og ein kompensasjonsgrad på 85 pst.

Vi hadde ein grundig og interessant debatt då vi for nokre dagar sidan handsama ein interpellasjon frå Bent Høie om manglande fornying i offentleg sektor. For Framstegspartiet er det særs viktig å få presisere at vi har som overordna mål å redusere og effektivisere det offentlege byråkratiet – dette for å gjere sentrale myndigheiter meir oversiktlege for den enkelte innbyggjaren, noko som igjen vil auke den enkelte innbyggjaren si moglegheit for påverknad, men ikkje minst for å kunne redusere det offentlege sine utgifter.

Like viktig for Framstegspartiet er det å peike på at kvar fornyingsstrategi i offentleg sektor også må sjåast i samanheng med behovet for meir arbeidskraft i privat sektor.

Då snakkar vi ikkje om hjelpepleiarar, som statsråden tidlegare har kritisert oss for. Nei, vi snakkar om tilsette i offentleg administrasjon.

For oss ser det ut til at venstresida oppfattar vekst i offentleg sektor som eit middel for å bøte på arbeidsløyse. Dette er ein reiskap som Gerhardsen nytta seg av i etterkant av den andre verdskrigen, og er heilt unødvendig og uakseptabelt i dag, etter Framstegspartiet sitt syn. Konsekvensen er at stadig fleire sysselsette i privat sektor må finansiere stadig fleire sysselsette i det offentlege.

Eg vil elles vise til interpellasjonsdebatten 20. november om manglande fornying av offentleg sektor, som etter Framstegspartiet sitt syn var ein svært god debatt.

Til slutt vil eg ta opp alle dei forslaga som Framstegspartiet åleine eller saman med andre har sett fram i budsjettinnstillinga.

Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tom Strømstad Olsen (A) [18:09:21]: Fremskrittspartiet er flinke til hele tiden å snakke om og fokusere på alt som er negativt og galt med dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk. Det er sjelden eller aldri man møter holdninger fra Fremskrittspartiet som tilsier at noe er bra. Hver gang vi snakker om det og diskuterer dette temaet, begynner den samme kverna på nytt, og vi vet hva som kommer fra Fremskrittspartiet.

Det kunne vært interessant å høre hva Åge Starheim og Fremskrittspartiet mener er positivt og vellykket med dagens innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg utfordrer derfor gjerne representanten til å svare på dette det minuttet han nå har til rådighet. Vil representanten ta denne utfordringen?

Åge Starheim (FrP) [18:10:08]: Framstegspartiet har i veldig mange år predika innvandring. Framstegspartiet har fått enorm kritikk for si haldning til innvandring – partiet har peika på store manglar ved norsk innvandringspolitikk. Framstegspartiet har fått svært alvorleg påpakning for den haldninga som partiet har til innvandringspolitikken.

Vi seier ikkje at alt som gjeld innvandring, er gale, men vi har fått rett i dei aller fleste av dei påpeikingane som vi har gjort når det gjeld norsk innvandring. Det viser seg gong etter gong at dei andre partia, inklusiv det partiet som spørjaren er ifrå, har gått for våre løysingar etter ei tid.

Rolf Reikvam (SV) [18:11:19]: Jeg skal gjøre noe som er litt uvanlig; jeg skal faktisk be folk lese de merknadene som Fremskrittspartiet har om innvandring og integrering i denne innstillingen. Det er et sammenhengende negativt tegnet bilde av innvandring og integrering. Det finnes ikke noe positivt – det finnes ikke et positivt ord – om integrering og innvandring i Fremskrittspartiets merknader. Det topper seg jo med det forslaget som de har, om at Norge ikke skal ta imot kvoteflyktninger lenger. Hvis Fremskrittspartiet får det som de vil, skal de ikke ta imot kvoteflyktninger. De skal ta inn noen kvoteflyktninger i 2008, men deretter skal det være slutt. Dette er da flyktninger som kommer fra leire som er i regi av FN osv. Og så sier de at de kvoteflyktningene som passer, som de skal ta inn i 2008, skal være burmesiske. Og det er bra. Det er flott. Men hva er det som gjør at Fremskrittspartiet vet bedre enn FN og andre hvilke kvoteflyktninger som mest trenger å komme til Norge?

Åge Starheim (FrP) [18:12:29]: Eg vil vise til den generelle politikken Framstegspartiet har hatt i mange år når det gjeld innvandring.

Eg vil også hevde at sjølv Sosialistisk Venstreparti har etter kvart måtta innrømme at vår innvandringspolitikk har mange ting i seg som er rett. Vi toler å høyre kritikk av vår innvandringspolitikk frå dei andre partia, og vi står rakryggja etter at vi har fått slik kritikk. Det skal vi halde fram med vidare.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:13:15]: På statsbudsjettet er det en egen tilskuddsordning som går til innvandrerorganisasjoner og til annen frivillig virksomhet. Målet med denne ordningen til landsdekkende organisasjoner er at en skal støtte organisasjoner som arbeider for å sikre rettigheter, muligheter og plikter når det gjelder å delta i samfunnet og ta i bruk egne ressurser.

Fremskrittspartiet har halvert posten og sagt at det bare skal gå til noen få organisasjoner. De stryker støtten til Antirasistisk Senter, de stryker statsstøtten til Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering. Hvordan skal vi forstå dette? Synes de det er ok at det foregår diskriminering i arbeidslivet og ellers i forhold til våre nye landsmenn?

Åge Starheim (FrP) [18:14:02]: Vi har i våre forslag vist at vi meiner at det skal vere eit likskapsprinsipp for alle når det gjeld søknader om støtte frå staten. Ut frå dette meiner vi at vi ikkje vil gje støtte til desse.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Bent Høie (H) [18:14:44]: Også i år kan vi konstatere at Regjeringen og opposisjonen i all hovedsak er enige om hvor stor del av samfunnskaken kommunene skal få. Uenigheten dreier seg ikke om kakestykkets størrelse, men hvordan det skal serveres og ikke minst beskrivelsen av kakestykkets størrelse og innhold.

I forbindelse med Regjeringens toårsdag uttalte kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Stavanger Aftenblad:

«Endelig kan kommunestyrene, etter et lokalvalg, konstituere seg i visshet om at arbeidet skal handle om lokale prioriteringer. Lokalpolitikerne skal rett og slett få lov til å drive med politikk igjen. Det er slutt på at det utelukkende handler om å kutte.»

Jeg tror ikke dette er en beskrivelse som landets nyvalgte lokalpolitikere og ordførere kjenner seg igjen i. Lokalaviser fra sør til nord rapporterer nemlig om noe helt annet. Den 7. desember skriver Agderposten:

«Habiliteringstjenesten i Risør må kutte 4 millioner. Det ble klart etter budsjettbehandlingen i kommunen tirsdag. Linken dag- og arbeidssenter vil bli nedlagt, ifølge ordføreren.»

Harstad Tidende melder 30. november:

«Formannskapet har gått hardt til verks og vil gjennomføre smertefulle kutt i Ibestad.

Lista over stillingskutt er lang som et ondt år, sa en lokalpolitiker til HT etter formannskapsmøtet forleden.»

Nordlys skriver den 20. november:

«Spørsmålet for oss i Ap ser ut til å bli: Hvilket valgløfte skal vi bryte, sa ordfører Arild Hausberg (Ap).» (…)

«Da hadde partiets gruppeleder, Elisabeth Steen, presentert et forslag der eiendomsskatten ikke blir rørt, men skolesektoren får kutt på 35,9 millioner og pleie- og omsorg høvles ned med 42,2 millioner kroner i perioden. – Stikk i strid med alle valgløfter fra Ap.»

Situasjonen bekreftes også av KS. I Aftenposten den 24. november sier direktør Bjørn Gudbjørgsrud:

«Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig en lavere vekst enn budsjettene fra Erna Solberg.»

De rød-grønne partiene vant valget i 2005 ved å love veldig mye på vegne av landets lokalpolitikere. Nå, etter to år, fortsetter de både å love på vegne av lokalpolitikerne og å skylde på dem når regjeringspartienes egne løfter fra 2005 ennå ikke er innfridd.

Både i 2007 og i opplegget som nå behandles for 2008, er det en reduksjon i kommunenes frie inntekter. På tross av dette, og på tross av at Regjeringen åpenbart må være klar over hva de selv gjør, har altså statsrådene i Regjeringen på vegne av kommunene bare i høst lovt mer til vedlikehold av kirker, mer til vedlikehold av skoler og andre bygg, mer til trafikksikring av skoleveier, bedre legedekning, høyere kvalitet i eldreomsorgen, mer til idrett, mer til kultur, mer til rehabilitering, mer til bibliotek, mer til boligløse, økt sosialhjelp, mer hjelp til rusavhengige og verdens beste skole. Det siste lovte statsministeren i Dagens Næringsliv. Og dette er listen bare fra i høst.

Regjeringen har skapt en forventningskrise i Kommune-Norge. Folk leser nasjonale aviser. De ser på TV og hører om en regjering som forteller at den har gitt kommunene milliarder, og mener at kommunene nå er i stand til å løse de fleste oppgaver. Samme dag slår de opp i sine lokalaviser, der ordføreren står fram og forteller om dramatiske kutt i skole, i helse og i omsorg.

Denne politikken og denne strategien fra Regjeringen og regjeringspartiene undergraver lokaldemokratiet. Det er en veldig høy pris å betale for å skyve ansvaret for egen politikk over på andre. Det kan virke som den eneste statsråden som har oppfattet situasjonen i Kommune-Norge, er den nye kunnskapsministeren. Det ble sendt ut en pressemelding dagen før kommunerammene ble vedtatt i Stortinget, med følgende bekymringsmelding: «Kunnskapsministeren sier han har fått mange meldinger om nedleggelser av skoler og kutt i lærerstillinger.» Men også han fortsetter med å skyve ansvaret over på kommunene, for han sier i den samme meldingen: «Både kommunene og fylkeskommunene har fått mer penger, men det kan se ut som at en for liten del av pengene går til skole.» Han har visst heller ikke fått med seg at hans eget opplegg innebærer en reduksjon både i 2007 og i 2008.

Høyre forventer at kommunal- og regionalministeren nå snart manner seg opp til å stå skulder ved skulder med landets ordførere. Hun må si at opplegget for 2007 og 2008 er stramme opplegg som krever omstilling i Kommune-Norge. Hun må ta ansvaret for situasjonen og få sine kollegaer til å slutte med å skyve landets ordførere foran seg. Hvis hun ikke har oppfattet situasjonen, kan hun ta en telefon hjem til Arne Kleppa, gruppeleder for Senterpartiet i senterpartistyrte Hjelmeland. Han sier til Stavanger Aftenblad: «Vi må sette tæring etter næring.» Det sa han etter at flertallet i formannskapet vedtok å spare 2 mill. kr ved å legge ned Årdal skole og øke inntektene med 8 mill. kr ved å innføre eiendomsskatt – begge deler stikk i strid med valgløftene. Eller står kommunalministeren fortsatt på sine uttalelser fra august: «Det er slutt på at det utelukkende handler om å kutte»?

Høyre mener at kommunene skal få beholde en større andel av verdiene som skapes lokalt. Derfor opprettholder vi målsettingen om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Vi foreslår også en høyere andel selskapsskatt til kommunene. Dette dreier seg om at vi ønsker at kommunene skal ha en reell lokal styring, både med egne utfordringer og med egne muligheter. Høyre tror at landet som helhet blir bedre hvis kommuner blir belønnet når det går bra. Et inntektssystem for kommunesektoren som dreier seg om å få dokumentert mest mulig armod for å få mest mulig statlige overføringer, vil over tid svekke velferdssamfunnet vårt. Vi ønsker ikke å gjøre kommunene til sosialklienter av staten.

Høyre fremmer i dag forslag om en flere trinns plan for forbedring av bostøtteordningen. Vi slutter 100 pst. opp om statsråd Bjarne Håkon Hanssens satsing på arbeidslinjen, og at arbeid er den beste og tryggeste veien ut av fattigdom. Men vi er ikke enøyde i vår fattigdomspolitikk. Vi har i tillegg fokusert på tre viktige områder: mer til behandling innen rus og psykiatri, sterkere arbeid med integrering – med fokus på kvinner og barn – og en bedre bostøtteordning.

Integreringsforslagene våre kommer representanten Kari Lise Holmberg tilbake til i sitt innlegg. Jeg skal konsentrere meg om bostøtten.

Bostøtten er kanskje den mest målrettede ordningen for å nå de fattige som ikke har mulighet til å komme i arbeid. Det å ha en trygg og forutsigbar finansiering av boligen sin er kanskje det som er mest avgjørende for å ha overskudd til å delta på andre arenaer i samfunnet. Derfor er Høyre veldig overrasket over at Regjeringen, som altså nå har til disposisjon 130 milliarder kr mer enn da den overtok, ikke klarte å prioritere en eneste forbedring i bostøtteordningen til dem som ikke omfattes av arbeidslinjen. Høyre mener at det haster mest med å få endret kravet om at skal en få bostøtte, så må boligen ha en husbankfinansiering i bunnen. Dette er en regel som er helt urimelig, og som drastisk reduserer muligheten for folk med bostøtte til å få leie leilighet i et ellers stramt boligmarked. Derfor er vi veldig glad for at regjeringspartiene i Stortinget raskt kopierte Høyres forslag og lot det være en del av innstillingen.

Jeg er imidlertid skuffet over at Regjeringen ikke kunne være med på Høyres andre forslag til forbedringer. Det viktigste ville vært å få fjernet funksjonskravet for enslige. Det er helt urimelig å kreve at enslige personer skal ha en leilighet med separat kjøkken, stue, bad, soverom og inngang. Jeg kjenner ingen som bor i byene våre, som er enslige og i full jobb, som har råd til den type leilighet. Dette er kun et krav for å holde folk utenfor bostøtteordningen. Regelen hindrer også at kommunene skal legge til rette for bofellesskap for de mest ressurssvake på boligmarkedet, f.eks. rusavhengige.

Med dette tar jeg opp de forslagene Høyre fremmer alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [18:24:55]: Etter å ha hørt alle disse bekymringene fra Høyres Bent Høie, er altså svaret at de kommuner som har minst, skal få mindre, fordi Høyre vil ha samme rammer som vi vil ha, men skatten skal vektlegges ytterligere. Det betyr at de rike blir rikere, og de fattige blir fattigere.

Så kutter altså Høyre 250 mill. kr til fylkeskommunene. Mitt spørsmål er knyttet nettopp til det. Er det slik at Høyre mener at det skal kuttes innenfor videregående skole? Til orientering er 250 mill. kr ca. 5 000 elevplasser. Eller skal en ta fra samferdselsområdet: kollektivtrafikken og veivedlikehold? Eller synes Høyre at fylkeskommunene sløser innenfor kultursektoren?

Bent Høie (H) [18:25:44]: På samme måte som Regjeringen har ment nå i de to siste årene, mener Høyre at fylkeskommunene har mer å gå på enn kommunene. Derfor foreslår Høyre også i år, på samme måte som Regjeringen, at fylkeskommunene får en mindre del av inntektsdekningen enn det demografien skulle tilsi. Men i motsetning til regjeringspartiene mener Høyre at fylkeskommunene i dag har påtatt seg en rekke oppgaver som de ikke er pålagt, men som de har påtatt seg bl.a. i stedet for kommunene. Derfor ønsker Høyre at fylkeskommunene skal konsentrere seg om videregående opplæring, samferdsel – de områdene som de faktisk har et ansvar for. Så innenfor det opplegget ville fylkeskommunene kommet bedre ut med Høyres opplegg enn med Regjeringens opplegg.

Rolf Reikvam (SV) [18:26:39]: Jeg prøvde meg med et spørsmål til Fremskrittspartiet om kvoteflyktninger, og det at de skal kutte i antallet kvoteflyktninger etter 2008, dvs. fra 2009, men i 2008 skal de da ta inn kun burmesiske. Fremskrittspartiet har da funnet ut at det er de som trenger det mest, uavhengig av hva andre måtte mene. Svaret var at Fremskrittspartiet står oppreist.

Høyre har også flere merknader om innvandring og integrering. I disse merknadene framstår jo Høyre som svært anstendige og skikkelig anstendige på mange områder, med mange bra og kloke innspill – den rosen fortjener faktisk Høyre.

Høyre er jo eksponenten for et samarbeid med Fremskrittspartiet, og har gitt uttrykk for at de ønsker å samarbeide med Fremskrittspartiet. Hva har Høyre og Fremskrittspartiet til felles når det gjelder innvandring og integrering? Jeg kan ikke se at de har noe til felles ut fra den merknaden som ligger her. Så spørsmålet blir: Hva har de egentlig til felles?

Bent Høie (H) [18:27:41]: Ut fra de forslagene som ligger i denne innstillingen, så er det svært lite felles. Det viste seg imidlertid at i forrige periode, da Høyre satt i regjering og fremmet en rekke saker om forbedring av integreringspolitikken og en opprydning i innvandringspolitikken, så fikk Høyre bred støtte for den politikken både fra Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre siden. De som på mange måter var outsiderne i disse diskusjonene, var faktisk Sosialistisk Venstreparti, som nå sitter i regjering og på en utmerket måte administrerer den politikken som Høyre fikk innført med støtte fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i forrige periode.

Det som er skuffende, er at SV i denne innstillingen ikke er med Høyre på en rekke gode forslag, som ville fått bedret integreringen for dem som i dag faller utenfor, nemlig kvinner og barn, som det er behov for å gjøre et betydelig løft for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Rolf Reikvam (SV) [18:29:01]: De to siste årene har kommunene fått et skikkelig økonomisk løft. Som følge av de to foregående årene og med det budsjettopplegget som vedtas i dag, vil kommunene få en realvekst på over 20 milliarder kr sammenlignet med 2005. I tillegg til disse 20 milliardene kommer det 8 milliarder kr i form av økte skatteinntekter utover det som var forutsatt i de årlige budsjettoppleggene. Disse økte skatteinntektene er ikke ført videre, men de er heller ikke trukket inn i det året de har kommet.

Inntektsveksten til kommunene har vært helt nødvendig på grunn av fire år med – ja, vi kan bruke ordet sultefôring. Veksten har kommet som en kombinasjon av øremerkede overføringer og frie inntekter. For 2008 er det kommunenes frie inntekter som er blitt prioritert. Det er grunn til å erkjenne at fylkeskommunenes ramme burde ha vært noe større – for å gi en vekst som gir full kompensasjon for økningen i elevtallet i videregående skole. Men det er også grunn til å legge vekt på at fylkeskommunenes driftsresultat de siste årene samlet sett er vesentlig bedre enn kommunenes. Derfor er det forsvarlig i 2008 å prioritere kommunene når det gjelder frie inntekter.

Det har vært bred politisk enighet om en storstilt barnehageutbygging. Den økte statlige satsingen er fullfinansiert. Det har ført til at vi nå nærmer oss målet om full barnehagedekning – det skulle for så vidt bare mangle – og det er på tide.

Vi har også fortsatt satsingen innenfor psykiatri, med en opptrapping på ca. 400 mill. kr.

Forholdet mellom frie inntekter og øremerkede satsinger er et tilbakevendende problem. Å benytte de øremerkede satsingene til barnehageutbygging er riktig. Det er riktig å bruke øremerket satsing til å initiere nye tiltak. Det er da kortsiktige øremerkede satsinger. Forholdet mellom øremerkede satsinger og frie inntekter vil bli endret når barnehageutbyggingen er fullført og vi er framme ved målet om full barnehagedekning.

Så kan vi alltid diskutere om det vil få vesentlige konsekvenser når de pengene som i dag er øremerket til barnehageutbygging, går inn i kommunenes rammer. Formelt vil det bety mer frie inntekter og mindre øremerking, men reelt vil kommunenes innsats når det gjelder drift av barnehager, være uavhengig av om pengene kommer som frie midler eller som øremerkede midler. Likevel er det viktig å holde fast på målet, at om lag 50 pst. av overføringene skal komme som frie midler. Når barnehagefinansieringen går inn i rammen, vil vi nok nærme oss 50 pst.

Opptrappingen som gjelder innføringen av gratis undervisningsmateriell, vil fortsette i 2008. I budsjettet er det avsatt ca. 210 mill. kr til dekning av kostnadene ved innføring av gratis undervisningsmateriell for Vg3. Antar vi at kostnadene for Vg1 vil ligge på samme nivå som for Vg2 og Vg3, vil det bety at de samlede investeringskostnadene for undervisningsmateriell vil være i størrelsesordenen 800–900 mill. kr.

I denne sammenheng er det viktig at vi også diskuterer hva som skal skje videre. Levetiden for undervisningsmateriell er kanskje fire–fem år. Det betyr at med en investeringskostnad på 800–900 mill. kr vil de årlige kostnadene for fornying av undervisningsmateriell – det å kjøpe nytt, erstatte gammelt, erstatte det som er utslitt – være i størrelsesordenen 200 mill. kr. Når vi har fått på plass investeringene til undervisningsmateriell, er det viktig at en årlig overføring i størrelsesordenen 200 mill. kr kommer inn i rammen, slik at vi klarer å opprettholde et godt, moderne og skikkelig undervisningsmateriell – med skikkelige lærebøker. Vi må ikke komme i den situasjonen som mange grunnskoler har vært i, med undervisningsmateriell som er utslitt, og der kong Olav fortsatt er konge i Norge. At vi får inn midler til fornying av undervisningsmateriell, er helt avgjørende.

Fra høsten 2008 utvider vi timetallet på barnetrinnet i grunnskolen med 5 timer. Det er mange gode grunner til å utvide skoledagen. Det gir en arbeidsdag for elevene og lærerne der det er tid til mer refleksjon og – forhåpentligvis – mindre stress og press. Det bør også gi rom for flere og ulike aktiviteter som kan virke læringsfremmende.

Rammen for ordningen med rentestøtte til skolebygg er oppbrukt. Samlet er det brukt 15 milliarder kr. Mye tyder på at ordningen har fungert godt. Prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert, er kommet i gang. Som jeg har sagt tidligere, er det alltid en avveining mellom øremerkede midler kontra frie midler. Komiteens flertall viser til de positive erfaringene og ber departementet vurdere ulike tiltak som kan sikre at presset når det gjelder rehabilitering av skolebygg, vil bli opprettholdt.

En av de store politiske utfordringene er boligpolitikken. Vi har for tiden et høyt nivå når det gjelder boligbygging. 34 000–35 000 boligenheter blir bygd hvert år. Vi bruker mye ressurser på boligbygging, men spørsmålet er hva vi får ut av det i form av nye enheter. Dessuten er dette med på å skape et stort press i økonomien.

Til tross for en historisk stor boligutbygging i dette landet er det fortsatt om lag 5 000 som er uten fast bosted. Det er et tall som har vært forholdsvis stabilt over lang tid. Det er viktig at vi klarer å løfte fram boligpolitikken. Og det er grunn til å være opptatt av den måten ressursene innenfor boligbyggingen i dag blir allokert på.

En framtidig bevisst, god og aktiv boligpolitikk må skje innen trekanten kommune/boligkooperasjon/Husbanken. Det er viktig at vi har kommuner som er aktive, og som bruker plan- og bygningsloven på en slik måte at man kan få fram gode arealer til boligbygging. Og det er viktig at vi benytter den kompetansen som boligkooperasjonen har, til å få fram gode og fornuftige boliger til en riktig pris. Det er også viktig at Husbanken får en utvidet rolle når det gjelder både finansiering og ulike støtteordninger. Det å utvikle og å få på plass en framtidsrettet, klok og riktig boligpolitikk innen trekanten kommune/boligkooperasjon/Husbanken er kanskje den aller største utfordringen i de nærmeste årene. Det er, som jeg sa, altfor mange som er uten bosted, og det er altfor mange unge som skal etablere seg på boligmarkedet, som møter en pris som de ikke er i stand til å betale. Så en aktiv, målrettet og bevisst boligpolitikk, der staten gjennom Husbanken er en tung aktør, er en stor utfordring først og fremst for å få allokert ressursene på en god og riktig måte, slik at vi får de boligene som vi ønsker.

Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnsfag for minoriteter er en stor og viktig sak. Tilskuddet til kommunene var tidligere basert på et timetilskudd. Vi har lagt dette om, slik at det nå er tilskudd pr. person. Komiteens flertall understreker at denne ordningen bør evalueres. Jeg vet at det vil komme i gang et evalueringsarbeid – det nærmer seg kanskje også slutten – men det er viktig at vi får en skikkelig gjennomgang, og at vi er sikre på at denne tilskuddsordningen, slik den nå er utviklet, treffer, og at vi får en riktig fordeling mellom kommunene.

Jeg har tidligere gitt Høyre ros for at de har mye bra når det gjelder innvandringspolitikken, og jeg registrerer de forslagene de har. Blant annet ønsker de å utvide antallet timer fra 300 til 500. Det er for så vidt et godt forslag, som vi alle bør se videre på om det er den veien vi skal gå. Men det er et behov for å styrke denne delen av norskopplæringen, for å sikre integreringen på en bedre måte før det går for langt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [18:39:28]: SV-representanten Rolf Reikvam sat i førre periode i utdanningskomiteen, og kvar einaste gong det kom ei nyheit om dårlege forhold i norsk skule, skulda Reikvam på dårleg kommuneøkonomi, anten det var snakk om store klasser eller nedleggjing av grendeskular.

I denne perioden sit SV i regjering med Reikvam som medansvarleg for kommuneøkonomien.

Den internasjonale PISA-undersøkinga viser at norske elevar ligg langt bak jamnaldrande i andre land. Kva vil Reikvam skulde på denne gongen? Er det framleis Regjeringa sitt opplegg for kommuneøkonomien som har skulda for at norsk skule er dårleg?

Rolf Reikvam (SV) [18:40:14]: Hvor dårlig norsk skole er, kan vi alltids diskutere. Vi kan også diskutere om PISA-undersøkelsen er et godt måleinstrument for hvor god norsk skole er. Men den viser jo at vi stort sett ligger på samme nivå som vi har gjort tidligere gjennom disse undersøkelsene, at vi ikke har løftet oss i disse komparative studiene. Som sagt tror jeg ikke at disse komparative studiene sier så fryktelig mye om norsk skole. De sier noe om hvordan norske elever gjør det når det gjelder bestemte ferdigheter, men skolen har et mye større og bredere oppdrag enn akkurat å utvikle bestemte ferdigheter. Men – og det har jeg lyst til å understreke sterkt – det er viktig at norske elever kan lese tilfredsstillende når de går ut av norsk skole.

Jeg tror at en av de største utfordringene vi har når det gjelder å forbedre skolen, først og fremst går på lærerutdanningen. Vi har tatt til orde for å endre lærerutdanningen, å styrke lærerutdanningen. Så går det selvsagt også på at vi klarer å få til en enda bedre kommuneøkonomi. Men det har de siste årene vært en kraftig vekst for kommunene, over 28 milliarder kr. Det burde også ha gitt en bedre skole.

Bent Høie (H) [18:41:35]: Representanten Reikvam har nylig uttrykt bekymring for regionsreformen og for om det blir noe av denne reformen. Det er jo en bekymring som vi kanskje deler, men med litt ulikt utgangspunkt.

Mitt spørsmål er: Hvis reformen blir slik den ble vedtatt i Stortinget, og det ikke blir noe mer innhold enn det som ble lagt fram av Regjeringen – for det er åpenbart der diskusjonen er nå – mener representanten Reikvam at man har kommet fram til en bærekraftig reform, eller mener han at det er på tide å starte en ny diskusjon om hvordan Norge skal organiseres?

Rolf Reikvam (SV) [18:42:22]: Det er klart at jeg mener at det som flertallet har vedtatt – det som jeg har vært med på å vedta, og det som SV har vært med på å vedta – er en bærekraftig reform. Det er klart. Det må ikke være noen tvil om at det som ligger i innstillingen fra komiteen om regionsreformen, er en meget bærekraftig reform. Og så har noen av oss kommet enda et stykke lenger. Vi mener fortsatt at det er flere oppgaver som kan overflyttes til dette regionsnivået.

Dette har noe med demokratiseringen av Norge å gjøre, og det har noe med å skape liv og lage et sterkt fylkesnivå å gjøre. Jeg håper og tror fortsatt – jeg føler meg helt sikker på – at det som kommer til å komme ut av det arbeidet som departementet nå holder på med, vil være et opplegg som minst er på det nivået som jeg mener er bærekraftig, og som flertallet i Stortinget sluttet seg til. Så jeg føler meg rimelig trygg på at vi skal få fram en god, bærekraftig og skikkelig demokratireform.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:43:41]: Aldri har vi hatt så mye penger å fordele, aldri har vi hatt så mye penger å overføre til kommunene i Norge, og aldri har de aller fleste nordmenn hatt det så godt økonomisk som vi har i dag. En kan også si at aldri har vi hatt så gode redskaper til å bekjempe fattigdommen i Norge som vi har dette året.

Det er mange bra ting som er kommet i dette forslaget og det statsbudsjettet som vi nå er i ferd med å vedta for 2008. Men det som vi fra Kristelig Folkepartis side savner, er en skikkelig fattigdomssatsing.

Mine spørsmål til SV blir: Er SV fornøyd med den fattigdomssatsingen som ligger i dette budsjettet? Er ikke SV enig i at vi må ha en rekke målrettede tiltak for å nå det, at det ikke nytter med bare brede velferdsordninger, som er vel og bra, men at vi må ha målrettede ordninger for å bekjempe fattigdom i eget land?

Rolf Reikvam (SV) [18:44:34]: Jeg skulle nok ønske at vi var kommet lenger med hensyn til å bekjempe fattigdom. Det burde være unødvendig at vi i Norge har fattige, det er det ingen grunn til å prøve å legge skjul på. Vi skulle ha kommet lenger.

Men jeg vil også understreke at mange av de satsingene som ligger der, er målrettede. Eksempelvis er bostøtte en målrettet satsing inn mot bestemte grupper. Jeg tror at å gå videre med bostøtte, som flere har tatt til orde for her, er en fornuftig vei å gå for å treffe dem som har det aller verst. Men det er ett tiltak. Vi trenger sannsynligvis fryktelig mange tiltak for å bekjempe fattigdommen slik at vi unngår det som vi ikke burde ha, nemlig at noen mennesker har et forbruk – for det er det vi snakker om – som verken er forsvarlig eller rimelig i forhold til det forbruk som de aller, aller fleste av oss andre har.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:45:53]: Det var ikke få millioner og milliarder som ble strødd utover landet i lokalvalgkampen. Det forundrer meg ikke om Regjeringen faktisk klarte å sette ny verdensrekord i budsjettlekkasjer denne gangen. Det er jo forståelig at en regjering kreativt strør om seg med penger til gode formål i en valgkamp. Toppen av kransekaka var vel da daværende kommunalminister Åslaug Haga faktisk presterte å gi inntrykk av at Regjeringen bevilget 2 milliarder kr ekstra til kommunene. 5 september ble vi møtt med følgende nyhet:

«Kommunalminister Åslaug Haga (Sp) drysser to milliarder kroner ekstra over Kommune-Norge, fem dager før valget. Det er ekstra skatteinntekter som nå deles ut til kommunene, melder NRK. Pengene kommer til å bli bevilget på statsbudsjettet, men nyheten ble gjort kjent av kommunalminister Haga onsdag.»

Senterpartiet skaffet seg kanskje noen ekstra stemmer på å gi inntrykk av at det ble bevilget milliarder til kommunesektoren. Men det ville vært ryddigere å opplyse om at dette ikke er milliarder i gave fra Regjeringen, men milliarder som kommer kommune til gode fordi AS Norge går veldig godt. De ekstra kronene skyldes altså høy aktivitet i økonomien og lav arbeidsledighet, ikke at Regjeringen hadde bevilget enda mer penger.

Den gode økonomien er bl.a. et resultat av god næringspolitikk under forrige regjering. Opptrappingen av kommuneøkonomien begynte under Bondevik II og har blitt fulgt opp av sittende regjering. Det er bra. Men Kristelig Folkeparti er opptatt av at overføringene til kommunene gjenspeiler de faktiske kostnadene. Kommunen er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Medlemmene av regjeringen Stoltenberg bruker alle anledninger til å fortelle oss hvordan kommunene under denne regjeringen er satt i stand til å løse sine utfordringer. Det kan se ut til at regjeringen Stoltenberg har en annen virkelighetsoppfatning enn mange andre. Ja, kommunene fikk bedret sin økonomi i 2006, men siden den gang er økningen i de frie inntektene blitt spist opp av demografiutviklingen og pris- og lønnsveksten. Nå sliter kommunepolitikerne over hele landet med å få regnestykkene til å gå opp. Det har flere allerede vært inne på.

Regjeringen har gitt folk enorme forventninger til hva en skal få til. Det er skapt langt større forventninger enn kommunene kan klare å innfri med sine tildelte midler. Inntektene har økt, men det har sannelig regningene også.

Nå har opptrappingen av kommuneøkonomien dessverre stoppet opp. Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene kan gå ned i 2008. Det meste av økningen i overføringene til kommunene er øremerket til gode formål som barnehage, ressurskrevende tjenester, NAV-reform, psykiatriplan og investeringer til sykehjem. Dette er gode formål som Kristelig Folkeparti definitivt støtter. Men Regjeringen må slutte å skryte av at kommunene nå får mer penger å rutte med, når situasjonen er slik at de frie inntektene til kommunene stiger mindre enn kostnadene.

Kristelig Folkeparti økte kommunesektorens frie inntekter i sitt alternative budsjett med 250 mill. kr, derav 50 mill. kr til fylkeskommunene og 200 mill. kr til kommunene. Samtidig trekker vi ut 270 mill. kr av kommunerammen, siden Kristelig Folkeparti ikke vil prioritere økt timetall i grunnskolen – men vi legger inn igjen 220 mill. kr til lærertimer fordi vi ønsker å øke lærertettheten på de timene elevene allerede har. I tillegg ønsker Kristelig Folkeparti å beholde de 9,2 mill. kr som Regjeringen har overført fra Barne- og likestillingsdepartementets fagbudsjett til kommunerammen som et øremerket tilskudd.

De frivillige organisasjonene er viktige medspillere i arbeidet med inkludering og integrering av innvandrere. Disse organisasjonene har en unik kompetanse og et nettverk som det offentlige må benytte seg av. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett at bevilgningene til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kr. Frivilligheten er et viktig tillegg til det offentlige når vennskap mellom mennesker skal knyttes og enkeltmennesker skal følges opp. Organisasjonen Kristent Interkulturelt Arbeid, KIA, er et eksempel på en organisasjon som får imponerende mye leksehjelp, norskkurs, korttidsbarnehage osv. ut av pengene de får bevilget. Det er takket være ildsjelene som jobber der, og som tar til takke med langt mindre lønn enn det de ville fått andre steder, og ofte gjør svært stor dugnadsinnsats.

Vi trenger innvandrere. Vi er avhengige av innvandrere for å fylle alle jobbene i landet vårt. Innvandrere er løsnin-gen, ikke problemet. Vi må arbeide for å gjøre Norge til et attraktivt alternativ for arbeidere fra andre land. Jeg tror blant annet at vi må tilby gratis norskopplæring også til arbeidsinnvandrere. Dersom vi ikke innfører tiltak som gjør det lettere å være arbeidsinnvandrer i Norge, taper vi lett i konkurransen med andre land som ligger mye bedre til geografisk, klimamessig og språklig. Vi nordmenn har en tendens til å tro at hele verden først og fremst gjerne ville bodd i Norge, men det er faktisk ikke slik.

Til bostøtten: Nå plusset Regjeringen til slutt på et par titall millioner til bostøtteordingen. Men det er dessverre et svært fattig bidrag dersom Regjeringens mål om å utrydde fattigdommen skal nås. Igjen er en gjennomgang av bostøtteordningen for å forenkle og fornye utsatt.

Magnhild Meltveit Kleppa sa til Dagsavisen 23. november 2002:

«Det er nødvendig med en debatt om boliger allerede før jul. Det er for lenge til neste høst.»

Nå er vi i 2007, og Magnhild Meltveit Kleppa har blitt statsråd med makten i egne hender. Kan vi nå forvente at den varslede gjennomgangen av bostøtten snart ligger på bordet?

I 2004, altså to år senere, uttalte statsråden til samme avis at 3–4 milliarder kr er en lav pris å betale for å få bukt med fattigdommen i Norge. Hun sa følgende:

«Jeg tror på det tallet, for i Bondevik I-regjeringen beregnet vi at det ville koste ca. to milliarder, og siden har jo antallet fattige økt.»

Og videre:

«Tallet tre til fire milliarder sier mye om hvor avgrenset dette problemet egentlig er. Og hvor overkommelig det er å få rettet det opp.»

Vi følger med forventning med på om statsråden får med seg resten av Regjeringen på akkurat en slik satsning. Så langt har de rød-grønnes innsats for en sosial boligpolitikk vært skuffende. Egen bolig er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Kristelig Folkeparti ønsker å gi bostøtteordningen et skikkelig løft, og vi begynte derfor økningen med 90 mill. kr ekstra i vårt alternative budsjett, slik at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag faller utenfor bostøtteordningen, kan inkluderes i ordningen.

Modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket, og for å forvalte ressursene på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner, og å ta på alvor de utfordringene som befolkningsutviklingen gir oss. Omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene som kommer. Vi løser ikke velferdsutfordringene bare med penger, vi må ha hender og hoder. Det trengs kvalifisert arbeidskraft for å sikre full barnehagedekning og kvalitet i skolen. Flere eldre fører til større behov for omsorgstjenester. Jeg savner en helhetlig strategi for fornying og forbedring av offentlig sektor som omfatter akkurat dette: nye og konkrete forslag til hvordan en skal løse denne utfordringen som blir utfordring nr. 1 i årene som kommer.

Videre må offentlig informasjon og offentlige tjenester være tilgjengelige for alle innbyggere. Derfor er det viktig å ha universell utforming også på elektroniske tjenester. Det må være fleksible åpningstider på offentlige kontor, slik at det er mulig for publikum å komme til.

Avslutningsvis: Kristelig Folkeparti er opptatt av distriktene og at forholdene legges til rette for en positiv utvikling i hele landet. Gjennom ulike virkemidler må fokus flyttes fra fraflytting til tilflytting. Vi må fokusere spesielt på de unge og på kvinnene i distrikts- og regionalpolitikken. Det må føres en politikk som gjør det attraktivt for denne gruppen å slå seg ned i distriktene. Dessuten er den frivillige sektoren en forutsetning for et rikt liv i hele Norge. Idealisme og dugnadsånd må fortsatt belønnes og oppmuntres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Saera Khan (A) [18:55:55]: Kristelig Folkeparti er jo i likhet med Arbeiderpartiet opptatt av sterke og gode kommunale velferdstilbud, og at disse velferdstilbudene må settes sammen av lokale folkevalgte som kjenner sin egen kommune og sitt nærområde best. Samtidig ser vi at særlig ett parti i denne salen ivrer veldig for stykkprisfinansiering og statlig sentralstyring, nemlig Fremskrittspartiet. Sistnevnte parti har invitert Kristelig Folkeparti inn i regjeringsvarmen fra 2009.

Hva synes representanten Tørresdal om denne invitasjonen?

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:56:36]: Jeg får takke for spørsmålene, det var i hvert fall minst to spørsmål. Det ene handlet om framtidig regjeringssamarbeid, og det tror jeg vi skal la ligge til vi nærmer oss et stortingsvalg, og så kommer vi sterkt tilbake med den debatten.

Det andre spørsmålet som er veldig aktuelt i denne sammenhengen, er spørsmålet om stykkprisfinansiering, eller sentralstyring, som Fremskrittspartiet legger opp til. Kristelig Folkeparti tror på lokaldemokratiet. Vi ønsker å overføre makt og myndighet til våre lokale politikere, og vi er sikre på at de forvalter det på en god måte. Der er vi enige med den rød-grønne regjeringen i at vi ønsker å overføre rammer, og at prioriteringen skal skje lokalt.

Rolf Reikvam (SV) [18:57:23]: Det er grunn til å gi Bjørg Tørresdal ros for hennes sterke engasjement for innvandrings- og integreringspolitikken. Det er åpenbart et sterkt og ekte engasjement.

Jeg er nødt til å komme tilbake til Fremskrittspartiet igjen, og det de skriver i denne innstillingen. De skriver masse om integrering og innvandringspolitikk, som er sagt mange ganger. Jeg går ut ifra at Bjørg Tørresdal også har lest det. For mange av oss er det såpass ubehagelig lesning at vi er nødt til å ta det opp flere ganger.

Nå skal vi ikke snakke om regjeringssamarbeid etter 2009 eller slike ting, men mitt spørsmål til Bjørg Tørresdal er: Ut ifra det Fremskrittspartiet skriver og ut ifra det menneskesynet som ligger i disse merknadene – på minoriteter, ikke bare innvandrere, men samer også, alt er tatt med i en smørje – og som må være grunnleggende i strid med det synet Bjørg Tørresdal representerer, ser Bjørg Tørresdal at det kan være noen mulighet for Kristelig Folkeparti å samarbeide med Fremskrittspartiet i tiden framover?

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:58:28]: Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall for den innvandringspolitikken som føres i dette landet, og det flertallet består i veldig mange saker av alle partier utenom Fremskrittspartiet. I så måte er vår innvandringspolitikk formulert av ganske bred enighet, og så er vi uenige på noen punkt. Det er veldig sjelden at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet finner sammen i innvandringspolitiske spørsmål. Det er et område hvor vi ofte er motpoler. Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av å ha en rettferdig politikk, der vi er opptatt av å gi beskyttelse til dem som trenger det, og det å ha gode ordninger for f.eks. økt arbeidsinnvandring. Vi er også opptatt av at integreringen skal lykkes, og opptatt av å styrke det frivillige arbeidet som gjøres for at vi skal få til en mer vellykket integrering. Det overrasker oss at selv der er det avstand mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – en skulle tro at Fremskrittspartiet ville støtte de frivillige organisasjonene mye mer.

Inger S. Enger (Sp) [18:59:39]: Det var svært interessant å høre på representanten Tørresdals innlegg.

Kristelig Folkeparti viser jo nå stadig oftere, vel to år etter at de forlot regjeringskvartalet, at de er opptatt av kommunenes ve og vel. Da er mitt spørsmål til representanten Tørresdal: Sammen med hvem tror Kristelig Folkeparti man kan oppnå mest når det gjelder å trygge fellesskapsløsningene, en lokal velferd og, som det også ble nevnt spesielt i innlegget, en god distriktspolitikk? Sammen med hvem kan man løse disse oppgavene best, med høyresida eller med oss på den rød-grønne sida?

Bjørg Tørresdal (KrF) [19:00:18]: Mitt svar er helt opplagt. Det er i sentrum den politikken er best. Det vil være i samarbeid med Senterpartiet at en kan få til en virkelig god landbrukspolitikk og en god distriktspolitikk. Vi har lang erfaring, over mange år, og har i mange forskjellige konstellasjoner i Stortinget hatt samme syn som Senterpartiet og vil gjerne fortsette det samarbeidet.

Når det gjelder den debatten som handler om hva vi gjør i forbindelse med neste stortingsvalg, vil jeg bare gjenta at den får vi ta senere. Men Kristelig Folkeparti ønsker å styrke kommuneøkonomien, vi ønsker en offensiv og aktiv distriktspolitikk, og vi ønsker en god landbrukspolitikk. Alt dette har vi felles med Senterpartiet.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inger S. Enger (Sp) [19:01:24]: I Senterpartiet gleder vi oss over at det hittil i år har vært en klar økning i antall småkommuner som opplever økt tilflytting. Dessuten er det langt færre kommuner på den fryktede ROBEK-lista. Vi får på plass langt mer enn de 10 000 nye årsverka i pleie og omsorg innen 2009. Dekningsgraden i barnehagene er på 85 pst. Vi er på mange måter fornøyd, men vi er så langt fra i mål.

Vi er òg tilfreds med Regjeringas satsing på de fellestjenestene som kommunesektoren har ansvaret for. En vekst i inntektene utover lønns- og prisvekst på 21 milliarder kr for de siste åra utgjør 8 pst. Det er mye, men opptrappinga må fortsette, for utgifter til lønn og pensjoner osv. er store.

For den rød-grønne regjeringa er det helt avgjørende at folk kan få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor. Derfor er det helt nødvendig at skjevheter i inntektssystemet blir retta opp før neste budsjettbehandling. Forslaga fra Sørheim-utvalget gir noe av grunnlaget. Skattesvake kommuner, kommuner med svært sterk vekst eller nedgang i folketallet må komme bedre ut.

Det er heldigvis brei enighet på Stortinget om at innhold, kvalitet og kvantitet innen pleie og omsorg for eldre må bedres. Eldreforliket, som bare to partier ikke var med på, gir grunnlag for den nødvendige satsing fra statlig hold.

Det er ikke minst viktig å få bedre oversikt over behov for boliger, samtidig som det må legges bedre til rette for dem som vil bo hjemme. Det er store økonomiske gevinster å hente ved tilrettelegging av boliger og tjenester slik at eldre og deres pårørende føler trygghet ved å bo hjemme lenger. Omsorgslønn til pårørende og avlastingsopphold kan være utslagsgivende for at tida hjemme kan drøyes.

Ifølge tall fra Kommunal- og regionaldepartementet kosta én sjukehjemsplass 660 000 kr i 2006. For den samme summen kunne fem eldre fått god hjelp hjemme i et helt år.

I 2008-budsjettet settes det av 5 mill. kr for å etablere et tilskudd til bygging av heis i eldre boligblokker, nettopp for at eldre kan få det lettere. Det er ett eksempel på et statlig initiativ til positiv samhandling mellom stat, kommune, Husbanken og private. Det er bra.

2008-budsjettet gir grunnlag for å gi tilsagn om investeringstilskudd til 1000 boenheter i sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg. Det er anslått at innen 2015 vil behovet være 12 000 boenheter. Etter vår mening må omfanget av utbygginga tilpasses ulike behov. Det er store variasjoner i behova kommunene imellom, ikke minst på grunn av ulik befolknings- og alderssammensetning.

Vi er opptatt av desentralisering og er glad for den sterke innsatsen for å redusere avstandsulempene som denne regjeringa står bak. Ikke minst er økningene i samferdselsbevilgningene, inkludert breibånd, viktig. Det skaper optimisme.

Vi ser fram til den bebudede satsinga på mer sosial boligpolitikk, med bl.a. endring av bostøtteordninga slik at flere med dårlig økonomi kan få støtte. Husbanken må få økte muligheter til å yte lån og tilskudd, for i større grad å påvirke at investeringene i boligsektoren fremmer samfunnsmessige mål.

De nyvalgte kommunestyrer og fylkesting vil møte store utfordringer innen omsorg og skole. Blant annet blir det fra høsten fem nye timer i barneskolen. Men også klimautfordringene kan medføre nye oppgaver av betydelig omfang. Medias skarpe søkelys og innbyggernes forventninger om god kvalitet vil bidra til at jobben blir viktig og spennende for ansatte og folkevalgte, forutsatt at vi her sikrer god nok økonomi. Det må være vårt mål.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [19:06:07]: Det er et stort etterslep når det gjelder vedlikehold i Kommune-Norge. Det er samlet sett i milliardklassen på mange kommunale bygninger. Det er store verdier som står og forfaller og råtner på rot.

Med Senterpartiet og Regjeringens budsjett er ikke rentekompensasjonsordningen videreført, med de konsekvenser det har for vedlikeholdet av skolebygninger og kirkebygg. Senterpartiet har vært opptatt av dette tidligere. Representanten Enger kom ikke inn på dette i sitt budsjettinnlegg. Jeg har et spørsmål: Hva er det som gjør at Senterpartiet ikke vil prioritere denne gode ordningen for å unngå at store verdier står og forfaller i Kommune-Norge?

Inger S. Enger (Sp) [19:06:50]: Jeg er enig med replikanten i at dette har vært en veldig god ordning. Den begynte i 2002, og vi har fått opprusta veldig mange gode skolebygg etter den tid.

Ordninga er ikke videreført. Det skyldes bl.a. at kommuneøkonomien er blitt bedre. Men jeg tror også det er slik at vi må finne andre former for stimuleringstiltak. Jeg forventer derfor at Regjeringa ser nærmere på det, for det er nødvendig med noen incitamenter slik at kommunene kan få vedlikeholdt skolene sine.

Kari Lise Holmberg (H) [19:07:41]:I Senterpartiets program for denne perioden står det at de vil

«styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, først og fremst ved å øke kommunenes andel av skatteøret».

Nå har Senterpartiet hatt kommunalministeren i over to år. Både i 2007 og i 2008 er det reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den kommunale skattøren er blitt redusert både i 2006, i 2007, og nå i 2008.

Hva er årsaken til at Senterpartiet, med ansvar i Kommunaldepartementet, gjør det motsatte av hva som står i Senterpartiets program?

Inger S. Enger (Sp) [19:08:26]:Nå er det jo slik at vi er i samarbeid med flere partier i denne regjeringa. Vi har ikke fulgt opp akkurat det som replikanten nevnte, men på flere ulike måter har vi prøvd å gjøre det slik at kommunene skulle få bedre økonomi. Det behøver jeg ikke å trekke så veldig langt, når jeg sier at i løpet av de siste åra har kommunene fått 21 milliarder kr i tillegg, pluss at de har fått beholde den økte skatteinngangen som det også, heldigvis, har vært i disse åra.

Bjørg Tørresdal (KrF) [19:09:04]:Jeg vil gjerne gå tilbake igjen til denne rentekompensasjonsordningen, eller låneordningen, for kirkebygg og skoler.

Nå er det jo slik at selv om en har hatt denne ordningen siden 2002, og det har vært en vellykket ordning, er jo ikke alle bygg blitt pusset opp. Det har jo vært en veldig vellykket ordning, treffsikker og målrettet. Den har satt kommunene i stand til å ta opp lån og gitt dem støtte til å betjene disse lånene. Det har virket veldig stimulerende på akkurat dette vedlikeholdsarbeidet.

Jeg er jo glad for at representanten Enger vil ta dette opp med Regjeringen, men det er jo ikke for sent å snu, vi har revidert. Er det ikke fornuftig å gjøre som Kristelig Folkeparti har gjort, å bevilge penger til rentekompensasjon, videreføre ordningen, utvide lånerammene så fort en har penger og anledning til det, for å ha en god ordning mens en venter på andre typer tilskudd til vedlikehold?

Inger S. Enger (Sp) [19:09:57]:Jeg oppfatter tydelig hva Tørresdal sier her, og jeg skal være den første til å understreke at dette har vært en veldig god ordning. Jeg tror vi har tall på at det er nesten 1200 skolebygg som har blitt satt i stand ved denne ordninga. Vi vet jo også at vi har hatt den samme ordninga for kirkebygg. Det var muligens det som satte representanten Tørresdal på dette med å komme tilbake til det i revidert, for det skjedde med kirkebygg i fjor. Da ble ordninga tatt vekk i vanlig budsjettbehandling, men i revidert ble den ført tilbake igjen. For egen del må jeg si at det var ingen dum idé.

Så vi får se hva som kan skje her, det er mange som kan påvirke.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Trine Skei Grande (V) [19:11:03]:Jeg har lyst til først og fremst å løfte integrerings- og innvandringsområdet, så kommer representanten Skjelstad tilbake til Venstres standpunkter når det gjelder det rent kommunalpolitiske.

Integreringsarbeidet i Norge er faktisk ganske godt. Hvis vi sammenlikner oss med veldig mange andre europeiske land, gjør vi ganske mye godt arbeid for integreringen i Norge. Men noen kommuner har spesielle utfordringer på grunn av utviklingstrekk. Derfor syns Venstre det er viktig å gjøre disse kommunene i stand til å komme i gang med kommunale innvandringstiltak. Derfor øker vi posten med 15 mill. kr på dette området.

Vi har stor tro på det lokale initiativet, vi har stor tro på frivillig sektor i integreringsarbeidet, og vi har sett hvor vellykket mye av den jobben som er gjort i Oslo indre øst, er. Vi ser nå at utfordringene øker mer og mer i Søndre Nordstrand og i Drammen Vi må fokusere på godt forebyggende arbeid på dette området.

Som på veldig mange andre områder er det slik at når det er snakk om å integrere folk, når det er snakk om å skape vennenettverk, når det er snakk om å ta del i samfunnet rundt seg, skjer ikke det bare ved at kommunen vedtar at man skal gjøre det, men ved at man faktisk engasjerer frivillige organisasjoner, at man engasjerer lokale nettverk, og at man gjør skoler og andre viktige fellesarenaer gode på den type arbeid. Vi har sett at mye av den satsingen som har vært i Oslo indre øst, slik sett har vært veldig vellykket. Jeg syns det er veldig morsomt å se de resultatene f.eks. noen av skolene i indre øst har når det gjelder lesing, når vi ser hvordan de systematisk har jobbet med det.

Vi er også ganske stolt over den jobben vi gjorde i den forrige regjeringen når det gjelder mottak av nyankomne flyktninger. Men det er flere som kommer, enn bare de som faller inn under den kategorien. Derfor er det viktig å satse på tiltak i frivillige organisasjoner og i kommuner for også å nå denne gruppen. Derfor har vi satt av 10 mill. kr også til det formålet.

Jeg har merket meg SVs iver i replikkvekslingen tidligere når det gjelder kvoteflyktninger. Venstre er faktisk det partiet som øker antall kvoteflyktninger via FN fra 1200 til 1700 i dette budsjettet.

Libe Rieber-Mohn sa på Politisk kvarter 15. oktober at Regjeringa egentlig var for å øke dette; Soria Moria-erklæringen sier tross alt at man skal ta imot 1500, men at det ikke var plass til det i dette budsjettet.

I Venstres alternative budsjett var det plass til det, og det er jeg veldig glad for. Det er faktisk internasjonale forpliktelser vi her skal ta på oss. Det er faktisk FNs høykommissær som har spurt oss om å gjøre jobben. Det er en stor internasjonal forpliktelse, som det er viktig at vi som et så rikt land tar vår andel av, når vi vet hvor store andeler av dette som blir tatt av de aller, aller fattigste landene.

God integrering er også å ha en god start i Norge. Den siste tidas debatter og den siste tidas lærdom er at vi nok kunne hatt en mye mer effektiv og raskere behandling av søknader. Den køen som folk blir stående i, gjør at mange får en dårlig start i Norge. Derfor har Venstre, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, lagt fram forslag om at man får en gjennomgang av UDI og UNE for å effektivisere og fjerne de køene som er der.

Kommunene har også gitt oss tilbakemeldinger. Kommunenes tilbakemeldinger er ganske annerledes enn den patosen som blir framført av regjeringspartiene her fra talerstolen, men det kommer vi tilbake til. De har sagt bl.a. at det er vanskelig å få til god språkundervisning for mange av de flyktningene som er plassert rundt omkring i kommunene. Derfor har Venstre lagt inn 15 mill. kr mer enn Regjeringa for å få til det. Vi støtter også et forslag sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å utvide norskundervisningen i introduksjonskurset til 500 timer.

Jeg har også lyst til å komme med en liten bemerkning om Datatilsynet, som det ble sagt her fra talerstolen var tilgodesett med 1 mill. kr. Det er i så fall litt kreativ bokføring, for enhver vet at lønns- og priskostnadene må tas med her, og i en slik sammenheng har Datatilsynet faktisk fått et kutt. Jeg vil komme tilbake til det når Datatilsynets årsmelding behandles senere i dag.

Jeg ønsker å ta opp de forslagene som Venstre er med på.

Så vil jeg bemerke at vi ønsker å støtte forslagene nr. 23, 24 og 25, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som står i Budsjett-innst. S. nr. 5.

Så er det ved en inkurie blitt en feil i Innst. S. nr. 81, på side 3. Venstre skal støtte Høyre og Fremskrittspartiets merknader i den saken.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Den korrigeringa som representanten gjorde, er notert.

Det blir replikkordskifte.

Inger Løite (A) [19:16:39]: I den innstillingen som behandles i dag, ser vi hvorfor det ikke finnes noe troverdig regjeringsalternativ til den sittende rød-grønne regjeringen. Fremskrittspartiet og Venstre er rykende uenige om innvandrings- og integreringspolitikken. Det er vanskelig, om ikke umulig, å se for seg at de to partiene skal kunne samarbeide i disse spørsmålene i regjering.

Hvordan vil representanten Skei Grande beskrive Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk?

Trine Skei Grande (V) [19:17:15]: Ja, det er en helt riktig observasjon. Det vil være umulig for Venstre og Fremskrittspartiet å bli enige i en regjeringsplattform om politikken på dette området, sjøl om det sikkert er mange andre områder hvor vi kan klare å bli enige.

Men min beskrivelse av Fremskrittspartiets politikk er at det er en veldig gruppetenkning. Det er en gruppetilnærming som minner om andre politiske ideologier enn det som er tradisjonelt i den borgerlige tilnærmingen til politiske spørsmål. Man behandler mennesker som grupper, og ikke som enkeltindivider med rettigheter ut fra de konvensjonene som vi har knyttet oss til. Det mener jeg er brudd på borgerlig tankegang. Men vi skal nok klare å få til et regjeringsalternativ også utenom dette. Så det kan vi ta helt med ro.

Rolf Reikvam (SV) [19:18:04]: Jeg ble litt overrasket over det som ble sagt om Datatilsynet og Personvernnemnda. Det er jo et uomtvistelig faktum, uansett hvordan man regner – i hvert fall hvis man regner på vanlig måte – at det er en ganske sterk vekst i prosent til Datatilsynet, og at vi nå har lagt inn 1 mill. kr utover det som lå der. Det var jo pluss i utgangspunktet, så la vi inn 1 mill. kr til, og da har vi fått 4 pst., uansett hvordan vi snur og vender på det. Og slår man sammen Datatilsynet og Personvernnemnda, som nå er delt i to, får man en ganske stor realvekst for Datatilsynet og Personvernnemnda.

Så jeg forstår ikke riktig hva representanten mente med at det ikke ligger noen vekst her, for det er en ganske stor realvekst når vi ser disse to sammen, og også en realvekst hvis vi ser Datatilsynet alene.

Trine Skei Grande (V) [19:18:58]: Jeg hadde kanskje trodd at Rolf Reikvam skulle spørre meg om kvoteflyktninger, men det ble det ikke noe av.

Vi mener at de oppgavene som er tillagt Datatilsynet, har økt, vi mener at det ligger pris- og lønnsstigninger her, og alle disse tingene til sammen fører til at Datatilsynet, som er stadig mer presset, med flere oppgaver og flere utfordringer, faktisk opplever å få enda mindre handlingsrom enn det de har. Venstre har lagt inn enda mer penger utover dette.

Tore Hagebakken (A) [19:19:39]: Vi skal nok få det til, sier Skei Grande når det gjelder å klare å få på plass et borgerlig regjeringsalternativ. Jeg synes egentlig det er å ta ganske store ord i sin munn. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå an, for Fremskrittspartiet har sagt at det blir ingen borgerlig regjering uten at Fremskrittspartiet er med.

Da er mitt spørsmål til Venstre: Hvordan skal man da klare å få stablet på bena et regjeringsalternativ som har et snev av troverdighet i seg? Jeg må bare si at jo lenger denne debatten går, jo klarere blir det for meg at det spriker i alle retninger – vi ser det bl.a. når det gjelder synet på lokaldemokrati, vi ser det når det gjelder innvandring og integrering, vi ser det i samepolitikken, vi ser det på område etter område. Hva er et troverdig alternativ? Hva er det du vil få til?

Trine Skei Grande (V) [19:20:34]: Det er faktisk slik at denne regjeringa har basert seg på å være en flertallsregjering. Når den ikke har flertall i Stortinget lenger, er basisen til denne regjeringa og filosofien bak denne regjeringa brutt. Jeg tror kanskje ikke at folk kommer til å gå i store massetog i forbindelse med neste valg fordi flertallsregjeringer er det eneste som skaper demokrati, det eneste som skaper fraværsdebatt, det eneste som ikke gjør at vi faktisk har regjeringspartnere som demonstrerer på forsiden av Stortinget, mot egen regjering.

Jeg tror at det kaoset som denne flertallsregjeringa har skapt, gjør at folkeoppropet for å få til en flertallsregjering kommer til å forsvinne, og at mindretallsregjeringer, som også bringer mer demokrati tilbake i offentlig debatt og gjør at Stortinget får en viktigere rolle i tida framover, kanskje er en bedre politisk løsning enn det flertallsregjeringer er.

Presidenten: Da er replikkordskiftet avslutta.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:21:50]: Kommunane har levert. I løpet av 2006 og 2007 vil nærmare 25 000 fleire barn ha fått barnehageplass. Legg vi KOSTRA-tal og SSB sine rekneskapstal for 2007 til grunn, har kommunane fått på plass om lag 9 800 nye årsverk innan pleie og omsorg. Tal frå SSB viser at kommunane på eitt år har brukt om lag 2,5 milliardar kr meir på skule.

Vi har lagt eit grunnlag for likeverdige tenester i kommunane. 2008-budsjettet gjev rom for fleire hender i omsorg, meir pengar til skule, meir pengar til ressurskrevjande tenester og fleire barnehageplassar. Det kan bety at nærmare 30 000 fleire ungar har fått plass i barnehage, og at ein har fått meir enn 10 000 fleire årsverk innan pleie og omsorg og fleire timar i skulen. Talet på ROBEK-kommunar har gått ned frå 118 i 2004 til historisk låge 42 i 2007.

Trass i dette vil eg gjerne streka under at eg er audmjuk overfor alle dei kommunane som no slit med balanse i økonomien. Vi er ikkje i mål. Det er framleis ubalanse mellom oppgåver og midlar, noko som krev ei vidare opptrapping. Det krev òg at kommunane set søkjelyset på korleis dei kan få best moglege tenester for pengane. Det er ei glede for meg å melda at det no er 90 kommunar i kvalitetskommuneprogrammet. Det betyr at det i 90 kommunar sit tilsette, leiarar og folkevalde rundt det same bordet og ser på korleis dei kan få til best moglege tenester i eigen kommune. Alle fokuserer òg på korleis dei kan ta betre vare på dei tilsette og redusera sjukefråværet. Det er slik at 1 pst. reduksjon i sjukefråværet i kommunane inneber 1,5 milliardar kr i frigjorde midlar til tenester.

Det er Regjeringa sitt mål at alle skal få busetja seg der dei sjølve ynskjer. Skal vi nå det målet, må vi sørgja for at det er arbeidsplassar, gode velferdstilbod og eit mangfald av fritidstilbod i ulike lokalsamfunn. Regjeringa har føreteke ein distriktspolitisk snuoperasjon. Difor har vi satsa på kommunane. Difor har vi gjennomført den differensierte arbeidsgjevaravgifta, eit distriktspolitisk verkemiddel på 11 milliardar kr i seg sjølv. Difor er vi i ferd med å innføra eit kulturlyft. Flyttetala frå 2007 viser at det no er 73 fleire kommunar som opplever netto tilflytting, enn i 2004. Det fortel at snuoperasjonen er i gang, og det fortel at det er viktig å satsa ytterlegare på alt frå ungt entreprenørskap og nye vekstbedrifter til tettstadutvikling, i tillegg til alt det som tidlegare er gjort.

Det er Regjeringa sitt mål at alle skal ha ein bustad å organisera livet sitt ut ifrå. Det inneber betre bustøtte. Det inneber forsøk med Startlån; 25 kommunar skal no prøva ut ei ordning med delt risiko. Det inneber òg ei rekkje forsøk med ulike buløysingar for folk med ulike behov. Og det betyr at eg som kommunal- og regionalminister må gjera det eg kan for å få mest mogleg ut av dei midlane vi har. Difor har vi allereie lagt fram endringar i husleigelova og burettslagslova. Husleigelova er send på høyring, burettslagslova er send til Stortinget. Difor har vi varsla ein gjennomgang av bustøtta. Og difor er det òg viktig i tida framover å sikra at dei verkemidla vi har – bustøtte, bustadtilskot og Startlån – òg blir brukte best mogleg saman.

Eg er veldig glad for å bli møtt med sitat frå det eg sa i 2002, men det som er så trist, er at det var liten vilje frå den regjeringa som var då, til å satsa så aktivt som ho burde gjort på den tida, for å retta opp Forskjells-Noreg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [19:27:09]: Statsråden utelukker ikke at flere kommuner kommer til å gå på en smell etter Terra-saken. Spørsmålet er hvor mange. Terra-saken er en skandale, det kan vi være enige om alle sammen. Det er en skandale for innbyggerne i de kommunene som er berørt. Statsråden har signalisert tiltak, at man ønsker å granske aktørene i Terra-saken og begrense hva kommunene kan låne penger til. Men hva er konsekvensen for disse kommunene når det gjelder økonomien? Hva vil denne skandalen koste staten? Hva vil denne skandalen koste fylkesmannen? Og hvor mye av skjønnsmidlene til fylkesmannen må gå med til denne skandalen? Er dette tidenes økonomiske bombe?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:28:08]: Lat meg streka under at Regjeringa ser på situasjonen som er i dei kommunane vi så langt kjenner til, som særs alvorleg. Vi har sendt brev til alle ordførarar for å be dei sjekka ut eige finansreglement, om dei følgjer reglementet, og om det er i tråd med kommunelova. Vi har bedt alle fylkesmenn gjennomgå og føreta lovlegkontroll. Så langt er det kjent at dette gjeld åtte kommunar. Det som no må vera bod nr. 1, må vera å få oversikt. Desse kommunane har nyleg meldt at dei antek at dei har eit tap på nær 400 mill. kr. Eg ber om forståing for at eg ikkje kan gå ytterlegare i detalj i denne saka før bod nr. 1, oversikt, er oppfylt.

Bent Høie (H) [19:29:18]: I valgkampen var forrige kommunalminister, Åslaug Haga, ute og lovte at de fattige kommunene skulle få mer penger. Hun fikk spørsmål fra NTB den 24. august om dette ville innebære at de rike kommunene kom til å få mindre penger. Da svarte kommunalministeren:

«Jeg mener det er mulig å styrke de fattige kommunene på en god måte, og at vi slipper å straffe de kommunene som har høye skatteinntekter.»

Og hun sa:

«Ekstra penger til de fattige kommunene kommer fra statskassen.»

Senere i valgkampen hadde også Åslaug Haga et utspill om flyttekommuner. Den 31. august sa Åslaug Haga til Dagsavisen:

«Både tilflyttingskommuner og fraflyttingskommuner må få mer penger av kaka som fordeles.»

Da hun fikk spørsmål om det var kommuner med stabilt folketall som skulle ta regningen, sa hun:

«Nei, jeg erkjenner at et nytt system må smøres med friske penger i starten. Her må staten fylle på med noen milliarder kroner slik at ingen taper på overgangen.»

Mitt spørsmål er: Vil den nye kommunalministeren opprettholde den forrige kommunalministerens løfter fra valgkampen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:30:31]: Lat meg fyrst uttrykkja glede over at Høgre, ved Bent Høie, er så oppteke av å styrkja fellesskapen, og dermed kommuneøkonomien i alle kommunar. Det har eg som tidlegare leiar av kommunalkomiteen erfart ikkje har vore tilfellet for kort tid tilbake i denne salen, så det er svært gledeleg.

Så skal eg lova at Regjeringa skal gjera det ho kan for å leggja fram eit nytt og meir rettferdig inntektssystem i kommuneproposisjonen. Eg meiner det framleis er viktig å ha fokus på fråflyttingskommunane, på dei kommunane som er i vekst, og på nokre store byar med heilt spesielle utfordringar. Vi skal no gå igjennom både Sørheim-utvalet og høyringsutsegnene der og Borge-utvalet, som ligg der frå før. Resultatet skal presenterast til våren.

Bjørg Tørresdal (KrF) [19:31:49]: Først en kommentar til uttalelsene fra statsråd Meltveit Kleppa fra 2002 og 2004 som jeg siterte. De var ment som en påminning både om at det haster med en ny og mer målrettet boligpolitikk, og om at det var ganske mye – i størrelsesorden 3–4 milliarder kr – som den gangen måtte til for å kunne ta et tak i forhold til fattigdom. Det var for å legge henne på sinne at dette må komme fort.

Så til et konkret spørsmål. Vi har noen ferske sitat fra denne salen i dag, nemlig fra representanten Enger, som uttaler seg veldig positivt om å vurdere rentekompensasjonsordningen, eller påfyll av den, når det gjelder å utvide lånerammen og bevilge noen millioner til rentekompensasjon. Nå sitter statsråd Meltveit Kleppa veldig nær den avgjørelsen. Kan hun love oss at hun vil prioritere arbeidet med å få til en forlengelse av rentekompensasjonen, altså låneordningen, for kirkebygg og skoler så snart hun har penger til det – helst i revidert?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:32:52]: Eg kan for det fyrste bekrefta at desse låneordningane for skulebygg var så populære at dei faktisk vart oppfylte to år før dei skulle. 15 milliardar kr vart oppfylte før forventa tid. Så vil det vera ei avveging om ein skal halda fram med å satsa på låneordningar, eller om ein fyrst og fremst skal konsentrera seg om ved direkte overføringar å gjera kommunane i stand til å sikra både betre tenester og betre vedlikehald. Det er, som representanten kjenner til, eit stort etterslep på vedlikehald. Kva kjem Regjeringa til å gjera? No i budsjettet har vi sett at det Regjeringa konkluderte med, var å sikra handfaste pengar til kommunane. Vi kjem til å vurdera denne saka vidare.

Trine Skei Grande (V) [19:34:01]: En viktig jobb for oss som politikere er å være ombud og lyttestasjon for hva det er som egentlig skjer blant folk. I dag har det vært litt forvirrende for meg, for vi begynte debatten med en hyllest fra hr. Hagebakken om hvor fantastisk alt har blitt i kommunene. Alt kunne man nå få til, i hvert fall det som var viktig, og det som man ville.

Med det som bakteppe leser vi at kunnskapsministeren er veldig bekymret for de kuttene som skjer i skolene rundt omkring i kommunene. Jeg tenkte jeg skulle referere fra en mail som er kommet fra en kommunestyrerepresentant som bor ikke så langt fra Hagebakkens hjemkommune, nemlig i Østre Toten. Dag Løken har skrevet en mail til meg om at man har en realvekst på minus 0,77. Han skriver videre om hvordan han som venstremann med fortvilelse må kutte 3,2 mill. kr i undervisningen i sin egen kommune, han som trodde at dette var Regjeringas store satsingsområde.

Min forundring er: Er det kunnskapsministeren og Dag Løken i Østre Toten som har rett, eller er det Hagebakken som har rett i sin virkelighetsforståelse her?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [19:35:16]: Eg kjenner ikkje detaljane i kommunebudsjettet for Østre Toten. Det som eg vil anta, er at Østre Toten òg har fått sin del av dei 21 milliardar kronene som kommunane no faktisk er lyfta med. Nivået er altså 21 milliardar kr høgare. Men som eg sa i mitt innlegg: Vi er ikkje i mål. Som kjent har Kommune-Noreg vore underfinansiert i lang tid. Det var jo ikkje det feltet t.d. den regjeringa som Venstre var ein del av, prioriterte høgast. Difor er det mykje å ta igjen. Det er mitt mål at det skal verta eit samsvar mellom oppgåver og midlar. Då trur eg både Østre Toten, Hagebakken og Trine Skei Grande vil vera fornøgde.

Ib Thomsen (FrP) [19:36:29]: I mitt forrige spørsmål tok jeg opp Terra-skandalen, som vil få store konsekvenser for de innbyggerne som bor i de berørte kommunene. Jeg fikk ikke svar på alle spørsmålene mine.

Hva er konsekvensene for disse åtte kommunene det nå gjelder? Kan det være aktuelt at man bruker fylkesmannens skjønnsmidler, eventuelt at staten bidrar enda mer for at innbyggerne i disse åtte kommunene som er berørt, ikke må lide, at det ikke får konsekvenser for det tilbudet som gis fra kommunene. Det er ikke noen tvil om at dette vil være en økonomisk bombe for disse kommunene, så her må staten bidra. Jeg synes statsråden må kunne signalisere noe – i hvert fall når det gjelder disse åtte kommunene man allerede har kartlagt – når man ser beløpets størrelse.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa

[19:37:27]: Lat meg understreka at det faktisk har teke veldig lang tid for den enkelte kommune å skaffa seg oversikt over både kva som er skjedd, kva dei har tapt, kva som er lovleg, kva som eventuelt har skjedd av lovbrot her. Det er f.eks. slik at Haugesund kommune så seint som førre veka enno ikkje hadde klart å skaffa nødvendige papir til fylkesmannen, som skal føreta lovlegkontroll.

Difor vil eg understreka at eg, som Framstegspartiet, er utolmodig etter å koma vidare, men me må faktisk gje den enkelte kommunen – og dei er veldig forskjellige – nødvendig tid.

Så er det slik at dei lovpålagde oppgåvene som kommunane er sette til å løysa, må løysast. På kva måte må vi finna ut av på eit noko seinare tidspunkt enn no.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Ib Thomsen (FrP) [19:38:52]: Det går godt i norsk økonomi. Men dessverre opplever ikke Kommune-Norge det. Det er tydelig at satsingen fra Regjeringen og Hagebakken på Kommune-Norge er forbi. Alle forventningene kommunepolitikerne hadde til denne Regjeringen, har forsvunnet helt.

Fremskrittspartiet har lagt fram et moderne og framtidsrettet budsjett. Regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig lesning for landets kommunepolitikere. Sterk vekst i bl.a. lønnsutgifter uten tilsvarende inntektsøkning for kommunene gjør at tilbudene til befolkningen rammes kraftig.

Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Regjeringen og Hagebakken ikke tar denne vanskelige situasjonen alvorlig. Retorikken fra Hagebakken om at kommunene får rekordstore overføringer, harmonerer ikke med virkeligheten ute i den enkelte kommune.

Det er ikke samsvar mellom det Regjeringen og Hagebakken sier, og det de gjør. Mer penger til barnehager gir ikke mer penger til lønn til sykepleiere, lærere eller hjelpepleiere. Det er på det rene at norske kommuner ikke får en realvekst i inntektene for 2008, men faktisk en nedgang. Dette dokumenteres av KS. Dette skyldes hovedsaklig økte utgifter til lønn og pensjoner, som ikke påvirkes av kommunene. Det betyr dessverre i mange tilfeller kutt i tilbudet til befolkningen innenfor eldreomsorg, psykiatri og rusomsorg. Dette må den rød-grønne regjeringen ta ansvar for.

Det går sågar dit hen at kommunepolitikere blir desperate rundt omkring i Kommune-Norge. De gjør hva som helst, virker det som, for å øke inntektene til kommunene og for å kunne opprettholde et minimumstilbud til innbyggerne. Vi ser f.eks. hva en del arbeiderpartistyrte kommuner har gjort når de har inngått et samarbeid, et nært samarbeid, med Terra. Det positive er at det foreløpig bare er åtte kommuner. De håper de kan øke inntektene til kommunene stort. De venter på den store Lotto-gevinsten.

Med Regjeringens budsjett er ikke rentekompensasjonsordningen videreført, med de konsekvenser det har for vedlikehold av skolebygninger og kirkebygg. Det er et stort etterslep på vedlikehold i milliardklassen på kommunale bygninger. Det er også stort etterslep på vedlikehold av kommunale veier. Ingenting av dette har Regjeringen funnet plass til. Her står store verdier og forfaller og råtner på rot.

Mange kommuner har, noe jeg beklager på det sterkeste, innført eiendomsskatt – en tilleggsskatt som treffer urettferdig – for å kunne finansiere alle lovnadene til Regjeringen. Arbeiderpartistyrte kommuner sier at det ville vært vanskelig å få budsjettet i havn uten eiendomsskatten, og understreker at eiendomsskatten faktisk reddet bygdas skole, og det med den tilleggsskatten som treffer så urettferdig.

Hagebakken hevder at kommunene får en betydelig økning i overføringene fra staten neste år, men i budsjettet anskueliggjøres det at når de øremerkede og lovede midlene fra Regjeringen er fordelt, er det i realiteten lite med ekstra friske midler til kommunene.

Befolkningsendringer, med flere eldre og unge i kommunen, utgjør en merkostnad for kommunene på 1,5 milliarder kr. Underdekning av NAV-reformen utgjør også en merkostnad for kommunene. Vedlikeholdsetterslepet, som jeg var inne på, på kommunale bygninger vil koste kommunene oppimot 100 milliarder kr, og det er et etterslep på kommunale og fylkeskommunale veier i størrelsesorden 28 milliarder kr.

Fremskrittspartiet har en totalt alternativ økonomisk politikk, som Hagebakken kaller populisme. Er det populisme å hindre krise i kommunene? Er det populisme å hindre at kommunens innbyggere blir skadelidende? Fremskrittspartiet legger opp til en økning av inntektene til kommunene, med øremerkede midler til eldreomsorgen og flere midler til skolen. Jeg mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de offer for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert. Fremskrittspartiet synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig, noe som flere talere har vært inne på. Det er noe vi må gjøre noe med, og komme tilbake til.

Det skal lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsliv i kommunene. Flere kommuner må arbeide aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for bedriftene vil være å lokalisere seg andre steder. Jeg er opptatt av at disse kommunene belønnes gjennom inntektssystemet.

Høyere verdiskaping i hele landet er en forutsetning for å sikre velferdsnivået og bosettingen. Jeg mener at budsjettoverskridelser i kommunene i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere, og jeg er glad for at statsråden ser på Terra-skandalen og vurderer den i sin helhet. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Vi må jobbe med å sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av i hvilken kommune de bor.

Jeg har én positiv tilbakemelding til Regjeringen avslutningsvis, og det gjelder at det er innført en ny politikk, og det er «ressurskrevende tjenester» i kommunene. Man har innført en stykkprisordning for å sikre tjenestene overfor brukerne. En slik ordning skal være med på å sikre likt tilbud over hele landet. Dette har Regjeringen innført etter stadige innspill og press fra Fremskrittspartiet. Så det er en gladmelding til alle som har behov for de tjenestene.

Fremskrittspartiet ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at offentlig virksomhet i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering, konkurransestimulering, og at det må foreligge særskilte begrunnelser dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:47:11]: Jeg synes det har vært interessant å følge debatten, og jeg skal i mitt innlegg konsentrere meg om innvandrings- og integreringspolitikken, naturlig nok.

La meg starte med å forsøke å løfte blikket, og komme med noen overordnede betraktninger først og fremst. Jeg synes at vi som politikere av og til kan stille oss noen enkle spørsmål, og ha svarene på de enkle spørsmålene som utgangspunkt for våre vurderinger.

Mange ganger siden jeg ble statsråd med ansvar for dette feltet, har jeg stilt meg spørsmålet: Er innvandring til Norge bra for Norge? Bidrar det til noe positivt? Eller er innvandring til Norge et problem for Norge, som bidrar til noe negativt? Svaret på disse spørsmålene for meg og for Regjeringen er at innvandring til Norge er positivt. Innvandring til Norge bidrar positivt. Innvandring til Norge er bra for Norge. Hvorfor det? Jo, det finnes mange muligheter til å analysere det, men la meg bare veldig kort peke på det positive som innvandringen betyr for arbeidsmarkedet. Vi ser ikke minst nå at det faktum at titusenvis av innvandrere, både første generasjon og etterkommere av dem, daglig går på jobb – de står opp om morgenen og går på jobb – bidrar veldig positivt. Uten disse ville det norske arbeidsmarkedet hatt betydelig større problemer enn det har – og det har store problemer allerede. Ikke minst ser vi det veldig tydelig her i den byen vi nå er i, der innvandrerbefolkningen sørger for at eldreomsorgen går rundt, sørger for at sykehusene går rundt, sørger for at bussen, trikken og T-banen går, altså på område etter område ser vi at innvandrerbefolkningen bidrar til å holde arbeidslivet i gang.

I tillegg vil jeg også si at selv om det ikke hadde vært lønnsomt for oss, selv om det ikke hadde vært sånn at dette bidrog positivt til utviklingen av det norske arbeidsmarked, mener jeg at mangfold i seg selv er bra for Norge. Jeg er glad for å bo i et mangfoldig Norge – det flerkulturelle Norge gjør oss til et mer spennende land, et mer interessant land, et mer kreativt land. Vi ville ha vært fattigere uten det flerkulturelle samfunnet.

Innvandring er altså bra for Norge. Det betyr at vi skal ivareta våre forpliktelser til å gi opphold til folk som trenger beskyttelse. Vi skal ta internasjonalt ansvar og ta imot kvoteflyktninger. Vi er for at ekteskap kan inngås på tvers av landegrensene, og at det skal kunne danne grunnlag for at familier gjenforenes i Norge. Vi er for arbeidsinnvandring til Norge. Men innvandring krever også en aktiv integreringspolitikk fra myndighetenes side, og det trengs en helhetlig linje i integrerings- og innvandringspolitikken. Når folk kommer til Norge og søker opphold i Norge, må vi ha en raskest mulig og en forsvarlig saksbehandling av utlendingsmyndighetene. Vi må ha anstendige forhold i ventetiden på asylmottakene, der f.eks. innføring av norskopplæring nå er et viktig bidrag. Vi må ha aktivt returarbeid for dem som får avslag, som altså ikke får en gyldig oppholdstillatelse i Norge. Vi må ha rask bosetting for dem som får opphold, slik at vi raskest mulig kommer i gang med integreringen i den kommunen de skal bo i. Vi må ha en god introduksjonsordning med sterk fokusering på norskopplæring. Vi må ha sterk fokusering på overgang til arbeid eller utdanning, og vi trenger tiltak for å sørge for at norsk lov følges av alle i dette landet. Derfor må vi bl.a. bekjempe tvangsekteskap.

Min mening er at Regjeringen satser langs hele denne linjen i budsjettforslaget for neste år. Handlingsplanen for integrering og inkludering, som jo ble etablert av denne regjeringen, styrkes videre. Den økes fra nivået i år, som er på 430 mill. kr, til 650 mill. kr i handlingsplanen for neste år. Jeg minner om at det betyr at i løpet av budsjettårene 2006, 2007 og 2008 har Regjeringen satset over 1 milliard kr på å få på plass tiltak for integrering og inkludering.

Norskopplæringen styrkes. Vi har slitt med å finne et godt tilskuddssystem for norskopplæringen. Den forrige regjeringen innførte et tilskuddssystem – sikkert med de beste intensjoner – som har vist seg ikke å fungere godt nok. Derfor har vi måttet innse at det tilskuddssystemet vi har i dag, ikke er tilfredsstillende for å få til en god finansiering av norskopplæringen rundt om i Kommune-Norge. Det vi gjør i budsjettet for 2008, er først og fremst å bidra til å få bevilgningsnivået opp. Vi sier veldig klart at vi utover i 2008 skal få på plass et framtidig tilskuddssystem som vi vil presentere for Stortinget i budsjettet for 2009.

Et annet viktig element i Handlingsplan for integrering og inkludering er at vi utvider satsingen på gratis kjernetid i barnehager. Representanten Trine Skei Grande var i sitt innlegg inne på hvor viktig det er å samarbeide med kommuner med ekstra store utfordringer for å få til gode tiltak i slike kommuner. Gratis kjernetid er et samarbeid mellom staten og Oslo kommune om at alle fire- og femåringer i hele Groruddalen og i Søndre Nordstrand nå får gratis kjernetid i barnehager. Det er også viktig for meg å si at vi nå har hatt et samarbeid med Drammen kommune som gjør at Drammen kommune i år kommer i gang med et tilbud om gratis kjernetid til ganske mange unger i Drammen, med oppstart allerede i år.

Vi styrker utlendingsforvaltningen med 178 mill. kr. Det er også for å ivareta tiltak i den helhetlige planen for innvandring og integrering. Vi øker saksbehandlingskapasiteten fordi vi er enig i at for store restanser i utlendingsforvaltningen er ødeleggende for et godt integreringsarbeid. Vi innfaser nå elektronisk saksbehandling. Det er ganske utrolig at dette ikke allerede er etablert i et system som er så papiromfangsrikt som utlendingsforvaltningen er. Vi øker vertskommunekompensasjonen, slik at de kommuner som i dag har forsterkede mottak, og som har hatt store kostnader ved å ha forsterkede avdelinger på sine mottak, nå fullt ut får dekket sine kostnader. Vi styrker returarbeidet ved f.eks. å legge til rette for at vi får på plass flere utlendingsattacheer ved flere utenriksstasjoner.

Sist, men ikke minst, ligger det i budsjettforslaget en tung satsing på tiltak mot tvangsekteskap. 70 mill. kr bevilges til å ansette minoritetsrådgivere ved de videregående skolene som har den høyeste andel av elever med innvandrerbakgrunn. Vi etablerer integreringsrådgivere som skal ansettes på de utenriksstasjonene der vi har de største utfordringene når det gjelder å hjelpe norske statsborgere som kan være utsatt for planer om tvangsekteskap. Vi styrker samarbeidet med frivillige organisasjoner, og vi etablerer egne forbedrede botilbud til ungdom som må bryte med familien sin, fordi de frykter at de kan bli presset til tvangsekteskap.

Summen av dette er etter min mening at Regjeringen fører en helhetlig innvandrings- og integreringspolitikk, ikke uten at det fortsatt er utfordringer, men vi tar tak i hele kjeden, som innvandrings- og integreringspolitikken krever at vi gjør.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [19:57:23]: Det er svært interessant å høre på statsråd Bjarne Håkon Hanssen når han trekker frem de største fordelene ved den massive innvandringen vi har opplevd i Norge de siste ti årene. Det han først og fremst lister opp som argument for innvandringen til Norge, er behovet for arbeidskraft. Da er det litt rart at han snakker mot bedre vitende, at han snakker stikk i strid med det den kanskje fremste organisasjonen i det norske arbeidslivet uttaler rimelig klart og greit, nemlig at vi må begrense innvandringen til Norge. Den massive innvandringen er ingen løsning på de utfordringene vi har når det gjelder mangel på arbeidskraft. De foreskriver langt på vei Fremskrittspartiets innvandringspolitikk som en løsning på de utfordringene vi står overfor.

Er statsråden her fullstendig på kollisjonskurs med arbeidslivet, eller er det slik at NHO ikke har forstått noe som helst?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:58:36]: Jeg tror nesten man må være fra Fremskrittspartiet for å se for seg at det norske arbeidsmarkedet ville ha fungert dersom innvandrerbefolkningen hadde reist hjem i morgen. Jeg synes at det er ganske imponerende at det er en krevende analyse for representanten Amundsen å henge seg på.

Hvis alle som har kommet hit og fått opphold i Norge, gjennomgående mot Fremskrittspartiets anbefalinger og ønsker, ikke hadde gått på jobb i morgen, ville eldreomsorgen i Oslo ha stoppet opp, sykehusene i Oslo ha stoppet opp, folk for øvrig hadde ikke kommet seg på jobb fordi T-banen ikke hadde gått, bussen hadde ikke gått, trikken hadde ikke gått. Det ville i det hele tatt ha blitt full stopp i norsk arbeidsliv. Resonnementet som jeg har ført, er ikke mer avansert enn det. Jeg er helt sikker på at NHO er enig med meg i det, men det oppsiktsvekkende er jo at Fremskrittspartiet ikke greier å henge med i en såpass enkel analyse.

Kari Lise Holmberg (H) [19:59:55]:I VG den 31. oktober 2005 sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen at integrering blir jobb nr. 1, og i den forbindelse kritiserer han sin forgjenger – helt urettmessig i Høyres øyne. Men jeg skal ikke ramse opp det Erna Solberg gjorde, nå, bare henvise til det statsråden selv har ramset opp av tiltak i statsbudsjettet, og bemerke at det vel egentlig bare er tiltak mot tvangsekteskap som går på integrering.

Høyre har i sitt budsjett en rekke forslag som går på integrering. Vi vil ha språkkartlegging av alle på fireårskontrollen, både i by og bygd over hele landet, vi vil øke de obligatoriske norsktimene i introduksjonsordningen til 500 timer, vi vil ha gratis barnehage for barn av alle dem som er med i introduksjonsordningen, nettopp for å gjøre det bedre for kvinnene. Og vi vil ikke at barn skal være tolker. Barn må få slippe å bli trukket inn i de voksnes vanskelige verden.

Men vi får ikke flertall for dette, fordi regjeringspartiene ikke vil være med på det. Vil statsråden sørge for å komme tilbake og være med oss på disse forslagene?

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:01:12]: Jeg har i hvert fall lyst til å være så positiv at jeg sier at både jeg og – jeg er helt sikker på – også regjeringspartiene i Stortinget har merket seg de forslagene fra Høyre. For eksempel er spørsmålet om å utvide antall norsktimer i introduksjonsordningen absolutt et tema vi bør ha til vurdering i tiden som kommer.

Som kjent er introduksjonsordningen evaluert, og vi begynner nå å gjennomgå resultatene. Jeg ønsker å se på evalueringen og hva den sier om nivået på norskopplæringen, og med basis i en grundig og omfattende evaluering vurdere hvorvidt det er det å heve antall timer i norskopplæring vi nå bør prioritere, eller om det er andre ting som avsløres gjennom evalueringen av introduksjonsordningen, som skal gå foran.

Jeg mener at grunntonen i det Regjeringen gjør, og det Høyre foreslår i dette budsjettet, er det samme, bare med noen nivåjusteringer. Men uansett hva jeg hadde lagt fram, ville vel Høyre ha nivellert seg litt over på noen områder.

Bjørg Tørresdal (KrF) [20:02:23]: Jeg er glad for at statsråden er så offensiv og positiv når han sier at innvandring er positivt, at han løfter blikket og sier at det beriker samfunnet vårt og er viktig for å sikre arbeidskraften her i landet.

Kristelig Folkeparti er helt enig i de vurderingene og i at det er nødvendig å løfte blikket. Det fins noen områder der vi er uenige med Regjeringen i innvandringsspørsmål, men vi har klare forventninger til Regjeringen om at en skal kunne finne sammen til enighet, ikke minst i forhold til den nye utlendingsloven som ligger til behandling.

Vi har en bekymring i forhold til de papirløse innvandrerne og vil invitere statsråden med på et mer nyansert syn på dette enn bare å si «retur, retur». Jeg skal la det ligge nå, men jeg har et konkret spørsmål til statsråden, og det gjelder utsagnet «retur, retur» i forhold til dem som er her ulovlig. Jeg ser ingenting i budsjettet om ekstraordinære tiltak for å gjøre noe for denne gruppen, og jeg frykter at det blir status quo – de vil fortsatt være i skjul dersom en ikke setter inn en storoffensiv på en eller annen måte. Hva har statsråden tenkt å gjøre i 2008?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:03:33]: Først og fremst må representanten Tørresdal se litt bedre etter, for det ligger 10 mill. kr i budsjettet til styrket returarbeid. Der har man altså bladd litt for fort i proposisjonen. De ti millionene holder vi nå på og fordeler, og det vi først og fremst satser på, og som vi nå jobber intenst med – og det tror jeg faktisk at stortingsflertallet vil være enig med meg i – er å få på plass flere utlendingsattacheer, som de har vært kalt til nå i hvert fall, på viktige utenriksstasjoner, som f.eks. Amman og Moskva – den type stasjoner – for nettopp å ta tak i det hovedproblemet vi har med retur knyttet til mangel på ID-dokumenter og reisedokumenter.

Så det ligger en veldig målrettet satsing på styrket returarbeid i budsjettet, og så vidt jeg vet, stemmer også Kristelig Folkeparti for det.

Trine Skei Grande (V) [20:04:44]: Venstre er veldig glad for tonen i starten på statsrådens innlegg. Det er tydelig at det gamle LO-grepet om at arbeidsinnvandring bare svekker norske arbeidstakere, har forsvunnet fra Regjeringen, og det er vi glade for.

Jeg har lyst til å ta opp et område som representanten Reikvam har tatt opp i spørsmålsstilling til flere her, og det gjelder kvoteflyktninger. Soria Moria-erklæringa har en djerv målsetting. Libe Rieber-Mohn sa – som jeg refererte i innlegget – 15. oktober at man hadde ønsket at det var flere. Det er jo ikke sånn at vi bare tar imot flyktninger for at det øker vår egen velferd, det er også fordi vi har et internasjonalt ansvar. Hvorfor har ikke statsråden hatt et trykk på dette området, så man oppnår Soria Moria-målene også på det området?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:05:31]: Jeg har i hvert fall hatt så pass trykk på det at vi nå ligger 200 mottak høyere enn da Venstre satt i regjering. Det første vi måtte gjøre, var jo å bygge nivået opp fra den gangen Venstre var med og styrte landet. I så måte har jeg ikke dårlig samvittighet i forhold til representanten Skei Grande.

Det står i Soria Moria-erklæringen at vi skal opp fra 1 000 kvoteflyktninger, som det var da vi tok over, til 1 500. Da er det ett budsjettforslag igjen til å kunne nå målet.

Det vi har prioritert i årets budsjett, er norskopplæringen. Vi mener det er viktig når vi får nyankomne asylsøkere og flyktninger som bosettes i kommunene – og flyktningene bosettes jo direkte. Innenfor de budsjettrammene vi nå har hatt til disposisjon, har vi prioritert norskopplæringen for å få den på plass i introduksjonsordningen, slik at den kan danne grunnlaget for å øke kvoten i budsjettene som kommer.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:06:43]: Det er selvfølgelig ingen som har til hensikt å sende tilbake innvandrere som har fått lovlig opphold i Norge. De som har kommet hit, skal selvfølgelig få bli her. Ingen i denne sal har intensjoner om å kaste noen som helst ut.

Poenget er at det å tro at man i fremtiden kan løse utfordringen ved mangel på arbeidskraft ved å hente ytterligere flere mennesker til Norge, er noe som NHO advarer sterkt imot fordi man ved å gjøre det kun skalerer opp økonomien. Dermed løser man ingenting som helst. De nye innvandrerne som kommer til Norge, vil også etterspørre varer og tjenester, de vil ha behov for tilbud, osv., osv., pluss at vi vet av erfaring at de innvandrerne som allerede er kommet hit, i langt lavere grad enn andre deltar i arbeidslivet, og i langt større grad enn den øvrige befolkningen mottar ytelser.

Hvordan kan statsråden ha arbeidsinnvandring som løsning på de problemene vi står overfor i arbeidslivet, gitt disse fakta?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:07:49]: Da forstår jeg representanten Amundsen dit hen at når det gjelder dem som har kommet så langt, er det positivt og bra, og de fungerer godt i arbeidsmarkedet og bidrar til velstand og utvikling i Norge. Men kommer det flere nå, får vi et problem. Det synes jeg også er et ganske avansert resonnement. Hvis det kommer inn 400 000, virker det bra, men kommer det 500 000 får vi et problem.

Men jeg er enig med representanten Amundsen i at det ville være helt feil utelukkende å fokusere på arbeidsinnvandring for at norsk arbeidsmarked skal kunne møte utfordringene for framtiden. Derfor har også Regjeringen flere tanker i hodet samtidig. Det er derfor vi gjennomfører NAV-reform og pensjonsreform, men også ser på tilrettelegging for arbeidsinnvandring. Det som har skjedd de siste årene, er at 150 000 flere har kommet i jobb i Norge, samtidig som vi har over 100 000 arbeidsinnvandrere. Så det er ikke sånn at arbeidsinnvandrere har forhindret folk i Norge i å komme i jobb. Folk har kommet i jobb pluss at arbeidsinnvandringen har økt. Det er det som blir litt for vanskelig for Fremskrittspartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:09:12]: Fremskrittspartiet har så langt i debatten ikke holdt noe innlegg hvor vi har snakket om innvandringspolitikk. Vi har snakket om det litt i replikkvekslinger, men vi har ennå ikke hatt noe innlegg om det. Til tross for det har vi fått servert de kreative beskrivelsene mot oss allerede. Representanten Reikvam har allerede vært oppe og snakket om Fremskrittspartiets forferdelige menneskesyn. Det jeg utfordrer på, er om man konkret kan peke på hva som er et så forferdelig menneskesyn ved en politikk hvor vi først og fremst ønsker å ivareta interessene til innbyggerne i dette landet, først og fremst ønsker å ta vare på det som er et bra samfunn, før vi åpner slusene for alle andre i denne verden. Det er en innvandringspolitikk som delvis er den samme som den som føres i Danmark, der Fremskrittspartiet ønsker 24-årsgrense, tilknytningskrav, større krav til familieinnvandring. Det er en innskjerping av asylpolitikken, hvor det kun er de som har et reelt behov for beskyttelse, som skal få en nødhavn i Norge: FN-konvensjoner, ja, men ikke lykkejegere og alle de andre som vi vet misbruker et system som overhodet ikke var påtenkt dem i utgangspunktet.

Men det er også en politikk hvor vi sier veldig klart og tydelig at jobb nr. 1 er å integrere de menneskene som allerede bor i Norge, som har kommet til Norge gjennom innvandring i flere år. Da må vi stramme til innvandringspolitikken i det minste mens vi konsentrerer oss om den oppgaven, og ikke får enda flere mennesker vi skal integrere, før vi har løst integreringsproblematikken. Jeg kan vanskelig skjønne at det er en politikk som kan beskrives som at en har et dårlig menneskesyn. Det er en realistisk politikk og en politikk som ivaretar borgernes interesser i dette landet, enkelt og greit.

Det er noen sannheter man må være villig til å ta inn over seg. Man må kunne innse at det ikke er like lett å ha en liberal innvandringspolitikk i en velferdsstat som det er i et land basert på en langt, langt friere økonomi med mindre sosial utjevning. Derfor vet vi at i de landene som har det vi ofte kaller en litt tøffere økonomisk virkelighet, lykkes integreringen langt bedre enn i de europeiske velferdsstater. Det er en sannhet vi må ta inn over oss. Det er en sannhet som stadig flere begynner å skjønne. Selv NHO, i VG i går, har trukket den konklusjonen og prater på mange måter om det som er Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, som løsningen på problemet. Helt klart og tydelig sier NHO nå at vi er nødt til å konsentrere oss om å integrere de menneskene som allerede bor i Norge, som har kommet til Norge, før vi kan ta imot nye, og de ønsker en begrensning av innvandringen til Norge. NHO er også veldig klar på, i motsetning til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, at vi ikke kan gå rundt og fortsette å tro at økt arbeidsinnvandring vil kunne løse de økonomiske forholdene vi står overfor, hvor vi har mangel på arbeidskraft innenfor en del yrker. Det er fordi svært mange av de innvandrerne som har kommet til Norge de siste ti årene, har lav kompetanse, har ikke kunnet bidra så mye i arbeidslivet, har en lav arbeidsdeltakelse og mottar mye offentlige ytelser, langt mer enn den øvrige befolkningen. Da er ikke det noen oppskrift på å løse noe som helst innenfor arbeidsmarkedet. Det burde jo være opplagt, men det er tydelig at i denne sal er det kun Fremskrittspartiet som har skjønt det, selv om flere og flere utenfor denne salen er i ferd med å forstå det.

Det er selvfølgelig ikke sånn, som statsråden prøver å fremstille det, at vi ikke hadde hatt personer til å kjøre taxi i Oslo dersom vi ikke hadde hatt innvandring til Oslo. Selvfølgelig er det ikke sånn. Økonomien hadde jo ordnet dette selv. Prising av arbeidskraft, dynamikken i økonomien, hadde sørget for at det selvfølgelig hadde vært folk som hadde kjørt drosje så lenge folk hadde vært interessert i å kjøre drosje. Det har noe å gjøre med hvordan økonomien innretter seg automatisk dersom man lar den få lov å gjøre det.

Jeg konstaterer at dessverre har ikke Regjeringen skjønt utfordringen, selv om stadig flere utenfor denne sal er i ferd med å gjøre det.

Kari Lise Holmberg (H) [20:14:48]: Først litt om kommuneøkonomi: Høstens nyvalgte kommunepolitikere får med dette budsjettet færre muligheter og mindre makt. De nye pengene styres enten av staten eller går til å dekke økte utgifter i forhold til befolkningsutviklingen. For andre året på rad reduseres kommunenes frie inntekter i virkeligheten, og dermed lokalpolitikernes muligheter til å finne de gode løsningene. Det er ingen overdrivelse å si at skuffelsen nå er stor i Kommune-Norge. Det står skrevet løftebrudd i lufta. Eldreomsorgen gis ikke noe løft utover midler til bygging. Virkeligheten er at kommunene ikke får noen bedre muligheter til å drive den viktige velferden. Stikkord: Kongsberg. Nytt stikkord: Vestfold-kommunene. Et tredje stikkord: Sandnes. Lista over kuttekniver i kommunene er faktisk lang.

Regjeringen har skrytt uhemmet av kommuneøkonomien, og dette har skapt en falsk forventning hos lokalpolitikerne, fordi pengene allerede er bundet opp. Og det er de nyvalgte kommunepolitikerne som sitter igjen med svarteper. Det er de som føler dette på kroppen.

Så over til integreringspolitikken: Det er gjerne de dramatiske hendelser og de nye utfordringene som sørger for at innvandring og integrering kommer på dagsordenen, sjeldnere en debatt om kommuneøkonomi. Først og fremst vil jeg ta for meg temaet med bakgrunn i Høyres budsjettforslag, men også med henvisning til at vi i gårsdagens VG kunne lese om NHOs bekymring for arbeidsinnvandringen. Jeg skal ikke her kommentere artikkelen annet enn på ett punkt, bekymringen over at innvandrerkvinner ikke deltar i arbeidslivet. For det er bekymringsfullt når arbeidsmarkedsstatistikken viser at ledigheten er større blant innvandrergruppene enn blant befolkningen for øvrig, og at ledigheten er høyest blant innvandrerkvinnene. Mener vi alvor med integrering, må vi sørge for å legge forholdene til rette, slik at flere innvandrerkvinner kan komme ut i arbeidslivet. Det er viktig for næringslivet, og det er viktig for kommunene.

I motsetning til regjeringspartiene fører Høyre en aktiv politikk på området. Vi har i vårt alternative statsbudsjett for 2008 flere forslag som vil gi innvandrerkvinnene bedre muligheter til å delta aktivt i det norske samfunnet. Beklageligvis ønsker verken Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet å bidra konstruktivt. De stiller seg i stedet på sidelinja. Det beklager vi.

En av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunnet ligger i språkkunnskap og gode språkferdigheter. En videre satsing på språkkunnskap er helt nødvendig, og Høyre foreslår derfor å utvide retten til norskopplæring i introduksjonsordningen til å gjelde 500 obligatoriske timer. Jeg satte pris på signalet fra statsråden om muligheten for å følge opp dette senere.

Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og innvandrere skal omfatte hele familien. Også mor skal kunne delta. Vi vet at altfor mange mødre er hjemme. Høyre vil derfor gi gratis barnehagetilbud under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen, eller er i arbeid eller i utdanning. Hovedsaken er at begge de voksne skal kunne komme ut i samfunnet.

For få innvandrere består avsluttende norskprøve. Det betyr at språkkunnskapene ikke er gode nok, og at for få benytter dette tilbudet fullt ut. Vi vil ha flere deltakere i norskopplæringen, vi vil at de skal gå opp til en avsluttende prøve, og vi vil selvfølgelig at de skal bestå prøven.

Så mener vi det er viktig å legge forholdene til rette slik at både kvinner og barn får de beste muligheter til aktivt å delta i samfunnet og på skolen. Ikke minst er det viktig å forhindre at elevene dropper ut av videregående skole. Det er mer enn bekymringsfullt når PISA-undersøkelser igjen konkluderer med dårligere resultater for Skole-Norge, og det gjør ikke saken bedre at kommunene ser ut til å nedprioritere satsingen på skole, i hvert fall de rød-grønne ordførerne. Vi må starte med de minste, og vi må følge dem oppover. Vi vil ha en målbevisst språkkartlegging av alle fireåringer i landet, ikke bare et utvalg, slik regjeringspartiene legger opp til. Vi finner det ikke riktig at ressurser til kommunale innvandrertiltak skal brukes til gratis kjernetid i barnehager for samtlige fire- og femåringer i områder med høy andel minoritetsspråklige barn, altså de største byene. Vi vil målrette midlene isteden, slik at flere minoritetsspråklige barn får et tilbud som styrker bruken av det norske språket. Det vil gi barna bedre grunnlag for skolestart. Det er viktig at alle får den muligheten, slik at det ikke blir et Forskjells-Norge. Det må ikke bare gjelde for byene. Det er forunderlig at Senterpartiet ikke kan være med og støtte dette.

Inger Løite (A) [20:20:18]: Jeg er veldig glad for at vi nå har en regjering som prioriterer fellesskapet, og som bruker kommunene offensivt som verktøy til å bedre velferden for alle. Skal vi klare å bedre velferden for alle og få alle med, er det viktig at vi ser de ulike utfordringene de forskjellige kommunene i vårt langstrakte land har.

Jeg er opptatt av distriktenes vilkår og vil bruke mitt innlegg til å si noe om de viktige grepene Regjeringen nå tar, og som hittil ikke har blitt så mye fokusert på i debatten. Vi må evne å se at vi må bruke andre virkemidler i mange av distriktskommunene enn det vi gjør i Oslo og de større byene. Byene og distriktene har ulike roller i den nasjonale verdiskapingen, og de representerer ulike kulturelle og naturmessige verdier i det norske samfunnet. Vi vil legge til rette for at det skal bli likeverdige levevilkår i hele landet, slik at vi klarer å opprettholde bosettingen også i distriktene.

Vår regjering har tatt mange viktige, overordnede grep i distriktspolitikken som viser at rød-grønn politikk er annerledes enn blå politikk. Der den forrige regjeringen somlet med gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift, viste vår regjering besluttsomhet. Vi har styrket samferdselsbudsjettet opp til et nivå godt over det den forrige regjeringen viste vilje til. Det har betydning hvem som bestemmer.

Neste år skal vi altså etablere kompetansesenter for distriktsutvikling, og det skal, som det står med fine ord i proposisjonen, ha som overordnet mål «å være en kunnskaps- og erfaringsbase og støttespiller for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder».

En gjennomgående utfordring for alle distriktskommuner er å kunne tilby attraktive jobber for å beholde og eventuelt få tilbake ungdom som har flyttet ut, og kanskje spesielt unge kvinner. Arbeidsplasser er, som alle vet, avgjørende for å få en positiv utvikling i kommunene. Nå må det i den sammenheng også sies at den rekordlave ledigheten er åpenbart et pluss for distriktene, men vi må sørge for å gi bygdesamfunnene våre ekstra drahjelp også i gode tider, slik at vi kan utnytte det til det beste for distriktene.

Nå er mulighetene større enn noen gang. Derfor er jeg veldig glad for at det nå blir fokusert skikkelig på gode distriktspolitiske tiltak, og at en rekke av tiltakene er rettet spesielt mot ungdom og kvinner. Gjennom Regjeringens småsamfunnssatsing støttes en rekke pilotprosjekter for å gjøre småsteder mer attraktive.

Det er mange tiltak som kan virke små i den store sammenheng, men som i sum har stor betydning, som f.eks. Ungt Entreprenørskap, som har tiltak rettet mot barn og ungdom, og i tillegg blir det jobbet målrettet både fra fylkeskommuner og gjennom Innovasjon Norge mot unge og særlig unge etablerere. Vi vil i tiden framover jobbe systematisk for å styrke den strategiske kompetansen hos unge etablere mellom 18 og 35 år. Det legges også opp til at kvinner skal prioriteres i virkemiddelbruk for å øke andelen kvinnelige entreprenører. Det er viktig både i et distriktspolitisk perspektiv og i et likestillingsperspektiv. Det er gledelig at antallet kvinnelige gründere økte i fjor, men vi ligger fortsatt på en kvinneandel på ca. 20 pst. og langt etter i forhold til andre sammenliknbare land. Jeg er stolt av at vi har en kommunalminister som har satt seg som mål at 40 pst. av alle regionalpolitiske virkemiddel skal gå til kvinner, og har altså satt av 40 mill. kr til fond som skal sikre støtte til kvinnelige gründere.

Nå blir dette kanskje oppfattet som et innlegg i likestillingsdebatten, og på en måte er det det. Likestilling handler ikke bare om likestilling mellom kjønn, men også, som jeg innledningsvis sa, om likeverdige levekår for mennesker i hele landet.

Kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken, og derfor vil endringen av inntektssystemet og hvordan innretningen på det blir, være av stor betydning for distriktspolitikken framover. Vil vi ha levende bygder, må vi tenke fordelingspolitikk i alle sammenhenger. Veldig mye av Norge er små bygdesamfunn. Nettopp det er noe av kvaliteten ved det norske samfunn som vi må ta vare på og videreutvikle.

Statsråd Heidi Grande Røys [20:25:38]: Det er ei viktig oppgåve for denne regjeringa å styrkje, fornye og vidareutvikle velferdssamfunnet. Til det treng ein ein sterk og effektiv offentleg sektor som sikrar velferda for alle, uavhengig av storleiken på lommeboka, kor ein bur, eller kor ein eller eins næraste opphavleg måtte kome ifrå.

Eit viktig område i fornyingsstrategien er at offentleg sektor skal gå føre når det gjeld mangfald, etikk og miljø. Auka deltaking og medverknad frå innbyggjarane og dei tilsette skal gi betre løysingar. Eit anna hovudelement er å nytte ny teknologi til å leggje til rette for elektroniske tenester og informasjon, slik at ein òg reduserer f.eks. arbeidskraftbehovet i offentleg sektor.

Komiteinnstillinga viser klåre politiske prioriteringar og skiljelinjer, og ikkje minst der ein kuttar, der det kjem forslag til kutt, ser ein kanskje det tydeleg. Eg skal kommentere eit par område som eg meiner absolutt har behov for nesten ein eigen debatt, nemleg ein prinsipiell debatt om rettstryggleiksprinsipp og om kven som forvaltar viktige rettstryggleiksoppgåver i dette samfunnet.

Det er slik at komitemedlemmene frå Framstegspartiet og Høgre påstår at fylkesmennene på grunn av knappe ressursar må prioritere mellom det å kontrollere lovlegskap og oppgåver knytte til rettstryggleik på den eine sida, og det dei kallar overprøving av det kommunale sjølvstyret og framtidsretta lokalpolitiske vedtak i plan- og arealsaker på den andre sida.

I folkeopplysninga si teneste vil eg minne både Framstegspartiet og Høgre om at rettstryggleik er eit gjennomgåande oppdrag som fylkesmennene har på alle sektorområda. I den rettstryggleiksfunksjonen ligg oppgåvene både som klageinstans, som tilsynsorgan og som regelverksrettleiar overfor førsteinstansane. Rettstryggleik er dermed like viktig både på miljø- og landbruksområdet som det er på helse- og utdanningssektoren. Ein kan ikkje trekkje den typen skilje som Høgre og Framstegspartiet gjer.

Så registrerer eg òg at Framstegspartiet nok ein gong viser til sine forslag om å erstatte Fylkesmannen med eit system basert på forvaltingsdomstolar. Eg kan vanskeleg gjere anna enn å leggje til grunn at det er klagefunksjonen hjå Fylkesmannen som partiet meiner skal kunne overtakast av ein forvaltingsdomstol, men partiet er lite konkret på korleis dette skal gjerast. Det synest iallfall ikkje som om Framstegspartiet har tenkt godt nok gjennom kostnadene ved forslaget sitt, korkje for den enkelte innbyggjar eller for staten. For kva kostnader vil den enkelte få med å føre ei sak for ein forvaltingsdomstol, og kva for kostnader vil staten få med å opprette forvaltingsdomstolar, samtidig som det heilt opplagt vil vere behov for å behalde fylkesmennene for ein god del andre oppgåver, bl.a. for å gjennomføre nasjonal politikk gitt av storting og regjering?

Ein eventuell særdomstol for ulike kommunale tenesteområde vil iallfall ikkje vere eit bidrag for å redusere offentleg byråkrati, som Framstegspartiet fyrst og fremst omtalar med negativ farge, og det vert heller ikkje mindre fragmentering eller mindre oppsplitting av offentleg forvalting ved denne typen forslag.

Når eit kommunalt vedtak i dag vert anka til Fylkesmannen, skal Fylkesmannen ta stilling til både lovlegskapen i vedtaket og også det faglege forvaltingsskjønnet. Både Høgre og Framstegspartiet avgrensar Fylkesmannen sin kompetanse til berre å overprøve lovlegskapen i det kommunale vedtaket og ikkje det faglege forvaltingsskjønnet. Det vil i så fall bety at innbyggjarane vert avskorne frå moglegheita til å få ei prøving av den kommunale skjønnsvurderinga. Etter mitt syn vil det innebere ei svekking av innbyggjarane si rettsstilling i forhold til kommunen. Når Framstegspartiet og Høgre i tillegg kuttar vesentleg, med 227 mill. kr og 125 mill. kr på fylkesmannsembeta, utan å vere tydelege på kva oppgåver ein då skal gjere, må eg seie at det er eit stort åtak på rettstryggleiken og rettsstaten Noreg.

Så skal vi ha ein debatt no etterpå om årsmeldingane frå Datatilsynet og Personvernnemnda, så eg skal ikkje seie så mykje om det fagområdet her. Eg vil berre seie at eg sjølvsagt er glad for at komiteen, med unntak av Kristeleg Folkeparti, har gått inn for eit budsjettforslag på 1 mill. kr utover det vi har foreslått. Eg tek det sjølvsagt på høgste alvor og er einig med komiteen i at det arbeidet som Datatilsynet gjer og skal halde fram med å gjere, vert nesten viktigare og viktigare fordi personverntruslane vert stadig større og grip meir om seg på fleire område i samfunnet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [20:31:03]: Vi får fleire og fleire tilsette i offentleg administrasjon. Det betyr at fleire og fleire sysselsette i privat sektor må finansiere fleire og fleire sysselsette i offentleg sektor. Dersom eg tek føre meg mitt eige heimfylke og min eigen region, Nordfjord, er det min påstand at alle kommunar i Nordfjord har ressursar og utstyr til å gjere alle oppgåvene for alle kommunane. Det betyr at det etter vårt syn er ein enorm overkapasitet, både på ressursar og på utstyr i det offentlege. Ser ikkje statsråden at det er mogleg å reorganisere og fornye offentleg sektor, slik at vi dermed kan flytte arbeidskraft over til privat sektor, som har eit skrikande behov for arbeidskraft?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:32:06:]: No har jo både offentleg og privat sektor eit stort behov for arbeidskraft.

Denne regjeringa meiner at dei viktigaste velferdsoppgåvene skal løysast i offentleg sektor, og at det er den einaste måten å sørgje for at velferdstenestene er dei same for alle innbyggjarane i dette landet på, uavhengig av geografi, storleik på lommeboka eller eventuell bakgrunn. Så vi har òg behov for arbeidskraft i offentleg sektor. Det vi ikkje har behov for, er at vi brukar arbeidskrafta vår feil. Der er eg heilt einig med representanten Åge Starheim. Det ligg òg til grunn for fornyingsstrategien og ikkje minst for den satsinga vi no gjer på å få mest moglege tenester elektronisk, slik at folk kan gjere dei sjølve.

Eg snakka med representantar frå Lånekassa i førre veke, som viste til at dei berre dei siste to åra har redusert med 60 årsverk, bl.a. fordi dei satsar stortstilt på å gjere mest mogleg av tenestene sine elektronisk tilgjengelege, slik at eg og representanten kan gå inn og vere kundar i Lånekassa via nettet.

Slik tenkjer vi på alle samfunnsområde. Men det som då er viktig, er at dei underliggjande etatane beheld litt utviklingspengar nettopp til å utvikle desse elektroniske tenestene, for så i neste omgang å kunne redusere talet på årsverk brukt i offentleg forvalting.

Kari Lise Holmberg (H) [20:33:30]: Offentlig sektor må både effektiviseres og moderniseres for å møte framtidens utfordringer. Status quo er ingen holdbar løsning. Nå har statsråden vært fornyelsesminister i over to år. Jeg har gått gjennom kommunal- og forvaltningskomiteens saker siden regjeringsskiftet i 2005, og det er ikke en eneste proposisjon eller melding fra statsråden som dreier seg om temaet fornying og modernisering.

Synes statsråden det er en holdbar situasjon at departementet under hennes ledelse ikke har gjort noe på dette området som er så omfattende at det krever en egen sak for Stortinget eller Odelstinget?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:34:12]: No er først og fremst fornyingsstrategien lagd fram, på same tid som statsbudsjettet, og det er jo ei glimrande anledning for Stortinget til nettopp å diskutere Regjeringa sin fornyingsstrategi.

Det er ikkje slik at vi ikkje har gjort noko fordi vi ikkje har hatt eigne saker i Stortinget. Tvert imot har vi nettopp fokusert innsatsen på underliggjande direktorat, tilsyn og kollegaer i dei andre departementa, og ikkje minst på å få dei tilsette med på laget. Har vi ikkje heile tida dei tilsette med oss når det gjeld å tenkje effektivitet, tenkje brukarvenlegheit når dei utfører si daglege teneste for oss, så har vi missa i fornyingsarbeidet.

Vi ynskjer effektive statlege tenester, både ved hjelp av dei tilsette, ved hjelp av ny elektronisk teknologi og ikkje minst ved at ein har ein økonomi i statsforvaltinga som gjer at folk kan tenkje utvikling. Vi ser no at dei nye elektroniske tenestene nettopp vert utløyste ute i departementa og direktorata, som i stor nok grad har hovudet over vatnet til å tenkje korleis ein skal jobbe lurare, slik at brukarane får ei betre teneste, og at vi i neste omgang kanskje kan frigjere arbeidskraft.

André N. Skjelstad (V) [20:35:37]: Utover kvalitetsprogrammet er det lite fornying og modernisering å spore, men derimot mange fagre løfter. Fornyingsministeren har prøvd noen grep, bl.a. noe jeg skrev ned i stad, nemlig nettportalen Norge.no. Portalen skulle revolusjonere informasjonsflyten i det norske samfunnet. Dessverre er portalen lite kjent og brukt, og en kan vel ikke akkurat kalle dette en stor omveltning, en revolusjon. Når mener statsråden den revolusjonerende nettportalen skal bli bedre kjent for folk flest?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:36:14]: No var det nok ikkje eg som fann på Noreg.no, men eg var faktisk den første politikaren som hadde med seg Kristin Halvorsen på besøk til Noreg.no i 2000, då portalen vart oppretta.

Portalen er ikkje oppretta fordi han skal ha flest moglege treff kvar dag, slik som ei nettside, f.eks. vg.no, har – tvert imot. Poenget er at både eg og representanten skal finne fram i staten utan å måtte trenge hjelp til det. Portalen skal vere så oversiktleg og greitt ordna at vi finn fram på ein enkel måte når vi skal søkje på skatt eller NAV, eller kva det er.

Det som Noreg.no er, er ei publikumsteneste som skal hjelpe ein til å finne fram i dette virvaret som mange opplever i ein fragmentert stat. Når dei no har over 9 000 treff kvar dag, er det for så vidt ikkje eit mål i seg sjølv at det skal bli fleire, for det betyr kanskje at vi er vortne meir uoversiktlege. Det betyr at dei skal halde oppe ei god nettside og ikkje minst ei telefonteneste som gjer at dei som ikkje finn fram, faktisk får hjelp, og det får dei av Noreg.no i dag.

Bjørg Tørresdal (KrF) [20:37:30]: Kristelig Folkeparti er enig med statsråden i at modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket, og for å forvalte ressursene på en god måte. Hvis en ikke tar fornyingsarbeidet på alvor, vil en ikke få en sterk offentlig sektor, noe som selvfølgelig er viktig for å ta utfordringene som kommer.

Regjeringen har lagt fram en fornyingsstrategi. Det er lett å være enig i intensjoner og mål i denne strategien, men jeg har gjentatte ganger sagt at jeg savner en helhetlig strategi for fornying og forbedring av offentlig sektor.

I alle disse gode intensjonene kan en lete litt etter hva hovedprioriteringen er, og jeg vil stille det enkle spørsmålet til statsråden: Hva er jobb nr. 1? Hva er den viktigste prioriteringen hun og hennes departement skal gjøre i 2008?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:38:22]:Fyrst må eg få lov å takke for Kristeleg Folkeparti si konstruktive støtte til Regjeringa sin fornyingsstrategi, og ikkje minst òg for den støtta eg opplever det er til ein verdibase, som ligg i fornyingsstrategien, om å halde m.a. dei viktigaste velferdstenestene i offentleg sektor – slik eg òg oppfatta Kristeleg Folkeparti.

Det er nesten ikkje råd å peike på eitt enkelt tiltak, fordi strategien er nøydd til å famne om fleire forskjellige retningar, som òg strategien nemner, men lat meg iallfall nemne to, kanskje tre. Det eine er knytt til openheit. Soria Moria-erklæringa er gjennomsyra av ordet openheit, og vi er heilt avhengige av at vi har openheit rundt dei beslutningane vi tek, og rundt den ressursbruken vi har i offentleg sektor. Så når vi no får på plass ei ny offentleg lov – det er det justisministeren som har ansvaret for – har vi lagt til rette for ein heilt ny offentleg elektronisk postjournal som skal sikre at alle har eit innsyn, f.eks. i kva korrespondanse som går til og frå regjeringskvartalet kvart år. Det er eit tiltak som er viktig.

Det andre er sjølvsagt å få på plass fleire elektroniske tenester og ein eID som gjer at vi får ei saumlaus, effektiv offentleg forvaltning òg på nett.

Åge Starheim (FrP) [20:39:47]: Eg vil arbeide vidare på innleiingsspørsmålet mitt.

Dersom vi er einige om at det er slik som eg beskreiv, at når kommunane har ressursar og utstyr til å kunne serve kvarandre bortimot 100 pst., må det vere fornuftig at ein kan utføre tenestene til kvarandre. I det ligg det då kanskje at ein må streve etter å påverke kommunane til å innleie interkommunalt samarbeid, når dei ikkje får til andre ting på frivillig basis.

Eg er klar over at kommunane har behov for arbeidsfolk når det gjeld det som vi kallar for fotfolket. Det er ikkje det eg snakkar om her. Eg snakkar om folk i administrasjonen. Dersom vi er einige om at det er slik – og eg trur ikkje det er så vanskeleg å kunne dokumentere at dei faktiske forholda er slik – vil statsråden då medverke til at ein kan få større aktivitet på interkommunalt samarbeid i kommunane?

Statsråd Heidi Grande Røys [20:40:50]: Ja, no trur eg representanten Starheim drog meg litt langt i forhold til kva eg var einig med han i i førre replikkveksling, men eg var einig i at det er viktig at vi har ei effektiv offentleg forvaltning, anten det er i stat eller det er i kommune.

Når det gjeld mi haldning til interkommunale selskap, kan eg berre seie at det er eg positiv til. Eg var m.a. for ikkje lenge sidan og opna det fyrste interkommunale barnevernskontoret i Sogn og Fjordane, der nettopp kommunar tek på alvor at dei har veldig små fageiningar kvar for seg, og som då tvert imot kan lage eit fagmiljø dersom dei slår seg saman. Det som vi skal vere opptekne av når det gjeld dei interkommunale selskapa, er jo den politiske styringa, at ikkje kommunestyra lèt den gå frå seg.

Elles er fyrst og fremst mitt bidrag til effektiviseringa ute i kommunane òg å stimulere dei til å leggje til rette for elektroniske tenester. Vi har desse byggsakene som eksempel på at ein som entreprenør gjer omtrent heile jobben. Det betyr at ein kan få ned behandlingstida i teknisk etat, slik at ein faktisk får utført sine prosjekt innanfor rimeleg tid og ikkje som i dag, då mange må vente – dessverre – altfor lenge.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Tom Strømstad Olsen (A) [20:42:25]: Jeg er stolt over at jeg kan stå på denne talerstolen i dag og skimte Soria Moria. Det er faktisk bra å kunne få være en del av flertallet i dag når vi skal behandle kommunebudsjettet for 2008.

Vi rød-grønne her på Stortinget har sittet ved makta i to år alt, vi er halvveis i perioden, og vi leverer det vi har sagt vi skal levere. Vi er i rute.

Siden vi overtok regjeringsmakta for to år siden har kommunene hatt en realvekst på 21 milliarder kr. Dette er en formidabel inntektsvekst for kommunene. Dette var etter vår mening på høy tid etter sultefôringen norske kommuner led under fra 2001 til 2005.

Mange kommuner har i høst sagt at de har det trangt økonomisk, og mange kommuner må skjære ned på utgifter og kutte i stillinger. Dette tar vi på fullt alvor og skal ta grep for å rette dette opp igjen. Vi er opptatt av at det skal og må være en balanse mellom hva kommunene har fått av oppgaver, og økonomi. På tross av hva Høyre og deres likesinnede sier om kommunenes økonomi, hører i hvert fall ikke jeg et rop fra Kommune-Norge om å få Erna Solberg tilbake som kommunalminister.

Kommunene har hatt fordelen av ekstra skatteinntekter på 8 milliarder kr i 2006 og 2007. Dette er engangsinntekter som kommunene har kunnet bruke til f.eks. ekstraordinært vedlikehold eller nedbetaling av gjeld. Hvis kommuner har brukt disse pengene til ordinær drift, vil selvfølgelig disse kommunene slite med å få et budsjett i balanse.

Som jeg tidligere har pekt på her på denne talerstolen, er vi i kommunalfraksjonen sterkt opptatt av kommunenes økonomi. Til våren får vi til behandling Sørheim-utvalgets innstilling. Dette blir et viktig redskap til å rette opp skjevheter i Kommune-Norge. Dette er et arbeid vi skal ta på fullt alvor. Vi må sørge for rettferdig fordeling òg når det gjelder kommunene i vårt land.

Som jeg tidligere har påpekt, begynner nå resultatene å vise seg. Barnehageplass til alle som ønsker det, er innen rekkevidde. I 2006 fikk 11 400 flere barn plass i barnehager. I 2007 vil ytterligere 13 000 barn få plass. Da vil nærmere 250 000 barn ha barnehageplass. Dette gir en dekningsgrad på 85 pst.

Dette er selvfølgelig en mager trøst for de mange som ennå ikke har et reelt tilbud om barnehageplass. Jeg vet hvordan de har det. Jeg har selv vært i den fortvilte situasjonen. Men akkurat derfor er det grunn til å se lyst på framtiden. Regjeringen satser videre, og målet er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å bruke 1,4 milliarder kr mer enn det Regjeringen legger opp til. Jeg må jo si at det er greit å være i opposisjon og late som om man er så mye bedre. Sannheten er at Fremskrittspartiet overhodet ikke er opptatt av kommuneøkonomi. Det har vi sannhetsvitner på. Carl I. Hagen har nettopp skrevet bok, og i den kommer det fram at under budsjettforhandlingene i 2004 ønsket daværende borgerlige regjering å gi kommunene 800 mill. kr i frie inntekter og i tillegg 2,2 milliarder kr i skattekompensasjon. Fremskrittspartiet ble ifølge Carl I. Hagen rasende da regjeringspartiene den gang ville gi kommunene mer penger. Fremskrittspartiet ønsket i stedet å bruke frigjorte midler til å redusere alkoholavgiftene. Som vi da ser, er det helt tydelig at Fremskrittspartiet mener noe annet i posisjon enn i opposisjon, og da hjelper det så lite å late som om man mener noe helt annet.

Jeg er glad for at den nåværende regjering gjør det den sier den skal gjøre, nemlig å satse på kommunene og fellesskapet. Jeg kan love at det kommer vi til å gjøre i framtiden også.

André N. Skjelstad (V) [20:47:45]: Venstre er tilfreds med at kommunene har fått en større økning i inntektene de siste årene. Ser vi på 2007 og 2008, er imidlertid ikke økningen i inntekter større enn det den forrige regjering bidrog med i 2004 og 2005. Men den store økningen i 2006 gjør at dagens regjering kan slå seg litt på brystet. På den annen side har dagens regjering bidratt til en betydelig økning i renta. Når vi vet at 1 pst. økning i renta gir en økt utgift på minst 800 mill. kr, blir effekten av økte overføringer mindre. Effekten blir også mindre ved at stadig mer ansvar for ulike offentlige oppgaver blir lagt til kommunene. En særlig gråsone med store økonomiske konsekvenser er oppgaver i skjæringspunktet mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten. Dagens foretakslovgivning er moden for revisjon når det gjelder samhandlingen mellom kommuner og helseforetakene. Det kan ikke bare være opp til kommunene å ta initiativ til mer og bedre samhandling.

En annen utfordring vi står overfor, er frihetsgraden til kommunene. I 2008 er 75 pst. av realveksten til kommunene bundet opp i statlige prioriteringer, som barnehagesatsing. For kommuner som allerede har gjort en innsats ved å bygge ut plasser, vil dette gi liten uttelling. Det betyr at effekten av økte overføringer til kommunesektoren blir enda mindre for nokså mange kommuner. Denne øremerkingspolitikken fra de nåværende regjeringspartiene og Fremskrittspartiet knyttet til barnehagepolitikken går på bekostning av andre investeringer i kommunesektoren, slik at de siste tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi viser.

Venstre vil slippe kommunene fri. Vi ønsker i mindre grad å redusere den lokale skattøren, trekke inn midler fra kommunene og omfordele til det som mer og mer likner en stykkprisfinansiering av statlige reformer. Venstre ønsker å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret og vil ikke at kommunene skal bli statsfilialer. For å styrke det lokale selvstyret og øke friheten ønsker Venstre primært at kommunene skal få en større frihet til å fastsette den lokale skattøren, vurdere flere konsesjonsbaserte inntekter og utvide muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette blir vedtatt politikk, mener Venstre at kommunenes skatteinntekter bør ligge på om lag 50 pst. av kommunenes totale inntekter.

Venstre vil også understreke at det er et betydelig potensial for effektivisering i kommunal sektor. 1 pst. effektivisering innenfor kommunal sektor vil kunne frigjøre opp til 2,8 milliarder kr. Men her er det viktig å ha en politisk debatt om hvor en skal effektivisere i kommunal sektor. I Venstre er vi svært bekymret for signalene som nå kommer fra mange kommuner, og ikke minst fylkeskommuner, om effektivisering innenfor skolesektoren. Dette ser spesielt ut til å gå ut over undervisning og pedagogisk kvalitet, men når rentekompensasjonsordningen for skolebygg fra neste år vil falle bort, vil det svært sannsynlig gå ut over nødvendige investeringer i det fysiske miljøet.

På tross av økte overføringer til kommunene har lærerdekningen i grunnskole og videregående skole ikke økt de siste årene. For den videregående skolen, med sterk elevvekst de siste årene, er dette alvorlig. I tilegg ser vi en tendens til at fylkeskommuner spekulerer i ikke å erstatte lærerfravær.

Venstre omprioriterer derfor 500 mill. kr fra kommunene til fylkeskommunene for å styrke den videregående skolen i 2008. I tillegg har Venstre funnet plass til å videreføre ordningen med rentekompensasjon for skolebygg med 2 milliarder kr i 2008, som vil komme både kommuner og fylkeskommuner til gode. Sammen med Venstres forslag om økt lærebokstipend, rekrutteringsplan for lærere og styrking av skolebibliotekene gir Venstre et tydelig signal om at vi vil satse på kvalitet i skolen.

Når det gjelder fylkeskommunene fram mot innføringen av regionreformen i 2011, har vi en utfordring i å gjøre dem til noe mer enn en skoledriver. Venstre mener det er å sløse med demokratiet og statens ressurser om vi ikke greier å delegere et større politisk ansvar og utføre flere oppgaver på dette nivået underveis. Vi har vedtatt at mellomnivået skal bestå, uavhengig av størrelse. Det er derfor et paradoks at fylkesmannsembetet, som egentlig er mer truet av regionreformen enn fylkene, stadig får tilført nye oppgaver mens fylkene ser ut til å holdes i kuvøse fram til 2011.

Saera Khan (A) [20:52:07]: Den 17. oktober 2005 fikk landet en ny Stoltenberg-regjering, og bemerkelsesverdig nok er den 17. oktober verdens internasjonale fattigdomsdag.

I Soria Moria-erklæringen sies det klart og tydelig at det er et mål å avskaffe den offentlige fattigdommen. Dette er et meget ambisiøst prosjekt og en desidert krevende operasjon, men det er alvorlig ment. Fattigdomstiltakene er økt med 1,6 milliarder kr i denne regjeringsperioden. Handlingsplanen mot fattigdom inneholder målrettet innsats som styrkes i statsbudsjettet for 2008. Styrkingen neste år er på hele 336 mill. kr. Vi er på rett vei i kampen for et mer rettferdig samfunn for dem som har minst.

Oslo har særlige utfordringer. Levekårsforskjellene er størst i hovedstaden. Det er fortsatt slik at folk på vestkanten lever ti år lenger enn folk på østkanten. Det er her man har flest minoriteter. Rusproblematikken hoper seg opp i denne byen, og kriminaliteten er høyest her – folk føler seg ikke trygge i Oslos gater. Prostitusjonsbildet har endret seg sterkt de siste år. Bostedsløshet – og hospitsene – eksisterer ennå, også i hovedstaden. Regjeringen understreker Oslos betydning og spesielle behov ved å fremlegge en hovedstadsmelding, hvor målet er å skape en åpen og trygg hovedstadsregion. Det er å anerkjenne hovedstadens potensial, og at en sterk hovedstad er et fortrinn for hele landet. Vi vil ha en hovedstad vi er stolte av, men da må vi også erkjenne hovedstadens særskilte utfordringer.

Jeg gleder meg til å se fortsettelsen av fattigdomsbekjempelsen og få et storbyperspektiv på levekårsforskjellene når hovedstadsmeldingen skal behandles i Stortinget om ikke så veldig lenge.

En sosial boligpolitikk er en av forutsetningene for å knekke fattigdommen. Alle skal kunne ha et trygt og godt sted å bo – en verdig bolig. Tiltakene er mange: Bostøtte, startlån, boligtilskudd og Husbanken er gode virkemidler for å nå det målet. Vi er opptatt av at kommunen skal kunne benytte seg av disse virkemidlene til fordel for dem som er vanskeligstilt på boligmarkedet.

Gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet har et godt budsjett blitt enda bedre. 30 mill. kr går til å bedre bostøtten for de vanskeligstilte, 25 mill. kr til rustiltak og nye plasser ved Tyrili, og barn og unge i risikosonen vil få enda mer.

Statsbudsjettet er en ytterligere styrking av tiltakene for å bekjempe fattigdom. I løpet av tre år er innsatsen nå tredoblet. Fortsatt gjenstår mye arbeid, men ingen skal være i tvil om at Arbeiderpartiet fortsatt er opptatt av dem som har minst. Dette – statsbudsjettet for 2008 – sett i sammenheng med den kommende hovedstadsmeldingen, gjør at jeg blir optimistisk. Fattigdomsbekjempelsen virker lovende og realistisk. Jeg gleder meg til neste år.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Gundersen (H) [20:55:47]: Jeg vet ikke om jeg skal føle meg beæret eller beleiret av at komitelederen, Hagebakken, avlegger meg en visitt i sitt åpningsinnlegg, men jeg hadde jo satt pris på om han hadde fullført referansen når han først gjør det. Det jeg skrev i det leserinnlegget Hagebakken refererer til, var at ingen kunne beskylde Erna Solberg for å ha skapt forventninger – og: Det ble snarere skapt forståelse for omstilling og effektivisering.

Dagens regjering har skapt en forventningskrise i Kommune-Norge. Hagebakken peker på økte inntekter, men det hjelper lite når viljen til å love bort goder på vegne av kommunene er enda støtte. Det kan da ikke være så vanskelig å lese Regjeringens egne prognoser for utviklingen i kommuneøkonomien. Hagebakken vil finne en svært enkel framstilling i nasjonalbudsjettet, side 263, tabell 4.17. Den viser at kommuneøkonomien ble sterkt forbedret i årene 2004, 2005 og 2006. Dette er altså fra og med den forrige regjerings tredje år til og med den sittende regjerings første år. Det kan jo være på sin plass å minne Hagebakken om at en bedring i kommuneøkonomien betyr at inntektsveksten er større enn utgiftsveksten. For 2007 og 2008 viser samme tabell at inntektsveksten er lavere enn utgiftsveksten. Det kaller jeg en svekkelse av kommuneøkonomien, selv om inntektsveksten er betydelig. En står selvfølgelig igjen med spørsmålet om det er lokalpolitikerens trang til å avgi løfter, eller om det er sentrale politikeres løftekåthet som styrer dette. Men den samme tabellen viser at utgiftsveksten økte markert i 2006. Kostnadseksplosjonen er direkte knyttet til regjeringsskiftet. Hagebakken vrir seg i replikken ut av dette ved å fokusere på fordelingsnøkkelen mellom kommunene, men det retter jo ikke opp det fundamentale. En omfordeling betyr jo da bare at noen får det enda trangere. Kommunene er igjen tilbake til omstilling og modernisering, og det ventet de ikke.

Forventninger er farlig. De har en tendens til å slå tilbake på den som skapte dem. Det er nok å ta en titt på nær sagt enhver lokalavis om dagen. Det er ikke akkurat handlefrihet som er gjennomgangstonen. Bildet stemmer ikke med det bildet Hagebakken trekker opp. Da gjenstår det bare et helt sentralt spørsmål: Når kartet ikke lenger stemmer med terrenget, er det da kartet eller terrenget det er noe galt med? Svaret overlates til den enkelte. Men jeg regner med at det blir like mye diskusjon om det som det blir om alt mulig annet.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Tore Hagebakken (A) [20:58:46]: Aller først: I det terrenget Gundersen representerer, har fordelingsprofilen på kommuneopplegget svært mye å si. Så jeg skjønner at det er tøft å være Høyre-mann og være fra Hedmark og innlandet.

Dernest har jeg lyst til å si om denne rentekompensasjonsordningen at vi har sagt ganske tydelig i innstillingen at vi ber Regjeringen om å vurdere incentiver for å ruste opp flere skolebygg. For det trengs, og det er noe vi vil følge opp.

Så er det dette med glansbildet. Og jeg spør: Er det noen her som ikke tåler å høre fakta? Alt det jeg beskrev, var reinspikka fakta.

I sin tid ledet jeg en aksjon med opprørske trekk for å få mer penger til kommunesektoren. Vi fant fram til et krav som var tilpasset regjeringen da – men vi tok da i litt, vi bad om 3 milliarder kr mer. Nå er det i løpet av tre år blitt sjugangen. Og så sier Fremskrittspartiet, frekt nok – jeg sier det – at det at vi har løftet nivået opp 21 milliarder kr, er å stoppe opp.

Jeg erkjente klart og tydelig i mitt innlegg at det fortsatt er behov for mer penger – og vi har tenkt å sørge for mer penger – men jeg la til at for mange kommuner er det særlig viktig at vi nå får en annen fordelingsprofil. Her er det noen som raskt melder seg ut, og som synes at fordelingen slik den er i dag, går for langt. Jeg tegnet ikke noe glansbilde, men jeg beskrev en ny situasjon i Kommune-Norge.

Hvis det er noe jeg skal ta selvkritikk på, er det at jeg i sin tid kanskje ikke så godt nok hvor ille det stod til, at mange kommuner var helt på felgen. Vi har sørget for at det er noe å kjøre på – og vi skal sørge for at komforten blir bedre etter hvert.

Når det gjelder kvalitet: Vi er opptatt av kvalitet. Det trodde jeg også Høyre var, for Høyre profilerer ofte kvalitet. Men når vi prater om Kvalitetskommuneprogrammet, som har tatt litt av – 400 deltok på en startkonferanse nylig – ja, da melder Høyre seg ut. Det er ikke noe som Høyre har sans for. Er det fordi det er liten privatiseringsiver som preger prosjektet? Er det fordi det er de ansatte selv som engasjerer seg, eller er det fordi de ikke har funnet på dette selv? Høyre ønsker ikke å være med på denne satsingen, som er så viktig. Jeg vil gjenta hva jeg sa innledningsvis: Dette er jo moderne fornyingsarbeid. Den som stiller seg på utsiden av dette, gjør noe uklokt – for dette skal bli innmari spennende. Så jeg anmoder Høyre om kanskje å komme på litt bedre tanker.

Når det gjelder Fremskrittspartiet i denne sammenheng, har jeg ingen forventninger. Derfor nevner jeg heller ingenting i så måte.

Presidenten: Presidenten vil bare nevne at i denne salen er det vel ikke noe som er «frekt».

Dag Ole Teigen (A) [21:02:03]: Vi som er medlemmer av helse- og omsorgskomiteen, bør i tillegg til vårt eget budsjett også holde et særlig øye med kommunalbudsjettet. Kommunalpolitikken har stor betydning for om vi klarer å nå våre mål på helse- og omsorgsfeltet, særlig når det gjelder f.eks. eldreomsorg. Det er naturlig, når vi vet at kommunene bruker ca. 40 pst. av inntektene sine på omsorg.

Det er fint å stå på talerstolen som medlem av en annen komite og kunne takke for det arbeidet som blir gjort på kommunalkomiteens felt. Kommunesektoren har virkelig fått et løft etter regjeringsskiftet i 2005. Takket være økninger i de frie overføringene til kommunene fikk vi 5 900 nye årsverk i omsorgssektoren i fjor. Dermed er Regjeringen godt foran skjemaet på 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009. Det viser at kommunene prioriterer omsorg, og at antallet årsverk øker gjennom økte frie inntekter.

Jeg har sett på tall fra SSB over utviklingen i antall årsverk i pleie- og omsorgstjenestene. Veksten i fjor – tallene for i år er ikke klare ennå – er vesentlig større enn noen vekst i det siste tiåret, da vi har hatt borgerlige regjeringer.

Regjeringen innfører et investeringstilskudd til 12 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger innen 2015. Det er en god nyhet. Kommunene kan søke om 600 000 kr pr. sykehjemsplass og 400 000 kr pr. omsorgsbolig.

Jeg er enig i betydningen av at tilskuddsordningen blir forvaltet på en slik måte at forskjeller mellom kommuner ikke vil bli forsterket. Samtidig mener jeg det er viktig å bruke skjønn. Selv om f.eks. Bergen kommune har litt mer enn gjennomsnittlig dekningsgrad, kan Bergen ha særlige utfordringer knyttet til andre forhold som tilsier at det kan være riktig å prioritere plasser også der.

Jeg er derfor glad for at flertallet i kommunalkomiteen – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – har en merknad der det står at de «mener at både fylkesmannen og Husbanken må utøve skjønn når de vurderer behov for tilskudd til den enkelte kommune».

Og videre:

«Flertallet vil understreke behovet for å utøve skjønn, særlig fordi enkelte områder av landet kan ha særskilte utfordringer som for eksempel svakere sosialt nettverk for eldre mennesker og skjevere alderssammensetning.»

Dette er en viktig merknad, og jeg er glad for at flertallet har skrevet den inn i innstillingen.

Jeg ber om at kommunalministeren følger nøye med når det gjelder forvaltningen av tilskuddsordningen, slik at vi kan sikre både at målet om 12 000 nye sykehjems- og omsorgsplasser nås, og at tilskuddet blir fordelt i tråd med de målsettingene vi mener er riktige.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:05:11]: Det er nokre påstandar som har versert i denne debatten som eg synest det er greitt å kommentera.

Den eine påstanden er at det er ein nedgang i dei frie inntektene neste år. Det er feil. Det er 2 milliardar kr meir i frie inntekter neste år i høve til i år. Kanskje har Høgre og Kristeleg Folkeparti, som belegg for sine påstandar, rekna med meirskatteveksten – men det går ikkje. Frå departementet si side har ein vore utsøkt tydeleg når det gjeld å understreka at meirskatteveksten er eingongsinntekter – 6 milliardar kr i fjor, 2 milliardar kr i år – som ikkje bør brukast til drifta. Tvert imot, rådet har vore heilt klart: Bruk desse midlane til ekstraordinært vedlikehald og til nedbetaling av gjeld!

Til debatten om skattøyre: Hadde Høgre fått gjennomslag for sitt forslag i budsjettet for neste år – Bent Høie kan eventuelt korrigera det, men eg trur det er slik – hadde dei flytta 4 milliardar kr til dei meir skattesterke kommunane. Regjeringa går altså den motsette vegen – for å gjera det mogleg for fleire kommunar å tryggja likeverdige tilbod.

Så høyrde eg representanten Gundersen kritisera det at utgiftsveksten auka sterkt – eg trur han brukte ordet «eksplosjon» – i 2006. Det enklaste ein kan gjera for å halda utgiftsveksten nede, er sjølvsagt at ein ikkje sikrar fleire barnehageplassar, at ein ikkje sikrar fleire nye årsverk innan skule eller omsorg.

Men når kommunane i løpet av to år faktisk har sikra 25 000 fleire barn barnehageplass og 9 800 nye årsverk i eldreomsorga, seier det seg sjølv at det krev auka utgifter. Det er difor kommunane òg har fått auka inntekter.

Så til spørsmålet om øyremerking eller ikkje. Det er tilfellet at frå tredje kvartal i fjor til og med tredje kvartal i år har kommunane i sum brukt 15 pst. meir til barnehagar, 10 pst. meir til eldreomsorg, vel 7 pst. meir til skule – litt forskjellig frå kommune til kommune, noko som understrekar at det er viktig å arbeida for ein vidare auke i dei frie inntektene. Situasjonen i kommunane er forskjellig. Behova er ulike.

Bent Høie (H) [21:08:38]: Jeg tror nok at gleden når fram til landets ordførere etter innlegget fra kommunalministeren, når de får skapt et inntrykk av at de i sine kommunestyrer kan saldere sine budsjetter med vekstanslagsforskjellen mellom revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet.

Kommunalministeren vet bedre. Her prøver hun å skape et annet inntrykk enn det som står i nasjonalbudsjettet, på side 75:

«Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt redusert med drøyt 0,1 mrd. kroner eller 0,1 pst. fra 2006 til 2007.»

Videre står det i nasjonalbudsjettet, på side 76:

«De frie inntektene anslås reelt redusert med 0,8 mrd. kroner eller 0,4 pst. regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007.»

De frie inntektene i kommunene går i 2008 – for andre gang på rad – ned. Det er de pengene kommunestyrerepresentantene vil saldere sine budsjetter med. De salderer ikke budsjettene sine med pressemeldinger fra Kommunaldepartementet. Og kommunalministeren var tydelig på at ekstraskatteinntektene i 2007 bare skal være en engangsinntekt. Den forrige kommunalministeren var så tydelig på det at hun sendte ut en hurrapressemelding i valgkampen der hun sa at Regjeringen økte kommunenes inntekter med 2 milliarder kr.

Det er nettopp dette som er problemet med denne regjeringen. Det er også problemet med lederen av kommunalkomiteen og med kommunalministeren. De skaper et vrengebilde av Kommune-Norge, og det er de lokale politikerne som må sitte igjen med regningen. Det er ikke én av disse to som har tatt opp utfordringene som kommunene står overfor i dag – utfordringer som de har med å rekruttere arbeidskraft, med et galopperende lønnsnivå, med at de ikke får tak i kompetent arbeidskraft i det arbeidsmarked som er i dag. Det burde innlegget til kommunalministeren og lederen av kommunalkomiteen handlet om. De har ikke tatt opp de store utfordringene kommunene møter i dag med økende rente, og de investeringene som de har gjennomført på vegne av Regjeringen og pålagt av Regjeringen, som spiser opp store deler av deres handlefrihet, og de har ikke tatt opp det problemet som dagens lokalpolitikere opplever, nemlig at de har en regjering som lover og lover på deres vegne, men som ikke gir dem ressurser til å gjennomføre løftene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 7, 8, 10, 11 og 12.

(Votering, se sidene 1338, 1339, 1340 og 1341 )