Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten i sakene nr. 7, 8, 10, 11 og 12 blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Hagebakken (A) [15:45:36]: (komiteens leder): Aller først vil jeg gjerne få takke komiteens medlemmer for god tone og effektivt samarbeid rundt arbeidet med budsjettinnstillinga. Nå ser jeg fram til en god og kanskje også frisk debatt.

Det kommunale velferdstilbudet og kommuneøkonomien har fått en klart synlig forbedring siden det ble rød-grønt flertall i denne salen. Tallene er etter hvert velkjente, men må allikevel gjentas: Med budsjettforslaget for 2008 utgjør realveksten i samlede inntekter nærmere 21 milliarder kr sammenlignet med 2005. I tillegg kommer nesten 8 milliarder kr i merskattevekst, som kommunesektoren velfortjent har fått beholde. Dette er ekstraordinære inntekter kommunene har kunnet bruke til å styrke budsjettbalansen, som å nedbetale gjeld, gjøre opp tidligere års underskudd og fylle opp igjen reserver som har vært mer eller mindre tømt i trange tider, og noen kommuner har også kunnet unne seg litt ekstra og nødvendig vedlikehold.

Vi har noe som heter Register om betinget godkjenning og kontroll, ROBEK-registeret. Det er ingen kommune som har noe utpreget ønske om å være der. Heldigvis går det rette vegen. Mens det i overgangen 2004–2005 var ca. 120 kommuner på lista, er det nå 42 kommuner som står registrert. Det er tall fra september.

Kommunene og fylkeskommunene har brukt inntektsøkninga de seinere åra på en god måte, til å gi innbyggerne flere og bedre tjenester og til å rette opp økonomien.

De to siste åra er antallet barnehageplasser økt med til sammen nesten 25 000. Dermed vil bortimot 250 000 barn ha plass i barnehage, og barnehageplass til alle som ønsker det, er innen rekkevidde.

Vi er også i rute – ja, foran skjemaet – når det gjelder målet om 10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i løpet av denne stortingsperioden. Kommunene har økt utgiftene til pleie og omsorg med over 10 pst. på ett år. I samme periode er det en økning i skolen på 7,2 pst. Med andre ord: Kommunene bruker penger på de viktigste velferdsoppgavene.

Dette viser til fulle at lokalpolitikerne ikke behøver å ha detaljerte direktiver sentralt fra og penger med merkelapp, eller måtte degraderes til formidlere av sjekkhefter eller verdikuponger, slik Fremskrittspartiet ønsker, for at pengene skal bli brukt med klokskap. Det er heller ikke mange som etterspør det omfattende byråkratiet Fremskrittspartiet på denne måten ivrer etter å bygge opp.

Norske kommuner er forskjellige, til dels svært forskjellige. Fra kommune til kommune varierer forhold og behov. Derfor må lokalpolitikerne ha den nødvendige friheten til å prioritere og tilrettelegge velferdstilbudet, slik at det passer best i deres kommune. Derfor har den største delen av styrkinga av kommuneøkonomien kommet gjennom frie inntekter.

Også i dagens debatt kommer vi ganske sikkert til å oppleve varianter av klagesang, særlig fra høyrepartiene, over den rød-grønne politikken og innsatsen, og vi får sikkert også høre – fra de to høyrepartiene – hvor bakstreverske vi er, vi som ikke ser på konkurranseutsetting og privatisering som genistreker i velferdspolitikken. Men det vi helt sikkert ikke kommer til å få høre noe om fra høyrepartiene, er behovet for mer inntektsutjamning mellom rike og inntektssvake kommuner. For enkelte ting er forutsigbart, med mindre de to partiene vil lytte til følgende råd:

Sjøl om angrep kan være det beste forsvar, vil jeg anmode den forrige regjeringas fremste forsvarere om en gang for alle å innrømme at sparekniven var altfor dominerende overfor kommunesektoren da Bondevik-regjeringa satt ved makta, ja, og tidene så tøffe at mange kommuner fortsatt sliter med ettervirkningene. De kan vel også innrømme at de heller ikke hadde planer om noen økonomisk opptur for kommunene dersom de hadde vunnet valget de tapte.

Og Fremskrittspartiet kan jo si det rett ut i dag, i stedet for kanskje i bokform om noen år, at også denne gangen er deres påplusninger til Kommune-Norge gjort ene og alene av populistiske hensyn. Ingen lar seg lure, for alle vet at mer penger til kommunale fellesskapsløsninger aldri har stått på Fremskrittspartiets dagsorden. Sjøl om vi har tent to lys på adventstaken og prøvesmakt litt på juleribba, tror vi ikke på julenissen.

Da føler jeg at det står bedre til med Kristelig Folkeparti og Venstre. Omsorgen for Kommune-Norge kom raskt til syne da de to partiene slapp fri fra regjeringsansvaret. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet deler de mye av vårt syn på hvordan velferdstilbud og lokaldemokrati skal anrettes, og jeg tror at de – når de er i det rette hjørnet – er genuint opptatt av å gi kommunene gode rammevilkår.

Det Kristelig Folkeparti og det Venstre vi har med å gjøre i kommunal- og forvaltningskomiteen, ser jeg gjerne for meg at vi kan utvide dialogen og politikkutforminga med. Eksempelvis står Kristelig Folkeparti og Venstre sammen med oss rød-grønne om å ville videreutvikle kvalitetskommuneprogrammet, som er et viktig samarbeidsprosjekt mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Vi har stor tro på at nettopp en slik samarbeidsmodell vil gi gode resultater, og vi ser at stadig flere kommuner finner dette interessant. Det er bra, for dette er moderne fornyingsarbeid.

Målet med programmet er å bedre kvaliteten på tjenestene overfor innbyggerne. Til nå er 90 kommuner med. Målsettinga er at 200 kommuner skal delta i programmet i løpet av 2009. Vi mener programmet er så viktig og riktig at vi understreker at Regjeringa, som allerede er sterkt engasjert i dette, må prioritere programmet høyt og styrke bevilgningene, for vi mener det er vel anvendte penger.

De samme fem partiene har som kjent inngått en viktig avtale om å løfte kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorgen. Det foreslås en rekke tiltak. Fremskrittspartiet og Høyre vil ikke være med på avtalen, samtidig som de sier at de er skuffet over at det ikke ble et bredere politisk samarbeid. Jeg skal la være å delta i førjulsmesterskapet i hvem som bærer på den største skuffelsen, men konstaterer at de to nevnte partier muligens – eller kanskje sannsynligvis – ikke evnet å legge partipolitiske hensyn til side.

De fem partiene som har inngått avtalen, er bl.a. sterkt opptatt av at eldre skal få bo hjemme så lenge som de ønsker. Det betyr at det må gis tilskudd til tilpasning av boligen og til atkomst. Vi ønsker en tilskuddsordning for heis, i tillegg til de ordningene vi nå har fra 2008 som gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I påvente av dette bevilger vi penger til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg, inntil 5 mill. kr for 2008. Dette var for øvrig en sak som mange organisasjoner var opptatt av da vi hadde vår budsjetthøring.

Ellers, når jeg er innom bolig, vil jeg vise til hva vi tre regjeringspartier sier, at det er en boligpolitisk oppgave å påvirke og styre investeringene i boligsektoren slik at de fremmer samfunnsmessige mål. I den sammenheng må Husbanken ha en sentral rolle, og kommunene må også fortsatt ha en veldig viktig rolle i å tilrettelegge for boligbygging.

Jeg har ikke vanskelig for å erkjenne at det fortsatt er behov for å styrke kommuneøkonomien. For vi vil ha flere og bedre tilbud, vi vil stadig tilstrebe økt kvalitet. Vi vet også at flere kommuner har særlige utfordringer fordi inntektssystemet vårt ikke er rettferdig nok, noe vi skal ta tak i. Samtidig vet vi jo hvor mye rentenivået påvirker det økonomiske handlingsrommet i kommunene, så også kommunene er sterkt avhengige av at det føres en stram finanspolitikk.

La det også være sagt: Jeg vet også at fylkeskommunene heller ikke opplever å ha noen Sareptas krukke, sjøl om fylkeskommunene har fått betydelig påfyll. De står midt oppe i store demografiske utfordringer knyttet til det videregående skoletilbudet, de skal sørge for et godt kollektivtilbud, der kostnadene øker, og mye mer som er viktig. Men Høyre mener tydeligvis at Regjeringa vil gi fylkeskommunene for mye penger neste år, og går inn for et kutt på 1/4 milliard kr i rammeoverføringer. Høyre kutter også 1/4 milliard kr på regional utvikling og nyskaping. Det overrasker det meg at Høyre gjør.

Jeg sier det igjen: Det er åpenbart at alle som er opptatt av gode fellesskapsløsninger i kommunene og fylkeskommunene, er best tjent med rød-grønn politikk. Det ser vi gang på gang i praktisk politikk, ikke minst gjennom de store løftene som er gjort de siste åra.

I 2008 blir det en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliarder kr. Av dette er 1,5 milliarder kr frie inntekter og 500 mill. kr går til toppfinansieringsordninga for ressurskrevende tjenester – utgifter kommunene i dag har, slik at dette er midler som også bærer preg av å være frie. Denne siste saken jeg nevner her, knyttet til toppfinansieringsordninga, er vi veldig glad for at vi har fått på plass. Dette temaet var jo mye framme i forrige budsjettdebatt, og, som vi alle ser, nå kommer en langt bedre ordning på plass. Vi skapte forventning om forbedring, og vi sørger for en forbedring. Det er å innfri. Regjeringa har ikke bare fått på plass de pengene som forrige regjering uforståelig nok tok fra ordninga, men staten tar et større ansvar.

Vi har videre et sterkt håp om at den bedringa som også er gjort i finansieringsordningene knyttet til flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller adferdsvansker, skal føre til raskere bosetting av denne gruppen mennesker, som trenger det så inderlig.

Det var en viktig styrking av bostøtten på 22 mill. kr som skjedde i forbindelse med finansinnstillingen. Pengene vil bli brukt til målrettede tiltak overfor folk som virkelig trenger støtte til bolig, og som i dag faller utenfor ordninga. Nettopp det å bedre støtten for grupper som i dag faller utenfor bostøtteordninga, vil være en viktig del av Regjeringas fokus i forbindelse med den bebudede og større gjennomgangen av ordninga. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet i det boligsosiale arbeidet og sentral i Regjeringas innsats mot fattigdom.

Vi er også opptatt av å bidra til gode bomiljøer. Det er en av grunnene til at vi også tilgodeser Norges Velforbund med 1,3 mill. kr.

Vi har også tilgodesett Datatilsynet med 1 mill. kr ekstra neste år. Det handler om personvern. Vi må få opp bevisstheten omkring personvern, og da er det særlig viktig at informasjonsarbeidet overfor barn og unge blir intensivert.

Regjeringa styrker integreringsarbeidet med 212 mill. kr neste år, i tillegg til det som lå i handlingsplanen for inneværende år, så handlingsplanen følger også med dette statsbudsjettet. Det er viktig, for dette er et arbeid som vi må drive med over tid. Det er mange gode eksempler på at tiltakene virker. Andre fra vår side vil si mer om dette viktige integreringsarbeidet senere i debatten.

Avslutningsvis vil jeg gi Regjeringa honnør for å prioritere viktige samepolitiske satsinger, som f.eks. verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Det er behov for at tradisjonelle samiske næringer kan videreutvikles sammen med nye næringer, særlig med tanke på å trygge bosettingene i lokalsamfunnene.

I samepolitikken skiller for øvrig Fremskrittspartiet og Høyre lag. Det er bra. Det skal Høyre ha honnør for. For det er viktig at det er bredest mulig oppslutning om prinsippene i samepolitikken her i Stortinget. Ja, det er særlig viktig at vi andre står samlet når vi har et så ekstremt fremskrittsparti som vi ganske nylig fikk demonstrert igjen her i salen når det gjelder samepolitiske spørsmål.

Høyre-representanten Gunnar Gundersen fra Hedmark har helt rett når han i et leserbrev bl.a. gjengitt i Oppland Arbeiderblad i går sier: «Er det noe man ikke kan beskylde Erna Solberg for så er det å ha skapt forventninger.» Vi synes det er veldig greit at det er helt andre forventninger til en rød-grønn regjering. Og folk ser at landet nå har en offensiv regjering, som bruker pengene på velferd framfor skattelette, en regjering som sjølsagt ikke makter å levere absolutt alt samtidig, men som i tur og orden – og jeg vil si i høyt tempo – innfrir målsettingene og forventningene. Det mener jeg også at dette budsjettet og denne budsjettinnstillinga er en klar illustrasjon på.

Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er straks over. Presidenten vil imidlertid foreslå at det før møtet heves, blir replikkordskifte etter Tore Hagebakkens innlegg. – Det anses vedtatt.

Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [16:00:25]: Representanten Hagebakken viser til at det har vært store forventinger til denne regjeringen, ikke minst i forhold til kommunene og det økonomiske opplegget for kommunene. De to siste årene har vel situasjonen kanskje vært slik at kommunene har fått en påplussing som i høyeste grad har vært nødvendig. Men med dette opplegget for neste år vil mange kommuner komme i den situasjonen at man på grunn av økte pensjonsforpliktelser, økt rente og økte kostnader må kutte dypt i budsjettene, kutte i eldreomsorg og legge ned skoler for å få økonomien til å gå rundt.

I en kommune som Harstad går folk i tog og protesterer mot en elendig økonomisk situasjon hvor man skal kutte titalls millioner. Hva vil representanten Hagebakken, som leder i kommunalkomiteen, si til disse kommunene som har forventninger til opplegget fra Regjeringen? Hva vil representanten si til de personene om det økonomiske opplegget, og om situasjonen for kommunene til neste år?

Tore Hagebakken (A) [16:01:46]: Jeg tror jeg vil starte med å si at jeg ikke tør tenke på hvordan det ville ha vært i Harstad hvis den forrige regjeringa hadde fått fortsette, og særlig hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for den politikken de egentlig ønsket at den forrige regjeringa skulle føre.

Så vil jeg si til mange kommuner at i tillegg til at vi har ambisjoner om å styrke kommuneøkonomien videre – og i tillegg til det enorme løftet vi har gjort – skal vi ha en gjennomgang av inntektssystemet for å gjøre det mer rettferdig. Det inviterer jeg også høyrepartiene til konstruktivt å bli med på. De synes sannsynligvis fra Høyres og Fremskrittspartiets side at den inntektsutjamninga vi har i dag, allerede går for langt, så jeg tror oddsen for samarbeid med oss i så måte er dårlig.

Bjørg Tørresdal (KrF) [16:02:45]: Først må jeg få takke representanten Hagebakken for at han brukte litt av tiden sin på Kristelig Folkepartis politikk, og det kan jo bare bekrefte at det er rett at Kristelig Folkeparti er genuint opptatt av kommunenes og lokaldemokratiets ve og vel.

Jeg vil i min replikk ta fatt i noe som representanten ikke snakket om. Det er nemlig slik at budsjettdebatten gir rom for å snakke om både økonomiske prioriteringer og politiske prioriteringer for det året som ligger foran oss. I fjor snakket Hagebakken en del om forvaltningsreformen. I år ble den ikke nevnt med et eneste ord. Er det fordi den er avlyst, eller er det fordi det går så lang tid? Mitt spørsmål blir: Hva skjer?

Tore Hagebakken (A) [16:03:26]: Det er alltid bra å registrere det trykket som Kristelig Folkeparti har, for å få på plass en god forvaltningsreform. Vi trenger tre sterke forvaltningsnivåer i Norge.

Jeg skal si det som det er, at egentlig skulle Regjeringa ha vært ute med et høringsbrev for en god stund siden. Det har ikke kommet ennå – jeg tror jeg vil uttrykke meg slik – fordi vi jobber veldig intensivt i et forsøk på å komme litt lenger, noe Kristelig Folkeparti er opptatt av, når det gjelder oppgaveporteføljen. Det skal heller ikke stikkes under stol at det er et vanskelig arbeid, men vi har ambisjoner, og fordi vi har ambisjoner, synes vi det er viktig heller å bruke litt tid. Det viktigste er at vi får på plass en god reform. Så jeg håper at et godt høringsbrev fra Regjeringa kan gå ut om ikke så altfor lenge og skape god debatt. Vi har sagt at vi er åpne for innspill helt fram til vi skal gjøre endelig vedtak her i Stortinget.

Bent Høie (H) [16:04:39]: Jeg tror ikke landets nyvalgte lokalpolitikere og ordførere lar seg trøste av at Tore Hagebakken fortsatt henger igjen i retorikken fra 2006 og ikke har tatt inn over seg verken kommuneopplegget for i år, 2007, eller kommuneopplegget for 2008. Som Bjørn Gudbjørgsrud sier i Aftenposten:

«Kommuneopplegget for 2008 innebærer egentlig en lavere vekst enn budsjettene fra Erna Solberg.»

Jeg lurer på om Tore Hagebakken har låst seg inne på Stortinget og sluttet å lese lokalavisene, når han ikke har fått med seg at så å si alle kommunestyrer i dette landet i disse dager driver og kutter i sine budsjetter. Jeg lurer også på hva representanten Hagebakken har glemt å fortelle finansministeren, siden finansministeren på side 75 og 76 i nasjonalbudsjettet skriver at kommunenes frie inntekter er redusert i 2007 og reduseres ytterligere i 2008.

Tore Hagebakken (A) [16:05:43]: Det er jo slik at når vi i motsetning til hva regjeringa før oss gjorde, lar kommunene få beholde ekstra skatteinntekter, betyr det at det blir vanskeligere å få til en stor vekst inn i det neste året, så lenge de har fått en forsmak på det kommende årets nivå.

Men representanten Høie skal vite at vi følger utviklinga i kommunesektoren svært nøye. Vi har hatt møter med titalls ordførere som har synspunkter, spesielt på inntektssystemet, fordi det er så avgjørende for hvor mye hver enkelt kommune får. Men det skal også sies at mange mener at det trengs mer penger. Jeg sa nettopp i mitt innlegg her at vi skal erkjenne at det trengs mer penger. Sannelig har det vært et stort påfyll, men vi har ambisjoner videre, og vi ønsker fortsatt å spille på lag med kommunesektoren. Jeg vil si at bare i det første budsjettåret, altså 2006, fikk vi på plass like mye penger som den forrige regjeringa gjorde på fire år.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Formiddagens møte er slutt. Nytt møte settes kl. 18.00.

Behandlingen av sakene 7, 8, 10, 11 og 12 fortsatte på kveldsmøtet.