Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:55:58]: (ordfører for saken): Europarådets ministerkomite vedtok 3. mai 2005 en konvensjon om bekjempelse av menneskehandel og styrking av rettighetene til ofre for menneskehandel.

En samlet komite ser på ratifikasjonen av Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel som et viktig bidrag i kampen mot denne type kriminalitet.

Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe nasjonal og internasjonal menneskehandel, å beskytte og hjelpe ofre for menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølging av bakmennene og å fremme internasjonalt samarbeid for å oppnå de nevnte målene.

For å sikre en effektiv gjennomføring av konvensjonens bestemmelser gir konvensjonen anvisning på opprettelsen av en egen overvåkingsmekanisme, GRETA, som skal overvåke partenes gjennomføring av denne konvensjonen. Komiteen ser viktigheten av å etablere et slikt kontrollorgan.

Reglene i konvensjonen kan deles inn i seks hovedkategorier:

For det første pålegger konvensjonen statene å iverksette tiltak for å forebygge menneskehandel.

For det andre skal statene sørge for at ofrenes grunnleggende rettigheter blir ivaretatt, herunder at ofre for menneskehandel i en kortere eller lengre periode gis opphold i mottakerlandene.

For det tredje er statene forpliktet til å kriminalisere ulike former for menneskehandel og å hindre at ofrene selv i urimelig grad blir straffeforfulgt.

For det fjerde må statene sørge for en effektiv straffeforfølgning av gjerningspersonene og sikre at ofre og vitner får tilstrekkelig beskyttelse under prosessen.

For det femte pålegges statene å samarbeide med hverandre for å oppnå konvensjonens formål om å forebygge, bekjempe, beskytte og straffeforfølge.

For det sjette er statene, som tidligere nevnt, forpliktet til å underlegge seg en felles overvåkingsmekanisme som skal sørge for at konvensjonen blir effektivt gjennomført.

Internasjonalt samarbeid er, her som på andre områder, viktig for regelutvikling og utvikling av felles standarder og gir grunnlag for samarbeid om både enkeltsaker og fenomener.

Konvensjonen følger på flere punkter opp FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og de to protokollene til denne: Palermoprotokollen om menneskehandel og protokollen om menneskesmugling.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe menneskehandel høyt, noe som særlig fremgår av «Stopp menneskehandelen», Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel for 2006–2009, som inneholder 37 tiltak. Regjeringen legger her vekt på at Norge skal vise et internasjonalt engasjement som bidrar til å styrke det internasjonale rammeverket.

Komiteen ser ratifikasjonen av denne konvensjonen som et viktig ledd i dette arbeidet. Konvensjonen har med flere av tiltakene som Norge har i sin handlingsplan.

Handel med mennesker er en grov krenkelse av menneskeverdet og en særlig alvorlig type kriminalitet som bidrar til en form for moderne slavehandel.

Menneskehandel truer ofrenes rett til frihet fra slaveri, retten til selvbestemmelse over egen kropp, retten til frihet fra nedverdigende, ydmykende og umenneskelig behandling, og, i ytterste konsekvens, retten til liv.

Handelen med mennesker synes å øke både nasjonalt og internasjonalt, og det er anslått at handel med mennesker er blitt den nest største illegale næringen i verden, nest etter handelen med våpen. Størst omfang har handelen med kvinner og mindreårige som lokkes eller flykter fra fattige til rikere land i håp om en bedre fremtid, men ender opp i prostitusjon eller andre former for utnyttelse.

Vi kjenner alle historien til Lilja fra filmen «Lilja forever». Hennes historie er dessverre ikke unik. Vi har mange tilsvarende historier også i Norge.

Komiteen ser det som viktig at Regjeringen vektlegger arbeidet mot menneskehandel. Denne kriminaliteten utgjør en stor andel av den internasjonale organiserte kriminaliteten i verden i dag.

Solveig Horne (FrP) [15:00:14]: Saksordføreren redegjorde veldig godt for saken. Selv om dette bare er en ratifikasjon, så er det ikke en hvilken som helst ratifikasjon.

Bekjempelse av menneskehandel og styrking av rettighetene til ofre for menneskehandel er svært viktig, og jeg er glad for at Norge nå bidrar til å få en fortgang i dette arbeidet. Når vi ser hvilke andre land som har ratifisert dette, er det svært positivt. Et av punktene som er veldig viktig, er at ofrenes grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Fremskrittspartiet er glad for at Regjeringen har fokus på dette, og for at handlingsplanen mot menneskehandel inneholder veldig mange gode tiltak.

Selv om Norge først og fremst er et mottakerland, så må vi ikke bli blåøyde og tro at vi ikke har andre tilfeller her i landet.

Et lite hjertesukk til slutt. Selv om vi i dag kun behandler ratifikasjonen, er det ikke til å stikke under stol at dette kommer til å koste penger. Kampen mot menneskehandel krever ressurser. Det er viktig at dette ikke blir en debatt bare i Stortinget og en handlingsplan som ikke blir fulgt opp. Politidistriktene må prioritere dette arbeidet, og det vet vi krever ressurser, både økonomiske og menneskelige.

Fremskrittspartiet vil derfor be statsråden om å følge nøye med slik at det også følger med ressurser, og at man passer på at denne saken blir ivaretatt.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Elisabeth Aspaker (H) [15:01:46]:Jeg vil takke saksordføreren for en grei gjennomgang av saken.

Ifølge FN er menneskehandel nå i ferd med å passere narkotikahandel og bli verdens nest største illegale økonomi etter våpensalg. Det er i seg selv alarmerende.

Menneskehandel er krenking av menneskerettighetene i sin aller groveste form. Det er en kynisk utnyttelse av mennesker som håper på et bedre liv i et vestlig land, men som i stedet blir holdt fanget i prostitusjon eller slavearbeid og utsettes for umenneskelige lidelser. Det er en virksomhet som gir stort økonomisk utbytte til bakmenn, og som setter menneskeliv i fare. De fleste ofrene for menneskehandel i Norge i dag er knyttet til prostitusjonsvirksomhet, men utviklingen i Europa viser at også tvangsarbeid og fjerning av organer er et økende problem. Det krever stor oppmerksomhet og fokus fra myndigheter, organisasjoner og privatpersoner verden over, og vi må ha et stort felles løft skal vi greie å bekjempe denne illegale industrien.

Europarådskonvensjonen er utvilsomt en viktig videreføring av arbeidet med å bekjempe menneskehandel internasjonalt. En ratifisering av konvensjonen fra norsk side er viktig. Vi må gjøre vårt aller ytterste for å sørge for at flest mulig andre land gjør det samme, og så snart som mulig.

Det er gledelig å registrere at Regjeringen vil videreføre arbeidet mot trafficking og menneskehandel, som ble vesentlig styrket under Bondevik II-regjeringen.

Hvis jeg likevel skal tillate meg å være litt kritisk i dag: Det må være grunn til å stille spørsmål om hvorfor det har tatt Regjeringen så lang tid å få fremmet denne saken for Stortinget, all den tid det ikke er nødvendig med lovendringer for å oppfylle konvensjonen.

Uansett håper jeg at Regjeringen vil bruke sine kanaler nå til å påvirke andre land til å ratifisere konvensjonen. Kampen mot menneskehandel er en viktig kamp og et stort felles prosjekt, der svært mange av verdens land er berørt som mottaker-, transitt- eller rekrutteringsland.

Odd Einar Dørum (V) [15:03:49]: Jeg tar i grunnen ordet bare kort for å gi et klapp på skulderen til statsråd Storberget.

Når man jobber mot menneskehandel, en sak som alle her i salen er enige om, det gjelder for den saks skyld også mot vold i nære relasjoner, kan det hende at man i andre land treffer folk som smiler høflig til en, men, som vi lærte i Kirkens Bymisjon, de er preget av motstands ånd – de smiler, men de mener ingenting, de gjør ingenting med det. I den sammenhengen er det svært viktig at saken fremmes. Det er veldig bra at vi har hatt tre handlingsplaner – i 2002, i 2004 og i 2006 – og jeg oppfatter at enhver meningsytring om dette i det offentlige rom har vist en veldig bred vilje i Norge til å gjøre noe. Det er også viktig det statsråden har gitt signaler om, at politiet skal gjøre en innsats i forhold til disse sakene. Noen av oss husker den innsatsen som i sin tid startet i Oslo, og den som gikk sin gang i Trondheim, og som førte til en rekke rettsavgjørelser før man fikk ryddet opp i begrepene. Så det å gå inn i disse sakene, som er veldig krevende, er ikke enkelt etterforsknings- eller politiarbeid. Det er svært viktig for å sette grenser. Jeg oppfatter at statsråden på disse områdene har gitt svært klare signaler.

Av og til skal man gi støtte i det felles stafettarbeidet for å få til noe bra, og dette innlegget har en slik mening og en slik hensikt. Det nærmer seg jul – men selv når det er hustrig rundt oss, så skal vi huske på at det kan være hustrigere for andre enn det er for oss.

Presidenten: Hyggelige innlegg skal man alltid sette pris på.

Statsråd Knut Storberget [15:05:31]: Det nærmer seg jul, og det er bra – men det er noen som fryser, og det er de barna, de jentene og de guttene som sliter i den trafikken, og det er jeg veldig glad for at veldig få i denne sal prøver å skape noe særlig partipolitikk ut av. Det er bra.

Når vi nå får denne ratifikasjonen på plass, er det et veldig viktig grep som gjøres. Vi klarer jo aldri å komme i posisjon til hovedstrømmene i denne trafikken hvis vi ikke ser at andre land også gjør det samme, slik at man faktisk får en internasjonal synergi ut av innsatsen. Det er vi helt avhengige av. Og jeg må jo si at min erfaring i løpet av to år som statsråd i Justisdepartementet har vært at det har vært vekslende blikk jeg er blitt møtt med internasjonalt. Det gjør meg helt overbevist om at det mer enn noen gang er påkrevd med internasjonalt samarbeid i forhold til denne type kriminalitet – likevel er jeg ikke bestandig like overbevist når jeg forlater diverse justisdepartementer rundt omkring i verden. Derfor er det bra at vi har fått til dette. Jeg mener dette er tverrpolitisk, for det har vært arbeidet med det i tidligere regjeringer også. Det har bidratt til – og det er kanskje en av årsakene til at det tar tid før man får ratifisert – at vi faktisk er så nøye på at vi oppfyller de forpliktelsene som er i disse konvensjonene. For det har tatt tid å få etablert f.eks. det etterforskningsapparatet vi nå har i Oslo, og den gruppen som heter «Stopp menneskehandel», og som vi har vært krystallklare på fra Regjeringas side at vi må ha på plass for å kunne få dialog med de jentene og de guttene som er ofre for menneskehandel. Det har jo resultert i – i Trondheim, i Bergen, og også nå i Oslo – at vi er i ferd med å få opp straffesaker også i denne alvorlige form for kriminalitet. Det tror jeg er helt avgjørende for å sende noen signaler ut. Det å kunne bruke strafferettens mekanismer – straff, inndragning eller utvisning – er helt avgjørende.

Det at vi nå, som vi også signaliserte i handlingsplanen, innfører en utvidet refleksjonsperiode for dem som fryser – at jentene og guttene i denne trafikken får mulighet til å være her i landet i en lengre periode, og også kan få arbeidstillatelse der det er hensiktsmessig – er viktig. Dette er tiltak vi bevilger penger til, og som vi iverksetter.

Det at vi i løpet av dette året har startet med å gi dem som hevder å være i en menneskehandelssituasjon, bistandsadvokat – også før de har inngitt anmeldelse – er viktig. På den måten kan vi få dem inn i andre hjelpetiltak, gi dem hjelp til å anmelde til politiet og til å stå i en svært tung og krevende sak.

Det at man fra Utenriksdepartementets side nå har valgt å sette av betydelige beløp – opp mot 180 mill. kr over tid – til nettopp internasjonale tiltak, særlig gjennom IOM, er helt avgjørende her. Og jeg vil også peke på EØS’ finansieringsmekanisme, hvor man også får til prosjekter med andre land, slik at man bl.a. forhindrer at gutter og jenter reiser ut.

Til dem som har vært på talerstolen og hevdet at det her gjøres en god jobb: Vi står sammen om dette – alle partier har rett. At vi kan ratifisere konvensjonen i dag, er, etter mitt skjønn, et gledelig steg i en riktig retning for å styrke trykket mot en svært alvorlig form for kriminalitet.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:09:22]: Det er en enstemmig innstilling fra justiskomiteen. Jeg skal ikke forlenge debatten mye.

Én ting er å bekjempe menneskehandel, men vel så viktig er konvensjonens påpeking av at man også skal styrke rettighetene til ofrene for menneskehandel. Det er en stor utfordring også for oss – som statsråden var inne på – hvordan vi i praksis utformer mekanismer som sikrer akkurat det.

I konvensjonen er det flere kategorier. En av kategoriene er hvordan man nasjonalt følger opp arbeidet mot menneskehandel. Vi vil få en sak om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester – en sak som Regjeringen arbeider med – til behandling, antakelig før sommeren. Fra Kristelig Folkepartis side vil jeg si at vi ser på det forbudet som et arbeid mot menneskehandel. Jeg er klar over at vi her er uenige, men for oss er det lovvedtaket som skal komme, et ledd i det arbeidet.

Så får vi se om lovvedtaket kan virke slik, eller om det utfordrer noen andre mekanismer som ikke er ønskelige, bl.a. at dette vil bli mindre synlig. Det håper vi ikke.

Vi håper at Regjeringen med den nevnte framleggelsen ivaretar den forpliktelsen vi har til å hjelpe også dem som etter et eventuelt lovvedtak fortsatt vil trenge samfunnets beskyttelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.