Peter Skovholt Gitmark (H) [11:38:15]: Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«I Statistisk sentralbyrås (SSB) analyse ØA6/2007 står det «fra et fordelingsperspektiv er det viktig å ta hensyn til skatteendringenes indirekte effekter. Skattelettelser på lavere inntektsnivåer kan for eksempel være motivert ut ifra et ønske om å stimulere til økt yrkesaktivitet for å øke inntektene til personer i den nedre delen av inntektsfordelingen».

Er statsråden enig med SSB, og vil statsråden, i likehet med Høyre, bruke skattesystemet for å stimulere mennesker til å arbeide?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:03]: Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg å arbeide. Den sterke veksten i økonomien som vi ha hatt de siste årene, har gitt den sterkeste sysselsettingsveksten som noensinne er registrert. Denne utviklingen er veldig gledelig. Fortsatt høy sysselsetting er et veldig viktig mål for oss.

Samtidig ser vi at store grupper fortsatt er utenfor arbeidsstyrken, og vi vet at en god del av disse ønsker å jobbe. Den gode situasjonen i arbeidsmarkedet gir oss en unik mulighet til å inkludere enda flere i arbeidslivet. Flere i arbeid er en forutsetning for at samfunnet skal klare å løse de oppgavene som Regjeringen har satt seg som mål.

For å oppnå dette ser Regjeringen på et bredt spekter av virkemidler, herunder også skattepolitikken. Regjeringens målsettinger for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens måte å virke på.

Samtidig er det også viktig å sikre at insentivene til å arbeide samlet sett er bra. Redusert skatt på middels og lave arbeidsinntekter er ett av flere virkemidler for å bidra til å inkludere flere i arbeidsmarkedet. Forskning, bl.a. gjort av SSB i den nevnte artikkelen som representanten refererer til, og som delvis er finansiert av Finansdepartementet, viser at det særlig er disse gruppene hvor endringer i skatter kan ha effekt på arbeidstilbudet. Denne regjeringen har derfor i denne perioden foreslått en rekke lettelser på middels og lave arbeidsinntekter. Det er gitt lettelser på til sammen over 2 milliarder kr i økt minstefradrag i 2006 og 2007. Dette er også i tråd med Regjeringens mål om et mer rettferdig skattesystem.

Det er imidlertid viktig å være klar over at skattepolitikken bare er en av mange faktorer som påvirker arbeidstilbudet. Dersom en er opptatt av å stimulere til økt yrkesaktivitet, kan en derfor ikke ensidig fokusere på skattesystemet. Innretningen av ulike trygde- og pensjonsordninger er en vel så viktig faktor. Regjeringen har bl.a. lagt fram en egen melding om arbeid, velferd og inkludering, hvor ett av hovedmålene er å få flere fra ulike trygdeordninger over i arbeid. Det nye kvalifiseringsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre dette. Videre er også ulike offentlige tjenester viktige for arbeidstilbudet. Særlig vil full barnehagedekning og en lav foreldrebetaling i barnehager bidra til at flere kan delta i arbeidslivet.

Det viser at Regjeringen har et sterkt fokus på mange ulike forslag og tiltak for å stimulere til arbeid, også skatt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:41:50]: Jeg takker statsråden for svaret.

Høyre deler Regjeringens syn at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og vi gleder oss sammen med statsråden over den sterke sysselsettingsveksten vi har. Likevel er det altfor mange mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. Hovedutfordringen for neste år blir nettopp den økende mangelen på arbeidskraft.

Da er det problematisk når vi ser at de rød-grønne i budsjettet for 2007 brøt sitt løfte om å skjerme vanlige inntekter for toppskatt, hvor 65 000 nye ansatte fikk toppskatt. De rød-grønne økte boligbeskatningen og skatten på privat kapital, men økte allikevel ikke minstefradraget for lavere og middels inntekter utover inflasjonsjusteringen. Med andre ord: ingen stimulans til arbeid. Vil statsråden slå fast prinsippet om at det alltid skal være mer lønnsomt å arbeide enn å være på trygd?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:50]: Det kan nok finnes visse grupper innenfor trygdesystemet som ved å ta visse typer jobber ikke får en lønnsinntekt av et alternativt arbeid som kan matche de ytelsene de ellers har. Det er viktig å fokusere på dette, men det er også viktig å fokusere på at det skal være gode levekår også for dem som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.

De viktigste endringene i skattesystemet for neste år er de endringene vi har gjort når det gjelder formuesskatt, med betydelig skjerpelse på toppen og uttelling i bunnen. Det vil ikke ha noen spesiell betydning for arbeidstilbudet. Men vårt fokus er på de laveste inntektene. Der har vi gjort endringer, og vi fokuserer på det også for neste års budsjett. Men det er jo viktig å merke seg at høytlønnsgruppene som har vært de topprioriterte fra Høyre når Høyre har prioritert sine skatteletter, er i veldig liten grad påvirket når det gjelder arbeidstilbudet, av skatteletter. Både av gode fordelingsgrunner og gode grunner for å skaffe mer arbeidskraft konsentrerer vi skattelettene om de laveste inntektene.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:44:02]: Høyre har en omfattende strategi for å øke tilbudet av arbeidskraft. Vi ønsker flere fra trygd til arbeid. Det må lønne seg å arbeide, og vi må i mye sterkere grad motvirke utstøting fra arbeidslivet og legge til rette for at de som trenger det, får en ny sjanse. Vi trenger å øke arbeidsinnvandringen. Det må lønne seg å stå lenger i jobb. Dermed er det også underlig å se det Regjeringen gjør i forhold til 67-åringene når det gjelder avkorting av pensjon, men ikke for 68- og 69-åringene. Vi trenger å gjenoppta moderniseringen av offentlig sektor. Har statsråden en liknende strategi?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:42]: Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 presentert en slik strategi, med mange tiltak. Blant annet arbeider vi for at folk som er utenfor arbeidsstyrken, kan få plass i arbeidsstyrken. Veldig mange arbeidsgivere burde nå benytte anledningen til å rekruttere grupper som de tidligere ikke har sett på som interessant arbeidskraft. Det kan være unge uføre, det kan være folk med minoritetsbakgrunn. Her vet vi at det fins kompetanse og ressurser som ikke utnyttes.

I tillegg har vi gjort diverse forenklinger for utenlandsk arbeidskraft som kommer til Norge, f.eks. fra de nye EU-medlemslandene. Vi kommer til å ha et fokus på dette også når vi legger den helhetlige økonomiske politikken i budsjettet for neste år.

Jeg er helt enig med representanten Skovholt Gitmark. På to år har vi økt arbeidsstyrken med 150 000 personer. Det er like mange som det bor i Tromsø og Fredrikstad til sammen, og mange flere enn dem vi trodde det var mulig å mobilisere for arbeidsmarkedet. Men vi har likevel utfordringer for neste år, fordi vi mangler kapasitet på en del områder.