Ivar Skulstad (A) [14:40:24]: (ordfører for saken): Som saksordfører skal jeg gjøre rede for synet til komiteens flertall i denne saken. Jeg regner med at mindretallet selv eventuelt klargjør sitt standpunkt, som går ut på å si nei til en utredning. Jeg regner også med at forslagsstillerne tar ordet, hvis de anser behov for det.

Jeg er enig med dem som sier at valgordningen i seg selv ikke er det viktigste for at flere skal stemme, eller er en garanti for et velfungerende demokrati. Men det er en forutsetning at vi har en god valgordning som gjør at de preferanser som velgerne måtte ha, både når det gjelder personer og politikk, kan få gjennomslag i valget.

Representantforslaget fra Per-Kristian Foss og Jan Tore Sanner handler om hvor stor innflytelse velgerne skal ha på personvalget gjennom retting på stemmeseddelen. Dette er en viktig sak, som det er viktig å gå grundig inn i. I likhet med forslagsstillerne ønsker komiteens flertall en utredning av om en slik adgang til å stryke listekandidater ved kommunevalg skal gjeninnføres. Imidlertid har ikke Arbeiderpartiet på det nåværende tidspunkt endelig konkludert med om denne retten skal innføres. Det må vi først komme tilbake til når Regjeringen legger fram en fullstendig sak for Stortinget.

Både Valglovutvalgets og Regjeringens begrunnelse for å fjerne velgernes rett til å stryke kandidater var at valgsystemet burde bygges opp rundt velgernes positive preferanser. Strykeadgangen ble for øvrig første gang fjernet ved behandling i Stortinget i 2002 og gjort gjeldende ved valget i 2003.

Det blir derfor viktig å undersøke om dette aktverdige målet er oppnådd, og hvilke effekter det kan ha medført f.eks. for valgdeltakelsen. Etter to valg bør det være et godt nok grunnlag for å undersøke forskjellige sider ved dette og om ordningen kan ha gitt seg utslag i utilsiktede virkninger.

Det er minst to viktige elementer som kan legges til grunn for å gå inn for en slik utredning. Det ene er at det i Ot.prp. nr. 45 for 2001-2002 slås fast at endringer i personvalgordningen bør evalueres fortløpende. Det andre er at en utredning må ta for seg om en slik gjeninnføring kan påvirke valgdeltakelsen positivt ved kommune- og fylkestingsvalg.

Det har vært slik gjennom relativt lang tid at valgdeltakelsen har gått ned ved kommunevalg. Dette er en trend som ikke tjener demokratiet. Denne trenden må snus med f.eks. mer omfattende personvalg, enklere forhåndsstemmegivning, mer og bedre teknologi og enklere stemmeadgang. Det kan være elementer som kan øke valgdeltakelsen.

Personvalg har lange tradisjoner i kommunene. Dette er slått fast både i NOU 2001:03, Velgere, valgordning, valgte, og i en rekke tidligere utredninger om valgordningen. Forutsetningene for at velgerne skal ha kunnskap om de kandidater som stiller på listen i egne kommuner, er gode, og spørsmålet om hvem de vil la seg representere av, har stor innflytelse på velgernes partivalg. Dersom en bredest mulig adgang til personvalg kan medvirke til økt valgdeltakelse i lokalvalg, er det et gode for demokratiet. Om strykeadgangen kan medvirke til dette, blir ett av flere viktige temaer i en utredning.

Historisk har debatten om retten til å stryke kandidater blitt viet liten plass. Debatten har ofte vært mest synlig etter et valg, og det har i de fleste partier over tid vært delte meninger om denne retten til å stryke kandidater har tjent sin hensikt. Blant velgerne derimot er det tegn som tyder på at denne rettigheten betraktes som en demokratisk rett og en verdsetting av velgernes vurderinger. Dette betyr at velgerne får stor innflytelse på hvilke personer velgerne ønsker skal representere dem i kommunepolitikken. Kommunevalgene er i langt større utstrekning enn riksvalgene personvalg. Selv uten rett til å stryke kom dette sterkt til uttrykk i høstens kommunevalg. Dette viser personenes betydning i lokalpolitikken.

En mye omtalt effekt ved å ha strykeadgang er de organiserte orkestrene - populært kalt strykeorkestrene - som enkelte listekandidater blir utsatt for. Disse såkalte orkestrene kunne bidra til å framheve enkelte kandidater på en belastende måte, f.eks. i media eller innad i partiene. I dagens SMS-verden er det trolig langt verre å se anonyme meldinger på trykk i lokalavisene over hele året - SMS-ene går ofte på lokale navngitte folkevalgtes udugelighet. Dette antar jeg er langt verre enn at velgerne får gitt uttrykk for sin mening ved ordinære valg.

Komiteens flertall vil understreke at eventuelle endringer i valgloven må gjennomføres uten at balansen mellom elementene i valgordningen forrykkes i vesentlig grad.

Ved en inkurie går det ikke fram i saken under komiteens tilråding at forslaget til vedtak består av to ledd. Jeg anmoder presidenten om at det blir stemt separat over ledd 1 og ledd 2 i innstillingen. Det første leddet lyder slik:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater ved kommunestyrevalg. En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater.»

Jeg anbefaler Arbeiderpartiets gruppe å stemme for dette leddet.

Ledd 2 blir dermed:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslaget for Stortinget, med sikte på at en slik ordning kan gjelde fra kommunestyrevalget i 2011.»

Jeg vil anbefale Arbeiderpartiets medlemmer å stemme imot ledd 2, men det endrer ikke realiteten i saken som er nevnt i første ledd.

Carl I. Hagen (FrP) [14:47:59]: Veldig kort: Dette er i realiteten to forslag. De skulle sannsynligvis vært atskilt i innstillingen. Slik vi ser det - og det er det redegjort for i saksordførerens innlegg, så vidt jeg forstår - går det første ut på å foreta en utredning, og det er en utredning vi også stiller oss bak. Jeg tror det er meget fornuftig.

Min tolkning av den andre delen som antyder noe om tidsfrister, er at det først og fremst kun er en presisering av at utredningen skal være ferdig slik at den legges frem for Stortinget til behandling i tide for at det eventuelt skal foretas en endring i tiden før 2011-lokalvalget. Fremskrittspartiet tolker ikke denne del 2 som at man har tatt stilling til realiteten i utredningen - i hvert fall er det med den premissen vi kommer til å håndtere det. Det er en utredning som skal foretas. Så får realitetsbehandlingen av om adgangen til å stryke skal gjeninnføres, komme når utredningen foreligger og forslaget - eventuelt fra en regjering eller andre - foreligger til behandling i Stortinget.

Bjørg Tørresdal (KrF) [14:49:26]: Kristelig Folkeparti er opptatt av at gjeldende ordning for personvalg ved kommunestyrevalg foreløpig har vært prøvd ut bare ved to valg. Det bør skaffes langt mer erfaring før ordningen eventuelt endres. Det er for tidlig å evaluere. Det bør være en balanse mellom partienes og velgernes mulighet til å påvirke hvem som velges. Kristelig Folkeparti synes at det er viktig at personvalgsystemet bygger på velgernes positive preferanser, og vil beholde dagens ordning der det ikke er adgang til å stryke kandidater på listene.

Når det nå er flertall for å utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med stryking av listekandidater ved kommunestyrevalg, vil jeg virkelig håpe at Regjeringen tenker seg godt om og ikke foreslår å gjeninnføre den muligheten.

De som stiller for lokaldemokratiet og sier ja til sitt partilokallag til å stå på en kommunestyreliste, bør ikke oppleve negativt fokus med at enkeltpersoner eller grupperinger stryker dem av listen. Jeg kan ikke forstå flertallet i denne saken når de sier at det ikke kan dokumenteres at det å bli strøket fra en liste ikke er noen stor påkjenning for de kandidatene det går ut over. Jeg synes flertallet bagatelliserer denne siden av saken når de viser til en forskerrapport som har sett på kandidater i fire kommuner og funnet at det er en sammenheng mellom kumulering og stryking, og at de kandidatene som ble strøket, også har fått kumulering. Jeg synes det forteller lite om hvordan det oppleves å bli strøket. Så hvordan kan flertallet være sikker på eller vite noe mer om hvordan det oppleves, belastende eller ei, å bli strøket fra en liste? Jeg har selv snakket med aktuelle kandidater som tidligere har opplevd å bli strøket, og som har mislikt det sterkt, og som synes det har vært en belastning. Selv om en kanskje ikke kan si at det er en stor påkjenning, så er det i alle fall negativt at en velger å si nei til å stå på en liste i frykt for å bli strøket. Det er ikke bra for lokaldemokratiet.

En av grunnene til at vi tok bort muligheten for å stryke kandidater, var at det forekom mer eller mindre organiserte aksjoner der enkeltpersoner eller bestemte grupper ble strøket fra listen. Det kunne forekomme at kvinner systemetisk ble strøket - og det har vært tilfeller av strykning av innvandrere fra valglistene. Slike aksjoner er ikke bra for demokratiet.

Demokratiet bør ha positive redskaper der en kan gi pluss til dem som skal få litt ekstra støtte, slik vi i dag har mulighet til. Vi mener det er bedre å gi velgerne positive preferanser som utgangspunkt. Velgernes rett til å uttrykke negative preferanser ved å stryke kandidater bør en ikke gjeninnføre.

I begrunnelsen for forslaget står det:

«En enda bredere adgang til personvalg gjennom gjeninnføring av strykningsadgangen vil dermed gi velgerne større muligheter for å stemme på kandidater som har samme oppfatning som de selv i aktuelle politiske spørsmål, eller til å stryke kandidater de er uenige med.»

- Det er sant nok. Men kandidatene som står på en liste, går til valg på et partiprogram. Debatt eller ulikt syn i enkelte saker i det enkelte parti er en oppgave for partigruppen!

Jeg håper at Regjeringen ikke vil komme med forslag om å gjeninnføre strykningen. Dersom strykningen gjeninnføres, må en se på hele valgordningen på ny - fordi alt henger sammen med alt. Muligheten til å stryke vil få konsekvenser for antall navn en setter på listene, og for vektingen av tilleggsstemmene en kan få ved kumulering. La oss beholde de endringene vi vedtok for kort tid siden!

Til slutt: Det er enighet om at vi ikke skal ha mulighet til å stryke ved stortingsvalg. Jeg mener vi bør ha de samme prinsippene for valgordningen - lokalt, regionalt og nasjonalt.

Lars Peder Brekk (Sp) [14:53:47]: Det framkommer av innstillingen i denne saken at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er enige. Siden Bjørg Tørresdal har lagt fram en del av de synspunktene vi er veldig enige om, trenger ikke jeg bruke så veldig mye tid fra denne talerstolen.

Det som er hovedpoenget for oss i Senterpartiet, er at denne ordningen er prøvd ut i bare to valg. Vi mener derfor at det er for tidlig å endre den. Det er også grunnlaget for at vi mener at dagens ordning, der det ikke er adgang til å stryke kandidater på listene, bør opprettholdes. Og det er grunnlaget for at vi går imot forslaget.

For øvrig merker vi oss at flertallet «ber Regjeringen utrede muligheten for å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater». Slik sett gir ikke det noen direkte føring for hva som skal innføres ved neste valg.

Leif Helge Kongshaug (V) [14:54:55]: Selv om det lakker og lir mot slutten av dagen, vil jeg bruke litt tid på å bekjentgjøre Venstres syn i denne saken - i og med at Venstre ikke er representert i komiteen.

Venstre kjempet i front for lokaldemokratiet - ja, vi ville sågar grunnlovfeste det. Alle er jo enige om at lokaldemokratiet er grunnleggende for folkestyret i landet vårt. Det bidrar til rekruttering, innsikt og erfaring, deltakelse og engasjement.

Vi har ved de siste lokalvalgene sett en utvikling mot lavere valgoppslutning. Blant annet derfor fremmet Venstre i forrige periode forslaget om en lokaldemokratikommisjon, som skulle se på status - og komme med tiltak for å vitalisere lokaldemokratiet.

Adgangen til å stryke listekandidater ble lite debattert i Lokaldemokratikommisjonen. Men da var den nye ordningen, med kun kumulering, tross alt bare ett valg gammel. Uansett var det ikke noe stort engasjement i kommisjonen for å gjeninnføre strykningsadgangen som et tiltak.

Den nye ordningen er nå blitt gjennomført ved to valg, og en ser av valgresultatet at såkalte «positive preferanser» ikke nødvendigvis har slått positivt ut. Andelen valgte unge og andelen valgte kvinner har f.eks. ikke økt nevneverdig. Slik sett vil det ikke være noe nederlag å gjeninnføre adgangen til å stryke, når valgresultatet mest sannsynlig da vil bli mer rettferdig.

Bekymringen for nederlag - ved å bli strøket - kan imidlertid skremme en del kandidater fra å stå på en liste og stille til valg. Det perspektivet er lite berørt i innstillingen fra komiteen. Bekymringen for rekrutteringen til politikken må vi alle ta med oss - og ha ansvaret for. Vi lar den bekymringen ligge. Venstre har programfestet at vi bør gjeninnføre muligheten til å stryke listekandidater.

Venstre ønsker et bredt spekter av tiltak for å vitalisere lokaldemokratiet. Mer makt til velgerne og mer personfokuserte valg er blant disse tiltakene. Muligheten til å stryke kandidater en er uenig med, er like viktig som muligheten til å kumulere kandidater en er enig med. I lokalpolitikken er partiskillene gjerne små, og derfor er kandidatenes meninger ofte svært viktig. Ofte er lokalpolitikken også preget av personers - likså mye som partienes - evne til å drive fram saker. I et slikt perspektiv er det viktig å gi velgerne muligheten til å gi uttrykk for hvem de ønsker skal representere dem, og hvem de ikke ønsker. Når en - som Venstre ønsker - vil la velgerne få mer makt, er det viktig ikke å forfordele noen. Erfaringene fra de to siste valgene er at en mindre gruppe av velgere vil rette på listene, når en tillater å stryke.

Av flere grunner vil Venstre støtte forslaget fra representantene Foss og Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [14:58:27]: Jeg slutter meg til veldig mange av de vurderingene og refleksjonene som både saksordføreren og Venstres Leif Helge Kongshaug har gitt uttrykk for. Personvalg har en lang tradisjon i kommunevalget og er ofte like viktig som selve partivalget. Jeg mener at det er viktig å ta vare på den delen av vårt lokaldemokrati.

Det er i hovedsak to argumenter mot forslaget om å gjeninnføre anledningen til å stryke som blir ført i marken. Det ene er at man da kan gi uttrykk for negative preferanser. Det er et synspunkt jeg har veldig liten forståelse for. Det å ta et valg handler jo om at man sier ja til noe - og at man faktisk sier nei til noe annet. Når vi først ber velgerne om å velge mellom partier og mellom personer, betyr det at man skal støtte noen fremfor noen andre. Som politikere må vi tåle at vi blir strøket, at noen sier nei til oss når de sier ja til noen andre.

Det andre argumentet som føres i marken, er at dette gir anledning for en liten gruppe til å manipulere valg. Jeg vil mene at erfaringene fra de siste kommunevalgene viser at man snarere tvert imot fjerner et balanserende punkt ved å fjerne retten til å stryke listekandidater, for nå gir man ensidig anledning til en gruppe til å kumulere noen inn uten at noen andre får anledning til å balansere denne ensidige aksjonen. Det betyr at ganske sære eller ekstreme standpunkter kan føre til at en liten gruppe kumulerer denne personen, og at man kommer rett inn i et kommunestyre eller bystyre uten at de som er uenige i dette standpunktet, får muligheten til å gi uttrykk for dette. Jeg ser derfor på retten til å stryke listekandidater som et viktig element også i forhold til å balansere den typen aksjoner.

La meg bare helt til slutt gi uttrykk for et personlig synspunkt i og med at dette spørsmålet har vært reist: Når stortingspolitikere har gitt uttrykk for at det skal være anledning til å bruke personvalg ved kommunevalg, hvorfor har man da ikke åpnet for det samme ved stortingsvalg? Jeg mener at tiden er moden for å reise en debatt om et større innslag av personvalg også ved stortingsvalg, selv om dette ligger utenfor dette dokumentforslagets rekkevidde.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:01:41]: Lat meg fyrst nytta høvet til å melda frå om at Regjeringa vil leggja fram ei stortingsmelding om lokaldemokrati i løpet av våren 2008. Målet med meldinga skal vera å stadfesta og styrkja lokaldemokratiet, som har ein heilt sentral plass i styresettet vårt. Meldinga spring ut av arbeidet til Lokaldemokratikommisjonen og kjem til å famna breitt. Valordninga vil vera eit viktig tema i meldinga. Der vil vi òg omtala og føreslå tiltak som kan bidra til å auka innbyggjarane sitt engasjement og si deltaking i lokalpolitikken.

Så nokre kommentarar til det forslaget som ligg føre i dag.

Fram til nogjeldande vallov vart vedteken i 2002, kunne veljarane stryka kandidatane på røystesetlane. Denne retten fall vekk då den nye vallova vart innført.

Forslaget om å endra veljarane sine rettar vart, som fleire har vore inne på, fremja av Vallovutvalet i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte. Utvalet gjorde ei grundig vurdering av regelverket med sikte på å finna fram til ein rimeleg balanse mellom veljarane sine moglegheiter til å påverka personvalet og partia sine ynske om å sikra dei kandidatane dei ville prioritera. Utvalet la stor vekt på at omsynet til veljarane sine positive preferansar skulle vera avgjerande, ikkje dei negative. Eit breitt fleirtal i utvalet la difor fram utkastet til reglar som skulle fjerna høvet til å stryka kandidatar.

Det vart lagt vekt på at utvalet sitt framlegg var del av ei brei og heilskapleg løysing, der partia sine rettar når det gjaldt å øva innverknad på personvalet samtidig vart avgrensa. Den nye personvalordninga hadde nettopp som mål å auka veljarane sin innverknad på kandidatkåringa. Regjeringa støtta forslaget i Ot.prp. nr. 45 for 2001-2002, og forslaget vart deretter vedteke samrøystes i Stortinget.

Om den nye personvalordninga faktisk førte til at veljarane sin innverknad auka, kan diskuterast. Evalueringa av personvalsystemet ved valet i 2003, utført av Rokkan-senteret, viser at partia har ei nøkkelrolle i forhold til å kunna påverka samansetjinga av kommunestyra. Dei endringane som veljarane gjer på listene, betyr mindre. Som ved valet i 2003 har Rokkan-senteret fått i oppdrag å evaluera personvalordninga òg ved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2007. Endeleg resultat av evalueringa av 2007-valet vil ikkje liggja føre før ved utgangen av 2008. Det vil representera eit viktig materiale i forhold til å utgreia gjeninnføring av tilgangen til å stryka listekandidatar. Denne evalueringa vil òg fortelja meir om nominasjonsprosessen i partia enn kva den førre undersøkinga gjorde.

Representantane Foss og Sanner viser til at det i dagens ordning er ubalanse i personvalordninga, ved at ein mindre del av veljarane kan velja ein kandidat som gjer inntrykk, medan majoriteten ikkje får gjeve uttrykk for sitt syn og vega opp for dette når det ikkje er moglegheit for å stryka kandidatar. Men det er vel ikkje eit heilt rett bilete etter mitt syn. Med dagens system vil veljarane kunna vega opp for denne effekten ved å gje personrøyster til andre kandidatar. Eit anna spørsmål er om dette bør vera måten å korrigera dette på. Då ordninga vart innført, vart det altså lagt vekt på at veljarane berre skulle kunna gje uttrykk for positive personpreferansar.

Eg har no merka meg det forslaget som ligg føre, og som får fleirtal. Eg skal gjera det som eg kan for å følgja opp med ei grundig utgreiing. Det er naturleg ut frå dei avgrensa fakta vi har, å sjå nærare på om personvalordninga ved kommunestyreval fungerer etter intensjonen, eller om det er grunn til å gjera endringar. Er det f.eks. ein myte at kvinner blir strokne meir enn menn? Er innvandrarar utsette for det same, eller er det òg ein myte? Så finst det eksempel på at fleire potensielle listekandidatar vegrar seg for å stilla, fordi dei ikkje ynskjer å utsetja seg for stryking, særleg den synlege delen av dette, som oftast kjem mest fram i mindre kommunar. Eg skal sørgja for at det her blir gjort ei utgreiing.

Lat meg heilt på tampen seia at vallova er blant dei viktigaste lovene i eit demokrati som vårt. Det handlar om spelereglane for folkestyret. Det handlar om rammene rundt politisk konkurranse og representasjon av folkemeining og ulike interesser i folkevalde organ. Difor er det òg viktig med ein kontinuerleg debatt om korleis demokratiet fungerer, og om - og eventuelt korleis - vi bør endra spelereglane. Ein politikk for meir og betre demokrati vil ofte innebera vaken kritikk og vilje til å reformera demokratiet. Då treng vi debatt om spelereglane, slik som i dag. Det betyr ikkje at alle er einige heile tida, men eg vil like fullt gje honnør til forslagsstillarane for at dei har teke initiativ til dette forslaget, og dermed òg til den debatten som vi har hatt her i dag.

Så høyrer eg at når det gjeld innstillinga, er det i dag føreteke ei presisering som medfører at når utgreiinga er klar, føreset ein her ein ny debatt før ein eventuelt legg fram forslag om endringar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ola T. Lånke (KrF) [15:09:32]: Det er ikke vanskelig å være enig med statsråden i at det er viktig med en kontinuerlig debatt om hvordan demokratiet fungerer. Jeg merket meg at statsråden brukte uttrykket «å auka innbyggjarane sitt engasjement», og det er selvfølgelig en viktig del av det å stimulere til demokrati, ikke bare lokalt, men også sentralt i landet. Men spørsmålet er jo om det å gjeninnføre en strykordning er et egnet virkemiddel for å oppnå målsettingen om å øke innbyggernes engasjement for demokratiet. Man har jo høstet en del erfaringer i årenes løp gjennom å være med og ta ansvar i samfunnet, og da ser man at stryking ofte har ført til at man har tatt en slags revansj, eller en hevn, fordi man har vært uenig i viktige ting som personer har gjort, og strøket folk ut av listene, folk som vi ofte har sett har vært dyktige, og som vi har trengt i politikken.

Spørsmålet er: Har statsråden gjort seg noen tanker om hvorvidt en strykordning er et egnet middel til å stimulere engasjement for demokratiet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:10:45]: Dersom eg her skal sortera kva eg synest er viktigast for å styrkja lokaldemokratiet, trur eg nok at det å rekruttera breitt er noko som eg ville brukt mykje tid på. Eg kjem òg til å vurdera nokre forslag om dette i den stortingsmeldinga som vi no har under arbeid.

Som eg var inne på: Med omsyn til dette forslaget ligg det føre det ein kan kalla mytar, eller det ein kan kalla motforestillingar, og eitt av dei spørsmåla som eg meiner det er viktig å sjå nærare på, er nettopp dette: Kva skjer med folk som blir utsette for stryking? Er det slik at det å innføra igjen ei ordning med stryking her kanskje kan medføra ei smalare rekruttering, fordi det er enkeltpersonar her som har såre erfaringar, som har sett at andre har såre erfaringar, særleg i mindre kommunar, for der er det mest synleg?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.