Bent Høie (H) [11:52:02]: «Statsråden utalte i NRK Møre og Romsdal 5. februar at hun mente skolen hadde fått en for liten del av kommunenes inntekter. I både 2007 og 2008 går kommunenes frie inntekter ned i forhold til året før.
Hva mener statsråden kommunene burde ha brukt mindre på for å prioritere/unngå å kutte i skolen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:52:39]: La meg først gå litt igjennom hva som er situasjonen når det gjelder kommuneøkonomien. Kommunesektoren har jo hatt en historisk inntektsvekst i de siste årene. I perioden 2005-2008 er realveksten i kommunesektorens inntekter anslått til om lag 21 milliarder kr. Av dette utgjør realveksten i kommunesektorens frie inntekter om lag 10 milliarder kr.
Budsjettopplegget for kommunesektoren i 2008 innebærer en realvekst i de samlede inntektene på 6,2 milliarder kr. De frie inntektene styrkes med 1,5 milliarder kr. I tillegg kommer knapt 0,5 milliarder kr i avlastning av frie inntekter som følge av at staten finansierer en større del av kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester gjennom øremerkede refusjoner. Inntektsveksten er på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett for 2007.
I spørsmålet refereres det til at kommunenes frie inntekter går ned både i 2007 og i 2008 i forhold til året før. Dette må ses i sammenheng med at inntektsveksten i 2006 og i 2007 ble langt høyere enn anslått da kommunerammene for 2007 og 2008 ble fastsatt. Dette skyldes i hovedsak uventet høy skatteinngang spesielt i 2006, men også i 2007. Kommunesektoren bør ikke bruke slike ekstrainntekter til varige driftsutgifter. Det har også vært kommunisert til kommunesektoren.
Skole er ett av Regjeringens satsingsområder. Regjeringen har bl.a. som mål at det skal ansettes flere lærere i skolen. Tall fra Statistisk sentralbyrå for tredje kvartal 2007 viser en betydelig økning av ressursinnsatsen innenfor skolen. Dette viser at kommunene følger opp signaler fra sentralt hold og prioriterer viktige velferdstjenester for innbyggerne.
Det er imidlertid bekymringsfullt at Kunnskapsdepartementet har mottatt signaler om brudd på elevenes rettigheter i enkelte kommuner ved at elevene ikke får det timetallet de har krav på. Kunnskapsdepartementet vil derfor vurdere tiltak for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, i samsvar med opplæringsloven og fag- og timefordelingen i læreplanen. Kunnskapsdepartementet vil også følge nøye med på utviklingen i ressursbruken i grunnopplæringen.
Regjeringen har gjennom styrkingen av kommuneøkonomien lagt et grunnlag for at kommunene kan styrke tjenestetilbudet. Det vil likevel være nødvendig for kommunene å prioritere, og behovene for økt innsats kan være ulike mellom kommunene.
For å legge til rette for et best mulig tjenestetilbud må kommunesektoren også sørge for en effektiv drift, en god ledelse, en god økonomistyring og en god arbeidsgiverpolitikk. Dersom kommunene effektiviserer med 0,5 pst. eller reduserer sykefraværet med ett prosentpoeng, kan det frigjøres henholdsvis om lag 1,4 og 1,5 milliarder kr. I tillegg vil jeg peke på at flere kommuner kan øke sine inntekter ved å innføre eiendomsskatt.
Jeg har tillit til at kommunene i utgangspunktet er i stand til å møte de utfordringene de står overfor, og at de kan utvikle et godt tjenestetilbud. Regjeringens budsjettopplegg for 2008 legger forholdene til rette for dette.
Jeg mener det er nødvendig å ha en debatt på litt lengre sikt om på hvilken måte en skal sikre ressurser til noe av det som er det viktigste for Norges framtid, nemlig hva slags innsats vi har i skolen. Vi har for mange eksempler på at kommuner nå strammer inn på skolesektoren - ikke ansetter nye lærere - eller kutter i lærerstillinger. Det er til stor bekymring. Vi har ikke i dag virkemidler i tråd med Soria Moria-erklæringen som legger grunnlaget for sterkere statlig styring for å sikre ressurser til kommunesektoren enn det jeg har vært inne på i dette svaret. Men jeg mener, på vegne av SV og på vegne av alle som er opptatt av skolesektoren, at det er en nødvendig debatt å ta videre framover. Hvis vi ser at innsatsen i skolene ikke holder tritt med økningen i kommuneøkonomien, må vi se på om det er andre måter man kan sikre at ressursene kommer skolene til gode på.
Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.
Bent Høie (H) [11:57:21]: Det er ganske overraskende at finansministerens svar på dette er sterkere statlig styring av kommunenes prioriteringer. Kommunene rundt omkring i landet budsjetterer ikke med tenkte tall, de budsjetterer med realiteten. Realiteten, som finansministeren selv skriver i nasjonalbudsjettet, er at de frie inntektene i forhold til året før gikk ned både i 2007 og i 2008. Det er årsaken til at 40 pst. av landets befolkning bor i kommuner som i 2008 kutter i skolebudsjettene sine. Problemet er at finansministeren skaper et inntrykk av at kommunene har fått mer frie inntekter og dermed har valgt å la være å prioritere skole. Det er ikke tilfellet.
Mitt spørsmål er igjen: Er det slik å forstå at finansministeren ennå ikke har tatt inn over seg at kommunenes inntekter både i 2007 og i 2008 har gått ned i forhold til året før?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:58:31]: Jeg har gått nøye gjennom hva som er situasjonen for kommuneøkonomien, og sett på hvordan den har utviklet seg under et rød-grønt styre. Jeg slutter jo ikke å forundre meg over at representanter fra Høyre, som gjennom sin forrige regjeringsperiode sørget for at kommunesektoren var ganske sultefôret på midler, tillater seg å gå inn i en diskusjon og tegne et bilde av kommuneøkonomien som om den ikke har vært en av våre prioriterte hovedområder - for det har den vært. Det betyr ikke at man rundt omkring i kommunene sitter og synes at de har flust. Det er den faktiske utviklingen når det gjaldt skatteinngangen i 2006, som har ført til spørsmålet rundt de frie midlene i 2007 og i 2008. Denne ekstraordinære skatteinngangen var det ikke meningen at kommunene skulle bruke til drift.
Jeg mener at det er bekymringsfullt at mange kommuner nå kutter i lærerstillinger. Det er bakgrunnen for at jeg mener det er helt nødvendig å ta en diskusjon framover som dreier seg om å prioritere kommunesektoren. Det blir jo et spørsmål for hvert budsjett. Men hvis det ikke er tilstrekkelig å prioritere kommunesektoren for å sørge for at man også prioriterer skolesektoren, mener jeg det er nødvendig med en diskusjon om sterkere styring av utdanningsspørsmålet i forbindelse med overføringene fra staten til kommunene.
Bent Høie (H) [12:00:01]: Det som burde bekymre finansministeren, og som jeg regner med at hun har oversikt over når hun gir en beskrivelse av kommuneøkonomien under vår regjering, er at kommunenes andel av samfunnskaka - og det er et begrep som kanskje SV er kjent med - er mindre nå enn den var under Bondevik II-regjeringen. Det er det som er poenget.
Kommunalministeren har jo forstått dette, for samme dag som Kristin Halvorsen kom med sin uttalelse, sa kommunalministeren til KS’ landsting:
«Regjeringa har bedt kommunane om å prioritera eldreomsorg og barnehagar. Det har kommunane gjort.
Då kan det verka underleg at vi frå Regjeringa si side kritiserer kommunane for at dei same pengane ikkje er brukt på skular og barnevern. Verken vi som styrer landet eller de som styrer kommunane, kan bruka dei same pengane to gonger.»
Jeg er overbevist om at kommunalministeren hadde hørt finansministeren på NRK Møre og Romsdal på vei inn fra flyplassen til KS’ landsting, da hun kom med den kritikken av finansministeren. Er finansministeren enig med kommunalministeren i at heller ikke kommunene kan bruke pengene to ganger?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:01:09]: Jeg er enig i at ingen kan bruke pengene to ganger. Men mange kommuner har hatt langt større handlingsrom enn det de har benyttet når det gjelder omsorgssektoren og barnehagesektoren. Heldigvis har man prioritert de to områdene.
Men jeg gjentar at jeg mener at det er bekymringsfullt at Skole-Norge ikke i den grad man skulle tro ut fra økningene i kommunenes inntekter, har sett at ressursene har kommet til den sektoren. Og nettopp fordi jeg mener skole og kunnskap er så avgjørende viktig for framtiden, mener jeg det er nødvendig med en diskusjon om hvor høyt kommuneøkonomien skal prioriteres, selvfølgelig, men også om det skal sterkere statlig styring til for å sikre skolens andel av de ressursene.
Som jeg sa innledningsvis, har jeg ikke holdepunkter for dette i Soria Moria-erklæringen pr. i dag. Men vi står overfor nye diskusjoner om hvordan vi skal sikre at skolen prioriteres, og i den diskusjonen er det fullt mulig å reise nettopp den debatten som jeg har gjort: Hvordan skal vi sikre at kommunene får en skikkelig økning av sine ressurser for framtiden?