Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:58:56]: Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids-
og inkluderingsministeren:
«Det blir meldt om uakseptable arbeidsforhold
for polske byggearbeidere. Oppsigelser uten grunn, lønn under tariff,
altfor lange arbeidsdager og uforsvarlige boforhold virker ikke uvanlig.
Arbeidsinnvandringen er rekordhøy, og behovet framover er fortsatt
stort.
Føler statsråden at eksisterende ressurser og
tiltak mot sosial dumping er tilpasset den sterke økningen i arbeidsinnvandring,
og hva vil statsråden gjøre for at slike grove tilfeller av
sosial dumping kan unngås i framtiden?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:59:51]: La meg starte med å si at jeg er glad for spørsmålet.
Det er ingen tvil om at det representanten spør om, er veldig viktige
problemstillinger for det norske samfunnet, for det handler på mange
måter om det å bekjempe sosial dumping, og det handler på
mange måter om å ta vare på vår samfunnsmodell.
Der tror jeg både Regjeringen og regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
har felles ambisjoner.
Regjeringen ønsker at det skal være
attraktivt for arbeidsinnvandrere å komme til Norge, og det er viktig
at alle som jobber her, sikres skikkelige lønns- og arbeidsvilkår.
Det er interessant at en undersøkelse som Arbeidstilsynet har fått
foretatt, viser at virksomheter som driver sosial dumping, er i utakt med
holdningene til folk flest. Åtte av ti nordmenn vil boikotte virksomheter
som driver sosial dumping.
Regjeringen har siden tiltredelsen høsten
2005 arbeidet systematisk med å få på plass tiltak for
å oppnå ryddige arbeidsforhold gjennom handlingsplanen mot sosial
dumping. Vi erfarer nå at arbeidet har effekt. Både Arbeidstilsynet
og byggebransjen melder om bedringer. Det betyr likevel ikke at alt er bra.
Økt oppmerksomhet og nye effektive tiltak vil antagelig i første
omgang føre til at flere eksempler blir avdekket, noe jeg mener vi
har sett den siste tiden.
Regjeringen har økt Arbeidstilsynets
budsjetter kraftig, senest med 10 mill. kr for 2008. Denne økningen
skal bidra til forsterket tilsynsinnsats og styrking av etatens arbeid med
å gi målrettet og god informasjon til arbeidsgivere og arbeidsinnvandrere.
Arbeidstilsynet kan nå bruke pålegg, stansing og tvangsmulkt
ved tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsloven
og utlendingsloven. Sammen med økt bemanning har dette ført
til et mer effektivt tilsyn. Tilsynsrapportene viser nå en positiv
utvikling. Dette betyr at Regjeringens styrking av etaten har vært
en riktig prioritering.
Selv om handlingsplanen mot sosial dumping
ser ut til å virke, er det viktig å holde innsatsen oppe for
å motvirke at det danner seg et B-lag i norsk arbeidsliv. Derfor kommer
Regjeringen i løpet av dette halvåret med flere nye tiltak.
La meg nevne noen:
Rett før påske
ble det innført såkalt påseplikt for oppdragsgivere og
innsynsrett for tillitsvalgte ved allmenngjøring av tariffavtaler.
Forskriften pålegger hovedleverandører ansvaret for å
påse at underleverandører følger allmenngjøringsforskriftene.
Tillitsvalgte hos hovedleverandøren får innsyn i lønns-
og arbeidsvilkår hos underleverandørene for å kunne undersøke
om vilkårene er i samsvar med kravene. Dersom det oppdages brudd,
kan de gi opplysningene til tilsynsetatene, slik at disse kan følge
opp.
Videre, og dette tror jeg er veldig viktig:
Alle arbeidstakere som utfører arbeid
på bygg- og anleggsplasser, ca. 300 000 personer, skal ha ID-kort
innen sommeren 2008. Forskriften ble vedtatt i fjor, den er satt i kraft,
og produksjonen av ID-kort er i full gang.
Fra 1. mars
2008 gjelder skjerpede krav til offentlige oppdragsgivere i stat og kommune
ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeid. Ifølge reguleringen
må oppdragsgiverne stille kontraktsrettslige krav om at arbeidstakerne
skal ha normale lønns- og arbeidsvilkår. Oppdragsgiverne skal
dessuten gjennomføre nødvendige kontroller for å sjekke
at krav til lønns- og arbeidsvilkår faktisk blir overholdt,
og sanksjonere dersom det oppdages brudd.
Forskrift om
obligatorisk melde- og registreringsplikt for bemanningsforetak som skal
drive virksomhet i Norge, og forbud mot innleie fra virksomheter som ikke
er registrert, har vært på høring med frist 10. januar
2008. Det planlegges å vedta den nye forskriften i løpet av
våren, med full implementering av ordningen høsten 2008.
Vi mener disse tiltakene vil ha god effekt. For å
sikre en fortsatt oppmerksomhet rundt sosial dumping vil Regjeringen arrangere
en erfaringskonferanse 13. mai 2008. Sammen med partene i arbeidslivet vil
vi her oppsummere erfaringene med arbeidet mot sosial dumping så langt,
og drøfte behovet for eventuelle nye tiltak, ikke minst med fokus
på nye bransjer.
Åse
Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:04:51]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg synes det er positivt at Arbeidstilsynet virker,
og jeg synes det er positivt å høre om holdningsendringen på
det området.
Kristelig Folkeparti støtter det systematiske
og strategiske arbeidet som gjøres for å redusere sosial dumping,
fra innsynsrett og påseplikt til ID-kort, som var nevnt. Jeg synes
det er veldig uverdig at arbeidstakere som vi trenger, blir behandlet på
en sånn måte som vi har sett dårlige eksempler på
i det siste, og jeg synes det er ekstra ille at de dårligste eksemplene
kommer fra byggeplasser der stat og statlige selskap står som oppdragsgivere.
De har påseplikt, det er nevnt. Men hva kan stat og kommune gjøre
for å forebygge sosial dumping på en bedre måte? Burde
ikke nettopp stat og kommune være gode eksempler for andre oppdragsgivere?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:05:53]: Jo, jeg synes at det er et viktig
poeng. Nettopp derfor er det også, som jeg sa i mitt hovedsvar, at
vi nå har innført skjerpede krav til offentlige oppdragsgivere
i stat og kommune ved kjøp av tjenester og bygg- og anleggsarbeid,
og at vi nå har fått en regulering som gjør at oppdragsgiverne
må stille kontraktsrettslige krav om at arbeidstakerne skal ha normale
lønns- og arbeidsvilkår. Men ikke minst like viktig: Oppdragsgiverne
skal dessuten foreta nødvendige kontroller for å sjekke om
dette oppfylles, og sanksjonere dersom det oppdages brudd.
Med alle
mulige forbehold - jeg mener jo dette er svært viktig - var, så
vidt jeg husker, Kristelig Folkeparti imot det. Så ja, jeg er enig
i at staten er viktig, og da tror jeg dette er noe av det aller viktigste.
Tar jeg feil, må jeg be om unnskyldning for det.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:06:56]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg har lyst til å gå
over på noe annet. Jeg var på besøk i flere bedrifter
i mitt hjemfylke, og jeg må si at her var lønns- og boforhold
i skjønneste orden. Det var veldig hyggelig å se. Bedriftene
var veldig opptatt av at de utenlandske arbeidstakerne skulle bli inkludert
i lokalsamfunnet på en veldig god måte, og hadde derfor satt
i gang norskkurs og betalt for det. Men det ble dessverre for dyrt for dem
i lengden.
Så mitt spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren
er om han kan tenke seg å støtte et spleiselag der stat, kommune
og bedrifter deler på utgiftene til språkkurs. Vi vet jo hvor
viktig språk er for dialog og det å kunne snakke sammen, enten
det er på arbeidsplassen eller i fritiden.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:59]: Det representanten Woie Duesund nå tar opp, er veldig viktig.
Det handler om norskopplæring knyttet i og for seg til arbeidsinnvandreren,
men minst like viktig er det, vil jeg si, at vi nå ser mange arbeidsinnvandrere
bringe med seg familien, da det danner grunnlag for familiegjenforening.
Ikke minst for de familiegjenforente til arbeidsinnvandrere er norskopplæring
kjempeviktig, så vi ikke gjør den samme feilen som vi gjorde
på 1960- og 1970-tallet, da mange ektefeller til familieinnvandrere
ikke kom ut i jobb. Da blir effekten av arbeidsinnvandringen dårligere,
og det er ikke bra for de kvinnene, hovedsakelig, som berøres. I
den stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som jeg vil legge fram ganske
snart, er norskopplæring knyttet til arbeidsinnvandreren, men ikke
minst til de familiegjenforente til arbeidsinnvandreren, et viktig tema,
der vi vil invitere Stortinget til en drøfting av hvilken vei vi
skal gå for å styrke norskopplæringen for disse gruppene.