Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:59:07] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Dette Dokument nr. 8-forslaget frå stortingsrepresentantane Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen og Kåre Fostervold, om lovfesta likebehandling av barn som går i private og offentlege barnehagar, får tilslutning frå alle opposisjonspartia i komiteen. Både Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre er einige med forslagsstillarane i at det føregår ei strukturell forskjellsbehandling av barn i private barnehagar, noko som gjer at dei private barnehagane får dårlegare økonomi, og at barnehagetilbodet der ikkje blir like godt.

Det har mange gonger vore diskusjonar om rammevilkåra til dei private barnehagane. Vi veit at for mange av dei private barnehagane er økonomien ei utfordring, for dei har ikkje like gode rammevilkår som dei offentlege.

Etter at komiteen kom med si innstilling, har Regjeringa kome med ein odelstingsproposisjon om finansiering av ikkje-kommunale barnehagar, Ot.prp. nr. 57 for 2007-2008. Den saka vil komiteen kome tilbake til, og eg reknar med at det då blir ein grundigare debatt om problemstillingane knytte opp til dei private barnehagane. Kristeleg Folkeparti er svært bekymra for situasjonen til mange av dei private barnehagane. Eg er ikkje roa over det som Regjeringa har kome med, og eg hadde håpt at heile komiteen hadde slutta seg til forslaget. Vi har ikkje gått inn i alle detaljane rundt det, men eg reknar med at komiteen vil kome tilbake til ein grundig debatt om dette temaet til hausten, fordi det er svært viktige problemstillingar.

Eg tek opp forslaget frå mindretalet.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [15:01:25]: Dagens finansiering av de ikke-kommunale barnehagene er basert på barnehageforliket fra 2003. Der ble det bestemt at kommunene har en plikt til å gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Men det er helt åpenbart at barnehagesektoren er veldig uoversiktlig. Det er kompliserte beregningsmåter for utbetaling av de kommunale tilskuddene og ulik finansiering av de ulike barnehagene, avhengig av om de er etablert før eller etter 2003. Det er 2003 som er brukt som beregningsgrunnlag, noe som gjør at noen av de ikke-kommunale barnehagene kommer veldig uheldig ut. Derfor får vi også en veldig ulik økonomisk situasjon i de private barnehagene. Noen private ikke-kommunale barnehager er veldig veldrevet, har god økonomi, klarer seg godt og gir et fantastisk tilbud til barna. Men så er det noen som ikke driver så godt, og som sliter mye mer. Vi vet at ikke minst noen av de små barnehagene har det problematisk. Vi har de senere årene sett tendenser til at store kommersielle aktører er i ferd med å komme inn på området, og som tydeligvis tjener store penger innenfor sektoren. Det forteller oss at situasjonen innenfor denne sektoren spriker i alle retninger.

Jeg vil bare si for egen del og for Arbeiderpartiets del at vi har ingen forutsetninger for å ta en beslutning om hvordan finansieringsgrunnlaget for de ikke-kommunale barnehagene skal se ut i framtiden, hvordan vi skal fordele pengene. Derfor har Regjeringa nå satt i gang et arbeid med å kartlegge kostnadsforskjellene mellom de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Den kartleggingen vil være ferdig til høsten.

I tillegg har Regjeringen, som også representanten Molvær Grimstad nevnte, nå lagt fram en odelstingsproposisjon om at tilskuddene til barnehagene skal innlemmes i rammetilskuddene til kommunene fra 1. januar 2011. Dette vil bli behandlet til høsten. Jeg ser for meg at vi får en grundig gjennomgang av de ikke-kommunale barnehagenes situasjon og hvordan vi skal håndtere målsettingen om en likeverdig behandling av barnehagene.

Så vil jeg til slutt bare legge til at i Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi skal arbeide for likeverdige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i de private og de kommunale barnehagene. Hvordan vi kommer til å konkludere på det området, vil også være avhengig av den kartleggingen vi får av kostnadsnivået og sammenligningen mellom de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Dette kommer til høsten. Hvilke konklusjoner vi trekker der, må komiteen komme tilbake til når vi til høsten skal behandle odelstingsproposisjonen om innlemming av tilskuddene til barnehagene i rammefinansieringen til kommunene.

Olemic Thommessen (H) [15:05:14]: Dette er en sak som blir særlig viktig sett i lys av andre forslag som vi jobber med i forbindelse med barnehagesektoren, f.eks. spørsmålet om hvilke forpliktelser kommunene i fremtiden vil ha for likebehandling av barnehagene. Vi har flere ganger etterlyst et system med en forskrift eller en retningslinje som vil sikre en likebehandling - og da mener vi en reell likebehandling. For Høyre betyr dette en kommunal stykkprisordning for de kommunale og de private barnehagene. Når vi i denne sammenheng spesielt etterlyser det, henger det sammen med at vi er dypt bekymret for hva som vil skje med de private barnehagene den dagen det er full barnehagedekning og de enkelte kommunene står fritt til å gjøre prioriteringer mellom de offentlige og de private. Vi er redd for at det vil føre til at de private skvises, og at det i konkurransen om barna blir de offentlige som trekker det lengste strået - på tvers av det som stadig vekk signaliseres fra Regjeringen, nemlig kravet om likebehandling.

Jeg har lyst til å sitere hva statsråden sa i en tidligere debatt. Der sier han at det har vært

«heilt nødvendig med både offentlege og private barnehagar, og det vil det vere i fortsetjinga òg. Vi treng eit mangfaldig tilbod. Vi treng både dei offentlege og dei private».

Han sier videre:

«Måla i Soria Moria-erklæringa om å sikre tilstrekkeleg og førehandkjend finansiering for dei ikkje-kommunale aktørane i barnehagesektoren, vil sjølvsagt liggje til grunn òg for den nye ordninga.»

I forhold til hvordan saken om hvordan rammebetingelsene ellers skal legges opp, sier han:

«Eg kjem til å leggje betydeleg vekt på kva høyringsinstansane seier.»

Vårt inntrykk er at den vekten ikke har vært særlig tungtveiende, og at appetitten på en reell likebehandling er svært liten.

Vi får, som saksordføreren sa, komme tilbake til dette ved senere korsveier, men Høyres signal er at vi synes Regjeringen dobbeltkommuniserer i spørsmålet om man ønsker private barnehager. Vi sitter med en beklemmende følelse av at denne dobbeltkommunikasjonen handler om at de private barnehagene er nødvendige nå for å oppfylle prestisjeprosjekt nr. 1, nemlig det å skaffe full barnehagedekning. Vi tror at ønsket om de private aktørene kommer til å bli langt mindre tilstedeværende den dagen barnehagedekningen er på et tilfredsstillende nivå og det blir konkurranse om barna.

Dette bare som et signal. Vi slutter oss til det forslaget som saksordføreren tok opp.

Trond Lode (Sp) [15:08:48]: Utan dei private barnehagane når me ikkje målet om full barnehagedekning. Dei private barnehagane er berebjelken for barnehagesektoren i mange små kommunar og bygdesamfunn.

Målet vårt er å laga ein så god barnehage som mogleg for ungane, og det føreset likebehandling. Like mykje bør me fokusera på å arbeida for like løns- og arbeidsvilkår og pensjonsrettar for tilsette i offentlege og private barnehagar.

No jobbar Regjeringa på spreng for å oppnå målsetjingane i Soria Moria-erklæringa. Dei jobbar med ein stor, samla pakke som omhandlar formål, finansiering og heile lovverket rundt barnehagane. Dette vil me koma tilbake til på eit seinare tidspunkt.

Dei private barnehagane er viktige i den store samanhengen. Dei private barnehagane utgjer eit stort mangfald, og det må den nye organiseringa av barnehagesektoren ta omsyn til. Det er eksempelvis stor forskjell på barnehagar drivne av foreldre, frivillige organisasjonar, velforeiningar e.l. og barnehagekonsern som har gjort barnehagedrift til ein næringsveg. Eg meiner me skal ha plass til alle, men føreset samtidig at gjennomgangen av sektoren òg avklarer kor stort utbyte det skal vera tillate å ta ut frå barnehagedrift.

Private og offentlege barnehagar skal ikkje berre behandlast likt, dei skal òg driva på ein slik måte at dei gir eit like godt tilbod til ungane og tilbyr sine tilsette like gode vilkår. Det må vera målet, og det arbeidet er altså Regjeringa godt i gang med.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [15:10:58]: Dei private barnehagane utgjer ein viktig del av barnehagetilbodet i Noreg. Vi har no få skritt igjen før vi er i mål med full barnehagedekning. Vi har hatt god draghjelp frå dei private. Ja, vi er heilt avhengige av både gode kommunale og ikkje-kommunale, private barnehagar i Noreg no og vidare framover. Eg vil understreke at staten på ingen måte driv ein kamp for økonomisk forskjellsbehandling av private og kommunale barnehagar. Tvert imot meiner eg vi har gått langt i å sikre alle barnehagane gode driftsvilkår.

SV tok initiativ til barnehageforliket som vart inngått i 2003 mellom alle partia på Stortinget, bortsett frå Kystpartiet. Det la grunnlaget for det finansieringssystemet vi har i dag - eit system som har gitt private barnehagar rett på meir statleg tilskot enn dei hadde før. Først vart statstilskotet til dei private barnehagane auka. For å vareta dei ytterlegare fekk kommunane plikt til å gi tilskot til private barnehagar. Eg meiner det viser at vi har strekt oss for å ha eit godt system.

Det vart valt eit system som gir private barnehagar full dekning for kostnadene deira. Dei barnehagane som har eit lågt kostnadsnivå, får minimum 85 pst. av det kommunale barnehagar tek imot i offentleg støtte, og ein kan få opptil 100 pst. Kommunane har òg fått betydeleg auka overføringar for å gjennomføre reglane. Føresegna om økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehagar vart elles fastsett av den førre regjeringa, som var sett saman av Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti.

Det er ingen tvil om at dagens finansieringssystem krev mykje tid og ressursar i alle ledd. Sein utbetaling av tilskot skaper vanskar for barnehagane, og det er ikkje ein ønskeleg situasjon. Derfor har vi dei to siste åra oppfordra kommunane til å utbetale tilskota raskt og vurdere forskotsutbetaling dersom saksbehandlinga dreg ut i tid.

Regjeringa går no som kjent inn for å leggje dei øyremerkte barnehagetilskota inn i kommuneramma frå 2011. I samband med det er vi nøydde til å skape eit føreseieleg og varig godt system for både kommunale og private barnehagar. Vi må vere opptekne av at dei lokale føresegnene skal vere kjende på førehand for dei private barnehagane, og at ein skal ha betydeleg tid til å setje seg inn i dei og sjå på dei lokalt.

For å vareta likviditeten har Regjeringa tilrådd at kommunane skal betale ut tilskot forskotsvis. Det vil vere nødvendig å diskutere dette vidare, og eg ser fram til at vi skal få den diskusjonen om den saka som no ligg i Stortinget, og grundig kunne gå inn i korleis vi skal skape eit godt og føreseieleg system for både kommunale og private barnehagar.

Så har vi ei spesielt stor utfordring, og det er løns- og arbeidsvilkår. Regjeringa arbeider framleis for målsetjinga i Soria Moria-erklæringa om at det skal vere likeverdige løns- og arbeidsforhold for tilsette i private og kommunale barnehagar. Kunnskapsdepartementet har sett i gang ei undersøking for å kartleggje kostnadsforskjellar mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar, for på den måten å kunne vurdere arbeidet med likeverdige løns- og arbeidsvilkår vidare.

Denne regjeringa har klare målsetjingar for barnehagane og jobbar langsiktig for å lage gode rammevilkår for barnehagesektoren, anten det er private eller kommunale barnehagar. Vi må no få på plass grunnpilarane i eit system som gir føreseielege vilkår for private barnehagar òg i framtida.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.