Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:16:11] (ordfører for saken): Jeg merker meg at statsråden ikke er i salen nå, men det er ikke uvant for Fremskrittspartiet å snakke for døve statsrådsører - jeg får starte allikevel.

Det er en ny dag i dag, med nye muligheter - etter en relativt hektisk dag i går.

I dag skal vi behandle et representantforslag fra representantene Molvær Grimstad, Syversen, Sørfonn og Holten Hjemdal om vurdering av momsfritak for frivillige organisasjoner.

Det er en samlet komite som mener at frivillig sektor spiller en svært viktig rolle i dagens samfunn. De gjør en formidabel innsats både for storsamfunnet og for enkeltindivider. Derfor er det viktig at de ivaretas og gis en så forutsigbar ramme som mulig både når det gjelder menneskelige ressurser og også økonomi. Her stopper også enigheten med regjeringspartiene, og våre veier skilles.

Regjeringspartienes syn vil nok bli framlagt av en av deres representanter, så jeg skal gå over til å forklare mindretallets syn.

Når regjeringspartiene under behandlingen av frivillighetsmeldingen viste til det offentlige Kulturmomsutvalget som skulle utrede regelverket for moms på kultur- og idrettsområdet, før man tok stilling til hva slags regelverk man ville ha, er det klart at det skaper forvirring. Når også finansministeren senere uttalte at utvalget ikke hadde mandat til å utrede merverdiavgift, tjenestemoms m.m., noe også Kulturmomsutvalget konkluderte med, blir det enda mer forvirring. Nok en gang har altså Regjeringen skapt forventninger uten å innfri. Og hvis de tror at mennesker er lettlurte, tror jeg faktisk at Regjeringen må tro om igjen. De har altså forespeilet at man skal levere på helse. Det har man ikke gjort. De har forespeilet at man skal levere på forsvar. Det har man heller ikke gjort. De har forespeilet at man skal levere på samferdsel. Heller ikke der har man levert. Og de utreder og utreder, men konkluderer svært sjelden.

I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen vil

«utrede muligheten for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner».

Dette er ikke gjort, til tross for at Regjeringen har hatt muligheten til det en rekke ganger både i frivillighetsmeldingen og i Kulturmomsutvalgets utredning. Derfor gir jo nå forslagstillerne regjeringspartiene en gyllen mulighet til å følge opp sine løfter fra Soria Moria, men nok en gang vrir man seg unna og forteller at en utredning er i gang.

Når så regjeringspartiene viser til revidert nasjonalbudsjett, der det står at «Kulturmomsutvalgets innstilling er en viktig del av bakgrunnsmaterialet for Regjeringen ved vurdering av spørsmålet om nullsats og frivillige organisasjoner», - ja, da blir komedien fullkommen.

Kulturmomsutvalget har ikke mandat. Da er det underlig at man skal kunne bruke det som Kulturmomsutvalget legger fram, siden de ikke har noe mandat, som bakgrunnsmateriale for Regjeringens vurderinger. At regjeringspartiene er fornøyd med dette, indikerer vel at de ikke er spesielt lystne på verken å vurdere eller å gi frivillige lag og organisasjoner momsfritak.

Ti ganger har man drøftet denne problemstillingen, og man skal utrede. Null har man levert. Ti ganger null er som sagt null. Og vi ser fremdeles ikke resultater, til tross for at regjeringspartiene nå gis en gyllen mulighet til å komme med noe konkret på bakgrunn av dette forslaget, men det ser altså ikke ut til å skje.

Med dette tar jeg opp forslaget fra mindretallet i komiteen.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Espen Johnsen (A) [15:20:59]: Forslaget handlar om at ein ønskjer ei utgreiing, og forslaget frå Kristeleg Folkeparti er eit nytt forsøk på å kome på offensiven på eit område der ein kanskje føler seg litt «på hæla». Men dette er ikkje nytt. Forslaget gjer i realiteten ingenting til eller frå for frivillige organisasjonar. Forslaget kan ein eigentleg ikkje sjå på som noko anna enn at det er å slå opp allereie opne dører.

Eg er glad for at Regjeringa gjer eit grundig arbeid for å betre vilkåra for frivillige organisasjonar og for frivillig sektor. Vi har for ikkje lenge sia behandla ei ny frivilligheitsmelding, med ei rekkje tiltak for å betre vilkåra for frivillig arbeid. Vi har for ei tid sia vedteke opprettinga av eit frivilligheitsregister, som dei frivillige har vore opptekne av. Det registeret er snart oppe og går. Vi har gjort endringar i spelpolitikken som kombinerer omsynet til å arbeide mot speleavhengigheit, og det at det frivillige arbeidet er avhengig av ein føreseieleg situasjon og inntekter.

Vi har hatt eit eige kulturmomsutval i arbeid, og deira forslag er i dag på høyring. Og ikkje minst har vi sett i dei årlege budsjetta at vi satsar på frivillig arbeid, der ein har gått frå nedskjering og kutt i førre periode til vekst og oppbygging i denne perioden. Eg føler meg trygg på at det skal fortsetje framover.

Regjeringa har no Kulturmomsutvalet si innstilling ute på høyring. Det er gjort veldig klart og tydeleg at Regjeringa skal ta stilling til både innstillinga frå utvalet og høyringsinnspela i det vidare arbeidet. Eg skal ikkje forskottere høyringssvara, men eg trur eg har ei viss peiling på kva ein del av innspela kjem til å handle om.

I revidert nasjonalbudsjett kjem det tydeleg fram at nullsats blir vurdert av Regjeringa når ein skal følgje opp Kulturmomsutvalet si innstilling. Dei endringane ein kjem fram til, bør presenterast i dei årlege budsjetta.

I Arbeidarpartiet har vi, saman med dei andre regjeringspartia, vore opptekne av å få til ei varig ordning for momskompensasjon for frivillig sektor. Det arbeidet som er gjort til no, har vore viktig, og eg er trygg på at ein i oppfølginga av Kulturmomsutvalet og høyringsinnspela vil kome nye skritt vidare, og at nullsats blir vurdert, slik statsministeren og Regjeringa har sagt, og slik det kjem fram i revidert nasjonalbudsjett.

Det kunne vore freistande å avvise heile forslaget frå Kristeleg Folkeparti, rett og slett fordi det følest overflødig. Men når det er slik at Regjeringa er godt i gang med det forslagsstillarane er opptekne av, er det likevel kanskje mest rett, som er forslaget til vedtak i innstillinga, at det blir lagt ved protokollen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:23:42] (leiar i komiteen): Regjeringa har fleire gonger gitt inntrykk av at dei vil kome tilbake til spørsmålet om momsfritak eller nullsats for frivilligheita. Frivillig sektor har sjølv vore open for ulike modellar, bl.a. å utvide ordninga med kompensasjon for tenestemoms til også å gjelde kompensasjon for moms på varer. Hovudpoenget må vere at frivillig sektor blir kompensert for dei urimelege utslaga som dagens regelverk gir, men førebels er det ikkje kome nokon prinsipielle avklaringar frå Regjeringa. Derfor føler ein at dette er ei sak som Regjeringa bevisst dreg ut.

I Soria Moria-erklæringa står det at Regjeringa vil «utrede muligheten for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner», og i frivilligheitsmeldinga blei det varsla at Regjeringa ville kome tilbake til dette etter at Kulturmomsutvalet hadde levert si innstilling. Både i 2007 og 2008 på Frivillighet Norges toppleiarkonferanse bidrog statsministeren til å auke forventningane om ei avklaring.

Men mens Kulturmomsutvalets arbeid gjekk for seg, kom det fram at utvalet ikkje hadde som mandat å vurdere verken nullsats eller full momskompensasjon for frivilligheita, noko som også blei stadfesta av finansministeren på direkte spørsmål frå underteikna i spørjetimen hausten 2007. Eg skjønar at frivilligheita følte seg lurt. Her hadde Regjeringa gong på gong vist til Kulturmomsutvalets arbeid når det kom til spørsmål om nullsats, full kompensasjon eller generelt momsfritak. Så viste det seg at dette ligg det utanfor utvalets mandat å vurdere.

Då frivilligheitsmeldinga blei behandla hausten 2007, foreslo Kristeleg Folkeparti at Regjeringa skulle leggje fram ei eiga sak, der både tenestemoms, gradert moms og nullsats på moms for frivillige lag og organisasjonar blei vurdert. Vi meinte det var nødvendig å ta dette opp som ei eiga sak når Regjeringa valde å ikkje ta stilling til problemstillinga. Ein samla opposisjon støtta kravet, mens regjeringspartia var imot. Men eg hadde håpt at Regjeringa ville støtte dette forslaget, som viste at ein trengte grundigare utgreiingar fram mot budsjettet som skulle leggjast fram.

Det som er mest overraskande, er at Senterpartiet, som har programfesta ting knytte opp til nullsats på moms, ikkje er med på forslaget, og som i mange debattar har flagga eit standpunkt når det gjeld momskompensasjon og nullsats for frivillige lag og organisasjonar, ikkje har bidrege til å få fram ei konkret løysing på dette eller å gå inn for forslaget som det blir votert over i dag.

Det kunne vore sagt mykje om kor mykje momsen utgjer for frivillige lag og organisasjonar. Eg kan nemne eitt eksempel: For landets 1 700 korps utgjer momsen nærmare 60 mill. kr i året. Vi veit at frivillige lag og organisasjonar gjer eit viktig arbeid, og det er viktig å sjå på kva tiltak ein kan gjere for å gi dei best moglege rammevilkår.

Kristeleg Folkeparti vil at frivilligheita skal behalde meir av eigne inntekter. Derfor har vi bl.a. foreslått å heve beløpsgrensa i ordninga med skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar. Vi har foreslått å auke beløpsgrensa for lønns- og arbeidsgivaravgift. I tillegg har vi foreslått å auke sparebankens moglegheit til å disponere overskott til gåver til allmennyttige formål. Dette er eksempel på viktige tiltak som kan styrkje frivilligheitas inntektsgrunnlag.

Eg forventar no fortgang i momssaka, slik at vi får gjort noko med frivilligheitsskatten. Eg håper at svaret ikkje blir at dette skal utgreiast og utgreiast og utgreiast, men at Stortinget kan få ei konkret sak tilbake, og at ein ser på kva ein kan få til i framtida, i staden for det som ein tradisjonelt bruker å gjere frå denne regjeringa, å snakke om alt som ikkje blei foreslått, og kvifor ting ikkje blei foreslått, mens vi var i regjering. Mange grep blei tekne då. Men no har denne regjeringa sete i tre år, og det er viktig å få til konkrete resultat framover. Derfor er eg interessert i at vi i fellesskap kan finne gode og fornuftige løysingar, slik at vi sikrar ein god politikk for framtida.

Olemic Thommessen (H) [15:28:32]: Jeg skal ved denne korsvei begrense meg til å slutte meg til den beskrivelsen som saksordføreren og representanten Molvær Grimstad har fremlagt, som jo på iallfall de viktigste punktene er sammenfallende. Det er bred politisk enighet om at vi er nødt til å gjøre noe med momsen, men jeg tror også det er en erkjennelse av at frivilligheten er et stort og sammensatt felt, og at det er nødvendig å ha en ordentlig utredning av dette før det går an å ta stilling til de enkelte områdene. Så her er det egentlig mer et spørsmål om hvilken tålmodighet man er villig til å legge i skålen, og jeg slutter meg til de øvrige opposisjonspartiene, hvor utålmodigheten er stor. Så håper jeg virkelig at vi ved neste korsvei, som jo er budsjettet til høsten, kan få en mulighet til å ta tak i dette og slå hull på den bøygen som på mange måter har ligget der når det gjelder momsvurdering og frivillighet. Det har vært en litt seig sak å få hull på. Det er på høy tid at vi nå trekker pusten og får gjort det og får ryddet opp i forhold til frivilligheten.

Trond Lode (Sp) [15:30:11]: Frivilligheita er ein stor sektor. Det er berre dei siste åra at ein har begynt å omtala sektoren som ein sektor, men han har ein viktig funksjon i samfunnet, som saksordføraren var inne på i innlegget sitt. Det er heller ikkje noko poeng for Regjeringa, iallfall ikkje så lenge Senterpartiet sit i regjering, at det offentlege skal overta den store og viktige jobben som frivilligheita gjer på mange plan.

Saksordføraren var vel litt oppteken av å kritisera Regjeringa for å utgreia for mykje. Eg synest det var litt spesielt, så lenge Framstegspartiet støttar forslaget, som faktisk i seg sjølv inneheld eit forslag om å utgreia meir.

No har ein jo utgreidd noko, og ein har jobba ein del med dette så langt. Men dette er nybrottsarbeid, og det er meir krevjande enn kva me trudde då me begynte på dette arbeidet. Me har kome eit stykkje på veg med å få på plass frivilligheitsmeldinga, som var eit stort arbeid. Me har fått på plass frivilligheitsregisteret, eller det er på veg til å koma på plass - det er iallfall vedteke i denne sal. Så eg vil påstå at Regjeringa allereie har gjort ganske mykje for frivilligheita, men det er riktig at det er store og viktige spørsmål som står att.

Senterpartiet har framleis ambisjonar om å koma vidare og klara å få konkludert i dette spørsmålet i inneverande periode, iallfall å få lagt eit løp vidare. Eg veit at Regjeringa jobbar med saka på fleire plan, og eg håpar at statsråden kjem litt meir inn på det i innlegget sitt.

Odd Einar Dørum (V) [15:32:36]: Som alle store spørsmål i Norge ofte gjør, rammes dette inn av skatte- og momsregler. Men jeg tar ordet fordi jeg er litt opptatt av begrepene. Vi snakker her altså om det som på engelsk heter «the civil society», og som på norsk heter de sammenslutninger som inngås som fellesskap forpliktende mellom mennesker fordi mennesker vil det og ønsker det, og som er det lim som gjør at vi har et samfunn, og det er det samfunnet som gjør at vi kan ha en stat. Det er ikke slik at det frivillige skal leve fordi staten ser til dem i nåde, det er slik at statens legitimitet forutsetter at det er et levende samfunn av borgere, frivillige sammenslutninger, som bærer hele fellesskapet. Det er dette samfunnsfellesskapet gjennom det frivillige liv - «the civil society», det som komiteen berører her - som det er grunn til å ta fram.

Når jeg tar ordet, er det ikke fordi jeg ikke tror at de fleste som har ordet her, vil være opptatt av å finne gode løsninger. Men jeg er bekymret fordi vi i stigende grad får medarbeidere i det offentlige apparat i stat og kommune som ikke skjønner dette fenomenet. De oppfatter fenomenet frivillig innsats som noe som betyr noe hvis det er til nytte for et eller annet formål. Spesielt hvis det i tillegg kan krysses av på en kommunal virksomhetsplan, stiger nytteverdien. Men hele det frivillige liv eksisterer i kraft av den nytten som det ser i seg selv, og det er gjennom den nytten det også skaper noe mer for mange mennesker.

Denne begrepsopprydningen er svært viktig. Når jeg er mistrøstig, for dette følger ikke partiskillelinjer, pleier jeg å ha en sjelesørgerisk kollokviegruppe med min gamle sosialdemokratiske venn Bernt Bull, for vi har det til felles at vi har ikke sett det nødvendig å ta statsvitenskap for å forstå hva frivillighet er. Vi har levd i den, og vi lever i den.

Jeg holder dette innlegget fordi jeg er svært opptatt av at statsråden, som har betydelige evner til å skjønne disse kreftene, tar tak i det, slik at man gir dette håndslaget på en klar og skikkelig måte, slik som forslaget handler om. Men det blir ikke trykk på dette uten at man beskriver det frivillige liv i kraft av seg selv. Og når jeg tenker på de frivillige organisasjoner som jeg har vært medlem av, ville jeg jo fått fnatt hvis jeg skulle blitt tildelt min nytteverdi i kraft av at jeg betydde noe på en kommunal virksomhetsplan. Jeg er faktisk ikke oppdratt verken som medlem av frivillige organisasjoner eller som Venstre-menneske for den saks skyld til å akseptere den type tenkning - jeg blir rebell av det. Og jeg har gjort en rebellhandling som statsråd i en tidligere del av mitt liv. Jeg la Lotteritilsynet til en del av Norge hvor du ikke trenger å ha statsvitenskap for å forstå hva frivillig liv er - jeg la det til Førde. Der er aktiviteten rundt omkring såpass levende at du trenger ikke å ha statsvitenskap for å skjønne hva frivillig aktivitet er. I andre deler av Norge må du innom loppemarkeder for å forstå hva det er. Det er flott med loppemarkeder, og det skjer mye vidunderlig rundt det. Men min bekymring er at du i de offentlige systemer får en stigende strøm av flinke mennesker som har et teoretisk forhold til det vi snakker om her, og når du bruker teoretiske forhold med norske momsregler og skatteregler rundt den kraften jeg snakker om, kan det jo tenkes at den velmente teorien tar kverken på det man skal verge.

Dette var et vitnesbyrd til fordel for det sivile liv. Jeg får avslutte det slik at jeg har jo møtt det i dets frodigste utgaver, som statsråd Giske vil være kjent med fra tidligere ytringer. Jeg har møtt det trondhjemske sosialdemokrati på et tidspunkt da statsråden, som han sa, knapt nok var født. Men det var jo vitalt og levende, det eksisterte ikke i kraft av virksomhetsplaner, og det var en fryd å slåss med det. Vi visste hva vi var uenige om, vi visste hva vi brynte oss på, og vi visste hva røttene og kildene var. Disse røttene er ikke mimring, men det er grunn til virkelig å ta vare på dem rundt oss. Så utålmodigheten som jeg føler ligger i det forslaget som er fremmet her, og som ble tatt opp, går på nettopp å løse et så praktisk spørsmål som forutsigbarhet om disse store pengestrømmene, for å sørge for at folk kan leve et bra og skikkelig liv, ta vare på det de tror på, og yte innsats ut fra hva de tror på. Det er fortsatt slik i Norge, utrolig nok og gledelig nok, at det er veldig mange mennesker som lever i denne tradisjonen. Det er en urkraft i vårt samfunn som jeg håper at det på tvers av systemenes iboende tyngde og kraft fortsatt er en vilje til å ta vare på. Og man må være litt av en systemopprører, enten man er rød-grønn eller man er grønn som meg, for å ta vare på dette fellesskapet.

Med denne hyllest til det frivillige liv håper jeg at det kan bli litt trykk i den neste framrykning fra statsråd Giske i forhold til å bistå slik at dette livet lever et godt og friskt liv uten kunstig åndedrett.

Statsråd Trond Giske [15:37:43]: At folk i denne sal, på tvers av partigrensene, har et brennende engasjement for frivilligheten, er jeg ikke i tvil om. Jeg tror ikke det er ett menneske som har kommet på Stortinget uten å ha brukt dager, helger, kvelder, måneder og ferier på frivillig ulønnet arbeid i partiorganisasjoner, i ulike ungdomsorganisasjoner, i sivilsamfunnet, i kirken, i fagbevegelsen og i mange andre folkelige organisasjoner. Det er slik de aller fleste i norsk politikk blir rekruttert - heldigvis - og gjennom det har vi hver og en et meget godt kjennskap til frivillig sektor. Det er bra, for det betyr at det er et engasjement for at de mange hundretusen som er aktivt og levende med i frivilligheten, får vår støtte for å få enda bedre rammebetingelser.

Gjennomgangen av momsreglementet er en av de rammebetingelsene. Kulturmomsutvalget, som under Finansdepartementet avgav sin innstilling i februar i år, tok stilling til utfordringene til en del av frivilligheten i Norge når det gjelder moms. Det de først og fremst så på, var de organisasjonene og aktivitetene som forholdsvis lett kan innpasses i et momssystem med en lav momssats, og dermed få fullt fradrag for inngående moms. Til sammen tror jeg utvalgets forslag innebærer en skattelette på en halv milliard kr. Det er ganske mye penger pr. år til frivilligheten. Det vil være et av de største løftene noen sinne dersom det blir gjennomført. Men selv disse forslagene ser vi utløser motstand hos enkelte, fordi de ser at de da får moms på den tjenesten de leverer, samtidig som de ikke fullt ut får de fradragene som momsutvalget har lagt til grunn, eller det er en skjevfordeling ved at noen får store fradrag, mens andre ikke får det.

Det er derfor slike forslag må gjennom en grundig høring. Vi er nødt til å lytte til alle de enkelte organisasjonene og miljøene som jobber med dette, for å vite hva som faktisk betyr noe for dem, og hvordan disse forslagene slår ut. Vi trenger rett og slett mer kunnskap om frivillige lags og organisasjoners økonomi for å kunne vurdere hvordan merverdiavgift slår ut, og hvordan man kan legge til rette for at frivilligheten skal få det best mulig. Vi har derfor satt i gang en kartlegging av inntekter og utgifter til frivillige organisasjoner, nettopp med oppmerksomheten rettet mot de små organisasjonene som ikke nyter godt av de forslagene som utvalget har utredet. Resultatene av det kartleggingsarbeidet vil være et viktig grunnlag i arbeidet med en varig ordning for momskompensasjon for frivillig sektor. Så grunnen til at regjeringspartiene ikke støtter dette forslaget fra opposisjonen er at det er aldeles unødvendig. Dette jobber vi med.

Det er vel ingen regjering noen gang som har gjort så mye for frivilligheten som den nåværende, til dels med stor motstand fra opposisjonen. Vi har sørget for full kompensasjon for bortfall av automatinntekter, stikk i strid med det dokumentet den forrige regjering la fram høsten 2005, statsbudsjettet for 2006, hvor man sa at man ikke så grunn til å innføre denne kompensasjonen fordi man hadde hatt så store ekstrainntekter fra automatene i årene før - som om noen frivillige organisasjoner kunne leve på det.

Nå skal vi bruke 1,4 milliarder kr i år og neste år til å kompensere de frivillige organisasjonene, og fra 2010 får frivilligheten 1 milliard kr i året fra Norsk Tipping takket være spillreformen, som en del opposisjonspartier også har kjempet mot med nebb og klør.

Neste år innfører vi «grasrotandelen», som vil føre til at en halv milliard kroner årlig ledes til lokale lag og organisasjoner. Samtlige opposisjonspartier var, så vidt jeg husker, mot «grasrotandelen» da vi behandlet den saken her i salen. Frivillighetsregisteret er på plass, noe som også er en forutsetning for «grasrotandelen», men først og fremst en viktig faktor for å redusere byråkratiet for frivilligheten - også med motstand fra denne sal. Frifond-ordningen er styrket betraktelig. Der ble det kutt i forrige periode med den regjeringen og det flertallet som var da, inkludert støtte fra Fremskrittspartiet. Vi har innført skattelette for frivilligheten fra og med budsjettet i år, og vi har innført en lette i arbeidsgiveravgiften ved å heve satsene for hvor mye arbeidsgiveravgift man kan betale før man kommer inn i det systemet. Vi har innført Innsamlingskontrollen, som er til glede for de organisasjonene som driver seriøst - igjen med motstand fra denne sal. Så jeg har sikkert åtte-ti eksempler på viktige saker som vi har gjennomført i samarbeid med og med støtte fra frivilligheten, og hvor opposisjonen i denne sal har vært imot. Jeg tror derfor frivilligheten er ganske glad for at vi har den regjeringen som vi faktisk har.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [15:43:00]: Statsråden sier at dette er et aldeles unødvendig forslag fordi arbeidet med det allerede er i gang. Da må jeg bare si at da er det vel aldeles unødvendig å stå utenfor også.

Jeg har likevel tenkt å spørre statsråden om noe: Hvordan har statsråden tenkt å bruke Kulturmomsutvalgets utredning som bakgrunnsmateriell når - og jeg har lest den store utredingen fra Kulturmomsutvalget - Kulturmomsutvalget sier at de ikke hadde mandat til å se på spørsmål om momskompensasjon for frivillige organisasjoner?

Statsråd Trond Giske [15:43:37]: Det er vel ikke spesielt vanlig i Stortinget at regjeringspartiene trenger å pålegge sin egen regjering den ene eller andre utredningen, særlig ikke når regjeringsapparatet allerede er i gang med de tingene som er omtalt. Det er i større grad demonstrasjonsforslag fra opposisjonen som har tradisjon for det.

Vi skal ikke bare bruke dette momsutvalget i det arbeidet som Woldseth snakker om. Det er en del av frivilligheten som blir dekket av det, og det er de som har inntektspotensial, altså et salgsapparat som gjør at man ved å komme inn i momssystemet får solide fradrag. En god del av momsutgiftene for frivilligheten kommer ikke inn under dette, så der er det et annet arbeid som gjøres med å kartlegge inntekter og utgifter.

Vi har også sagt i frivillighetsmeldingen at vi skal lage et satellittregnskap for frivillig sektor som kan gi oss full oversikt over hva frivilligheten betyr for økonomien, og det er vi i full gang med. På bakgrunn av disse tingene er det mulig å utforme et momssystem eller et refusjonssystem som gjør at frivilligheten kommer enda bedre ut enn de har gjort til nå, til tross for alle de forbedringene vi allerede har gjennomført for frivilligheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 8.