Lars Peder Brekk (Sp) [11:21:39] (ordfører for saken): Det uregistrerte, urapporterte og ulovlige uttaket av fisk i Barentshavet og Norskehavet har vært et sentralt tema for drøftingene i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon de siste årene. Selv om avtalepartene så langt ikke har blitt enige når det gjelder omfanget av det uregistrerte og ulovlige uttaket, er norske og russiske fiskerimyndigheter enige om at problemet er alvorlig.

På bakgrunn av dette har Riksrevisjonen og Den russiske føderasjons riksrevisjon gjennomført en parallell revisjon av forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet. Meg bekjent er dette en nyvinning i revisjonsarbeidet innenfor denne sektoren, som også vil bli fulgt opp overfor andre sektorer i framtiden.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelsen og effektiviteten av nasjonal oppfølging og gjennomføring av bilaterale avtaler mellom Russland og Norge, og ikke minst vedtak fattet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.

Et forsiktig anslag over totaluttaket av torsk i Barentshavet og Norskehavet viser et overfiske på over 100 000 tonn i 2005. Dette minimumsanslaget innebærer at hver fjerde torsk som tas ut av Barentshavet og Norskehavet, blir tatt utenom fastsatt kvote, noe som understreker denne sakens store betydning. Undersøkelsen viser at russiske fartøy står for en betydelig del av det uregistrerte uttaket. Det ulovlige og uregistrerte fisket gir seg utslag i reduserte nasjonale kvoter, og medfører et dårligere driftsgrunnlag også for den norske fiskeflåten, noe som også er særdeles viktig å ta med.

Situasjonen er alvorlig både av hensyn til rettssikkerhet og av markeds- og omdømmehensyn. Det ulovlige fisket straffer de aktører som driver lovlig, det er ødeleggende for markedet og for næringens omdømme. Vi vet at markedstrender medfører noe økt fokus på bærekraft og lovlig fiske.

Undersøkelsen viser at russiske myndigheter i liten grad har fulgt opp enkelte kommisjonsvedtak, bl.a. i forhold til informasjonsutveksling med norske fiskerimyndigheter om satellittsporing, omlasting og landing i tredjeland. Komiteen beklager at disse sentrale tiltakene for å løse utfordringene med ulovlig fiske og omlasting i Barentshavet og Norskehavet ikke er fulgt opp av russiske myndigheter. Norske myndigheter må derfor i enda sterkere grad enn før tilstrebe bedre samhandling for å få dette på plass. Komiteen mener det er viktig at Norge viderefører og forsterker sin positive rolle som pådriver i denne sammenhengen.

Av undersøkelsen går det videre fram at den norske ressurskontrollen er bredt anlagt og i all hovedsak fungerer etter hensikten. Den norske kvotekontrollen er grunnleggende for ressurskontrollen. Undersøkelsen viser at både Fiskeridirektoratet og salgslagene har bidratt til å styrke kvotekontrollen i løpet av de siste årene. Samtidig viser undersøkelsen at det fortsatt er rom for å styrke kvotekontrollen og bedre avregningen av enkeltkvoter og totalkvoter. Komiteen mener det er viktig med en enhetlig praksis og forvaltning, og at salgslagene har en viktig kontrollfunksjon innenfor norsk fiskeriforvaltning. Komiteen forutsetter at salgslagenes kontroller utover kvotekontrollen avklares, for å sikre lik praksis på området. Det forutsettes ikke minst at alle salgslag følger opp sine kontrollforpliktelser.

Riksrevisjonen påpeker videre at for å sikre bedre kontroll med fangstuttaket nord for 62. breddegrad, skal utenlandske fartøy melde seg til Kystvakten for kontroll på ett av sju kontrollpunkter ved avslutning av fiske i norsk sone. Denne ordningen gjelder også ved fiske i territorialfarvannet ved Svalbard, men omfatter ikke fiskevernsonen rundt Svalbard. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om dette gir svakere kontroll i fiskevernsonen enn i de andre farvannene som er omfattet av ordningen. Komiteen understreker at Fiskeri- og kystdepartementet må sikre at kontrollen i fiskevernsonen rundt Svalbard er like god som i øvrige norske jurisdiksjonsområder.

Norge har vært et foregangsland når det gjelder å utvikle internasjonale bestemmelser for bruk av såkalte administrative sanksjoner mot utenlandske fartøy. Når det gjelder utenlandske fartøy som deltar i ulovlig, urapportert og uregulert fiske, har komiteen merket seg at det har vært begrenset bruk av sanksjoner som nektelse eller tilbakekalling av lisens, eventuelt kombinert med en «svarteliste». Komiteen vil understreke at administrative sanksjoner er et viktig virkemiddel norske myndigheter har til rådighet når en flaggstat ikke oppfyller sine flaggstatsforpliktelser, eller når fartøy og foretak deltar i ulovlig eller uregistrert fiske. Komiteen mener således at regelverket må videreutvikles når det gjelder slike sanksjonsmidler.

Riksrevisjonen understreker viktigheten av at de nye norske lovhjemlene blir anvendt i de tilfellene hvor de internasjonale bestemmelsene på området ikke er tilstrekkelige. De nye norske lovhjemlene går lenger enn de internasjonale, slik at det også foreligger adgang til å treffe unilaterale administrative tiltak etter en nasjonal internrettslig vurdering mot utenlandske fartøy. Komiteen støtter Riksrevisjonens synspunkt, at de nye norske hjemlene må anvendes i de tilfeller hvor de internasjonale bestemmelsene på området ikke er tilstrekkelige.

Avslutningsvis vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ivar Skulstad (A) [11:27:33]: Jeg slutter meg til den grundige gjennomgangen som saksordføreren hadde i sitt innlegg.

Samarbeidet mellom den norske og russiske riksrevisjonen er en verdifull nyskapning i det norsk-russiske forholdet. Samarbeidet har i første rekke vært konsentrert om forvaltningen av fiskeressurser i Barentshavet. Det er hevet over tvil at samarbeidet og de parallelle revisjonene betyr mye for kampen mot det ulovlige fisket i Barentshavet. Når overfisket i dag viser tendenser til å gå ned, må dette ses i sammenheng med den brede kontaktflaten som er skapt med russiske organer, herunder samarbeidet mellom de to riksrevisjoner - dette som et tillegg til det viktige operative arbeidet som oppsynsmyndighetene og Kystvakten hver dag gjør. Det at begge lands riksrevisorer har engasjert seg aktivt i samarbeidet, bidrar trolig til å holde trykket opp på dette feltet i begge land. Fra russisk side dreier det seg om en instans med stor tyngde og autoritet. Det er også slik på norsk side. Det er derfor god grunn til å berømme Riksrevisjonen for denne innsatsen.

Det er viktig at et slikt samarbeid fortsetter. Memorandumet som ble undertegnet i juni 2007, bør bidra til det. I tillegg til fiskeriene har partene besluttet å utvide samarbeidet til nye områder. En gjennomgang av sider ved atomsikkerhetssamarbeidet står nå for døra. Dette arbeidet ser Arbeiderpartiet fram til med stor interesse.

Ved komiteens besøk i Murmansk ble flere utfordringer omkring ulovlig fiske i Barentshavet drøftet med representanter fra forskjellige russiske myndigheter. I denne forbindelse kom det tydelig fram - og det ble understreket av den russiske møtelederen - at de tilstandene som hersket på russisk side på 1990-tallet, ikke ville komme tilbake. Det var også viktig fra norsk side i det samme møtet å presisere at de norske fiskerne er underlagt like streng kontroll som de russiske, med den forskjellen at de fleste norske kontrolleres når de kommer til havn. Det er derimot viktig å øke omfanget av informasjonsflyten fra norsk side om hvordan kontroller utføres og følges opp, slik at man kan unngå at kontrollregimets arbeid blir feiltolket, med de unødige misforståelser dette kan bidra til.

Barentshavet og Norskehavet har bl.a. store fiskeressurser som må forvaltes på en langsiktig, forsvarlig måte. Forskning, regulering og ressurskontroll er nøkkelbegreper i denne sammenheng. Dette, sammen med begge lands riksrevisjoners samarbeid, vil bli viktige virkemidler i kampen mot ulovlig fiske framover.

Lodve Solholm (FrP) [11:31:02] (leiar for komiteen): Eg viser også til saksordførarens grundige og gode gjennomgang. Som det går fram av innstillinga, er det ein samstemt komite som legg fram denne saka. Eg vil derfor berre kort understreke eit par viktige moment. Det går først og fremst på dette med uregistrert og ulovleg uttak, og det faktum at det er Noreg og Russland som i fellesskap forvaltar fiskebestandane i Barentshavet, viktigheita av at ein då forvaltar ein fornybar ressurs, og at det å drive med ei berekraftig hausting er noko vesentleg.

Vi har i tidlegare tider opplevd at også norske fiskarar har tømt havet for enkelte av bestandane. Vi har i den seinare tida klart å føre ein politikk som har gjort at vi har fått ei berekraftig hausting, som har gjort at bestandane har kome opp igjen. Då er det viktig at dei to landa som her har eit så stort ansvar, samarbeider, slik at vi kan halde fram med å ha denne berekraftige haustinga, og har eit samarbeid og ei samhandling når det gjeld å bevare bestandane. Derfor er det bekymringsfullt at det er så store uregisterte og ulovlege uttak at nesten kvar femte torsk som blir teken ut, er uregistrert og ulovleg teken ut. Då kan vi kome i den situasjonen at dersom dette held fram, kan vi risikere at dei nasjonale kvotane må setjast ned for at vi i det heile skal kunne ha denne berekraftige utviklinga, slik at vi heile tida kan halde fram med å hauste av denne viktige ressursen som betyr så mykje for så mange, og som er eit matfat for verdas befolkning.

Som elles i samfunnet er det slik at det er dei lovlydige som må lide fordi enkelte ikkje følgjer lova. Derfor er det viktig at Noreg og Russland her samarbeider, og at dei i ei samhandling og samforståing om kor viktig dette er, tek tak i det og slår hardt ned på dei som driv med lovbrot. Det er viktig å streke under det som komiteen også seier når det gjeld dette med Kystvaktas moglegheit til å kunne drive ein effektiv kontroll, at vi også får Russland til å vere med på det, og at vi har gjensidig forståing og kanskje også ein gjensidig kontroll av kvarandre. Derfor er det viktig at Kystvakta økonomisk og utstyrsmessig blir sett i stand til å ta på seg det store ansvaret som vi trass alt forventar at dei skal ha. Det er bekymringsfullt at Kystvakta faktisk ikkje har vore i stand til å føre ein ressurskontroll på grunn av ein del feilinvesteringar, og at dei kanskje ikkje har ressursar til å drive effektivt og langsiktig arbeid. Så vi håpar komiteens merknad om at Kystvakta bruker dei nødvendige ressursane for å kunne gjennomføre effektiv kontroll av fiskeressursane, blir følgt opp av Regjeringa. På den måten kan vi vere i stand til å ta vare på dei store fiskeressursane som ligg der, dei store fiskeressursane som kan skape aktivitet i heile landet, både i Noreg og i Russland, og hjelpe til med å gi mat til dei som treng det i verda.

Øystein Djupedal (SV) [11:35:13]: La meg bare tillate meg å tilføye noe til saksordførerens utmerkede innlegg, som jeg slutter meg til i sin helhet.

Denne revisjonsrapporten, denne parallellrevisjonen, er på mange måter et viktig skritt framover ved at man får revisjon av et så viktig område mellom to stater, som nå både skal behandles i Stortinget og også, etter det vi ble fortalt, skal behandles i Dumaen. Selv om den norske og den russiske revisjonen er uenige på ett punkt, nemlig hvor stort overfisket faktisk er, er det et betydelig skritt framover at man har fått en revisjonsrapport der man i stor grad deler virkelighetsforståelse og i stor grad også understreker alvoret i og konsekvensene av overfiske. Det er et godt skritt framover.

På vår reise til Kirkenes og Murmansk ble vi fortalt at Riksrevisjonen også er i gang med å undertegne en avtale med den russiske revisjonen om nye områder. Etter hva jeg mener å huske, er det atomavfallet på Kolahalvøya som er temaet for den neste felles parallellrevisjonen. Dette er også et viktig område for Norge. Derfor er det viktig at vår riksrevisjon i samarbeid med, i dette tilfellet, den russiske riksrevisjon - men gjerne også andre staters riksrevisjon - tar tak i denne typen problemstillinger som er av felles interesse for, i dette tilfellet, Norge og Russland, men gjerne også for andre land der man har felles interesse.

Det som er viktig å understreke, er at vi som kyststat er helt avhengige av at det finnes et internasjonalt regelverk som etterleves. Vi har i Norge lange tradisjoner for både å være pådriver og lojale mot internasjonale avtaler vi inngår, og det er viktig.

Gjennom denne rapporten har vi blitt oppmerksom på at så mye som kanskje hver fjerde fisk, som det står i revisjonens rapport - altså hele 100 000 tonn - sannsynligvis er tatt ulovlig i 2005. Det viser med all mulig tydelighet en betydelig økonomisk kriminalitet og ikke minst også en betydelig miljøkriminalitet. For å få bukt med dette er det internasjonale regelverket helt nødvendig. Jeg er glad for at det understrekes at det tar vi tak i. Det har fiskeriministeren forsikret komiteen om i brev.

Det som også er viktig å ta tak i, er at i den grad det internasjonale regelverket ikke er godt nok til å ivareta de nasjonale interesser i Barentshavet, legger man til grunn nasjonal lovgivning, og man håndhever dette strengt. Det betyr at etter mitt skjønn, og etter komiteens enstemmige innstilling, skal vi ikke ha toleranse for kriminalitet på dette feltet. I den grad vi ikke lykkes, skal vi fortsette å jobbe for å få enda bedre internasjonalt regelverk i Barentshavet. Det er viktig å understreke at de lovhjemler som nå er gitt på nasjonalt nivå, håndheves på en slik måte at man er veldig nøye på at alle som bedriver kriminalitet i Barentshavet, vet at det finnes nasjonale hjemler som gjør at vi ikke bare kan straffe norske båter for overfiske, men også andre land og andre staters båter som driver fiske som ikke er i tråd med det som er gjeldende lovverk.

Jeg ønsker at fiskeriministeren i sitt innlegg understreker dette siste poenget, som komiteen enstemmig understreker, og som Riksrevisjonen anbefaler til komiteen, nemlig at de nasjonale hjemlene skal brukes, og at de skal brukes for å ivareta nasjonale interesser.

La meg derfor avslutningsvis si at jeg er veldig glad for og tilfreds med denne rapporten som her foreligger, ikke nødvendigvis fordi konklusjonen er spesiell, men fordi Riksrevisjonen har fått på plass en parallellrevisjon. Vi vet at det skal komme nye rapporter, også det mot Russland. Jeg oppfordrer Riksrevisjonen også til å se på andre felles politikkområder med nabostater, der det kan være nødvendig å gå inn på denne typen felles parallellrevisjon. Det vi ser, er at veldig mange av de politikkområdene Stortinget behandler, er det ikke tilstrekkelig at én stat alene behandler. Disse problemene må håndteres felles. Da er Riksrevisjonens felles påpekning viktig som et verktøy og som et instrument for å gjøre dette bedre for oss også i denne salen.

Ola T. Lånke (KrF) [11:39:55]: Det har vært henvist fra flere talere til saksordfører Lars Peder Brekks grundige gjennomgang, og det kan godt jeg gjøre også. Komiteens syn kommer også klart fram gjennom komiteens enstemmige merknader. Slik sett skulle det kanskje ikke være nødvendig å si så mye. Det er gjerne slik i mange saker der vi ikke er uenige, hvor det ikke foreligger dissenser, at vi ikke forlenger tiden med å ta ordet i utrengsmål. Det er likevel noen saker som er så viktige for nasjonen at vi må ta ordet likevel for å understreke akkurat det. Det er derfor jeg tar ordet.

I denne saken handler det om ivaretakelse og forvaltning av svært viktige ressurser med tanke på framtiden i det som er blitt betegnet som et spiskammer i alle fall for vårt område av kloden. Norge forvalter noen av verdens mest produktive kyst- og havområder, samtidig som fiskeriet spiller en sentral rolle innenfor norsk økonomi, med stor betydning ikke minst for bosettingen langs kysten.

Derfor er samarbeidet med Russland i denne sammenheng svært vitalt. Det er ikke minst viktig at vi kommer fram til en mest mulig felles forståelse på begge sider når det gjelder disse utfordringene. Derfor er det også grunn til å gi ros til riksrevisjonene, først og fremst vår egen, men også tilsvarende på den russiske siden, samt til fiskerimyndighetene, for initiativ og anstrengelser for å finne fram til ordninger som kan sikre god kontroll og forvaltning av disse fiskeressursene.

Den parallelle revisjonen av forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet har vært gjennomført i tråd med FNs havrettskonvensjon og er således et svært viktig skritt i riktig retning.

Vi som fikk være med på komiteens reise til Kirkenes og Murmansk og fikk møte representanter for ulike myndighetsorganer på begge sider, opplevde dette som svært nyttig.

Som understreket i innstillingen, er situasjonen alvorlig både av hensyn til rettssikkerhet og av markeds- og omdømmehensyn. Når noen driver uregistrert og ulovlig fiske, går det ut over dem som driver på lovlig vis. Slik er det. Dette bidrar til å undergrave markedet og setter næringen i et dårlig lys. Det er vist til at markedstrender medfører økt markedsmessig fokusering på bærekraft og ulovlig fiske.

Undersøkelsen viser at det foregår et betydelig uttak av torsk i Barentshavet og Norskehavet utover totalkvotene som er fastsatt i forhandlinger mellom de to land. Norske og russiske myndigheter synes å være enige om at dette er et stort problem, men man er ikke like enige om omfanget av overfisket. Det forklares bl.a. med at det finnes ulike metoder for beregningen av uttaket.

Likevel - når noe sånt som hver fjerde torsk, som også tidligere er nevnt her, som tas ut av Barentshavet og Norskehavet, tas ut ulovlig, skjønner vi at problemet er stort og betydelig, og når russiske fiskefartøyer, ifølge undersøkelser, står for en stor del av det uregistrerte uttaket, skjønner vi noe av utfordringen også. Resultatet av det ulovlige og uregistrerte fisket kan bli reduksjon i de nasjonale kvotene og svekking av driftsgrunnlaget for fiskeflåten.

Så er hensikten med arbeidet i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon at de vedtak som fattes, skal nedfelles i begge lands regelverk med sikte på at overtredelser skal kunne sanksjoneres. Disse kommisjonsvedtakene på kontrollområdet er i all hovedsak blitt nedfelt i norske lover og regler, og blir nå også fulgt opp og håndhevet som forutsatt.

Det er derfor grunn til sterkt å beklage at russiske myndigheter i liten grad har gjort det samme på viktige områder. Det gjelder særlig informasjonsutveksling med norske fiskerimyndigheter om satellittsporing, omlasting og landing i tredjeland. Det er synd at disse sentrale tiltakene for å løse utfordringene med ulovlig fiske og omlasting ikke er fulgt opp av vårt nabolands myndigheter. Dette må de norske myndighetene arbeide videre med, med tanke på bedre samhandling.

Komiteen har understreket Norges pådriverrolle og at vi viderefører og forsterker denne rollen i denne sammenheng. Riksrevisjonen har i sin rapport pekt på en rekke utfordringer også på norsk side. Norge har allerede kommet langt bl.a. med hensyn til styrking av kvotekontrollen. Undersøkelsen viser imidlertid også at det fortsatt er rom for forbedringer på norsk side. Blant annet gjelder dette en viktig styrking av Kystvakten, som forrige taler også nevnte, slik at den kan settes enda bedre i stand til å utføre den overvåking og kontrollfunksjon den er satt til i disse områdene. I denne sammenheng viser jeg også videre til komiteens merknader.

Det er grunn til å være tilfreds med at de to riksrevisjonene er blitt enige om å fortsette å følge opp parallellrevisjonen over tre år for å vurdere om resultatene av revisjonen har bidratt til en mer effektiv forvaltning av de felles levende marine ressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om revisjonen har bidratt til å løse problemene med ulovlig fiske og omlasting i disse havområdene. Det er all grunn til å ha forventninger knyttet til denne oppfølgingen.

Statsråd Helga Pedersen [11:45:37]: Først vil jeg takke Riksrevisjonen og alle instanser som har bidratt til en omfattende og informativ rapport om forvaltningen av og kontrollen med fiskeressursene i Barentshavet. La meg også rette en takk til kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har gjort en meget grundig jobb i behandlingen av denne rapporten. Rapporten er også et veldig viktig bidrag til arbeidet mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Dette er et område som både har vært - og fortsatt vil være - et høyt prioritert arbeidsområde for Regjeringen.

Etter min mening dokumenterer Riksrevisjonens rapport at fiskeriforvaltningen på norsk side fungerer godt. Vi har en ansvarlig ressursforvaltning og hensiktsmessig kontroll med uttaket av fisk. Rapporten synliggjør også at mange instanser gjør et omfattende arbeid mot urapportert fiske, og at samarbeidet mellom berørte etater i all hovedsak er godt.

Rapporten peker også på utfordringer knyttet til samarbeidet med russiske myndigheter. Dette er oppgaver som Regjeringen jobber kontinuerlig med.

Etter min mening har vi etablert de nødvendige kanaler for å løse utfordringene innenfor rammene av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Dette er et samarbeid som har fungert godt i 32 år. Et resultat av det arbeidet er at de viktigste fiskebestandene i Barentshavet er i god forfatning. Uenigheter løses administrativt og gjennom diplomatiske kanaler.

Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, fastslår i sine anbefalinger for kvotefastsettelse for 2009 at fiskeriene i Barentshavet er bærekraftige. Dette kommer økosystemet og de lovlydige fiskerne til gode. Havforskerne anbefaler derfor høyere kvoter av torsk og hyse til neste år.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at urapportert fiske er et problem for oss som forvaltere. Regjeringen vil derfor sørge for at kampen mot slikt svartfiske vil fortsette med uforminsket kraft. Dette nødvendiggjør ressurser til de mest berørte etatene. Aktørene bak systematisk svartfiske har både vilje og evne til å omgå nye mottiltak. Derfor må vi være i forkant. Sammen med justisministeren har jeg derfor det siste året grepet fatt i flere av de problemstillingene som Riksrevisjonen tar opp, herunder samarbeid mellom norske og russiske justismyndigheter. Senest for to uker siden møttes representanter for rettshåndhevende myndigheter i Norge og Russland for å diskutere samarbeid mot fiskerikriminalitet. Samarbeidet mellom den norske Kystvakten og de russiske grensevaktstyrkene i Murmansk er betydelig utvidet de siste årene, og det har gitt konkrete resultater. Jeg er også fornøyd med at norske havforskningsfartøy har fått gjennomført nødvendige tokt i russisk økonomisk sone i 2008.

Når det gjelder de konkrete tallene for hvor stort problemet med overfiske er, er det, som Riksrevisjonen påpeker, grunn til å understreke at estimater over en urapportert aktivitet bestandig vil være usikre. Å komme med omforente tall for overfisket av torsk og hyse i Barentshavet er en prosess vi har arbeidet med i flere år, og som vi vil fortsette å fokusere på.

Heldigvis er vi nå i en situasjon der vi har sett mer enn en halvering av overfisket av torsk fra 2005 til 2007. Vår innsats på dette området har vært en god samfunnsøkonomisk investering. I 2007 ble det fisket 61 000 tonn mindre urapportert torsk i Barentshavet enn i 2005. Bare i førstehåndsverdi utgjør dette fisk for over 1 milliard kr hvert år.

Når det gjelder tall og telling, vil jeg også nevne at innføring av Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjons havnestatskontroll fra 1. mai 2007 stadig gir sikrere tall som grunnlag for beregningene.

I debatten her har kontrollpunkter i vernesonen vært tatt opp. Norske myndigheter har hittil ikke valgt å gjennomføre samme type ordninger med kontrollpunkter i vernesonen som i en norsk økonomisk sone. Dette er i all hovedsak et resultat av en praktisk avveining. Mens kontrollpunktene i norsk økonomisk sone er kystnære, er det langt mer utfordrende å opprettholde kontrollpunkter i vernesonen. Jeg vil likevel understreke at vi har en forsvarlig kontroll i vernesonen. Vi må fortløpende vurdere de praktiske sidene ved hvordan dette gjennomføres. Kystvakten gjør jo en formidabel jobb når det gjelder ressurskontroll. Regjeringen har styrket bevilgningene til Kystvakten. Det er også slik at innenfor de ressurser som Kystvakten disponerer, er ressurskontroll av de høyest prioriterte oppgavene.

I debatten har også temaet rundt administrative sanksjoner og hjemler blitt tatt opp. Her har Stortinget allerede gitt sin tilslutning til endringer i lov om forbud mot at utlendinger driver fiske mv. i Norges territorialfarvann og i saltvannsfiskeloven. Disse endringene gav oss fra 1. mai 2007 bedre muligheter til slike sanksjoner ved at også fartøy fra kontraktspartnere til NEAFC, Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon, kan bli satt på svartelisten til norske fiskerimyndigheter. Dette har også skjedd i flere tilfeller det siste året. Konsekvensene av å havne på svarteliste er bl.a. lisensnekt. I tillegg har Stortinget også gitt tilslutning til den nye havressursloven, som vil utvide hjemmelsgrunnlaget for administrative sanksjoner. Norge har allerede vært verdensledende på dette området og har i løpet av det siste året blitt enda bedre etter min mening.

Representanten Djupedal tok opp betydningen av det internasjonale samarbeidet. Det er klart at det er helt grunnleggende. Norge kan ikke rydde opp i det ulovlige fisket i Barentshavet på egen hånd. Vi er nødt til å gjøre det i et samarbeid med Russland, gjennom de avtalene vi undertegner hvert år, og den løpende politiske dialogen med vårt naboland. Vi er også nødt til å ha på plass skikkelige avtaler med EU og EUs medlemsland. Der har vi jo fått på plass et betydelig antall avtaler i løpet av de to siste årene. Det neste skrittet er å få på plass en globalt bindende avtale om havnestatskontroll, slik at f.eks. land i Vest-Afrika og i Asia er like godt beskyttet som det Norge nå er gjennom det nye havnestatsregimet, som ble satt i verk i fjor vår.

Vi har fortsatt utfordringer igjen. Men alt i alt er vi inne i en positiv utvikling. Jeg er svært optimistisk med tanke på å ha en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet også i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.