Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:03:26] (ordfører for saken): 28. september 2007 besluttet EØS-komiteen å innlemme vanndirektivet i EØS-avtalen. Et enstemmig storting gir i dag sitt samtykke i samsvar med Grunnloven.

Vanndirektivet omfatter vassdrag, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. For bestemte miljøgifter, såkalte prioriterte stoffer, gjelder direktivet ut til tolv nautiske mil utenfor grunnlinjen. Direktivet vil bidra til en mer helhetlig forvaltning av vannforekomstene, og det vil ha betydelige nyttevirkninger for beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene.

Norge har siden 2001 deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre vanndirektivet. Det forberedende arbeidet til den første planperioden har hatt stor betydning for å sikre at gjennomføringen også tar hensyn til norske forhold.

Et viktig resultat av Norges deltakelse i EU-landenes arbeid med å gjennomføre vanndirektivet er at vannforekomster med større fysiske inngrep kan kategoriseres som sterkt modifiserte. Her gjelder tilpassede miljømål, gitt betegnelsen «godt økologisk potensial». Vannforekomster som er utbygd til vannkraftformål, vil typisk kunne falle inn under denne kategorien.

Tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, vil bli et viktig prosessverktøy i forbindelse med revisjon av vannkraftkonsesjonene. Dette understrekes i merknadene fra komiteen. Der det i dag ikke er krav om minstevannføring, er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer. Generelt sett er det et stort forbedringspotensial på mange plan i gamle vannkraftverk, der potensialet for miljøforbedring kan være stort med bare litt vannslipp. For ordens skyld vil jeg som saksordfører understreke at dagens forvaltningskompetanse og vassdragslovgivning ligger fast.

Til tross for at mye arbeid allerede er gjort, vil gjennomføringen av direktivet være krevende for Norge. Det forutsetter en betydelig innsats på flere områder. Direktivet medfører økte krav til vannovervåking, forskning og utvikling og skjerpet forvaltningsinnsats.

Det vil bli behov for å styrke basisovervåkingen for å fastslå miljøtilstanden for ulike vanntyper og for å følge langsiktige endringer i vassdragene våre. Også tiltaksovervåking må gjennomføres for å fastslå kjemiske og økologiske tilstander der det er fare for at miljømålene ikke nås og for å følge utviklingen og effekten av miljøtiltakene. Tilstrekkelig overvåking må være på plass i 2014 hvis vi skal klare å nå målene i direktivet.

For å oppfylle miljømålene skal det i hver av de ni vannregionene utarbeides en sektorovergripende forvaltningsplan med et tilhørende tiltaksprogram. Disse skal rulleres og oppdateres hvert sjette år. Det er nå viktig at vi bruker den kompetansen som vi allerede har i de forskjellige vannregionene, og at dette blir tillagt vekt når man skal bestemme hvem som skal ha vannregionsansvaret.

Skal vi lykkes med gjennomføringen av vanndirektivet, forutsetter det utstrakt samarbeid mellom en rekke berørte myndigheter på alle nivåer i forvaltningen. Kommunene vil være sterkt involvert og i mange tilfeller prosessdrivende for arbeidet. Dette forutsetter at det legges praktisk og ressursmessig til rette for en bred involvering av sivilsamfunnet – slik direktivet forutsetter.

Avslutningsvis vil jeg understreke at vanndirektivet også vil innebære økte kostnader for kommunene, spesielt knyttet til tiltaksgjennomføringen. De samlede og direkte økonomiske konsekvensene er det foreløpig svært vanskelig å anslå. Kommunene må i årene framover bli tilført tilstrekkelige midler for å sikre at nødvendige tiltak i tråd med vanndirektivet kan bli gjennomført.

Ann-Kristin Engstad (A) [14:08:16]: Tilgang på rent vann er i økende grad en kime til konflikt internasjonalt. Vi ser også at det å begrense tilgangen på rent vann til dels brukes i krigføring, f.eks. på Gazastripen. I det perspektivet kan det føles som om vi i Norge tar litt for lett på den selvfølgen det er å få rent vann når vi skrur på springen.

Direktivet pålegger oss å kartlegge og ta vare på vannressursene våre. Det er et omfattende kartleggingsarbeid som nå skal gjennomføres, og jeg vil understreke viktigheten av at man her involverer fylker og kommuner, slik også saksordføreren redegjorde for.

Regjeringen har lagt opp til at vi i Norge så langt det er mulig skal følge EU-landenes tidsplan, og det støtter komiteen ettertrykkelig.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke saksordføreren for at vi har hatt en god og ryddig behandling av denne saken i komiteen.

Peter Skovholt Gitmark (H) [14:09:39]: Jeg tror det er altfor få som har innsett viktigheten av det direktivet vi er med på å vedta. Sammen med et enstemmig storting gleder jeg meg over at vi gjør nettopp det, og jeg ønsker å rette en stor takk til saksordføreren for at det er en samlet komité som står bak alle merknadene. Dette er et svært viktig direktiv, men det har tatt for lang tid å innarbeide det. Vanndirektivets intensjon er jo nettopp å samordne de ulike sektorers ansvar for å oppnå målsettingen om å forebygge og forbedre tilstanden i vannmiljøene og å fremme en bærekraftig bruk av vann.

Vi er usedvanlig privilegert når det gjelder vannressurser, men altfor mange andre er det ikke. Vi har også et særskilt ansvar for å ivareta våre vann. Dette direktivet skal altså samordne og koordinere alle aktiviteter innenfor alle sektorer, noe som betyr at tilstandsbeskrivelser og tiltak skal dekke samtlige negative påvirkninger på vannmiljøene.

Dette ansvaret er jeg overbevist om at vi vil ta, og det bygger selvfølgelig et enstemmig storting opp under. Men implementeringen og gjennomføringen av vanndirektivet betyr at vannforvaltningen får et kompetansebehov. For at det skal ivaretas, må det følges opp med ressurser.

La meg avslutningsvis bare rette en særlig takk til SABIMA for det strålende arbeidet de gjør innenfor hele feltet generelt, men innenfor biologisk mangfold spesielt. De har i behandlingen av denne saken vært svært beredt til å bidra med nødvendig kunnskap.

Gunnar Kvassheim (V) [14:11:56] (komiteens leder): Vanndirektivet har bl.a. som hovedformål å forebygge ytterligere forringelse og å beskytte og forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder i Europa. Direktivet skal også fremme bærekraftig bruk av vann basert på langsiktig beskyttelse av tilgjengelige vannressurser, og det er basert på ambisiøse miljømål. Direktivet har bl.a. som mål at man i alle naturlige vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god kjemisk og økologisk tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier.

Det er gledelig at innstillingen fra komiteen er enstemmig i en viktig miljøsak som den vi behandler i dag.

Gjennomføringen av direktivet vil være krevende for Norge, og Venstre har derfor forventninger til at Regjeringen følger dette opp med en betydelig innsats på bred front. Direktivet medfører økte krav til vannovervåking, til forskning og utvikling og til skjerpet forvaltningsinnsats.

Tilstrekkelig overvåking av vannressurser må være på plass senest i 2014, og direktivets krav til vannovervåking vil innebære at de samlede ressursene må trappes opp til et nivå som utgjør 75–90 mill. kr utover dagens ressursbruk. Og det er, som sagt, nødvendig at ressursene er på plass innen 2014.

Gjennom de siste års budsjettbehandling i Stortinget har dette området vært prioritert av Venstre. Vi har bl.a. fremmet forslag om en opptrapping av innsatsen innen opprydding og overvåking av vann og vassdrag.

I det videre arbeidet med oppfølgingen av direktivet skal det gjennomføres revisjoner av vannkraftkonsesjonene. Det er i særdeleshet viktig at en gjennomgår disse konsesjonene med et miljøperspektiv for øye, og at en hensyntar de spørsmål som i dag berøres i innstillingen. En kan se et stort forbedringspotensial på mange plan når en skal gjennomgå konsesjonene for gamle vannkraftverk. En har også eksempler på hvordan en kan få bedre miljøtilpasning og også legge til rette for økt kraftproduksjon.

Det er én viktig problemstilling som ikke er berørt i innstillingen i dag, og som ikke tas med inn i det opplegget som det er bred enighet om, nemlig miljøproblemene i kystvann knyttet til rømt oppdrettsfisk, lakselus, kongekrabbe og taretråling. Det kunne være interessant å høre statsrådens vurdering av hvordan man skal arbeide videre med disse store miljøutfordringene, som altså ikke er berørt og inkludert i innstillingen, slik at vi også får en forbedring på disse områdene.

Erling Sande (Sp) [14:14:49]: Vatn er viktig, svært viktig. Det er derfor gledeleg at komiteen har samla seg i innstillinga. Eg tek ordet berre for å understreke det som òg saksordføraren var inne på, kommunane si rolle og kommunane sitt behov for å bli styrkte, slik at dei kan utøve den rolla dei har fått gjennom det direktivet som vi i dag vedtek og implementerer.

Vatn er ved sida av mat vår mest grunnleggjande ressurs. Tilgangen på reint vatn er avgjerande for helse og utvikling, det er avgjerande for matproduksjon, og det er avgjerande for biologisk mangfald. Sjølv om vi i vårt land har god tilgang på vatn – i nokre delar av landet synest vi av og til at vi har vel god tilgang på vatn frå ovan – er det avgjerande viktig at vi på ein god måte klarar å ta vare på dei vassressursane vi har, òg for framtidige generasjonar.

Statsråd Erik Solheim [14:16:13]: Det er ikke mye å legge til de gode innleggene som er holdt fra de fleste partier her nå. Jeg vil egentlig bare bruke anledningen til å gratulere Stortinget med dagen. Dette er ikke et direktiv som kommer til å foranledige opphetede debatter og stor strid, og dermed heller ikke noen stor medieoppmerksomhet. Men det er et veldig viktig direktiv som påvirker folks liv over tid på en positiv måte.

Vanndirektivet er også EU på sitt beste, slik jeg ser det. Det å kunne få til felles standarder i Europa på et så viktig område som dette, er helt avgjørende – for vann går jo over landegrenser, og vi er avhengige av andre og de er avhengige av oss hvis vi skal løse problemene. Det å få satt felles europeiske standarder på dette området er kjempefint.

I Norge er vi vant til at vi har plenty av vann. De fleste nordmenn oppfatter det sånn at vi har rent vann rundt oss overalt, og at det egentlig ikke er noe problem her. Fullt så enkelt er det ikke, selv om andre land selvfølgelig har vesentlig større problemer. I Nederland er det 98 pst. av vannet som har forbedringspotensial, og i Storbritannia er det 75 pst. I Norge er det 25 pst. av vannet som vi mener trenger forbedring, og i en god del tilfeller kjenner vi ikke vanntilstanden godt nok til å kunne slå fast situasjonen. Så ja, vi er et av verdens heldigste land når det gjelder vann, vi har blant de reneste vann i verden, og vi har blant den beste tilgangen på vann i verden. Men også hos oss er det mulig å gjøre tingene bedre, og det vil dette direktivet presse oss til å gjøre.

Temaer som kom fram, var bl.a. de som saksordføreren tok opp: Vi vil få spørsmål om avrenning fra landbruk, minstevannføring i tørre vassdrag og opprydding i havner og fjorder. De temaene som komiteens leder tok opp, vil også komme, f.eks. problemer knyttet til rømt oppdrettsfisk. Hvert og ett av disse problemene vil vi nå få anledning til å ta tak i. Vi trenger mer forskning, bedre forvaltning, og vi trenger å legge til grunn – som i alt annet miljøarbeid – at forurenser betaler. Det skal ikke være samfunnet og allmennheten som skal ha ansvaret for å rydde opp, men de som påfører en miljøkostnad for samfunnet, skal også ha ansvaret for å betale.

Til slutt vil jeg si at vi allerede i år, i 2009, vil komme tilbake med de første forvaltningsplanene med tiltaksprogrammer for ca. 20 pst. av Norges vannområder. De vil bli vedtatt som en frivillig ordning og i takt med EUs første planperiode. Vi vil sette i gang med én gang. Men dette er et direktiv som først og fremst vil ha en langsiktig betydning, og som vil bedre vannkvaliteten i Europa drastisk, hvis man ikke ser det fra dag til dag, men fra år til år, og fra tiår til tiår. Dette vil føre til at Europa om 20–30 år er i en vesentlig bedre situasjon enn i dag.

Igjen: Vi kan gratulere oss selv med et viktig vedtak, selv om det ikke er maksimal oppmerksomhet rundt det.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, sjå side 2006)

Eirin Faldet gjeninntok her presidentplassen