Morten Høglund (FrP) [10:15:00] (ordfører for saken): Vi har i løpet av våren hatt en debatt knyttet til bl.a. Europaparlamentets rolle og noen saker som har vært utfordrende for Norge.

Utenrikskomiteen har i sine merknader understreket viktigheten av kontakten mot Europaparlamentet og pekt på at denne delegasjonen ivaretar et formalisert samarbeid hvor man møter representanter fra Europaparlamentet på jevnlig basis. Vi har pekt på at dette kan være et virkemiddel for å øve innflytelse og påvirkning. Jeg ønsket å understreke det også fra talerstolen, fordi dette er viktig, og det blir antakelig bare viktigere fremover. Derfor foregår det også nå et arbeid på Stortinget for å se på denne delegasjonens sammensetning fremover. Jeg tror også det er viktig at flere på Stortinget blir kjent med det arbeidet som denne delegasjonen gjør, og at man således kan knytte arbeidet enda tettere til det eksisterende arbeidet på Stortinget, noe som for øvrig er et problem med alle slike delegasjoner.

Jeg vil også gi honnør til delegasjonens leder, som jeg vet har håndtert denne delegasjonen på en utmerket måte.

Svein Roald Hansen (A) [10:16:33]: Jeg vil først takke for hyggelige ord fra representanten Høglund, som jeg hadde gleden av å etterfølge som leder for denne delegasjonen, og som, så vidt jeg forstår, også håndterte den på en utmerket måte.

Årsmeldingen fra EFTA-parlamentarikerdelegasjonen er en naturlig mulighet for Stortinget til også å drøfte litt handelspolitikk og arbeidet i EØS.

EFTA undertegnet i fjor høst en ferdigforhandlet frihandelsavtale med Colombia. I ettertid er det reist en debatt om vi bør inngå frihandelsavtale med dette landet på grunn av myndighetenes holdning til fagbevegelsen og menneskerettigheter mer generelt. Det er en høyst relevant debatt. Men det er en debatt som vi burde ta på generelt grunnlag, som en føring for hvilke land EFTA skal søke å inngå frihandelsavtaler med. Det er uheldig å gjennomføre forhandlingene og så ta debatten i forbindelse med ratifiseringen.

Den neste frihandelsavtale EFTA kan undertegne, kanskje allerede under toppmøtet på Hamar i slutten av juni, er med Samarbeidsrådet i Den persiske golf – GCC. Blant landene er Saudi-Arabia, Kuwait og Oman. Vil vi da risikere å få en debatt om vi bør inngå frihandelsavtaler med land som nekter kvinner å kjøre bil?

Nå har EFTA satt i gang et arbeid med å vurdere i hvilken grad vi skal bringe inn miljøkrav og krav om arbeidstakerrettigheter i frihandelsavtaler. Rapportene om dette skal legges fram på toppmøtet på Hamar, og bør kunne danne utgangspunkt for en bredere debatt om vår politikk på dette området, også her i Stortinget.

Jeg tror ikke vi er tjent med en situasjon hvor EFTA starter opp forhandlinger om frihandelsavtaler med land etter land, for så å risikere at disse viktige spørsmålene først debatteres i ratifikasjonsprosessen. Vi må heller sørge for at denne type vurderinger er en del av det samlede grunnlaget for EFTAs politikk med hensyn til hvilke land og markeder vi skal arbeide for å styrke vår posisjon i gjennom frihandelsavtaler.

En sentral sak i komiteens arbeid med EØS-avtalen i fjor var analysen og vurderingene rundt den betydning Lisboa-traktaten vil få for EØS-avtalen, når den implementeres.

Jeg skal trekke fram ett punkt som den felles parlamentarikerkomiteen har tatt opp, nemlig at parlamentene også i EFTA-landene må få tilsendt nye forslag fra kommisjonen, i likhet med parlamentene i EU-landene, for å vurdere om forslaget ligger innenfor EUs ansvarsområde eller er nasjonalt ansvarsområde, og for vår del: om det vil være EØS-relevant. Vi har fått et foreløpig svar, som vi tolker positivt, men kommisjonen vil avvente sitt endelige svar til Lisboa-traktaten er ratifisert, selv om kommisjonen allerede har startet med denne rutinen i EU.

Jeg forventer at regjeringene i EFTA-landene støtter parlamentarikerkomiteen i denne saken. Dette handler om likebehandling av alle medlemslandene i det indre marked, og det handler om å styrke Stortingets muligheter for å komme tidlig inn i arbeidet rundt nye forslag som kan ende opp som nytt regelverk i EØS. Det vil også være et bidrag til å styrke Stortingets mulighet til å følge opp saken om en mer aktiv europapolitikk.

Utenrikskomiteen sier i sine merknader, og representanten Morten Høglund understreket det i sitt innlegg, at EFTA-parlamentarikerdelegasjonen kan være en viktig ressurs for å fremme norske interesser i Europaparlamentet.

Jeg tror vi må erkjenne at interessen for arbeidet i den felles parlamentarikerkomiteen fra EU-parlamentets side ikke er så fremtredende. Med unntak av lederen på EU-siden og to–tre øvrige medlemmer, er både deltakelse i møtene og engasjementet i debattene noe begrenset, selv når møtene holdes i EU-parlamentet i Strasbourg eller i Brussel. Fulltallig frammøte fra EU-siden har det i denne perioden bare vært den gangen møtet skulle holdes på Hurtigruta mellom Kirkenes og Tromsø. Det forteller jo sitt om hva det er som vekker engasjement.

Jeg tror det vil være nødvendig med flere grep hvis Stortinget skal styrke den løpende forbindelsen med EU-parlamentet.

Det viktigste vil være at partigruppene styrker den løpende kontakten med sine partifeller i EU-parlamentet. Jeg tror også det er nødvendig at Stortinget etablerer seg med et sekretariat i tilknytning til parlamentet, som kan fungere som tilrettelegger for vår kontakt der nede, både fra komiteenes, enkeltrepresentantenes og partigruppenes side.

Men jeg tror også vi bør tenke nøye igjennom om det ikke ville være klokt å ha en egen europakomité her i Stortinget, som hadde dette arbeidet som hovedarbeidsoppgave. Vi har vel de siste par årene sett at det er ganske krevende for medlemmene av fagkomiteene å finne tid og kapasitet til å følge arbeidet i EUs organer innen sine fagområder, i tillegg til de hjemlige oppgavene. Særlig utfordrende vil det selvsagt være for de partier som bare har én representant i komiteene. Noen har jo ikke engang én i alle komiteer.

Til slutt: EFTA-delegasjonen har bedt om en endring i strukturen for møter med regjeringene. I dag møtes vi i desember og juni. På hvert møte står både handelspolitikk og EØS-saker på dagsordenen.

Siden vi har én statsråd som ansvarlig for handelspolitikk, næringsministeren, og én for EØS, utenriksministeren, betyr det i praksis at handelsministeren også må dekke EØS. Derfor har vi foreslått at høstens møte kombineres med et møte i EØS-rådet, og at dagsordenen på høstmøtet blir EØS-saker. Da vil også Norge være representert med sin EØS-minister. Vårmøtet kan da i hovedsak konsentrere seg om handelspolitikk.

Vi venter fortsatt på svar på denne henvendelse fra våre regjeringer. Jeg håper EFTAs regjeringer – det er jo et overkommelig antall av dem – blir enige om å svare ja til denne henvendelsen når vi møtes på Hamar i juni.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.