Leif Helge Kongshaug (V) [12:14:30] (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et forslag fra stortingsrepresentantene Ingebrigt S. Sørfonn og Hans Olav Syversen med tanke på økt verdiskaping og regelforenkling ved å samle ansvaret for næringslivsrelaterte lover i ett departement. Forslagsstillerne påpeker at det er mange regler og mange skjemaer å forholde seg til. Det påstås også at det er mange unødige rapporteringskrav, og spesielt småbedrifter og mindre bedrifter føler at det er en stor belastning.

Forslaget går konkret ut på at regnskapsretten, som nå ligger i Finansdepartementet, og selskapsretten, som ligger i Justisdepartementet, skal samles i ett departement for å gjøre hverdagen enklere for dem som må gjøre henvendelser i forbindelse med de to regelsettene.

Flertallet i komiteen, regjeringspartiene, viser til et brev fra statsråden der en ikke finner det formålstjenlig å endre den organiseringen som en har i dag. Flertallet støtter denne vurderingen fra statsråden: Normalt sett bør ikke Stortinget legge seg borti hvordan dette arbeidet blir organisert, dette er regjeringens ansvar. Prinsipielt sett må en jo være enig i det, men når det er sagt, er det viktig også å fokusere på å komme med forslag til regelforenkling for at ting skal skje. Det understrekes også at i andre land, som i Sverige, er dette samlet i ett departement, likeså i Danmark, mens det i Finland er fordelt over flere departementer.

Høyre og Fremskrittspartiet mener på prinsipielt grunnlag at dette skal ikke Stortinget legge seg borti. Det er regjeringen som har rett til å organisere dette arbeidet. Likevel mener Venstre på linje med Kristelig Folkeparti at dette er en såpass viktig sak at det er viktig å gi et signal om at arbeidet med regelforenkling, spesielt overfor små bedrifter, må fortsette, og at dette kan være et tiltak. Vi ber Regjeringen å vurdere det.

Dette medfører også store kostnader. Det er regnet på det i forbindelse med bedrifters tidsbruk og utlegg, og det opereres med tall som 57 milliarder kr. Det er jo et betydelig beløp. Ofte blir det enkelte skjema, den enkelte rapportering, sett på som nødvendig, og det kan være formålstjenlig når en ser på innholdet i den enkelte rapportering, men i sum blir det ofte en så stor belastning at en her er nødt til å foreta seg noe for å gjøre hverdagen enklere for bedrifter.

Flertallet i komiteen går inn for at forslaget ikke bifalles, men det foreligger et mindretallsforslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre som jeg regner med at Kristelig Folkeparti vil fremme, i og med at de er de aktive i denne saken. Med disse ordene vil jeg bare gi til kjenne at vi selvfølgelig er med på det forslaget.

Torbjørn Hansen (H) [12:18:25]: Intensjonen bak forslaget fra Kristelig Folkeparti om å styrke hensynet til verdiskaping og regelforenkling ved å samle ansvaret for næringslivsrelatert lovgivning i ett departement er god, og har Høyres støtte. Når vi likevel ikke stemmer for dette forslaget i Stortinget i dag, skyldes det den rent prinsipielle vurdering at det er regjeringen som organiserer regjeringens arbeid, og som dermed har ansvaret for resultatet av det arbeidet. Etter mitt syn vil det være slik at dersom Stortinget legger for sterke føringer på hvordan arbeidet skal organiseres internt i regjeringsapparatet, vil det et stykke på vei kunne skape en uklarhet om hvem som har ansvaret for resultatet av arbeidet.

Plassering av ansvar for lovregulering under ulike departementer, og for så vidt plassering av andre oppgaver under ulike departementer, er regjeringens ansvar. Når det er sagt, er det åpenbart en utfordring for Regjeringen å organisere arbeidet på dette området på en måte som gir en enklere hverdag for store og små bedrifter i Norge. En bedre koordinering av arbeidet med lover og forskrifter, slik Kristelig Folkeparti foreslår, vil kunne gjøre dette arbeidet bedre tilpasset bedriftenes behov og dermed spare mange for unødvendige utgifter og tidsbruk.

Norsk næringsliv har ifølge Regjeringens egne beregninger utgifter knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk på utrolige 57 milliarder kr hvert år, tilsvarende 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet. Det er altså enorme beløp som går med til å etterleve ulike krav i lover og forskrifter. Derfor er det med en viss skuffelse at vi registrerer at Regjeringen øvde seg med en handlingsplan på forenklingsområdet som inneholdt relativt marginale tiltak i forhold til å redusere disse utgiftene. Det var så skuffende at Regjeringen ikke ønsket å angi noen konkret målsetting for forenklingsarbeidet, hvilket er lett å tolke i retning av mangel på ambisjoner. Slik sett tar Kristelig Folkeparti opp et veldig viktig tema i dette forslaget. I denne sammenheng vil jeg også vise til behandlingen av representantforslag fra Høyre, Dokument nr. 8:7 for 2008–2009, hvor en samlet opposisjon stilte seg bak forslaget om å be Regjeringen fremme en egen stortingsmelding om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:21:05]: Kristeleg Folkeparti meiner at mange offentlege reglar, skjema og påbod fører til unødvendige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründerar vert ramma ekstra hardt av dette «skjemaveldet».

Over 99 pst. av bedriftene er nettopp små eller mellomstore. Halvparten er familieeigde. Dette er ryggrada i Bedrifts-Noreg. Desse bedriftene er viktige for folk og for distrikt, og for verdiskapinga, som er grunnlaget for velferdsordningane våre. Desse bedriftene må få bruka tida til det dei skal, i staden for stadig å måtta setja seg inn i nye lovar og byråkratiske forordningar. Difor meiner Kristeleg Folkeparti at det er ei hovudoppgåve å forenkla kvardagen for desse bedriftene. Det kan gjerast ved å avskaffa unødvendige lovar og forskrifter og ved å forenkla dei nødvendige innrapporteringane.

Som forslagsstillarar har me vist til at nærings- og handelsministeren i august 2008 presenterte Regjeringas handlingsplan for å redusera bedriftenes administrative kostnader. I denne handlingsplanen er det lista opp ulike tiltak som skal medverka til forenkling, men kva dette vil redusera av kostnader samla sett, har ikkje Regjeringa talfesta.

NHO sine berekningar går ut på at desse tiltaka utgjer mindre enn ein prosent reduksjon av dei administrative børene. Kristeleg Folkeparti er samd med NHO i at dette ikkje er spesielt ambisiøst. Det er f.eks. langt unna EU-målet om ein reduksjon på 25 pst. Næringslivet sine administrative bører er ifølgje NHO relativt sett like store som dei var for 10 år sidan. Dette kostar bedriftene ca. 57 milliardar kr pr. år.

Kristeleg Folkeparti meiner på denne bakgrunn at det er nødvendig å styrkja regelforenklingsarbeidet. Som eit ledd i dette, og for å styrkja verdiskapingsperspektivet i det næringsretta regelverksarbeidet, føreslår Kristeleg Folkeparti å samla ansvaret for rekneskapsretten og for selskapsretten, som i dag ligg i høvesvis Finansdepartementet og Justisdepartementet, i eitt departement.

Kristeleg Folkeparti meiner at desse områda, bl.a. revisorloven, rekneskapsloven, bokføringsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven og selskapsloven er heilt sentrale for norsk næringsliv og for norsk verdiskaping. Det er difor naturleg at ansvaret for dette regelverket ligg under det departementet som har ansvaret for forenklingsarbeidet, og som har som overordna målsetjing å leggja til rette for størst mogleg verdiskaping i økonomien.

Det er – heilt udiskutabelt – Regjeringa som har ansvaret for organisering og fordeling av saksområde mellom departementa. Men nettopp difor kan me ikkje forstå at Regjeringa ikkje grip denne sjansen til å rydda opp i tunge, byråkratiske forordningar, og på den måten gjer livet lettare for små og mellomstore bedrifter. Det hadde dei fortent, alle desse bedriftene og gründerane som verkeleg står på, og som kvar einaste dag gjer ein kjempejobb.

Til slutt vil eg fremja forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Knut Storberget [12:24:52]: Dette er også en diskusjon som jeg mener er veldig viktig. Når man ser det fra forskjellige departementshold, ser man ofte forskjellige intensjoner bak lover og regler. I så måte er det interessant også i denne saken å delta som justisminister, for det er riktig som det sies i forslaget, og av representanten Sørfonn, at noe av ansvaret for dette regelverket ligger i bl.a. Justisdepartementet.

La det ikke herske noen tvil om at Regjeringa har store ambisjoner når det gjelder regelforenkling, også utover de tankene vi ofte gjør oss når vi sitter og fyller ut skjemaer. Vi har betydelige utfordringer, men har samtidig grepet fatt i viktige utfordringer ikke bare når det gjelder næringsrettet lovgivning, men også annen type lovgivning, for å gjøre den mer tilgjengelig.

Odelstinget skal senere i dag behandle en ny minerallov. Det er et veldig godt eksempel på hvordan man gjør regler enklere og mer forståelig for folk som skal drive næring. Ambisjonene må ikke bare måles ut fra antall skjemaer – det er viktig det også – og kompleksiteten i skjemaene, men også ut fra hvordan vi bygger opp lovverket ellers.

Er det så driv i forhold til spørsmålet om regelforenkling og lovarbeid, driv i forhold til store, viktige lover som har betydning for næringslivet, men også andre? Det vil jeg svare ja på. Det er det. Våre ambisjoner gjenspeiles i at Stortinget nettopp i denne perioden vi har bak oss, har behandlet mange viktige lovsaker, som har gjort sitt til at man har fått et enklere regelverk å forholde seg til. Så perspektivet på det må være videre.

Jeg er av den oppfatning at regelforenkling og at man gjør rutinene enklere, bidrar til at også reglene i seg sjøl blir mer effektive, og at det ikke bare er en umiddelbar nytteeffekt for næringslivet. Det å få et effektivt regelverk fordrer at reglene er enkle å forholde seg til, og også enkle å bruke. Jeg støtter i veldig stor grad tankene i forslaget, forslagets ånd, om å skape enklere regler.

Det andre er at hvis vi ønsker oss et regelverk for regnskapslovgivning, revisorlovgivning og bokføring som blir helt marginalt, og som bidrar til å fjerne mange av de skrankene som ligger der for hvordan man skal anvende bokføringsprinsipper osv., kan vi gå så langt i noen tilfeller at vi faktisk gjør det så enkelt at det rammer effektiviteten, i den forstand at man får sideeffekter av det hele. Det er det grunn til å understreke.

Beskyttelsen av minoritetsaksjonærer er en veldig viktig del av denne type lovgivning, som bidrar til at vi må ha regler, og i noen tilfeller også skjemaer og prosedyrer, men som bidrar til at næringslivet har mulighet til å innhente kapital. Ett eksempel: Det som nå kanskje skaper hodebry for mange næringsdrivende, det at man må rapportere inn mye av sin virksomhet, bl.a. for å kontrollere den opp mot kriminalitet, bidrar også til å sikre at vi har et marked som er velfungerende, og at man ikke bygger opp annen type virksomhet som går utenfor f.eks. både skatte- og avgiftssystemet. Fravær av regler og rutiner er ikke ensbetydende med at man umiddelbart får mer effekt i næringslivet. Vi må finne et balansepunkt.

Jeg mener at det absolutt kan stilles spørsmål ved om det er slik at det å samle disse sakene i ett departement, bidrar både til regelforenkling og ikke minst til at man får effektive regler. Det er den vurderingen enhver sittende regjering må foreta seg, ut fra hva som er hensynet bak de reglene som man faktisk er satt til å forvalte, og det er ikke umiddelbart det som man kanskje får en oppfatning av når man hører næringslivsrepresentanter snakke om regler. Men jeg tror at vi i stor grad har felles interesse av å skape enkle regler. De blir mer effektive, samtidig som de også beskytter oss bedre.

Så vil jeg også vise til den handlingsplanen som Regjeringa la fram i fjor. Den er etter mitt skjønn, og etter Regjeringas skjønn, en omfattende og god handlingsplan, som vil bidra til mer effektive administrative rutiner og også til innsparinger. Når det gjelder mitt eget felt, Justisdepartementet, er det interessant å se på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og den forenkling som de gjør av HMS-regelverket, der forskriften nå skal gjøres mer brukervennlig. Unødige detaljer og dobbeltrapporteringer skal fjernes, 30 forskrifter skal bli til 10, og det er det mulig å få til uten at vi nødvendigvis har samlet de sakene i ett departement. Det ligger under Justisdepartementet, men vi har all interesse av å gjøre de reglene mer effektive.

Så har jeg nevnt den nye mineralloven, som kommer til behandling i Odelstinget i dag. Det mener jeg er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre regelverket betydelig bedre. Det tror jeg vi alle er enige om. Når det gjelder mineralloven, ser vi jo også umiddelbart at man fra mindretallets side faktisk krever skriftlig varsling om leting til grunneier – noe som er omstendelig og innebærer mer byråkrati. Men nettopp hensynet til grunneier ble påberopt fra opposisjonens side i den saken. Så når vi kommer til enkeltsaker, må vi finne balansen i forhold til det å skape et effektivt regelverk.

Til slutt vil jeg nevne den viktige samordningen som nå skjer gjennom bruk av gode elektroniske tjenester. Jeg tror at der har vi kanskje det største volumet å hente. Der er jo et av de viktigste verktøyene Altinn-portalen. Der er man godt i gang med videreutviklingsarbeidet, som jo Stortinget bevilget betydelige midler til i fjor høst, og der vil vi også fortsatt kunne oppleve stor gevinst av effektiviseringsarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [12:31:38]: Det er jo hyggelig å høre at Regjeringen har store ambisjoner når det gjelder regelverksforenkling, men det er jo dessverre også slik at det er en godt bevart hemmelighet hvor store disse ambisjonene er, og at Regjeringen har tatt bort de ambisjonene som lå der fra før av, og ikke har noen tall i forhold til hva slags mål man har.

Men det var fristende å ta en replikk nå på justisministeren, for vi har jo veldig mange små og mellomstore bedrifter i Norge. Vi har en utvikling med snart 27 000 såkalte NUF-selskaper, og det er mange selskaper som er små, og som ikke finner den norske aksjeloven spesielt attraktivt. Det skjer en utvikling internasjonalt med et enklere aksje- og regnskapsregelverk for små bedrifter.

Revisorforeningen har jo i den sammenhengen tatt et prisverdig initiativ og lagt fram et eget forslag til mikroaksjelov og mikroregnskapslov for små selskaper. Kan statsråden bekrefte at det å lage en egen aksjelov for små selskaper, et regelverk som er fleksibelt for små oppstartsbedrifter, er på Regjeringens dagsorden?

Statsråd Knut Storberget [12:32:42]: Som representanten Hansen kjenner til, har vi hatt en bred gjennomgang av både allmennaksjeselskapsloven og den alminnelige aksjeloven i løpet av de siste årene, og Stortinget har jo fått seg forelagt flere saker knyttet til det. Igjen står vi der også i en situasjon hvor jeg mener at vi faktisk har et system som i veldig stor grad ivaretar effektiviseringshensyn – det lett å kunne drive næring og få raskere etablering. Da er det jo igjen slik at selv om man skal lage nye klasser og klassifiseringer når det gjelder selskapsvirksomhet, så vil vi etter manges mening lage et mer komplisert regelverk.

Men så har jeg lyst til å komme representanten Hansen noe i møte her, for selv om man har hatt en bred gjennomgang av disse selskapstypene og lovene i løpet av den siste tiden, er dette et område som er i dynamisk utvikling, og som vi fortsatt må ha øye for i årene som kommer, bl.a. med henblikk på mer effektive regler.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:33:54]: Eg er òg fornøgd med at statsråden her bekreftar at i ånd og intensjon er Regjeringa einig med oss forslagsstillarar her. Samtidig sa statsråden at det er slik at ulike departement gjerne har ulik grunngjeving og ser litt ulikt på forskjellige lover.

Så filosoferte statsråden litt over dette med å samla all næringslivsrelatert lovgjeving under eitt departement, og han stilte spørsmålet sånn litt filosofisk om dette var så føremålstenleg, så eg oppfatta det meir som ei vurdering. Men eg manglar eigentleg ein konklusjon, og det er den eg etterlyser: Har statsråden eit syn på om det som hovudregel vil vera føremålstenleg å samla alt lovverk som gjeld ein aktivitet, altså alt næringsliv, i eitt departement, eller er han veldig open her?

Statsråd Knut Storberget [12:34:57]: Jeg mener enhver regjering til enhver tid må vurdere hva som er hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver. Vi ser jo endringer på det feltet. Men samtidig mener jeg når det gjelder denne type spesifikk lovgivning, at konklusjonen fra komiteen og flertallet er riktig, fordi man har en hensiktsmessig arbeidsfordeling når det gjelder dette.

Bare tenk på den betydning som denne type lovgivning som det her pekes på, har, om man bare skulle vurdere det ut fra strengt isolerte næringspolitiske hensyn. Da tror jeg mye ville gått tapt. Og jeg er ikke sikker på om det ville gjøre det mer effektivt – jeg viser til det resonnement jeg hadde i sted – fordi det bl.a. ville gå ut over de hensyn som Justisdepartementet er opptatt av, spørsmålet om kriminalitetsbekjempelse, kontroll, og spørsmålet om det mer fiskale, som Finansdepartementet er opptatt av. Så jeg tror at denne ordningen slik den nå fungerer, også gir mer effektfull prosess rundt det å lage lover og regler. Av den grunn mener jeg dagens arbeidsordning så langt syns å fungere best.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.