Presidenten: Etter ønske frå kyrkje-, utdanings- og forskingskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Anders Anundsen (FrP) [22:25:21] (ordfører for saken): Jeg vil også denne gangen innlede som saksordfører med å takke komiteen for samarbeidet i en viktig sak og for det litt overraskende saksordføreroppdraget.

Forslagsstillerne fremmer seks konkrete forslag for å bedre vilkårene for bedriftsintern opplæring og kompetanseheving for arbeidstakere. Forslagsstillerne setter forslagene i sammenheng med finanskrisen verden er inne i, og mener forslagene vil være blant bidragene for å redusere effekten av finanskrisen for Norges vedkommende. Det er et svært prisverdig initiativ fra forslagsstillernes side, og jeg antar at de selv vil gjøre nærmere rede for de enkelte forslag.

Komiteen har imidlertid uttrykt seg positivt til forslagenes intensjon og mener kompetanseheving gjennom både det ordinære utdanningssystemet og ulike ordninger for bedriftsintern opplæring er viktige virkemidler for å redusere utslaget av etterspørselssvikten og økende arbeidsledighet.

Det er særlig verdt å merke seg at komiteens flertall også mener at en kan vurdere å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde også bestemte former for bedriftsintern opplæring, men ser at dette kan ha noen uheldige sider. Jeg legger til grunn at Regjeringen på egnet måte vil se nærmere på denne problemstillingen etter henstilling fra komitéflertallet, selv om forslaget blir nedstemt her i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener også det er et anliggende for skoleeier å legge til rette for at en kan utnytte kompetansen til personer som er helt eller delvis permittert eller arbeidsledige, i videregående opplæring. Det kan etter komiteens oppfatning gjennomføres innenfor dagens regelverk. Komiteen er også enig om at fleksible permitteringsregler er et viktig tiltak for å sikre bedrifter bedre handlingsrom.

Regjeringen har foreslått mer fleksible permitteringsregler, som vil gi anledning til å permittere ned i 40 pst. stilling. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette bør videreutvikles, slik at en kan permittere ned i 20 pst.

Jeg går så over til å kommentere Fremskrittspartiets holdning til representantforslaget. Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til alle forslagene, med ett unntak. Vi ser forslagene som viktige tiltak som bør gjennomføres med sikte på å gi et av mange bidrag for å dempe utslagene av finanskrisen og bidra til å beholde kompetansen i bedriftene. Særlig er det viktig å sikre økt fleksibilitet i permitteringsreglementet samtidig som en gir gode incentivordninger for å drive bedriftsintern opplæring.

Det forslaget Fremskrittspartiet ikke er med på, er det omarbeidede forslaget om bevilgninger til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet. Bakgrunnen for det er at et slikt forslag etter vår oppfatning hører hjemme i revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett ligger til behandling i Stortinget akkurat nå, og Fremskrittspartiet synes det ser litt rotete ut å be Regjeringen fremme forslag om bevilgninger en selv kan fremme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Til slutt vil jeg ta opp forslagene nr. 1–5 og gjøre oppmerksom på at Fremskrittspartiet støtter Kristelig Folkepartis forslag nr. 7. Med det legges innstillingen frem for debatt.

Presidenten: Da har representanten Anders Anundsen teke opp dei forslaga han refererte til.

Gorm Kjernli (A) [22:28:39]: Regjeringspartiene har behov for kort å begrunne sitt syn på disse forslagene, utover det som kommer fram av innstillingen. Men først vil jeg takke saksordføreren for godt og effektivt arbeid med dette forslaget.

For å møte utfordringene på arbeidsmarkedet som følger av finanskrisen, fører Regjeringen en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Spesielt er det viktig å motvirke at økt ledighet fører til lange ledighetsperioder for den enkelte.

Et av hovedmålene med Nav-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Arbeids- og velferdsforvaltningen må også sørge for at systemet for inntektssikring fungerer. Arbeidsledige har rett på dagpenger, og de skal få dem raskt.

Så noen kommentarer til forslagene: Det første forslaget innebærer å halvere egenandelen for bedriftene for å heve kompetansen hos ansatte. I dag gis bedriftsintern opplæring i form av opplæringstilskudd til bedriften for kostnader knyttet opp til opplæringen og tilskudd til lønnsutgifter til deltakeren. Regelverket for bedriftsintern opplæring skiller skarpt mellom støtte til generell og særskilt opplæring. Det kommer i forslaget ikke fram hvilke av disse typene opplæring forslagsstillerne etterspør. EU har i tillegg fastsatt maksimalgrenser for støtten som kan gis gjennom bedriftsintern opplæring. Når det gis støtte til særskilt opplæring, reguleres dette etter prosent ut fra størrelsen på bedriften.

Når det gjelder å gjøre permitteringsordningene mer fleksible, slik at 20 pst. permittering gjøres mulig i praksis, er vi skeptiske til dette. Regjeringen vil fra 1. juli fastsette i forskrift at kravet til arbeidstidsreduksjoner skal være 40 pst. for permitterte. Dersom kravet til arbeidstidsreduksjon settes så lavt som 20 pst., vil arbeidstakerne samlet sett kunne få en svært høy kompensasjon ved redusert arbeid. Vedkommende vil da kunne få full lønn fire dager i uka og i tillegg over 60 pst. dagpenger for den siste dagen. Da vil det vært en risiko for at enkelte arbeidsgivere og arbeidstakere vil innrette seg etter en slik delvis permittering.

Så fremmes det et forslag om SkatteFUNN og mulighetene for å inkludere prosjekter i en bedrift eller mellom bedrifter, som gir økt kompetanse. På grunn av statsstøtteregelverkets utforming vil det ikke nå være mulig å inkludere denne typen prosjekter i SkatteFUNN, så det må eventuelt vurderes nærmere. Det eksisterer også i dag flere ordninger som trolig svarer på det samme behovet hos bedriftene.

Videre foreslås det at kompetente medarbeidere bør få undervise på videregående skoler. Det er i dag ikke noe som er til hinder for at arbeidstakeren tar annet arbeid i permitteringsperioden, f.eks. undervisning innen videregående opplæring, i den perioden vedkommende er permittert. Det følger jo av vilkårene for rett til dagpenger at man er villig til å ta annet arbeid.

Det foreslås også å øke bevilgningene til basiskompetanse i arbeidslivet. Til det vil jeg si at Regjeringen i løpet av de siste årene har sørget for en sterk opptrapping av Program for basiskompetanse i arbeidslivet for å gi arbeidssøkere og arbeidstakere større mulighet til å skaffe seg den kompetansen som vurderes nødvendig i det moderne arbeidsliv. Samlet i krisepakkene og i forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil det hittil i år bli bevilget 80 mill. kr til rådighet for basiskompetanse i arbeidslivet, som er mer enn en dobling av innsatsen fra 2008.

Gunnar Gundersen (H) [22:32:28]: Det er, som saksordføreren var inne på, finanskrisen og de utfordringer den har gitt oss, som er bakgrunnen for forslaget. Den krisen er ganske stor. Jeg tror ikke vi ennå – på langt nær – har tatt inn over oss hvilke utfordringer den kommer til å gi oss, selv om det kan se ut som om verden er i ferd med å stabilisere seg litt. Den gir oss enorme utfordringer, særlig når det gjelder å bygge kompetanse.

Norge har en meget stor handlefrihet med tanke på å møte krisen. Vi hører stadig vekk at de krisetiltakene som allerede er igangsatt, er av de største i verden. Det er vel ikke helt riktig, for land som Kina og USA har tatt langt større grep enn det Norge har gjort. Men sammenlignet med land i Europa har man grepet til ganske sterke virkemidler for å komme seg gjennom krisen. De forslagene som er framsatt i dokumentet, er rettet mot at Norge skal komme seg styrket ut av denne krisen.

Bedriftsintern opplæring tror jeg er en meget effektiv måte både for å nå arbeidstakere, og for å få hevet kompetansenivået i Bedrifts-Norge. Der er behovet veldig stort. Jeg har selv vært med på å sette i gang en del slike opplegg og vet hvor stort behovet er. Egenandelen kan, særlig i tider som nå, være en ganske stor hindring for å få i gang de riktige prosjektene i bedriften. Derfor foreslår vi en nasjonal strategi for å få i gang bedriftsintern opplæring, bl.a. ved å senke egenandelene.

Permisjonsreglene har vi lest veldig mye om. Et samlet Bedrifts-Norge har etterlyst større fleksibilitet i permisjonsreglene, slik situasjonen er nå. Vi har permisjonsregler som nok er laget for en helt annen utfordring enn den vi står oppe i akkurat nå. Man har vel mer tenkt på at man skal unngå at bedrifter som ikke utvikler seg som man ønsker, skal låse arbeidskraften inne. Nå er kanskje utfordringen at vi ikke skal sende for mange ut av de bedriftene vi har, og heller beholde dem i bedriftene for å videreutvikle kompetansen. Dette er tiltak som lett kan reverseres hvis tilstanden i økonomien endrer seg.

Så til det med SkatteFUNN. Det er klart at finanskrisen gir en mulighet til også å få testet ut om skatt har en virkning på denne type utfordringer. Det er ingen tvil om at SkatteFUNN først og fremst er ment for forskning og utvikling, men det ville ikke skade å finne ut om man kunne heve fokuset på opplæring og kompetanse gjennom å gi muligheter for enten enkeltbedrifter eller bedrifter i samarbeid, når prosjektene er kvalitetssikret.

Så til det å reversere innstrammingen i regelverket for leie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter. Det at man innførte en slik begrensning, var vel motivert i frykten for sosial dumping. Men sosial dumping bør stoppes på helt andre måter enn å minske fleksibiliteten i det arbeidsmarkedet vi har. Her kan potensielt sett mange produksjonsbedrifter enten komme til å måtte permittere eller avskjedige flere ansatte enn det som strengt tatt burde være nødvendig. Så en sånn reversering burde absolutt være på sin plass.

Når det gjelder skole og næringsliv, vet vi hvilke utfordringer vi har. Det er åpenbart at det er en oppgave for skoleeier, men det vi ønsker å rette fokus mot, er om ikke utfordringen er så stor at det rett og slett burde utvikles en nasjonal strategi for å få fart på det.

Det siste gjelder tilleggsbevilgning til BKA. Vi vet at det er omsøkt 137 mill. kr til BKA, og at den bevilgningen som er på statsbudsjettet, langt fra er tilfredsstillende i forhold til det behovet som er der ute. Og med referanse til diskusjonen i forrige sak er det kanskje gjennom bedrift at det gir en veldig god mulighet til å nå den gruppen.

Jeg tar opp forslag nr. 6 i innstillingen.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har teke opp det forslaget han refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [22:37:05]: Jeg takker saksordføreren for jobben.

De tiltakene som vi nå kan klare å få på plass, og som kan føre til at vi kommer styrket ut av finanskrisen, er av grunnleggende betydning for oss i Kristelig Folkeparti. Det er flott at partiene nå går igjennom samfunnsområde etter samfunnsområde og ser hvordan vi på flere områder kan iverksette tiltak som gjør at vi kommer styrket ut som nasjon.

Det er ikke tvil om at det trengs smidighet, det trengs fleksibilitet, og det trengs satsing på kompetanse, ikke bare for å prøve å jevne ut den bølgedalen som finanskrisen har ført oss inn i, men også for at vi som nasjon kommer styrket ut med hensyn til kompetansebygging, som kan være en styrke for oss i framtiden.

Fleksibilitet i kombinasjon med bedriftsintern opplæring er et gode, ikke bare for bedriftene, men også for den enkelte som opplever situasjonen. Derfor ønsker vi å støtte mange av de forslagene som foreligger i saken. Vi ønsker også å ha en vurdering av å halvere egenandelen for bedrifter i forbindelse med bedriftsintern opplæring, og fremmer derfor forslag nr. 7.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Odd Einar Dørum (V) [22:39:33]: Det er personlig litt rart på slutten av en stortingskarriere å møte temaet arbeidsledighet. Jeg sier det på den måten fordi jeg tilhører en generasjon som har vokst opp med det, direkte inn på livet. Så dette har jeg ikke vært nødt til å lære meg; dette vet jeg noe om. Derfor lytter jeg til alle forslag som kan være til hjelp.

Jeg oppfatter at det som er overskriften på alle de forslagene som er lagt fram her i dag, er det å tenke seg fenomenet bedrift – et sted hvor noen eier noe, og hvor noen jobber. På forskjellige måter synes jeg at forslagsstillerne har fremmet slike forslag, og derfor har jeg også valgt å være med på dem hele veien.

Jeg har gjennom mitt eget liv lært meg at det å tenke større fleksibilitet i utgangspunktet kanskje kan oppfattes som å fremme noe annet enn det du tror på. Veldig ofte gir det andre løsninger når eiere er ansvarlige og skikkelige. Det er slik at de aller fleste eiere i Norge er det – det er ikke alle som er det, men de fleste er det – så den fleksibiliteten som ligger i det første forslaget, om permittering, tror jeg er et godt forslag.

Jeg tror at det å utprøve SkatteFUNN er riktig også i denne sammenhengen, for vi vet jo at forskningsinnsatsen går ned. Men det å bruke det på denne måten er bra, også det å tenke seg at det finnes kompetente medarbeidere. Vi har jo i forbindelse med forskningsmeldingen sittet i komiteen og hørt at kompetente fagfolk i norske industribedrifter blir ledige. Og hvordan i all verden kan man bruke mennesker? Ja, vi vet jo at vi trenger fagfolk til undervisning og i mange andre sammenhenger. Så jeg synes det er tenkt mye og forskjellig for å prøve å fange opp en sammensatt situasjon.

Så slår det meg også at i det Norge jeg har vokst opp i, hvor jeg aldri ble sosialist, men hvor jeg likevel har vært glad i uttrykket «vi bygger landet», lever vi plutselig nå i en situasjon hvor de aller fleste av oss ikke merker denne finanskrisen inn på livet. Men fordi jeg har inni hodet mitt hvordan det er for dem som har merket det en gang, har jeg også en følelsesmessig forestilling om hvordan det er. Det gjør at jeg er veldig lyttende til alle forslag som kan tenkes å bidra, være konstruktive og være skikkelige, for jeg tror at det er veldig viktig å være det.

Jeg vil ikke insinuere at noen ikke er det. Tvert imot tror jeg at alle har et dypt engasjement i det. Med min politiske bakgrunn har jeg en veldig stor vilje og evne til å lytte til det å være i en bedrift, eie en bedrift, jobbe i en bedrift. Jeg oppfatter at alle de forslag som er fremmet her, går rett inn i det, og er et forsøk på å møte det på en skikkelig måte. På den måten sluttes jo finanspolitikken, som er et tema rundt oss alle, til viktige deler av det som har med kompetanse, forskning, utdanning og innovasjon å gjøre.

Jeg tok bare ordet for å si dette, og også fordi jeg synes at vi i noen andre saker i kveld har vært inne på alvor som knytter seg til menneskers liv. Det har dreid seg om voksne som ikke kan lese og skrive. Vi har også hatt en sak om mobbing. På mange måter sitter vi i en utdanningskomité, men så kommer vi rett inn på den sosiale ryggmargen, på den sosiale nerven, som gjør at vi er noe.

Siden den sosiale ryggmargen kanskje er min viktigste drivkraft i alt jeg har gjort i politikk, følte jeg behov for denne lille bekjennelsen en kveldsstund, også for å fremme en god sak.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [22:43:25]: Det er igjen viktige spørsmål som vert tekne opp av forslagsstillarane her, og eg vil presisere at fleire av forslaga ligg på andre statsrådar sitt ansvarsområde, men eg svarar på vegner av Regjeringa og har rådført meg med både arbeids- og inkluderingsministeren og nærings- og handelsministeren sitt departement.

Den økonomiske nedgangskonjunkturen som vi no er ein del av, er kanskje den sterkaste nedgangen vi har opplevd på denne sida av den andre verdskrigen. Derfor har òg Regjeringa sett i verk tiltak som står i forhold til det, i første runde gjennom å få finansmarknaden til å fungere best mogleg, setje ned renta, i andre runde gjennom omfattande tiltak for at flest mogleg skal kunne behalde dei arbeidsplassane dei har, anten det er innanfor privat sektor eller offentleg sektor, og sjølvsagt i det som ein kan kalle ein tredje runde gjennom ei omfattande satsing på kompetanse.

Kompetansesatsing har det ved seg at det både kan gi færre arbeidslause, vere eit alternativ for dei som blir arbeidslause, og på sikt kan gi større tilgang på etterspurd arbeidskraft og gi ei kompetanseheving i samfunnet. Det er altså bakgrunnen for dei til dels ganske omfattande tiltaka av ulike typar som er sette i verk. Vi har altså no sett i revidert nasjonalbudsjett ei omfattande satsing på fleire studieplassar i universitets- og høgskolesektoren. Vi har styrkt Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kr. Vi har auka lærlingetilskotet. Vi har satsa meir på nærings-PhD-ar og på andre tiltak som i sum har den innretninga at dei skal styrkje bedriftene sitt arbeid med kompetanseheving, styrkje etter- og vidareutdanninga og den ordinære universitets- og høgskulesektoren for å satse meir på kompetanse.

Når det gjeld forslaga, vil eg vise til representanten Kjernli sitt innlegg, der han gjekk gjennom ei rekkje spørsmål knytte til dei. Det er nyleg gjennomført endringar i permitteringsregelverket på fleire område som Regjeringa meiner styrkjer reglane og gjer dei meir fleksible.

Eg vil óg vise til Kjernli sine kommentarar når det gjeld SkatteFUNN-ordninga.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

(Votering, sjå side 3428)

Eirin Faldet overtok her presidentplassen.