Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Anundsen (FrP) [21:52:58] (ordfører for saken): Det var en skremmende rekkefølge på talerne i dag!

La meg først innlede med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Det er et tema av stor utdanningspolitisk og samfunnspolitisk viktighet som tas opp fra forslagsstillernes side i dette dokumentet.

I dokumentet tas det opp seks konkrete forslag om tiltak for å styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbefolkningen. Voksnes rett til utdanning for å sikre grunnleggende ferdigheter ble innført i 2000, men ordningen blir overraskende lite brukt. Det er et problem både for den enkelte og for storsamfunnet. Den enkeltes mulighet til å klare seg noenlunde bra i et informasjonsintensivt moderne samfunn svekkes betydelig dersom en ikke kan f.eks. lese og skrive.

Ca. 800 000 mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. 40 pst. av disse er også de som har de dårligste leseferdighetene. Komiteen mener det kan være en sammenheng mellom mangelfull opplæring over tid og den store andelen uføre i Norge sammenlignet med andre land.

Komiteen mener videre at det ligger et stort arbeidskraftpotensial i denne gruppen, forutsatt at en etablerer gode nok ordninger for vurdering av restarbeidsevne, og komiteen viser til at utdanning er et viktig virkemiddel for å øke den enkeltes mulighet for å oppnå økt arbeidsevne og helt eller delvis komme tilbake til arbeidslivet.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen har fremmet kritikk mot Kunnskapsdepartementet i Dokument 3:14 for 2007–2008. Riksrevisjonen skrev bl.a.:

«Riksrevisjonens undersøkelse viser at det samlet sett fortsatt er betydelige uløste oppgaver knyttet til voksnes deltakelse i grunnopplæring.»

Komiteen er gjort kjent med at departementet i ettertid har igangsatt enkelte tiltak for å følge opp påpekningene fra Riksrevisjonen.

Komiteen fremstår som enige i det alt vesentlige av faktabeskrivelser og viktigheten av fremtidig fokusering på tiltak som kan styrke voksenbefolkningens grunnleggende ferdigheter. Imidlertid viser komiteens flertall, bestående av regjeringspartiene, til Ot.prp. 87 for 2008–2009 og til en kommende stortingsmelding, som skal vurdere tiltak i en helhetlig sammenheng.

Opposisjonen er mer utålmodig, og står på sin side samlet om fem konkrete forslag. Fremskrittspartiet og Høyre står sammen om ytterligere ett forslag. Jeg antar at representantene for flertallet og forslagsstillerne selv vil supplere på innhold ved behov.

Jeg vil så gå over til å kommentere det ene forslaget som Fremskrittspartiet står alene om. Den tidligere nevnte kritikken fra Riksrevisjonen peker også på at en av årsakene til manglende oppfølging og kontroll av voksnes rett til grunnopplæring skyldes finansieringssystemet. I dag er det kommuner og fylker som er pålagt å finansiere grunnopplæringen for voksne, og Fremskrittspartiet mener dette i seg selv bidrar til at den enkelte kommune og det enkelte fylke kan forsøke å unndra seg kostnader ved å hindre bekjentgjøring av voksenretten. Om dette skriver Riksrevisjonen følgende:

«Undersøkelsen viser at det fortsatt er diskusjon om finansieringen av oppgavene knyttet til tilrettelegging, informasjon og motivasjon, forhold som anses som sentrale forutsetninger for gjennomføring av grunnskoleretten. Undersøkelsen viser videre at flere kommuner begrunner et manglende grunnskoletilbud med at staten ikke har tilført ekstra ressurser.»

Av dette utleder Fremskrittspartiet at det viktigste og mest effektive tiltaket for å sikre en bedre reell mulighet til å innfri retten til grunnopplæring for voksne, er statlig finansiering av tilbudet.

Forslaget fra Fremskrittspartiet tas således opp.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Freddy de Ruiter (A) [21:56:46]: Jeg er glad for det økende fokuset det er på voksnes læring. Det er ingen tvil om at kompetansebehovet er stort blant voksne. Det anslås at av 400 000 voksne mangler grunnleggende ferdigheter, som f.eks å kunne lese og skrive tilfredsstillende. Arbeiderpartiet deler også forslagsstillernes bekymring for en mulig sammenheng mellom manglende basisferdigheter og den relativt høye andelen uføre i Norge.

Vi er også enig i at det er store forskjeller på hvordan kommuner og fylkeskommuner legger til rette for hvordan voksnes rett til utdanning skal oppfylles. Det er en god del som gjenstår før en kan si at dette fungerer godt nok.

Vår regjering jobber med disse problemstillingene. Program for basiskompetanse i arbeidslivet er et viktig tiltak i den forbindelse. Viktige tiltak er også økt støtte til studieforbund, ny voksenopplæringslov samt en varslet stortingsmelding der en vil vurdere tiltak til bl.a. denne gruppen i en helhetlig sammenheng. Den rød-grønne regjeringen gjør mye på området, men vi må erkjenne at det vil ta tid, og at vi også er avhengig av at det gjøres en god jobb lokalt og regionalt.

Vi ser at opposisjonens medlemmer er skuffet over Regjeringen. Det var jo ikke akkurat noen bombe. I dette tilfellet tenker nok opposisjonen at angrep er det beste forsvar. Det skjønner vi godt. Avskjedsbudsjettet til Bondevik-regjeringen inneholdt et kraftig kutt til studieforbundene. Ja, kuttet på over 50 mill. kr innebar at en kuttet en tredjedel av budsjettet på ett år. Fremskrittspartiet ville gå enda lenger og foreslo et enda større kutt. En slik politikk innebærer aktiv dødshjelp overfor studieforbundene – her er det altså ikke bare Fremskrittspartiet som er for aktiv dødshjelp.

Nå er det visse formildende omstendigheter for Kristelig Folkeparti og Venstre i og med at de, etter at de slapp unna Høyre, ikke har foreslått kutt til studieforbundene, mens derimot både Høyre og Fremskrittspartiet konsekvent har brukt studieforbundene som salderingspost i hvert eneste budsjett i perioden – med så kraftige kutt at det kan betraktes som et dødskyss. Det er derfor underlig at de samme partiene går så høyt på banen overfor en regjering som gjør noe med voksenopplæringen, mens de selv tydeligvis har behov for voksenopplæring bl.a. i den viktige rollen som studieforbundene spiller i voksnes læring.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [21:59:31] (komiteens leder): Jeg må nok si at jeg hadde forventet fra Arbeiderpartiets representant Freddy de Ruiter, en litt mer seriøs holdning til det temaet vi nå debatterer.

Det er en problemstilling som rammer opp mot 400 000 voksne mennesker i Norge, og som er forbundet med store stigmaer. Det er mange som sliter med å oppsøke hjelp, selv om de skjønner at de har et problem. Det blir ikke enklere av at representanten de Ruiter prøver å lage en sirkusdebatt i Stortinget av et tema som er veldig viktig.

Hvis man skal legge de mest dramatiske kriteriene til grunn, er det så mange som 950 000 nordmenn som har svake lese- og skriveferdigheter, men det er antageligvis et altfor dramatisk anslag. Et eller annet sted mellom 330 000 og 400 000 er sannsynligvis det riktige. Mange voksne med de svakeste ferdighetene ser egentlig ikke helt at de har svake ferdigheter. Grunnen til det er rett og slett at de er i yrker – i situasjoner – som ikke krever så mye lesekompetanse og skriveferdigheter, og dermed merker de heller ikke at de har de problemene. Derfor merker de heller ikke at de mestrer dårligere enn det de burde gjøre. Så har vi en utvikling i samfunnet hvor særlig lesekravene bare blir sterkere og sterkere, og vi er i ferd med å skape et samfunn der to tredjedeler av befolkningen fungerer veldig godt – leser og skriver godt, klarer omstillinger i arbeidslivet – mens en tredjedel faller utenfor.

Vi vet også at 45 pst. av kvinnene og 40 pst. av mennene som går på uføretrygd, tilhører gruppen med svake basisferdigheter. Når vi da vet, som flere har vært inne på, bl.a. saksordføreren, at det er en betydelig andel av arbeidsstyrken som i dag er utenfor arbeidsmarkedet, ser vi både der og på andre måter hvor alvorlig dette er.

Regjeringa Bondevik innførte det som den gangen het Ny sjanse, og som i dag er blitt omdøpt til Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Det er et veldig populært program som gjør at folk kan få opplæring på arbeidsplassen sin. Problemet er bare at det er ett av tiltakene. Det treffer ikke dem som er utenfor arbeidslivet, og de må vi nå på en eller annen måte. Derfor fremmer Høyre forslagene, og vi fremmer dem sammen med de andre opposisjonspartiene. Mens jeg husker det, vil jeg ta opp de forslag der Høyre er medforslagsstiller sammen med andre.

Jeg merket meg at representanten de Ruiter prøver å si at det har skjedd veldig mye siden denne regjeringa overtok. Realiteten er jo at jeg sammen med to andre representanter allerede høsten 2005 fremmet det første forslaget om at det skulle innføres en ordning med kompetansekort for voksne. Man kan på et kompetansekort få kartlagt sine ferdigheter og fylle på med ferdigheter etter hvert. En enstemmig komité ønsket da at Regjeringa skulle komme tilbake med den saken i Stortinget. Det har ikke skjedd.

Sommeren 2007 sendte Erna Solberg et brev til daværende statsråd Øystein Djupedal og statsråd Bjarne Håkon Hanssen, hvor det ble etterlyst et større fokus på dette problemet og en nasjonal dugnad. Siden har ingen ting skjedd. Når vi nå fremmer dette forslaget, er jo det nettopp fordi det ikke skjer noe – ikke fordi Regjeringa gjør mange ting som er riktige. Jeg hadde ønsket at regjeringspartiene i denne saken kunne bidra til å erkjenne alvoret og bli med på de forslagene som her fremmes. Det må en nasjonal dugnad til, en satsing som må vare i over ti år for at det skal være noe særlig trykk i det – og det må det være. Det trengs en nasjonal plan, der de kommuner og de av dagens fylkeskommuner som har en spesiell kompetanse på dette området, gis noen spesielle oppgaver. Ikke minst er det viktig å understreke at det må bli samsvar mellom opplæringsretten og opplæringstilbudet. I dag er det sånn at bare fire av ti kommuner kan tilby en god nok opplæring for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Mye av det skyldes jo selvfølgelig at de ikke har nok kompetanse til å drive voksenopplæring. Det er rett og slett fordi det kreves noe helt annet for å lære opp voksne enn å lære opp barn. Blant annet må man avlære mye feillæring, og ting tar tid. Men det handler også om at på mange små steder vil det være ganske dramatisk hvis du f.eks. må oppsøke personer på nærskolen der kanskje barna dine går på skole, for å fortelle at du har lese- og skriveproblemer. Det skjønner alle at kan være problematisk.

Jeg hadde også ønsket at regjeringspartiene tydeligere kunne være med og støtte behovet for å kartlegge de ferdighetene voksne utenfor arbeidsmarkedet har, voksne som f.eks. er uføretrygdet eller på andre måter faller utenfor. Det ville bidra betydelig til at de kanskje kom seg inn i arbeidslivet igjen.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Ine Marie Eriksen Søreide teke opp dei forslaga ho refererte til.

– Ved ein inkurie blei statsråden annonsert som neste talar. Presidenten vil tillate at representanten Dagrun Eriksen får ordet før statsråd Bård Vegar Solhjell.

Dagrun Eriksen (KrF) [22:05:09]: Jeg takker for det.

Dette er en sak jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å ta ordet til, men det var en utrolig mangel på respekt fra representanten de Ruiter når det gjelder alvoret i saken om aktiv dødshjelp, og å bruke den som en morsom illustrasjon og et bilde på manglende bevilgninger fra Stortingets side til organisasjoner. Det er ikke å vise respekt verken for saken vi behandler her, eller for den saken som representanten de Ruiter tok opp i sitt innlegg.

Saken vi behandler her, har også et dypt alvor i seg. Det er et stort tabu ikke å ha grunnleggende ferdigheter på plass, og i respekt for de menneskene synes jeg at debatten må være på et annet nivå her i Stortinget enn det som de Ruiter la opp til.

Jeg har også i denne saken lyst til å vise til at gjennom den perioden som vi har sittet sammen i komiteen under det rød-grønne styret, er vi nå i ferd med å få ytterligere en gruppe som faller igjennom i dette samfunnet, nemlig alle dem som dropper ut av videregående skole. Det er også en gruppe som vi regner med at Stortinget etter hvert må sette inn tiltak overfor, for å inkludere dem i samfunnet vårt i framtiden.

Saken har et dypt alvor. Jeg vil gi honnør til Høyre for måten man har fremmet forslagene på. Dette er en gruppe som trenger å bli sett.

Selv om presidenten ikke gjorde det, hadde jeg behov for å gi litt refs til representanten de Ruiter for måten han håndterte dette på i sitt innlegg.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [22:07:23]: Forslagsstillarane peikar på heilt sentrale problemstillingar og store samfunnsutfordringar i forslaga som er lagde fram her i dag.

Det er slik at vi ser at av landa i OECD-området har Noreg det arbeidslivet der færrast av jobbane er knytte til rutinemessige, manuelle arbeidsoppgåver der ein ikkje har behov for betydeleg kompetanse, f.eks. kompetanse frå vidaregåande nivå. Det betyr at når mange manglar grunnleggjande ferdigheiter, vil veldig mange slite med å vere ein del av arbeidslivet. Vi ser òg at det er tilfellet, og ikkje minst at det er ei betydeleg sosial skeivfordeling. Det er heilt riktig som representanten Eriksen Søreide sa, at bortimot halvparten av dei som står utafor arbeidslivet, og f.eks. er trygda eller på sosialhjelp, truleg manglar grunnleggjande ferdigheiter av forskjellig slag.

I tillegg er det slik at grunnleggjande ferdigheiter som lesing og skriving ikkje berre dreiar seg om deltaking i arbeidslivet. Men det å delta i samfunn og demokrati i eit utvida perspektiv er ei ferdigheit som er viktig for ei rekkje av det som gjer ein til ein fullverdig samfunnsdeltakar. Derfor er problemstillingane så alvorlege. Derfor er det òg dei siste åra sett i verk ei rekkje tiltak i den retninga. Når ein går tilbake nokre år, har rettane vorte betydeleg styrkte. Sjølv om det her enno er diskusjonar, er det marginalt i forhold til det som kanskje er den store utfordringa, nemleg at rettane vert reelle. Derfor vert det jobba systematisk frå dei institusjonane, Vox og Utdanningsdirektoratet, som har ansvar for å følgje opp tilboda betre, slik at dei kan setjast ut i livet, og å styrkje informasjonstiltaka, slik at fleire vert klare over kva rettar og moglegheiter dei har. Tilboda må utviklast og målrettast betre mot dei som treng det.

Så har det heilt riktig vorte nemnt herfrå at det vert jobba gjennom studieorganisasjonar og vaksenopplæring, og at program for basiskompetanse i arbeidslivet no er styrkte gjennom to rundar i budsjettet i år. Eg vil òg berre nemne at 4 mill. kr av løyvingane til basiskompetanse i arbeidslivet går til dei som står utafor arbeidslivet. Det vert kanalisert gjennom Nav til arbeidslause, og ein har varsla at den delen skal aukast i samband med styrkinga av Nav. Så det er eit program som treffer noko breiare.

Til slutt vil eg seie at den varige vidareutdanningssatsinga for lærarar som no er innført, òg gjeld lærarkompetanse knytt til vaksenopplæringa, som kan vere relevant for den gruppa vi no snakkar om.

Dette er svært viktige spørsmål som det må jobbast systematisk med. Eg trur det er riktig som det er sagt her, at det må jobbast over svært mange år. Vi må ha systematisk satsing både på tilbod og på å motivere fleire til å kome tilbake for å styrkje sine grunnleggjande ferdigheiter. Men eg vil òg seie at ein kanskje må bryte noko av det tabuet som er knytt til det å slite med å skrive og lese som vaksen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [22:11:07]: Jeg må rette en takk til statsråden for i hvert fall å ha gjort et forsøk på å rette opp noe av det inntrykket representanten de Ruiter skapte under sitt innlegg. Jeg håper også at statsråden i sin svarreplikk kan bekrefte at den formen for argumentasjon ikke hører hjemme i en så alvorlig og viktig sak.

Mitt spørsmål til statsråden er knyttet til det som nå kommer i den ventede kompetansemeldinga, for i Ot.prp. 87 for 2008–2009 om voksenopplæring er det helt riktig at studieforbundene spiller en sentral rolle. De kommer sannsynligvis i tida framover til å spille en enda mer sentral rolle på akkurat dette feltet, fordi de har en fleksibilitet som veldig mye av f.eks. det kommunale tilbudet ikke har på samme måte. Men spørsmålet er om andre av de forslagene som fremmes i representantforslaget, kan være aktuelle å ta opp i den kommende kompetansemeldinga.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [22:12:02]: Eg skal seie at vi kjem tilbake til spørsmåla om det som her er teke opp, i kompetansemeldinga når ho vert lagd fram. Men eg kan ikkje her og no seie kva tiltak vi kjem med der, og kva diskusjonar vi går vidare med. Men dei felta vi no har diskutert, både innretning, informasjonsarbeid, rettar og realkompetansevurdering, er alle spørsmål som vi vil kome tilbake til i samband med kompetansemeldinga. Det er det.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [22:12:39]: Jeg bad også statsråden om han kunne være så snill å bekrefte at den formen for debatt som representanten de Ruiter førte i denne saken, ikke akkurat hører hjemme i en såpass alvorlig sak. Kan statsråden bare si noe om det?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [22:12:53]: Eg kan seie både på vegner av Regjeringa og alle regjeringspartia at vi tek desse spørsmåla svært på alvor. Så godt kjenner eg representanten de Ruiter at eg veit at det same gjeld for han. Han har vore svært engasjert i desse spørsmåla i mange samanhengar, er oppteken av dei og har kunnskap om dei. Eg veit at alle i Regjeringa og alle våre representantar tek det på alvor.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [22:13:33]: Når en har en dårlig sak, pleier en kanskje å bli litt personlig, litt retorisk osv. Det føler jeg vel har skjedd i denne saken.

Det som er hevet over enhver tvil, er jo at da vi overtok, lå det inne et forslag om kutt på en tredjedel av årsbudsjettene til studieforbundene. Det ville ha ført til en styrt avvikling av de fleste. I perioden har Høyre og Fremskrittspartiet konsekvent brukt studieforbundene som salderingspost. Det kan en gå inn og se i alle budsjettinnstillingene i varierende grad, med Fremskrittspartiet som den som har foreslått de største kuttene. Derfor er det litt rart å høre representanten Eriksen Søreide si at studieforbundene nå vil få en sentral rolle. Det har vi i hvert fall ikke merket noe til når vi har sett på Høyres budsjettforslag i perioden. Så hvem som er seriøs eller useriøs her, er vel kanskje øynene som ser, men for Arbeiderpartiets del er vi mest opptatt av politikk og resultater. De resultatene opposisjonen her har å vise til, er dessverre så skrale at en må bruke ganske kraftig lut, kraftige ord og kraftig retorikk og bilder for å få det fram.

Så er vi selvfølgelig enige om at dette er en problemstilling som vi alle sammen tar på dypeste alvor. Det er mange hundre tusen voksne som ikke har grunnleggende ferdigheter. Der tror jeg vi har en fellesinteresse av å gjøre en jobb, og det er det ingen som er uenig i. Derfor ble det litt rart å oppleve en så kraftig kritikk i merknadene fra opposisjonens side – når en vet hva opposisjonen her har gjort, bl.a. i forhold til studieforbundene, som nettopp betjener en del av de gruppene vi er så opptatt av å hjelpe. Vi har i hvert fall resultater å vise til.

Anders Anundsen (FrP) [22:15:35]: Som saksordfører må jeg si jeg ble litt overrasket over representanten de Ruiters innlegg – igjen! Jeg hadde faktisk forventet at han skulle ta signalene fra samtlige øvrige talere og legge seg litt flat og si at han kanskje gikk litt «overboard» i hovedinnlegget. Det valgte de Ruiter å ikke gjøre. Til gjengjeld har heldigvis alle andre pekt på alvoret i de spørsmålene som forslagsstillerne har tatt opp, og som opposisjonen i stor grad står samlet om og vil gjøre noe konkret med. Statsråden har jo også veldig klart signalisert at han vil komme tilbake til en vurdering av en del av disse forslagene i den varslede stortingsmeldingen. Da synes jeg det er leit at representanten de Ruiter får en sånn «hang-up» på studieforbundene alene.

Disse alvorlige spørsmålene dreier seg om langt, langt mer enn studieforbundene, og jeg hadde håpet at representanten de Ruiter hadde satt seg nærmere inn i forslagene. Jeg som saksordfører har gjort det, og det er veldig viktige påpekninger forslagsstillerne kommer med. Jeg håper ikke at de Ruiter nå setter en ny standard.

Gunnar Gundersen (H) [22:16:58]: Jeg hadde heller ikke tenkt å ta ordet, men jeg må nok si at vi må klare å holde noen saker litt atskilt her.

Studieforbundene utgjør ett område av hele problematikken. Dette er en kjempeproblematikk som dreier seg om 350 000 voksne mennesker som ikke har de nødvendige grunnleggende ferdigheter for å kunne fungere i samfunnet. Hvis jobben de er i, går tapt, havner de antageligvis på uførestatistikken, og vi har akkurat fått belyst hvor omfattende den problemstillingen er.

Realiteten i dette er at vi framsatte et forslag i 2005 om kompetansekort, og at det skulle settes i gang et program for å heve grunnleggende ferdigheter i den delen av den voksne befolkningen som mangler det. Da ble vi lovet en egen sak. Det skjedde ingenting. Så skrev vi brev i 2007 for å få litt fart på det. Vi fikk et hyggelig svar, men det skjedde fortsatt ingenting. Så framsetter vi et forslag nå, og da kommer Freddy de Ruiter med et sånt innlegg som han gjorde. Da begynner jeg å lure på om det i det hele tatt er engasjement for problemstillingen. Jeg må ha lov til å stille det spørsmålet – om det virkelig er engasjement.

I min egen hjemkommune har vi faktisk et ganske velfungerende opplæringssenter. Når jeg møter noen av de elevene som enten på grunn av mobbing eller på grunn av dysleksi eller hva det nå skulle være, ikke har fått med seg de grunnleggende ferdighetene, og som så møter personer som vet hva voksenpedagogikk dreier seg om, som vet hvordan man tar tak i de problemstillingene, er det en ganske sterk opplevelse å se den personlige seier det er for den enkelte, og ikke minst hvilken besparelse man faktisk har foretatt for samfunnet ved å klare å løfte dem opp i en utdanning.

Det er en kjempeproblemstilling når – som Vårt Land i dag melder – fire av ti kommuner ikke har et eneste tilbud til denne gruppen. Det dreier seg om 350 000 nordmenn, og jeg må si at Regjeringen overhodet ikke har vist den utfordringen den oppmerksomheten den burde gjøre. Jeg håper de tar seg sammen de to–tre siste ukene Stortinget er sammen, i hvert fall.

Presidenten: Representanten de Ruiter har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Freddy de Ruiter (A) [22:19:39]: Jeg merker meg at opposisjonen er mer indignert over min person enn overfor den store problemstillingen det her er snakk om. Men jeg vil gjerne gjenta det jeg faktisk sa i mitt innlegg, slik at ikke noe blir misforstått.

Det ble sagt av representanten Anundsen at jeg bare snakket om studieforbund. Det er ikke sant. Jeg sa bl.a. at denne regjeringen jobber med disse problemstillingene. Program for basiskompetanse i arbeidslivet er et viktig tiltak i den forbindelse, samt økt støtte til studieforbundene, ny voksenopplæringslov og en varslet stortingsmelding som vil vurdere tiltak til bl.a. denne gruppen i en helhetlig sammenheng. Jeg kunne også brukt en del tid på å snakke om frafall og hvordan vi har jobbet med frafallsproblematikken, tidlig innsats, osv.

Så jeg sa veldig mye annet, men det ser ut som om jeg traff spikeren på hodet når det gjelder studieforbund, og at det er noen som sitter her med litt dårlig samvittighet.

Odd Einar Dørum (V) [22:20:36]: Jeg tok ordet for å holde fram noen perspektiver, for av og til synes jeg vi skal være litt rause med hverandre.

Det er ingen tvil om at Kristin Clemet i sin tid, og senere Høyre, har hatt et dypt engasjement for de mange hundre tusen voksne som ikke kan lese og skrive. Det er det ingen tvil om.

Så vet vi at vi har litt forskjellig engasjement i politikk, og noen områder er vi bedre på enn andre. Det er ikke noe pinlig i det hele tatt, det er bare sånn det er. Når nå temaet kommer opp, vil jeg faktisk gjøre noe så spesielt som å forsvare et annet parti, for det partiet har hatt trykk på den saken. Det synes jeg bare vi skal ta inn over oss.

Det som nok har gått inn på meg, og som jeg dessverre må beklage at jeg har brukt for lang tid til å forstå, er hvor flaut det er å være et voksent menneske i et samfunn som det norske pr. i dag og være funksjonell analfabet. Jeg har nok skjønt ved hjelp av en hjelpemotor, jeg har skjønt gjennom mitt liv, hvordan dyslektikere har det, jeg har skjønt hvor lite man forstår dyslektikere, men jeg har nå plutselig skjønt hvordan det er med dem som er funksjonelle analfabeter.

Det er ingen tvil om at vi står overfor et fenomen som selvfølgelig er finansielt, men det finansielle spørsmålet er langt større enn studieforbund, det er ganske betydelig. Det er selvfølgelig også så betydelig at det påkaller løsninger som andre her har tatt opp, f.eks.: Hvordan kan man samarbeide interkommunalt i små sammenhenger, slik at folk ikke nødvendigvis trenger å eksponere seg? Det er massevis av løsninger vi trenger å lete etter. Jeg synes nok at Stortinget skal ta med seg den ettertanken som vi delte med hverandre da vi hadde mobbedebatten her. Da viste vi en evne og en vilje til å finne noe som var viktig. Det synes jeg vi skal gjøre på dette området også. Siden jeg selv har hatt noen områder i mitt liv hvor jeg på egen hånd må si at det tok meg en stund før jeg var voksen nok til å kjenne hva jeg holdt på med, har jeg en viss sympati med andre som også sliter med det samme.

Som folkevalgte skal vi være veldig nær dem som har ulike utfordringer i livet. Jeg synes denne saken har det alvoret over seg, og jeg er helt enig i at denne debatten – hovedtyngden – har tatt vare på akkurat det. Men jeg følte behov for å ta ordet for å understreke det på en skikkelig måte, og så følte jeg behov for å gi en anerkjennelse til politiske samarbeidspartnere, men også konkurrenter, fordi de faktisk har et dyptfølt og ektefølt engasjement, som har vært ført over lang tid.

Åse Michaelsen (FrP) [22:23:29]: Noen ganger tror jeg noen må ha det på sørlandsk. Det er nå faktisk sånn at det er ikke snakk om studieforbund, det er ikke snakk om kurs i grytelapphekling. Dette er noe helt annet, dette er alvorlig, dette vedgår veldig mange som faktisk lever i en form for parallell verden, som ikke har muligheter til å ta del i det vanlige. Da blir det for mye når noen nesten står med et flir rundt munnen og mobber denne gruppen. – Det var sørlandsk.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

(Votering, sjå side 3427)