Sylvi Graham (H) [13:44:08]: Jeg har hatt gleden av å stille spørsmål til statsråden tidligere i dag, og fortsetter med følgende spørsmål:
«Riksrevisjonens rapport om revisjonen av arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008, viser at etaten har hatt store styringsproblemer. Rapporten forteller om svikt i interne kontrollrutiner, mangelfull oppfølging av tjenester og store restanser i saksbehandlingen. 1. mars 2010 innføres arbeidsavklaringspenger.
Hvilke grep gjør statsråden for å forsikre seg om at denne innføringen skjer forsvarlig, uten at det rammer brukernes rettssikkerhet og medfører større arbeidsbelastninger for ansatte i etaten?»
Statsråd Rigmor Aasrud [13:44:53]: Som representanten påpeker, har arbeids- og velferdsetaten ikke hatt tilstrekkelig kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen under gjennomføringen av Nav-reformen. Dette er det redegjort for i St.prp. nr. 51 for 2008–2009, og det er også påvist i Riksrevisjonens revisjonsrapport for 2008.
Innføring av arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering er viktige tiltak for å sikre bedre oppfølging av brukerne for å få flere i arbeid og aktivitet. Innføringen er allerede blitt utsatt to ganger, først fra 1. mai til 1. oktober i år, og deretter til 1. mars 2010.
Basert på de store utfordringene etaten fortsatt står overfor, har jeg drøftet med Arbeids- og velferdsdirektoratet om det er forsvarlig i dagens situasjon å innføre arbeidsavklaringspenger i mars 2010. Direktoratet har orientert meg om at innføringen i så fall må utsettes et helt år. Dette ser jeg ikke som aktuelt, da både brukere og ansatte etterspør ordningen. For å oppnå de langsiktige målene med Nav-reformen er det viktig at vi får tiltaket på plass.
Jeg vil likevel understreke at det er viktig å ha et realistisk bilde av hvor krevende det vil være å få på plass det nye oppfølgingsregimet. Jeg viser i den forbindelse til Prop. 1 S for 2009–2010, der det framgår at det vil ta noe tid etter implementeringen før alle målene med omleggingen oppnås på en tilfredsstillende måte.
Ved innføringen skal mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad få vedtak om ny ytelse, arbeidsavklaringspenger. Dette er i seg selv et omfattende arbeid. Jeg har derfor forsikret meg om at Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppstarten vil ha hovedfokus på å sikre at alle som har krav på det, skal få utbetalt arbeidsavklaringspenger. Jeg har også forsikret meg om at etaten gjennomfører et omfattende opplæringsopplegg og andre nødvendige tiltak for å sikre en god overgang til nytt regelverk. Jeg kan forsikre om at departementet følger dette arbeidet tett.
Sylvi Graham (H) [13:47:13]: Omleggingen av arbeidsavklaringspenger vil også gi rett til arbeidsevnevurdering. Det er ca. 140 000 mennesker, og vel så det, som i dag har midlertidige ytelser, og som dermed vil være i målgruppen for nettopp dette.
Jeg tillater meg å spørre: Hvor lang ventetid vil en vanlig mottaker av arbeidsavklaringspenger måtte påregne før denne også får oppfylt sin rett til arbeidsevnevurdering? Og: Vil statsråden, som et mulig tiltak, sikre denne delen av reformen ved å la attføringsbedrifter gjøre mer av avklaringen for å redusere det administrative presset i omleggingen for Nav?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:47:57]: Det er ingen tvil om at det er en omfattende reform som skal på plass. Det er mange personer som skal få vurdert sin arbeidsevne, og det er heldigvis slik at mange Nav-kontor allerede har tatt i bruk den nye metodikken. Det gir oss et godt grunnlag for å kjenne de problemstillingene vi måtte møte. Det er også lagt betydelig vekt på intern opplæring i etaten.
Når det gjelder å vurdere den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, er det mange forskjellige instanser som brukes i dag. Det er offentlig virksomhet, det er halvoffentlig virksomhet, og det er private aktører som bidrar i den jobben. Det synes jeg vi skal fortsette med.
Så er det viktig for meg at det endelige vedtaket som fattes, skal fattes i velferdsetaten av Nav-ansatte, slik at vi har sikkerhet for at vedtakene blir gjort på en riktig måte.
Sylvi Graham (H) [13:48:59]: Jeg takker statsråden for svarene så langt, men tillater meg i tillegg å spørre om følgende:
Mange av trygdemottakerne som er i målgruppen for den nye ytelsen, ser med uro på utviklingen i Nav. Det har vi hørt i høringen som komiteen har avviklet denne uken. Mange av disse har kanskje vært blant de mange tusen som har måttet tåle lange saksbehandlingstider og ventetider i etaten for å komme til avklaringer og tiltak. Vi vil alle at Nav-reformen, og særlig denne delen av reformen, skal lykkes, men vi kan ikke tåle at brukere blir belastet ytterligere i et system som nettopp skulle forhindre at menneskene blir kasteballer.
Hvorfor har ikke statsråden og regjeringspartiene valgt å lytte til ønskene og forslagene om et eget Nav-ombud i denne særlig kritiske fasen av reformen?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:49:49]: Det er grunnleggende, også i Nav-reformen, at vi tar brukerne med på råd. Hele arbeidsavklaringsvurderingen skal jo være et tett samarbeid mellom brukeren og Nav-systemet for å legge til rette for at vi får gode tiltak.
Når det gjelder det forholdet som representanten Graham tar opp knyttet til om vi skal ha et eget ombud i ordningen, er det en sak som er til vurdering i departementet, og jeg vil komme tilbake til den når vi har gjort ferdig de aktuelle vurderingene.