Svein Flåtten (H) [13:08:28]: Stikkordet for denne interpellasjonen er statsrådens uttalelse om en idédugnad. Blant dem som ikke helt eksplisitt var invitert, var Stortinget og opposisjonen. Derfor har vi tillatt oss å prøve å finne denne anledningen.

Jeg skal ikke bruke altfor mye tid til å beskrive situasjonen innen verftsindustrien og leverandørnæringen, for den vet jeg at næringsministeren kjenner vel så godt. Det har vi kunnet registrere i den senere tid, hvor han reiser rundt og må se på en del tomme verkstedhaller og en del slunkne ordrebøker. Det er bra at statsråden reiser rundt, og at han konstaterer at situasjonen er vanskelig og antakelig også blir verre før den blir bedre.

Det er viktig å stille en diagnose. Men det er enda viktigere å finne medisin. Noen ganger er det ikke viktigst å kurere, men kanskje til og med å skjære bort – «nytt liv av daude gror», som Elias Blix skriver i vårsalmen sin. Men når næringsministeren reiser rundt, vekker jo ikke det forhåpninger om død, men det vekker forhåpninger om liv i og etter en vanskelig tid for de kriserammede bedrifter. Vi har sett i avisene, senest i dag og flere ganger denne uken, statistikker som kommer fra Statistisk sentralbyrå, fra undersøkelser innen forskjellige bransjer om at investeringene går ned. SSB er ikke fullt så pessimistisk som bransjen selv, naturlig nok – bedriftsledere vil gjerne være forsiktige.

Det som dette koker ned til, er hva som finnes av verktøy. Selv om vi har en lav ledighet, er det vanskelig å kommunisere det når vi vet at det er så mange som sliter, ikke bare i enkeltbedrifter, men i områder av industrien. Problemet for Regjeringen er jo at budsjettet for 2010 er lagt, at konjunkturene nå ikke endrer seg, og at vi får bølge nummer to etter finanskrisen, som slår inn i realøkonomien.

Jeg har ikke noen forhåpninger om, og ikke vil jeg heller, at næringsministeren skal bidra til å skape noe nytt marked, men vi tenkte å spille inn noen av de tanker som vi har. Interpellasjonen er ikke ment for å plage statsråden med situasjonen, men for å være en konstruktiv medspiller for det tilfellet at Regjeringen skulle finne idéer og synspunkter om situasjonen fra Stortingets opposisjon interessant – for det første å få vite hva næringsministeren tenker, og for det annet å si litt fra vår side om hva vi synes er det viktige.

Hvis denne utviklingen fortsetter, sier jeg ikke at det blir behov for spesielle krisepakker for de industriene vi snakker om, men jeg tror nok at revidert budsjett våren 2010 bør kunne bli en arena for å se hva man bør gjøre.

Jeg tenker også å ta opp statens eierskap, som har vært oppe i debatten, og hvordan den styringen skal gjøres. Høyre var enig i alt som ble gjort i forbindelse med krisepakken i fjor høst og på ettervinteren i år. Men vi ville hatt tiltakene litt annerledes innrettet, ikke minst for å styrke bedriftene mer og ikke rette dem så ensidig inn mot det offentlige.

Jeg tror det viser seg nå at dette var riktig. Mange bedrifter opplever nå at det er problemer med å lånefinansiere prosjekter på grunn av høye egenkapitalkrav – egenkapital som har vært svekket gjennom mange års skatteøkninger på eierne. Det er eierne og deres kapital som nå i høyeste grad trengs for å berge arbeidsplassene, og enda mer berge den kompetansen og knowhowen som finnes på viktige industriområder. I finansinnstillingen i november kom det innspill, og i den innstillingen som næringskomiteen skal avgi om noen få dager, kommer vi med flere innspill.

Jeg er enig i det statsråden har sagt tidligere, om at det ikke er noe enkelttiltak som vil løse krisen. Det er summen av enkelttiltakene. Men for å få en høy sum trenger man mange tiltak. Egenkapital og finansiering er nå to stikkord som er viktige.

Vi har foreslått å beholde den midlertidige økte avskrivningssatsen, som vi tror ble fjernet for raskt. Bedriftene fikk en beskjed i februar–mars om at den ble økt, og bare ville vare ut 2009. Man rakk nesten ikke å innrette seg før dette ble fjernet igjen. I tillegg, når det gjelder lånerammene i Innovasjon Norge for lavrisikolån og innovasjonslån, er det helt riktig at det her er en økning på 2010-budsjettet i forhold til 2009-budsjettet, men jeg tror vi burde fortsatt med tiltakene fra krisepakken noe lenger.

I tillegg har vi fremmet forslag om den famøse rederibeskatningssaken, hvor man inndrog betydelig med egenkapital. Nå har Stortinget avgjort det. Det står for retten. Likevel vil Regjeringen ha en mulighet til å suspendere innbetalingene for å tilføre dette som egenkapital til selskapene.

Vi har i vårt alternativ i år forbedret skattesiden for næringssiden med 8 milliarder kr. Det er tall som hjelper, selv om det smøres tynt utover til veldig mange bedrifter.

Så har jeg registrert at statsråden legger et visst press på oljeselskapene for å kjøpe mer hos underleverandørene. Vi ønsker også at markedet skal øke, men helst på naturlig måte. Vi ønsker oss heller stimulanser overfor alle selskaper enn press.

Jeg håper ikke – og jeg håper kanskje statsråden kan si noe om det her i dag – at han tenker i retning av politisk overstyring av selskapenes investeringsstrategier. Det tror jeg er en uheldig vei å gå. Jeg hører jo at LO er nokså sterk på det. Jeg hører også svarene fra et selskap som f.eks. Statoil, senest under olje- og energiministerens seminar i Stavanger, hvor de sier som så at de registrerer press for å investere mer. De mener selv at de investerer forsvarlig ut fra den lønnsomheten de har. Jeg regner med at det er styret i selskapet som mener dette. Selv om vi er oppe i en vanskelig situasjon, tror jeg det er viktig å holde tingene fra hverandre. Selskapene må styres etter de prinsippene som ligger der for styrene. De må ta hensyn til at de har en svekket konkurransekraft på kostnadssiden. De må ta hensyn til at oljeprisen er ganske annerledes enn den har vært, og de må ta hensyn til at det åpnes for mye mindre leting enn det det har vært gjort i de senere år.

I den forbindelse må jeg også minne statsråden om at hans forgjenger, Brustad, i departementet i sin tid anklaget spanjolene for såkalt «tax-lease back» og proteksjonisme. Det er klart at Norge er sårbar i forhold til den type virksomhet, men vi må også passe oss. Vi må også tenke på at våre medieutspill om statseide bedrifters retning, at man ønsker en retning f.eks. i innkjøp fra norske bedrifter, vil reise den omvendte debatten i våre konkurrentland, som jo også er potensielle selgere og av og til kjøpere. I den forbindelse har det også vært reist en sak om arbeidstillatelser på norsk sokkel, om å ha færre utlendinger. Det har kommet opp fra fagforeningene, og jeg oppfattet at Regjeringen har vært, om ikke positiv, så har den i hvert fall sagt at den vil se på det. Det er klart at slike tiltak bærer også preg av proteksjonisme, som kan være vanskelig i forhold til de landene som en skal konkurrere med.

Jeg vil til slutt bare si litt om et par forslag som vi i tillegg tenker å ta opp i næringsinnstillingen. Det er å be Regjeringen se på reglene for GIEK og Eksportfinans og om disse kan utvides. Mange mener at regelverket rett og slett ikke har fulgt med tiden – at vi nå har en annen type produksjon, vi har en annen type teknologi, vi har et annet marked, som gjør at vi burde se på regelverket, og at det kan utvides. Hva f.eks. med å vurdere fiskeflåten inn i dette? Så kan man si at dette ikke er eksport. Ja, det kan man jo diskutere. Det de fanger, blir jo i hvert fall eksportert. Så i det hele tatt å tenke litt videre slik, for det er først og fremst – og det har jeg oppfattet at også statsråden har fått meldinger om når han har vært ute og reist – finansieringssiden som er det problematiske. Får man finansiering, kan man hjelpe til på egenkapitalen. Så kommer også kjøperne, og så får gutta på gulvet på verftene mer jobb.

Statsråd Trond Giske [13:18:57]: La meg først takke interpellanten for å ta opp et viktig spørsmål. Det er helt i tråd med det Presidentskapet i flere år har ønsket seg, nemlig at de aktuelle debattene i samfunnet kommer inn i stortingssalen raskt, og at vi kan drøfte politiske spørsmål i samtiden på en god måte.

Interpellanten stiller spørsmålet: Hvordan og hva kan Regjeringen gjøre for å styrke rammevilkårene for bedriftene og gjøre arbeidsplassene i verfts- og leverandørindustrien tryggere?

Etter mange år med vekst i verdenshandelen, rekordhøye fraktrater og sterk økning i verdensflåten er skipsfarten nå inne i en økonomisk krise. Lave fraktrater, fall i skipenes inntjening og lite tilgjengelig finansiering har utløst en krevende situasjon for rederiene. Rederiene er tilbakeholdne med å bestille nye skip, samtidig som bankene stiller strengere krav til å finansiere nye prosjekter. Tidligere kontrahering gjør at et stort antall skip vil komme på markedet i løpet av ett til to år. Til tross for noen kanselleringer av nybygg og økt oppbygging går vi inn i en periode med overkapasitet i de fleste skipsfartsmarkedene. Sammen med et lavere oljeprisnivå medfører dette svært lav ordreinngang for skipsverftene og offshoreverkstedene. På globalt nivå har bestillingen av skip falt med om lag 90 pst. Lavere aktivitet ved verft både i Norge og i utlandet får også konsekvenser for norske utstyrsleverandører.

Paradokset er at mens andre bransjer kanskje ser lyset i tunnelen og føler at man er på vei ut av finanskrisen, er denne bransjen på vei inn i den. På grunn av lange ordrehorisonter er det faktisk slik at 2009 vil bli et godt år for de fleste norske skipsverft, offshoreverksteder og leverandørindustrien. Disse bransjene rammes senere av finanskrisen enn flere andre industrier. Ordrereservene gjør at de fleste leverandørbedriftene kan holde et høyt aktivitetsnivå ut 2009 og noe inn i 2010. Men fra høsten 2010 står to tredjedeler av skipsverftene uten ordrer, og de større offshoreverkstedene venter under 40 pst. kapasitetsutnyttelse. Mens skjermet sektor og deler av industrien erfarer ny vekst, er disse nå på vei inn i en meget utfordrende markedssituasjon. Vår oppgave er jo å sikre at dette faktisk blir en tunnel med et lys i den andre enden og ikke en sjakt hvor man er i mørket for lang, lang tid framover.

Situasjonen er alvorlig også for sysselsettingen rundt omkring i landet. 40 000 mennesker arbeider med bygging av skip og oljeplattformer. Et betydelig større antall er sysselsatt i leverandørbedrifter totalt. I 2007 var ca. 100 000 sysselsatt i offshoreleverandørnæringene. Nybyggingsskipsverftene, offshoreverkstedene og utstyrsleverandørene representerer kompetansebaserte arbeidsplasser langs hele kysten, ofte i lokalsamfunn med begrensede alternative sysselsettingsmuligheter. Mange av bedriftene er verdensledende innen sine segmenter. Lavere aktivitet kan medføre et betydelig antall oppsigelser og høy arbeidsløshet i mange lokalsamfunn. Det har stor betydning for de små kommunene og lokalsamfunnene som dette rammer, og hvor dette er hjørnesteinsbedrifter, men det gjør også at vi risikerer å tape kritisk kompetanse – kompetanse som bedriftene og vi trenger når markedene snur igjen.

Regjeringen har iverksatt ulike målrettede initiativer som omfatter massive tiltak for å dempe virkningen av uroen i finansmarket og den internasjonale konjunktursituasjonen. De ulike pakkene våre innenfor bank, innenfor aktivitet i bygg og anlegg osv. skulle være vel kjent, men det er et faktum at vi er det landet i Europa som klarer oss best gjennom finanskrisen, med den laveste arbeidsløsheten. I går kom sågar Statistisk sentralbyrå ut med nye tall og mente at vi ikke kommer til å overstige 100 000 arbeidsløse de kommende årene – et tall som mange trodde vi kom til å passere med god margin i 2009. Dette har vært vellykket, det har vært riktig, selv om det har vært ulike signaler fra opposisjonen gjennom de ulike fasene i krisen.

Regjeringen har hatt oppmerksomhet på å bidra til å bygge opp under tilliten i kapitalmarkedet. Dette har skjedd gjennom bankpakkene og økning av rammene til Garanti-instituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge. Regjeringen vil legge til rette for et framtidsrettet og nyskapende næringsliv og stabile rammevilkår for maritim sektor. Derfor er statsbudsjettet for 2010 det største noensinne når det gjelder forskning. Regjeringen foreslår å styrke næringsrelevant forskning med en økning på 2,2 milliarder kr. Innovasjon Norges ulike ordninger blir styrket med 1,5 milliarder kr, mens rammene for innovasjons- og lavrisikolån blir satt til henholdsvis 500 mill. kr og 2,5 milliarder kr. Det er en samlet økning på 1,2 milliarder kr sammenlignet med budsjettet for 2009. Mitt inntrykk nå er at det ikke er de offentlige finansieringsordningene som er proppen i systemet. Det er klart at når ordretilgangen globalt går ned med 90 pst., vil også norske verft og leverandører merke dette. Det er dette som er det vanskeligste for oss å gjøre noe med, for det å erstatte disse oppdragene er krevende. På bygg- og anleggssektoren kan vi sette i gang offentlige byggeprosjekter, vi kan sette i gang samferdselsprosjekter, rehabilitering av offentlige bygg osv. Her er det vanskeligere.

Likevel må vi også ha oppmerksomhet på oppdragssiden, og der er det sånn at olje- og gassektoren er en viktig oppdragsgiver for mange av disse bedriftene. Det å ha en oppmerksomhet rundt at vi har en kontinuitet i utbyggingene, at vi unngår disse høykonjunkturene med press i prisene, som vi har hatt, og som vi risikerer å få igjen om noen år hvis vi ikke sørger for en jevn utbygging – er også et politisk ansvar. Selvsagt er det sånn at operatørene, oljeselskapene, selv tar beslutningene på sitt kommersielle grunnlag om når og hvilke prosjekter som bygges ut. Men det å ha en diskusjon om det og å ha en politisk oppmerksomhet på at dette har store samfunnsvirkninger, mener jeg er en oppgave også for en næringsminister.

For å svare på interpellantens spørsmål: Dette dreier seg ikke om at vi ønsker at operatørene skal velge norske bedrifter framfor andre som eventuelt er mer konkurransedyktige. Det gjelder bare at man har en kontinuitet, en framdrift i de utbyggingsklare prosjektene som står der, og så får norske bedrifter konkurrere på like vilkår med andre. Senest for noen få dager siden fikk vi beskjed om at Aker Solutions hadde vunnet en stor kontrakt med British Petroleum på Valhallfeltet. Så norske bedrifter er konkurransedyktige, bare oppdragene kommer.

Så er det sånn at det har vært en historisk høykonjunktur. 2009 ser ut til å bli det beste året noensinne for mange av disse bedriftene. Derfor er en viss avmatning av markedet helt naturlig. Samtidig er det viktig å sørge for at de ansatte som rammes av nedbemanninger, permitteringer og oppsigelser, ivaretas på en god måte. Det er jo omstillingskraften i det norske næringslivet som er et av våre fremste konkurransefortrinn. Regjeringen har gjort det enklere å fordele permitteringer på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom. Vi har innført mer fleksible permitteringsregler, slik at flere permitterte får rett til dagpenger. Også maksimal permitteringsperiode har blitt endret, fra 30 til 52 uker. Antall lønnspliktsdager ved permittering på minst 40 pst. har blitt redusert fra ti til fem dager. Vi har også, i september i år, gjort det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring. Varigheten av støtten kan også i særlige tilfeller bli utvidet fra 13 uker til inntil 26 uker. Dette vil styrke kompetansen og opplæringsmulighetene og dermed også omstillingsevnen i norske bedrifter og styrke de ansatte som blir rammet av nedgangskonjunktur.

Det er også viktig at vi har en oppmerksomhet i denne krisetiden, som også interpellanten var innom, på nyproteksjonisme og urettferdige konkurransevilkår. Vi skal passe på i eget reir, men vi må også forholde oss til andre land. Handelsavtaler er et viktig instrument for å redusere handelsbarrierer, og en av hovedprioriteringene til denne regjeringen vil være å få gode avtaler, med Kina, som er prioritet nummer én, men også med andre framvoksende økonomier, som India og Russland.

I tillegg har jeg tatt opp den krevende situasjonen med den daværende og fortsatt sittende kommissæren for konkurranse i EU, kommissær Kroes, og uttrykte en bekymring for en utvikling der enkelte land utvikler ordninger som kan medføre særfordeler for egne rederier og skipsverft, og dermed gjøre konkurransesituasjonen for norske bedrifter vanskeligere. Jeg har også bedt GIEK, Innovasjon Norge og Eksportfinans om å komme med innspill til mulige endringer i eksisterende virkemidler dersom det er økt fleksibilitet som skal til for å sørge for finansiering for de oppdragene som faktisk er der.

Svein Flåtten (H) [13:29:26]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må si det var et svar som overrasket meg litt, for ofte er det slik at når Regjeringen blir interpellert i Stortinget, så mener man noe ganske annet også om årsakene enn det interpellanten gjør. Men jeg oppfatter veldig sterkt at næringsministeren absolutt deler situasjonsbeskrivelsen, at den er meget alvorlig. Det er bra – det er et godt utgangspunkt.

Så hører jeg statsråden si – og det er helt riktig – at de bransjene vi snakker om, er sensykliske, altså de kommer etter finanskrisen. Nettopp derfor, og det er det Høyre har sagt, mener jeg at en del av de tiltakene som vi har foreslått tidligere – det går på avskrivninger, det går på lånerammer og garantiordninger, særlig lånerammen – skulle ha vært fortsatt videre. Men så er det også riktig som næringsministeren sier, at det er ikke bare snakk om den offentlige finansieringen, det er også snakk om den private finansieringen. Det er ikke så godt å grave fram egenkapital der egenkapital ikke lenger finnes. Men forholdet er at gjennom de siste fire årene har svært mange bedrifter blitt tappet for egenkapital gjennom økte skatter på eierne, og det gjelder ikke bare de som skal finansiere innkjøp, men også de som skal utføre produksjonen. De pengene hadde de trengt i den tiden som vi nå går inn i.

Når det gjelder styringen av tildelingen, oppfatter jeg næringsministerens svar slik at han ikke har tenkt å gå inn og styre verken Statoil eller andre selskaper. Jeg er ikke uenig i at man har en offentlig debatt rundt dette, men jeg tror at man kanskje fra politisk hold, i hvert fall fra dem som har det endelige ansvaret i departementene, skal være litt forsiktig så man ikke blir mistolket når det gjelder akkurat dette.

Alt i alt er jeg så langt glad for at vi har en felles forståelse av situasjonen. Jeg er også glad for det siste signalet, som jeg for så vidt også har hørt tidligere, om at man bør se på GIEKs og Eksportfinans' rammer. Vi fremmer et slikt forslag i næringsinnstillingen, som en henstilling til Regjeringen, og det håper jeg at man ser nærmere på. Er vi heldige, får kanskje til og med posisjonspartiene på Stortinget anledning til å slutte seg til det.

Statsråd Trond Giske [13:32:44]: Det er alltid en fordel for enhver politisk debatt at man har felles virkelighetsoppfatning, og det tror jeg virkelig vi har i denne situasjonen. Dette er bekymringsfullt. Det er noe som rammer hele verden. Dette er ikke et særnorsk problem, det er noe som kommer som et resultat av finanskrisen både på finansieringssiden og ikke minst når det gjelder hvordan verdenshandelen har gått dramatisk ned, og at en nå har en overkapasitet for en god del skipstyper.

Det er viktig her at vi stiller opp alt vi kan. Vi skal bidra til prosjekter, vi skal bidra til gode finansieringsordninger, vi skal legge til rette for aktivitet. Men samtidig må vi hele tiden stimulere omstillingsevnen i næringen. Ingen, verken bedriftene eller næringstakerne, er tjent med at man prøver å holde liv i bedrifter som ikke er konkurransedyktige nå eller i framtiden, eller at vi bygger flere skip av dem det allerede er stor overkapasitet av. Vi må bygge det det er bruk for, og som det er etterspørsel etter. Så må vi omstille oss, bruke ny teknologi, bruke ny design og miljøvennlige løsninger osv., for å være klar for de markedene som kommer i framtiden. Det er her både norsk leverandørindustri og norske verft har sin store konkurransefordel, nemlig at vi hele tiden er innovative, ligger i forkant, utvikler nye produkter og har en høykompetent arbeidsstyrke. Det er særlig innenfor dette området at vi bør innrette de viktigste virkemidlene våre.

Vår evne til omstilling, som jeg tror bl.a. har sin bakgrunn i de gode sosiale ordningene som fins i arbeidslivet og i det norske samfunnet – den norske modellen viser seg å være veldig sterk når det gjelder å sørge for omstillingsevne i arbeidsstokken – har bidratt til at vi faktisk har hatt høyere økonomisk vekst enn gjennomsnittet i EU-land i lang tid. Det ser altså ut til at vi klarer oss bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre land.

Når det gjelder avskrivningsregler og den type ting, skal de generelt reflektere den reelle nedskrivningen av kapital, det skal altså være samsvar mellom de faktiske forhold i regnskapsreglene. Så har vi også brukt dette som et virkemiddel i finanskrisen. Men jeg tror kanskje vi skal være klar over, i hvert fall i framtiden, i de månedene og årene vi kommer inn i, at finanskrisen går fra en fase hvor hele økonomien er rammet, til at den virker veldig forskjellig på ulike bransjer, slik at vi er mer bransjespesifikke på de tiltakene og virkemidlene vi bruker.

Else-May Botten (A) [13:35:55]: Høststormene i 2008 ble overskygget av en internasjonal finanskrise. Hele verden ble rammet, og verden over opplevde mange å miste jobben sin. Jeg er stolt over å tilhøre Arbeiderpartiet, som fører en ansvarlig økonomisk politikk. Da finanskrisen kom innover oss, var det godt å vite at vi har holdt igjen i gode tider og derfor hadde en robust økonomisk situasjon. Det satte oss i stand til å bruke mer penger på å stimulere til aktivitet og fortsatt høy sysselsetting. Tiltakene har gått til dem som har blitt direkte rammet. Regjeringen har vært målbevisst rundt tiltakenes virkninger og virketid, og tiltakene har hatt midlertidig varighet for at vi så raskt som mulig skal tilbake til normalsituasjon når krisen er over.

Opposisjonslederne Erna Solberg og Siv Jensen sang ustemt julesang i fjor høst. Tiltakene kom for seint og er for små, var strofer som gikk i repeat på alle kanaler. Det var nesten forunderlig at de ble så opptatt av at Regjeringen skulle komme med dyre tiltak, de som ellers prediker at myndighetene skal holde seg langt unna næringene og la markedet få styre selv. For Stoltenberg-regjeringen var det naturlig å gripe inn i en krevende situasjon fra dag én og bidra til en offensiv satsing for å sikre folk arbeid.

Situasjonen i dag er heldigvis at mange er på god vei ut av finanskrisen. Men det som er bekymringsfullt, er at den maritime næringen er på vei rett inn i den. Det er vanskelig å forutse når markedet tar seg opp igjen. Det avhenger bl.a. av når verdensøkonomien og de store investeringene etter hvert begynner å ta seg opp igjen. Det vi vet, er at den tiden vi nå går inn i, vil smerte både bransjer, bedrifter og enkeltmennesker. Vår jobb politisk er å holde tett kontakt med menneskene i disse bransjene og levere politiske virkemiddel som kan stimulere til omstilling både når det gjelder kompetanse, marked, miljø og produkt.

Den 26. januar i år kom Regjeringen med tiltakspakken, hvor mange offensive tiltak forelå. Dette har vist seg å gi stimulans for mange og større fleksibilitet i virkemiddelapparatet, noe som har fått oss gjennom en tøff tid, men likevel med lav ledighet sammenliknet med resten av Europa og verden. Ledighetstallene er nå på 2,6 pst., og er et bevis på det.

Som medlem i næringskomiteen ser jeg det som en viktig oppgave å bidra til å finne løsninger for de næringene som blir berørt av krisen. Jeg mener vi har levert nok et godt budsjett – i hvert fall skal vi levere det fort – men likevel ikke for ekspansivt, med den maritime næringens utfordringer knyttet til kronekurs og rente. I budsjettet ligger en fortsatt offensiv satsing på GIEK og Eksportfinans, som har vært svært viktige virkemiddel for denne næringen.

Jeg er opptatt av at vi nå skal få disse ordningene mer fleksible framover, med tanke på allerede inngåtte kontrakter og at flere aktører kan komme inn under ordningene. I tillegg skal vi stimulere ytterligere til kompetanseheving gjennom bl.a. Innovasjon Norges ordning med bedriftsintern opplæring, som statsråden sa.

Vi fortsetter satsingen på forskning og utvikling, og der fristes jeg til å minne om at myndighetene i Norge, sammenliknet med andre land, bidrar mye til denne satsingen. Denne næringen er ekstremt opptatt av å være et hestehode foran. Hver eneste dag ufordres de til å tenke nytt, ikke minst på miljøteknologi. Denne næringen er den største kompetansenæringen i Norge, og skrekkscenarioet er at man i nedgangstider kan komme til å miste viktig og nødvendig kompetanse for å komme seg videre framover.

Jeg mener derfor at det er all grunn til en fortsatt satsing gjennom Innovasjon Norge for å stimulere til kompetanseheving. Det er et viktig bidrag til at bedriftene kan komme styrket ut av krisen, framfor at man i ordretørkens tid mister kompetanse som kan bidra til nyutvikling. Et godt samspill mellom næringen og myndighetene er også viktig framover for å ha lav ledighet i denne næringen.

Torgeir Trældal (FrP) [13:40:37]: Norge må i årene framover økonomisk stelle seg slik at vi har en solid og økende industriell eksport som supplerer det vi tjener på å utvinne olje og gass. Kun på den måten kan verdiskaping og velferd i Norge sikres.

Vi må nå unngå å ende opp som Holland på 1970-tallet. Nasjonen pådrog seg «den hollandske syke». Det viste seg å være noe ganske annet enn et kortvarig, økonomisk illebefinnende. Den hollandske syke er en betegnelse som visstnok først ble benyttet av tidsskriftet The Economist, og det anerkjente britiske økonomitidsskriftet påpekte at gasseksporten fra Holland hadde påført landet en valutaverdi som sterkt svekket landets konkurransedyktighet. Importen steg, eksporten falt. Med redusert gasseksport etter hvert som reservene falt, ble avindustrialisering et resultat.

I dagens Norge ser vi stadig flere tegn på at den hollandske syke er en reell fare også for vår økonomi. Vi bruker i dag mer oljepenger enn noen gang før. Byråkratiet vokser, mens høye skatter hemmer privat næringsliv. Dobbelt så ille blir det ut fra den erfaring at en særnorsk høy rente slår inn på kommende lønnskrav.

Vi har gjennom en rekke oppslag sett at vi innenfor verftsindustrien og leverandørindustrien vil få betydelige utfordringer i årene som kommer. Vi vet at innenfor verftene er pr. i dag ca. 80 pst. av kontraheringen i forbindelse med olje- og gassektoren. Det vil si at man med en gang kommer innenfor området til olje- og energiministeren. Vi vet også at skatteregimet i forbindelse med sokkelen påvirker investeringstakten, også når det gjelder stand by-fartøyer, rørlegging, osv.

Det knytter seg i dag også stor usikkerhet til hvordan arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten vil utvikle seg framover. Ifølge tall fra NHOs kvartalsrapport nr. 4 tror en summen av registrerte ledige personer i arbeidsmarkedstiltak vil øke fra dagens 95 000 til 120 000 mot andre halvår i 2010.

Vi har sett dette året at den økonomiske utviklingen beveger seg langs to svært ulike spor. Mens offentlig sektor og deler av det hjemmebaserte næringslivet øker aktiviteten, er den markeds- og kostnadsmessige usikkerheten stor i eksportnæringer og valutasensitivt næringsliv.

Hensynet til konkurranseevnen tilsier en moderat lønnsutvikling. I tillegg er det lite rom for særnorske renteøkninger som kan styrke kronekursen ytterligere.

Næringslivet og politikerne må derfor stå sammen for å sikre aktivitet og nyskaping ute i Distrikts-Norge. Det må ikke bli en kamp om å være flinkest i vern av arealer og reduksjon av CO₂-utslipp på bekostning av næringslivet vårt. Vi må heller sammen finne fram til gode løsninger som sikrer sysselsettingen og aktiviteten i årene framover.

Regjeringen har forsterket problemet for verftsindustrien gjennom innskjerping i avskrivningsreglene og fortsatt formuesskatt. Fremskrittspartiet vil derfor sikre rammebetingelsene for bedriftene som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk, og ikke som Regjeringen gjennom innstramninger i avskrivningsreglene.

Bjørn Lødemel (H) [13:44:29]: Nærings- og handelsminister Trond Giske og hans forgjengar, Sylvia Brustad, har vore ivrige i å besøke Vestlandet i løpet av finanskrisa, og det er bra. Det folk no spør seg om, er om ansvarleg statsråd vil følgje opp den interessa han har vist gjennom sine besøk, og faktisk bidra til å redde arbeidsplassar. Forhåpningane Regjeringa har skapt med sine hyppige besøk, er i alle fall store.

På STX Europe sitt verft i Florø, tidlegare Aker Yards, som statsråd Trond Giske besøkte i oktober, er 120 arbeidarar no permitterte. Alvoret i situasjonen er heilt tydeleg hos ei bedrift som har 230 tilsette. Skipsverftet har berre to byggjeoppdrag igjen. Neste bygg skal leverast i starten av november og det siste i februar/mars 2010. Verftet er ein svært viktig arbeidsplass i ein kommune der næringslivet er eksportretta og dermed sårbart. Det vil få store negative konsekvensar for store delar av næringslivet i kystbyen dersom verftet må avviklast. Det er mange liknande utfordringar andre stader.

Finanskrisa kan bli langvarig for viktige delar av norsk eksportretta industri, men ho vil gå over. Det avgjerande er korleis vi møter dei utfordringane krisa skaper, og forvaltar dei moglegheitene vi har, før vi igjen kan gå betre tider i møte. Heilt sentralt er det at vi ikkje misser den fagkompetansen vi har i tilsette rundt om på verfta, det vil gjere det svært vanskeleg å få ny drift seinare.

Kva kan vi så forvente at Regjeringa og nærings- og handelsministeren frå Arbeidarpartiet vil gjere?

For det første er det ei klar forventing om at Regjeringa ikkje bidreg til å svekkje konkurranseutsett næringsliv ytterlegare, ved å føre ein finanspolitikk som svekkjer norsk konkurranseevne. Den norske konkurranseevna er svekt kvart år under den raud-grøne regjeringa, på same tid som Regjeringa har auka skattane for dei som skaper jobbane. Det er dessverre grunn til å frykte at det ekspansive budsjettet for 2010 vil forsterke utviklinga. Det er nok mange som med vemod opplever at verfts- og leverandørindustrien på Vestlandet blir stemoderleg behandla av Regjeringa.

Då Høgre sat i regjering sist, var det også ei vanskeleg tid for konkurranseutsett industri, og vi fikk renta ned og kronekursen stabilisert. Men det kravde tøffe tak. Mykje tyder på at denne regjeringa ikkje er i stand til eller villig til å ta desse taka.

For det andre: Erfaringane frå tida etter 2002, då renta var svært høg, viser at næringsretta skattelette var viktig for at næringslivet igjen skulle våge å satse. Dessverre har denne regjeringa gått motsett veg, ved å auke skattar på privat eigarskap, som et opp eigenkapitalen og trugar arbeidsplassane. Ved for låg eigenkapital blir utsiktene til å få nødvendige lån dårlegare, og bedrifta blir tappa for kapital som kan nyttast til å gjere investeringar som sikrar bedrifta og arbeidsplassane i framtida.

For det tredje må Regjeringa gjere sitt yttarste for å leggje til rette for innovasjon og satsing på ny teknologi. Dessverre har vi i det siste sett eit klart eksempel på korleis det ikkje skal gjerast, i biodiesel-saka. Regjeringa har med si vingling rundt biodiesel skapt stor usikkerheit blant norske investorar om ein kan stole på at Regjeringa står ved satsingar og lovnader som er gjevne. Her må den nye næringsministeren openbert trå til og få ei kursendring!

Vi ser også at Regjeringa pålegg viktige bedrifter nye avgifter som er med på å truge arbeidsplassane i andre næringar. Til dømes har dei to raud-grøne regjeringane auka avgiftene til Lerum med 60 mill. kr siste åra. Det svir, det kan eg love.

Næringslivet i Noreg treng sterke signal om kva retning Regjeringa ønskjer å gå på viktige område. Dette gjeld for eksportretta næringsliv, framtidige grøne arbeidsplassar og for leverandørar til sokkelen.

Eit godt innovasjonseksempel står Måløy Verft i Nordfjord for, som skal byggje spesialbåt for vindmøller. Den nyutvikla nedsenkbare katamaranen er spesialkonstruert som service- og forsyningsskip for vindmølleparkar til havs. Andre eksempel er satsingar på produksjon til fornybar energi, f.eks. vindmøller. Ein av dei viktigaste gründerane i det spennande teknologimiljøet i Vågsøy er Gunnar Carlson. Han uttalte på eit møte med statsråd Liv Signe Navarsete i september at skattereglane er øydeleggjande for dette innovasjonsarbeidet, og at formuesskatten er ein direkte trussel mot denne typen jobbskaping. Det står i sterk kontrast til dei verkemidla som den raud-grøne regjeringa presenterer.

Også oljeindustrien treng nye signal. Det er viktig at vi kan kome i gang med planlegging i nord, og det er viktig for denne industrien at han får klare signal, også for å kunne skape jobbar i nord.

Ingen kan trylle bort finanskrisas verknader for verfts- og leverandørindustrien. Men statsråden har både makt og myndigheit til å betre situasjonen, gjennom ein stram finanspolitikk som ikkje svekkjer konkurranseevna ytterlegare, gjennom skattelette og gjennom trygge og føreseielege rammevilkår for satsing på innovasjon.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:49:56]: Det er ei veldig viktig sak som interpellanten, Flåtten, tek opp, og som heile næringskomiteen har vore oppteken av ei god stund.

Leverandørindustrien og skipsbyggingsindustrien står overfor store utfordringar. På kort sikt slit vi med etterdønningane etter finanskrisa, men vi har også eit meir langsiktig strukturproblem. Næringa sjølv legg vekt på at det ikkje finst noko enkelt grep. Det er heller ikkje nok å snakke om skattelette, ifølgje næringa sjølv. Vi må satse på ei rekkje ulike tiltak for å møte både dei kortsiktige og dei meir langsiktige utfordringane.

På kort sikt er kapitaltilgangen framleis eit problem. Regjeringa har vist handlekraft og dobla rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt. No er det bankane som ikkje følgjer opp. Dagens Næringsliv har dokumentert at leverandørindustrien har problem med å få bankfinansiering til gode prosjekt, trass i at både GIEK og Eksportfinans er på plass i prosjekta.

Regjeringa følgjer utviklinga nøye for å vurdere behov for nye kortsiktige tiltak. Men eg vil peike på at det også er behov for meir langsiktige tiltak. Leverandørindustrien har vore inne i ein periode med ekspansjon og god ordretilgang, som er i overkant av det vi kan rekne med vil fortsetje. Dersom bransjen skal halde oppe aktivitetsnivået og ta vare på den unike kompetansen som er bygd opp, er det heilt nødvendig å ha fleire bein å stå på. Og vi må bli meir uavhengige av oljesektoren åleine.

Det internasjonale energibyrået, IEA, har lagt fram rapporten «World Energy Outlook 2009». Der er det dokumentert at det kjem til å bli enorme investeringar i miljøteknologi dei nærmaste åra. Mange bedrifter satsar alt på denne spennande marknaden. Leverandørindustrien på Sørlandet har starta prosjektet «miljøfotavtrykk» for å levere verdas mest energieffektive og miljøvennlege utstyr, og fleire av leverandørbedriftene deltek i utviklinga av havvindmøller. På Vestlandet er det – som tidlegare nemnt her i dag – satsa på å utvikle spesialskip til havvindmøller.

Regjeringa satsar store summar for å leggje til rette for ei gradvis omstilling til den nye, spennande marknaden for miljøteknologi. Det er etablert åtte forskingssenter for miljøvennleg energi, som i 2010 får ein auke opp til 165 mill. kr. Leverandørindustrien både på Sørlandet og på Vestlandet er sterkt med i den sterke satsinga som Regjeringa her har som eit resultat av klimaforliket.

Men den største utfordringa når det gjeld å omstille til miljøteknologi, er kostnadskrevjande produktutvikling og pilotanlegg. I tillegg til forskingsinnsatsen og dei etablerte verkemidla i Enova og Innovasjon Noreg har derfor Regjeringa etablert eit nytt fond for miljøteknologi på 140 mill. kr. Dette kan bli starten på eit viktig samarbeid mellom næringslivet og Regjeringa om utvikling av miljøteknologi.

Med dei problema næringa står overfor, er det ekstremt viktig å komme inn på marknaden for miljøteknologi før det er for seint, eller før dei andre nasjonane har posisjonert seg betre enn Noreg. Men dette er ein krevjande marknad, det er ein marknad som ikkje følgjer alle normale marknadslover, fordi han i stor grad er offentleg regulert. Derfor er det ekstra viktig, når vi skal inn på miljøteknologimarknaden globalt, som er veldig viktig, å ha eit godt samarbeid mellom offentleg og privat sektor. Det er ein føresetnad for at vi skal klare å ta den posisjonen i miljømarknaden som det norske næringsliv absolutt har kompetanse og kapasitet til å klare.

Regjeringa har i Soria Moria II annonsert ein gjennomgang av det samla verkemiddelapparatet for norsk næringsliv for å vurdere korleis dei best kan bidra til å utvikle miljøteknologi. Her treng vi eit godt samarbeid mellom Regjeringa, mellom fleirtalet og opposisjonen og ikkje minst med næringslivet, for at vi skal finne ut korleis vi i dag brukar dei samla ressursane best mogleg for å lyfte fram ein ny teknologi, som er det vi skal leve av når oljeindustrien – som vi no ser – ikkje klarer å ta ansvar for sysselsetjinga i Noreg åleine.

Så vil eg avslutte med ein liten kommentar til Framstegspartiet, som heile tida snakkar om «den hollandske syke». Eg synst kanskje det no er på tide at vi innfører omgrepet «FrP-syke» i norsk næringsliv. Det er den sjuka vi kjem til å ha dersom vi forlit oss på at vi berre skal satse på oljerelatert næringsutvikling og skattelette, og dermed ikkje klarer å lyfte oss inn i den framtidige miljøteknologimarknaden. Då får vi ei «FrP-syke», som er verre enn «den hollandske syke».

Kjersti Toppe (Sp) [13:54:57]: Det er god grunn til å rette oppmerksomheten mot situasjonen ved norske verft. I det siste året har det nesten ikke vært skrevet nye kontrakter ved de norske verftene, eller hos leverandørene av design og utstyr. Dette betyr i praksis kontraheringsstopp, og i løpet av 2010 vil ordrebøkene i den landbaserte maritime industrien kunne gå tomme.

Følgene av en fortsatt ordretørke er at de landbaserte maritime næringene må gjennomføre masseoppsigelser. Dette vil kunne ende opp i at en høyt aktet høyteknologisk innovasjon og kompetanse vil kunne forvitre innen kort tid. Norske verft har i stor grad spesialisert seg innen høyteknologiske offshore spesialfartøy.

Jeg vil i den forbindelse vise til situasjonen for verfts- og leverandørindustrien i mitt eget hjemfylke, Hordaland. I Hordaland er verfts- og leverandørindustrien en særs viktig næring, og vi har verfts- og utstyrleverandører i topp internasjonal klasse. Lengre perioder uten oppdrag skaper nå en reell trussel for næringer og for verdiskapingen lokalt og regionalt. Jeg vil også vise til at Maritimt Forum Bergensregionen gjennomførte i november 2009 en undersøkelse blant sine 120 medlemsbedrifter fra hele den maritime næringsklyngen i Bergensregionen. Nær 60 pst. av bedriftene sier de forventer en reduksjon i omsetningen de neste tolv månedene.

Vi har om lag 70 skipsverft og 250 maritime utstyrsleverandører i Norge, og med om lag 100 000 ansatte innen maritim sektor vil det være helt nødvendig å følge situasjonen for disse nøye i inngangen til et nytt år. Denne næringen er særs utsatt med tanke på den rollen hjørnesteinsbedriftene har i mange små og større lokalsamfunn.

Senterpartiet er fornøyd med at den maritime strategien som ble lagt fram høsten 2007, videreføres i forslaget til statsbudsjett for 2010. Regjeringens visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon, og at de norske maritime næringer skal levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden, står fortsatt ved lag. Det vil fortløpende være nødvendig å følge opp de fem hovedområdene:

• globalisering og rammevilkår

• miljøvennlige maritime næringer

• maritim kompetanse

• maritim forskning og innovasjon

• nærskipsfart

I løpet av to år er det levert positive resultater av de 53 tiltakspunktene i strategien, men samtidig ser en at de maritime næringene sliter i den globale nedgangskonjunkturen. Det vil derfor være helt nødvendig at Regjeringen følger opp resultatene av denne strategien i 2010.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:58:10]: Takk til interpellanten. Dette er et viktig tema, et tema vi har brukt mye tid på i hele høst, både gjennom spørretime og gjennom skriftlige spørsmål, og vi har fått vage svar fra statsråden.

Daglig leser vi i avisene – og jeg følger spesielt med på det som skjer på Nordvestlandet – om store utfordringer. Kristelig Folkeparti er urolig over at Regjeringen ikke synes å ta tilstrekkelig inn over seg at deler av det internasjonalt konkurranseutsatte næringslivet fortsatt er og vil være rammet av finanskrisen. Statsråden viser i sine svar til dagens ordninger, men vi har hørt lite om hvordan vi skal møte nye utfordringer. Kristelig Folkeparti mener at det må foretas grep i skatte- og avgiftssystemet og foreslår i statsbudsjettet bl.a. en økning av avskrivningssatsene på maskin og utstyr fra 20 til 25 pst., som et målrettet tiltak overfor disse bedriftene. Kristelig Folkeparti er skuffet over at Regjeringen ikke har sluttet seg til dette forslaget.

For verfts- og leverandørindustrien er det allerede inneværende år svært krevende. Som statsråden nevnte, vil verftene oppleve svært tunge år dersom det ikke kommer nye ordre inn. Flere tusen jobber kan forsvinne, og den norske maritime klyngen risikerer å bli varig svekket som følge av krisen. Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen må være villig til å se på et bredt spekter av tiltak for å sikre at dette ikke skjer.

En av mulighetene i denne situasjonen er å etablere et forsknings-, utviklings- og innovasjonsprogram for utvikling av maritime fornybare energiløsninger rettet mot verftsindustrien, som kan bidra til at skip og installasjoner for fornybar energi, særlig havvindmøller, kan bygges på norske verft i samarbeid med norsk leverandørindustri. Dette vil sikre utviklingen av ny viktig miljøteknologi, samtidig som det kan gi verftene sårt tiltrengt aktivitet. Norge har verdensledende forskningsmiljøer som kan bidra til et slikt program. Leverandørindustrien har på sin side spisskompetanse på produksjon for offshorevirksomhet.

For kort tid siden besøkte jeg Bergen Group, som er svært positive til et slikt forskningsprogram. Dette ble godt fulgt opp av Norsk Industri. Næringen er parat til å ta nye utfordringer. Vi har også maritime forskningsmiljøer med MARINTEK og NTNU i spissen, som er verdensledende på sine felt. I likhet med næringen mener Kristelig Folkeparti at Norge har svært gode forutsetninger for å finne løsninger innenfor offshore og fornybar energi. Likevel var næringsministeren avvisende i sitt svar på Kristelig Folkepartis brev om å opprette et slikt program om fornybar energi rettet mot verfts- og leverandørindustrien.

En annen måte å stimulere verftene på kan være sterkere satsing på utviklingen av mer moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte og å investere i nye klimavennlige gassferjer. Begge disse flåtegruppene trenger fornying. I tillegg har Fiskebåtrederens Forbund stilt spørsmål til statsråden om ikke tiden er inne for et stimuleringstiltak for å fornye deler av fiskeflåten. Alt dette handler ikke bare om aktivitet og sikring av kompetansearbeidsplasser, men det vil også være viktige miljøtiltak.

Som nevnt i tidligere innlegg er leverandørindustrien til offshore avhengig av oljeselskapene. Oljeselskapene kutter aktiviteten, og dette slår umiddelbart negativt ut for industrien. Hva som skjer etter 2009, er svært vanskelig å spå om. På kort og mellomlang sikt vil vi trolig likevel ikke oppleve noen dramatisk negativ utvikling på norsk sokkel. Men bildet kan endre seg dersom den økonomiske krisen blir mer omfattende eller om oljeprisen svekkes.

Norsk leverandørindustri har et stort internasjonalt marked, og vi forventer at konkurransen hardner til også her. Det industrien trenger nå, er stabile og gode rammevilkår. Dagens aktivitetsnivå på norsk sokkel må videreføres, og vi må ikke minst føre en aktiv letepolitikk. Samtidig må vi forvalte ressursene på en bærekraftig måte, og slik sikre grunnlaget for generasjoner som kommer etter oss.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Abid Q. Raja (V) [14:03:21]: Denne interpellasjonen oppsummerer i realiteten to interpellasjoner vi hadde på tirsdag, også disse initiert av Høyre, om bevaring av kompetansen i oljeleverandørindustrien og Norges internasjonale konkurransekraft.

For Venstre er svaret, som det var på tirsdag, at veien fram til et mer lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv handler om incentiver til riktig omstilling til riktig tid. Klarer vi å omstille norsk næringsliv i en mer miljøvennlig og nyskapende retning, er det ingen tvil om at vi vil lykkes – også når det gjelder det framtidige grunnlaget for verftsindustrien og leverandørindustrien til offshoresektoren.

Det handler dessuten om tiltak for å kunne ivareta og videreutvikle den kompetansen som er i bedriftene. Det kan enten skje gjennom skattesystemet, gjennom direkte tilskuddsordninger eller bedre og mer fleksible permitteringsordninger. Alt dette har Venstre foreslått i sitt alternative statsbudsjett for 2010. Regjeringen har gode intensjoner, men så å si null forslag.

For Venstre handler det også om en holdningsendring til dem som driver bedrifter i Norge. Alle de som ønsker å starte for seg selv, de som ønsker å bygge en bedrift – fra en eller to til mange flere – de som ønsker å investere pengene sine i norske arbeidsplasser og norske bedrifter i stedet for å ha dem i banken, burde få en ekstra klapp på skulderen. I stedet har Regjeringen med målrettet presisjon rammet nettopp disse i sine statsbudsjetter de siste årene. Budskapet er ikke til å misforstå.

For Venstre er det åpenbart at det er viktig med gode rammevilkår, effektive løsninger og god infrastruktur – et skattesystem som belønner det å eie og investere i norske bedrifter og ikke målrettet straffe dem under mottoet: Ta de rike.

Det handler selvfølgelig om budsjettpolitikken i stort. Blir presset på kronekurs og rentenivå for høyt som følge av en for ekspansiv offentlig budsjettpolitikk, hjelper det lite med all verdens gode tiltak på statsbudsjettets utgiftsside. Så er det viktig hvilke offentlige utgifter det skal strammes inn på når vi må gjøre det de fleste gjør, og som finansministeren er enig i, stramme inn de neste årene.

Til tross for rekordvekst i offentlige budsjetter i forrige periode har forskning, innovasjon og høyere utdanning vært taperen i nesten hvert eneste budsjett. Hvileskjæret på dette feltet ser ut som det for alltid vil prege ettermælet til den rød-grønne regjeringen.

Nå ser vi også at nettopp denne industrien, som interpellanten påpeker, er kritisk til at flere av krisepakkene ikke videreføres i statsbudsjettet for kommende år. Tiltak som de rød-grønne mente var svært viktige og riktige for åtte måneder siden, er ikke viktige og riktige lenger, selv om krisen for denne delen av industrien er langt verre og mer omfattende nå enn det den var den gang.

For Venstre er det åpenbart at Norge i framtiden må satse målrettet på nyskaping, utdanning og forskning. Vi må gjøre ting smartere og mer fornuftig. Offentlig sektor må fornyes og moderniseres for å sikre velferden. Vi må gjøre skattessystemet attraktivt for dem som vil investere i det miljø- og klimavennlige næringslivet, og vi må ta de viktige og nødvendige skrittene, slik at vi blir en del av løsningen og ikke problemet i miljø- og klimapolitikken. Klarer vi det, vil vi stå svært godt rustet til å møte nye kriser i framtiden. Men det krever både politisk mot og politisk vilje, noe som så langt har vært fraværende hos den sittende regjeringen.

Den sittende regjeringen har dessverre utmerket seg ved flere hvileskjær i forsknings- og utdanningspolitikken, fravær av vilje til å stimulere atferd i skatte- og avgiftssystemet og manglende vilje til å reformere offentlig sektor.

På tirsdag anbefalte jeg finansministeren å lese Venstres alternative statsbudsjett for 2010 i julen, før han like over nyåret skal gå i gang med det viktige og utfordrende arbeidet med å lage budsjettet for 2011. Under finansministerens middag i Parkveien 45 fikk jeg beskjed om at det hadde finansministeren faktisk tenkt å gjøre. Så med all ærbødighet viderebringer jeg med dette samme anbefaling til næringsministeren!

Presidenten: Ja, julen kan brukes til så mangt!

Terje Aasland (A) [14:07:31]: Aller først må jeg si at jeg synes det er flott at interpellanten er opptatt av å delta i idédugnaden om utfordringene for maritim sektor, og det er utvilsomt sånn at det vi ser i horisonten nå, er utfordrende – det er krevende, og det kan bli dramatisk.

Jeg har lyst til å starte med å si at regjeringspartiene selvfølgelig er opptatt av den norske konkurransekraften. Eksportsektoren er helt nødvendig for at vi skal kunne ha et høyt velferdsnivå, og det er svært viktig at vi legger til grunn rammebetingelser som opprettholder eller styrker vår konkurransekraft. Det viktigste fundamentet er selvfølgelig å føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til lav rente og riktige valutakurser. Økonomisk stabilitet og stabile rammevilkår er altså fundamentet, i tillegg til, som noen har vært inne på, at vi også må satse på et høyt nivå når det gjelder forskning og utdanning, nettopp for å fremme innovasjon og produktivitetsvekst. Ny forskning viser at den norske modellen med høyt velferdsnivå og sentraliserte lønnsoppgjør bidrar til produktivitetsvekst og høy innovasjonsgrad i tillegg til høy sysselsetting. Over 200 000 nye jobber fra 2005 til 2009 er en sterk understreking av den innovative kraften som finnes i norsk økonomi.

Fra representanten Lødemel blir det framsatt en påstand om at vi bruker for mye oljepenger og fører en for ekspansiv budsjettpolitikk, og at det er en del av problemet. Jeg kan berolige med at vi også tar dette på største alvor. At budsjettpolitikken er ekspansiv, kan jeg slutte meg til. Men det er et budsjett for høy sysselsetting og lav ledighet. Kraftige tiltak er iverksatt, og kraftige tiltak ligger i budsjettet for 2010 nettopp for å sikre høy sysselsetting og lavest mulig ledighet.

I Høyres alternative statsbudsjett for 2010 reduserer de – ifølge Høyre selv – det oljekorrigerte underskuddet med 2,3 milliarder kr, eller 0,1 pst. av BNP, i Fastlands-Norge. Realiteten er selvfølgelig sånn at det blir galt av Høyre å definere forskjellene mellom Høyres forslag og Regjeringens forslag som forskjellen mellom å være ansvarlig og å legge fram en ekspansiv budsjettpolitikk, spesielt så lenge en også kan legge til at mange av de innsparingsforslagene Høyre foreslår, i høyeste grad er fiktive.

Men til de utfordringene vi står overfor i maritim sektor: Situasjonen er alvorlig, og det er grunn til å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sektoren. Hovedårsaken er jo, som statsråden sa, sviktende globale markeder. Og det er jo ikke sånn at det er negativt at statsråden reiser rundt og henter inn kunnskap og er i dialog med de bedriftene som er utsatt. Tvert om, det er særdeles positivt at en prøver å beskrive problemene sammen med den utsatte sektoren, prøver å lete etter de gode tiltakene, de som virker. Det er det som er krevende, og det er det som er utfordringen.

Så synes jeg det er viktig at en har en diskusjon hvor opposisjonen også er med, at en tar med innspill i et videre arbeid og i en vurdering om hvorvidt en må sette inn tiltak og hvordan tiltakene eventuelt skal være.

Så har vi hørt at Flåtten har gjentatt sin – skal vi si – normalprosedyre om skattereduksjoner for næringslivet på generelt grunnlag. Jeg er ikke helt sikker på om det er det som vil hjelpe maritim sektor spesielt, men han har nevnt det. Han har også nevnt avskrivningssatsene og fleksibiliteten i GIEK og virkemiddelapparatet. Det siste er jeg for så vidt enig i. Det er veldig viktig nå å vurdere fleksibiliteten og muligheten for å styrke fleksibiliteten i tiden framover, slik at den kan favne om der problemene er.

Så er dette med offshoreindustrien tatt opp, og det har vært flere debatter om dette i salen denne uken. Det er ingen tvil om at sånn som situasjonen nå er, skjønner jeg oljeindustrien hvis de er litt avventende til investeringer, nettopp med tanke på vurderingen om prisingen i markedet nå er riktig med de markedsutsiktene som foreligger. Derfor er det ikke noe galt i å prøve å stimulere til investeringer også fra oljeindustriens side. Tvert om, de bør utfordres på det, for de er helt avhengige av at leverandørindustrien opprettholder kunnskapsnivået sitt i en lavkonjunkturfase.

Så er det også mange andre ting som kan vurderes for å avhjelpe situasjonen, både når det gjelder forskning, utvikling, fleksibilitet i permitteringsordninger osv. Jeg er overbevist om at denne regjeringen og statsråden vil gjøre det, og jeg er veldig glad for at statsråden har en solid kunnskapsbase.

Helt til slutt: Jeg synes denne uken minner meg litt om tilsvarende tid forrige år, da det ble uttalt: for sent og for lite.

Svein Flåtten (H) [14:13:09]: Takk til alle for deltakelse i debatten.

Det er ganske underlig at en interpellasjon som ble skrevet for en måned siden, er atskillig mindre bekymret i sin utforming enn den unisone bekymringen som kommer frem i salen her i dag, fra opposisjonen og fra posisjonen. Det bygger opp en betydelig forventning til næringsministeren. Og det er jo ikke slik som representanten Aasland sier, at vi har kritisert at næringsministeren reiser rundt. Tvert imot, jeg har gitt ham komplimenter for det i denne salen flere ganger. Han må reise rundt for å se og reise tilbake til regjeringskvartalet og se hva han kan gjøre.

Slik jeg har oppfattet næringsministeren i denne debatten – hvis jeg prøver å se hva jeg synes jeg hører om hva han kan tenke seg å gjøre – forstår jeg at han kanskje kan være enig i at det å fjerne den ekstraordinære avskrivningen som ble gjennomført i tiltakspakken, var galt. For nå snakker han om at vi har levetidsanalyser og verdiforringelsestid – nå har faktisk Finansdepartementet begynt å gå tilbake på sine gamle analyser om dette. Jeg hører næringsministeren snakke om bransjespesifikke ordninger, og nettopp dette med avskrivningssatsene må jo være en slik bransjespesifikk ordning.

Så høres det ut som om det er enighet om at man skal få mer fleksibilitet i GIEK-systemet. Jeg tror det ville være bra hvis man kanskje også kunne få fiskebåtene inn i dette. Det kan utløse betydelige investeringer.

Når situasjonen har utviklet seg så mye fra denne interpellasjonen ble fremmet for en måned siden og til i dag, hvordan vil det se ut om to måneder? Det store spørsmålet for næringsministeren blir: Har han tenkt å vente til oktober, når budsjettet for neste år kommer, eller vil han sette inn tiltak senest i revidert budsjett? Jeg tror at han bør tenke igjennom dette når han reiser rundt og samler inntrykk.

Så til et par av talerne fra Arbeiderpartiet, som gjentar mantraet om «for lite» og «for sent», som skulle ha kommet fra opposisjonen i fjor høst. Vi deltok i alle de store finansieringspakkene, og vi bidrog til å ekspedere dem på rekordtid i Stortinget. Det opposisjonen sa, var at tiltakene var rettet for mye inn mot det offentlige. Pakkene var greie, men det burde vært mer som stimulerte den private delen av økonomien, ikke minst eierskapsdelen, som går nettopp på dette med å styrke egenkapitalen via skattene.

Statsråd Trond Giske [14:16:33]: Først vil jeg takke for mange gode innspill.

Det er tydelig at det i Stortinget er en bred politisk forståelse for den alvorlige situasjonen som verfts- og leverandørindustrien kan komme i neste år, og særlig i 2011. Mange av representantene har også fått med seg mange av de gode, kreative og innovative ideene som fins i bransjen selv, om nye markeder, enten det dreier seg om vindmøller, miljøteknologi, spesialskip eller andre satsinger. Det er positivt, for det betyr at vi har stortingsrepresentanter som er i nær kontakt med bransjen, med bedriftene, og får gode innspill.

Jeg tror vi skal legge til rette for brede og gode ordninger. Vi har f.eks. en rekordhøy sum i 2010-budsjettet til miljøteknologi. Vi har Innovasjon Norge, med sine ordninger. Vi har støtteordninger på andre felt når det gjelder finansiering, og vi har støtteordninger spesifikt rettet inn mot miljøvennlige løsninger, osv. Men jeg tror vi skal overlate til bedriftene å finne de praktiske, konkrete prosjektene. De vet best hvor markedene er, og de vet best hvordan kundegrunnlaget er. De vet antakelig også best i hvilken retning markedene utvikler seg når krisen går over. Vi har våre heleide eller deleide statlige bedrifter. Dem skal vi støtte godt opp om og gi gode betingelser, men på forretningsmessige vilkår.

Så er det alltid slik at i tillegg til gode ideer og konstruktiv dialog vil alle slike debatter få et visst preg av politisk spissformulering. Jeg anser særlig Venstres beskrivelse av forskningsinnsatsen som godt innenfor den kontoen. Forskningsbudsjettet for 2010 har en rekordøkning og er norgeshistoriens største forskningsbudsjett. Jeg tror vi må helt tilbake til høsten 2001 – da budsjettet til daværende forskningsminister hadde en økning på 1,3 milliarder kr – for å finne maken til økning på forskningsbudsjettet. Jeg skal unnlate å nevne navnet på den forskningsministeren!

Vi er omtrent på OECDs gjennomsnitt når det gjelder offentlig forskning, men vi henger etter på den private forskningen, bl.a. på grunn av strukturen på vårt næringsliv.

Dette med å dimensjonere krisetiltakene er en vanskelig sport. Det er helt riktig, som det ble sagt fra talerstolen her, at høsten 2008 ble vi kritisert for at budsjettet for 2009 var for ekspansivt – særlig av representanten Sanner. Da krisepakken kom i januar, var det for lite og for sent, og nå er det innstramming som gjelder igjen. Så det er vanskelig. Dette er krevende. Det er vanskelig å se inn i krystallkulen, men erfaringene hittil viser at Norge har klart seg usedvanlig bra, og det skal vi fortsette å legge opp til.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 avsluttet.