Første visepresident Øyvind Korsberg [10:03:04]: Presidentskapet nedsatte 8. mars 2007 et utvalg for å fremme forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer, høyesterettsdommere, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og riksrevisor. Johnsen-utvalget avga sin innstilling 9. juni i år.

Med dagens innstilling fra presidentskapet inviteres Stortinget til å fatte en prinsippbeslutning om hvilke hovedlinjer som skal legges til grunn for de nye pensjonsordningene. Det som gjenstår etter at slik beslutning er fattet, er selve lovarbeidet. Presidentskapet går inn for at Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovforslag i tråd med de prinsipper som vedtas her i dag. Regjeringen gjennom departementet har nødvendig ekspertise på pensjonslovgivning og er også ansvarlig for å fremme tilsvarende lovgivning for andre grupper. Det synes derfor som det mest praktiske og effektive at Regjeringen også står for dette lovarbeidet.

Det som har skilt pensjonsordningen for de nevnte gruppene fra andre offentlige tjenestepensjoner, er særlig to forhold: For det første har opptjeningstiden vært kortere. For det andre har pensjonen vært regulert i samsvar med lønnsregulering for de ulike gruppene til enhver tid og ikke i forhold til grunnbeløpet i folketrygden. Et samlet presidentskap går inn for en ny pensjonsordning basert på flertallsinnstillingen fra Johnsen-utvalget, den såkalte byggeklossmodellen.

Den nye modellen vil gjøre at pensjonene for de aktuelle gruppene følger de samme grunnprinsipp som pensjon for andre grupper i samfunnet, og som Stortinget alt har tatt stilling til gjennom pensjonsforliket. Jeg mener at vi står oss på å ha økonomiske ordninger som i store trekk tilsvarer ordninger som gjelder for arbeidstakere, med de tilpasningene som er nødvendig, fordi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har et tillitsverv, ikke en jobb.

Johnsen-utvalgets flertall viser til at politiske verv sjelden utgjør den totale yrkeskarriere, og at pensjonen må ses i en mer livsløpsbasert sammenheng. Dette taler for en nettobasert pensjonsordning, der hvert år i vervet gir en pensjon av en bestemt størrelse. Byggeklossmodellen er livsløpsbasert, og alle år i vervet eller embetet vil telle med. Modellen er en nettoordning og dermed unntatt samordning.

Det er satt tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G. For å få en pensjon tilnærmet lik 66 pst. av pensjonsgrunnlaget vil man i den nye ordningen måtte ha en opptjeningstid på ca. 30 år. Reguleringen av pensjonen skjer på samme måte som i ny folketrygd, dvs. at den under opptjening reguleres med lønnsveksten, mens den løpende pensjonen reguleres med lønnsvekst, og deretter trekkes det fra en fast faktor på 0,75 pst. Pensjonen kan tas ut fra 62 år, og det innføres levealdersjustering etter samme prinsipp som i ny folketrygd. Det skal ikke betales egenandel i den nye ordningen.

Stortinget vedtok i vår en ny pensjonsordning som skal gjøres gjeldende for nye representanter fra og med inneværende høst. De som har full opptjening i tidligere ordninger, beholder den, mens de som har delvis opptjening, vil få opptjening beregnet dels etter ny, dels etter gammel ordning. Flertallet i utvalget gikk inn for at de nye reglene om regulering skulle gjelde for alle representantene, dvs. også for framtidige løpende pensjoner for dem som har opptjening etter gammel ordning. Det er imidlertid dissens på dette punktet i utvalget. Et mindretall mener det er juridisk svært tvilsomt om en slik regel kan gjøres gjeldende. Presidentskapet forutsetter at Regjeringen gjør en selvstendig vurdering av grunnlovsmessigheten av en slik regel i forbindelse med lovarbeidet.

Høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor som utnevnes/velges etter 1. januar 2011 og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal etter forslaget ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens Pensjonskasse. Høyesterettsdommere som utnevnes, og sivilombudsmann og riksrevisor valgt før dette tidspunktet fortsetter opptjeningen i den lukkede ordningen.

Når det gjelder etterlønn og ventelønnsordninger for stortingsrepresentanter, vil Presidentskapet komme tilbake til dette. Disse ordningene har en nær tilknytning til Stortinget som arbeidsgiver for representanten, og det bør derfor behandles videre her. Det er grunn til å tro at nye regler til erstatning for dagens etterlønn og ventelønnsordninger skal kunne vedtas samtidig med de nye pensjonsreglene.

La meg bare gjøre oppmerksom på en trykkfeil i I og II. Der skal også ordet «regjeringsmedlemmer» inn i teksten.

Med dette anbefales Presidentskapets enstemmige innstilling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debattene i sakene 2, 3, 4 og 5 behandles under ett.

– Det anses vedtatt.