Bente Thorsen (FrP) [13:03:37]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren:
«Er statsråden villig til å endre regelverket for føring av kirkebøker, slik at Kirken også kan ta i bruk dagens teknologi og nyte godt av den effektivisering som dette gir?»
Statsråd Rigmor Aasrud [13:03:58]: I Norge er det ført kirkebøker siden 1600-tallet. Helt fram til 1980-årene hadde kirkeboka en viktig funksjon som offentlig register. Det var i kirkeboka man fant opplysninger om f.eks. fødsler, ekteskapsinngåelser og dødsfall. Ansvaret for å registrere denne type opplysninger er nå overført til folkeregisteret eller andre instanser. Attester som utstedes fra kirkebøkene, har ikke lenger såkalt offentlig troverdighet. Kirkeboka er med andre ord i all hovedsak blitt begrenset til et register over kirkelige handlinger, og den er uten sivilrettslig betydning.
Det sentrale medlemsregisteret for Den norske kirke, som ble etablert i 1999, tar i bruk dagens teknologi. I 2009 ble en ny IKT-plattform for medlemsregisteret implementert. Denne registerløsningen legger til rette for elektronisk registrering av data lokalt i det enkelte sokn. Registeret gir oversikt over medlemskap i og tilhørighet til Den norske kirke gjennom registrering av bl.a. dåp, innmeldinger og utmeldinger. I tillegg benyttes de innsamlede opplysningene som grunnlag for manntallslistene i de kirkelige valgene. Registeret dannet grunnlaget for kirkevalgene høsten 2009 og produksjonen av valgkort. Den nye løsningen har bidratt til å bedre kvaliteten i medlemsregisteret. Løsningen legger også et grunnlag for framtidige effektiviseringsgevinster for den lokale kirken, og disse kan realiseres ved å videreutvikle den plattformen som allerede er i bruk.
Målsettingen må derfor være å avvikle dagens papirbaserte kirkebokføring og videreutvikle medlemsregisteret i retning av en elektronisk kirkebok. Men før den papirbaserte ordningen kan avvikles, må en elektronisk løsning faktisk være på plass. Kirkerådet er nå inne i en prosess for å utvikle en modul for elektronisk innrapportering av kirkelige handlinger. Det må vurderes nærmere hvor omfattende dokumentasjon kirkeboka skal inneholde i framtiden. Jeg mener at en må vurdere om det vil være hensiktsmessig å registrere alle opplysninger som i dag registreres i kirkeboka, i en framtidig elektronisk base. Som nevnt har kirkebokføringen ikke den samme betydningen som før, og andre offentlige instanser har overtatt registrering av f.eks. vigsel.
Jeg er opptatt av at systemet må ivareta nødvendige krav til sikkerhet og på en god måte møte de praktiske utfordringer og behov som er lokalt. Registrering av denne typen personopplysninger skaper noen særlige utfordringer, ikke minst fordi det er svært mange brukere av systemet på lokalplanet.
Den norske kirke har i tillegg etablert en felles IKT-strategi, som griper fatt i behovene for å utvikle en mer helhetlig og effektiv tilnærming til både lokal registerføring og sentrale behov og krav. Arbeidet med å realisere denne IKT-strategien har – etter det Kirkerådet opplyser – startet. Ett av tiltaksområdene er å sikre gode lokale løsninger, slik at kirkestabene skal få moderne IT-verktøy som støtter deres arbeid. I den forbindelse vil Den norske kirke gjennomgå hva som er relevante lokale behov, og hvilken statistikk og hvilke styringsdata som trengs for nasjonal planlegging. Jeg mener det er viktig at Kirken selv finner fram til gode løsninger her og ikke utvikler IKT-løsninger for å løse ett problem av gangen. Jeg stiller meg derfor bak den helhetlige innfallsvinkelen Kirken selv har til disse utfordringene.
Kirkeloven har i dag bestemmelser både om kirkebokføring og medlemsregister. Jeg arbeider nå med et høringsnotat som legger opp til å justere bestemmelsene om kirkebokføring, slik at den ikke skal være til hinder for at registrering av kirkelige handlinger i framtiden kan skje elektronisk.
Bente Thorsen (FrP) [13:07:56]: Jeg er delvis fornøyd med svaret. Men det er vel muligens jeg som har stilt et litt for kort spørsmål, for nå blander faktisk ministeren et sentralt kirkeregister og et lokalt kirkeregister. Dette dreier seg utelukkende om et lokalt kirkeregister, som ikke på noen som helst måte er avhengig av et sentralt register.
I dag er det faktisk slik at på mange av kirkekontorene er de fullt ut i stand til å trykke på knappen og få ut personlige opplysninger. Det er samme papirkvalitet som kirkebøkene og samme utskriftsform.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Jeg antar at ministeren etter denne oppklaringen umiddelbart setter i gang den endringen, slik at de forskjellige kirkekontorene får ta i bruk den elektronikken.
Statsråd Rigmor Aasrud [13:08:48]: Som jeg sa i mitt svar, jobber jeg nå med et høringsnotat om saken. Det vil være klart i løpet av svært kort tid. Om man da skal tillate at man bruker lokale løsninger helt uavhengig av det som Kirken sentralt har behov for, er jeg usikker på. Det er viktig at man hensyntar de nødvendige personopplysninger og de regler som gjelder for det, og vi må forsikre oss om at man ikke har registre som ikke er i samsvar med kravene til personvern.
Når det gjelder det sentrale medlemsregisteret i Kirken, er det også slik at det vil være tungvint dersom man skal føre to registre. Så jeg støtter altså Kirkerådet i arbeidet med å ha et felles register, der man registrerer opplysninger på ett sted – ikke både i et sentralt medlemsregister og i en lokalt ført kirkebok. Jeg tror det er viktig at vi på sikt har begge deler inne i ett register.
Bente Thorsen (FrP) [13:09:43]: Jeg må si at jeg er forundret over at ministeren gir ordet «evighet» et helt annet innhold enn det som blir brukt i den kirkelige terminologien. Det at man trenger en utredning av dette, er helt ufattelig. Det ligger altså på plass allerede i dag på kirkekontorene. Det er kun å trykke på knappen, binde dette papiret inn i skinninnbundet perm – og legge papiret inni. Jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig at det tar noe tid.
Tidligere har kirkeministeren og jeg hatt dialog, og da har jeg fått klar beskjed om at man forventer at Kirken blir driftet på en mest mulig effektiv måte. Så er man her med på å sette propper i det systemet, som medfører at Kirken får økte utgifter – midler man ellers kunne ha brukt til personlige aktiviteter. Så det må jeg si at jeg er forundret over.
Men i påvente av denne utredningen, er det da slik å forstå at kirkeministeren er villig til å bevilge ekstra midler til Kirken?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:10:46]: Som jeg sa, vil vi legge til rette for at man kan ha elektronisk føring av kirkebøker. Så vil jeg respektere Kirkerådets ønske når man skal vurdere om man skal ha lokale løsninger eller fellesløsninger for de enkelte kirkene. Det er jo Kirkerådet som har ansvaret for dette, og som også må være ansvarlig for å ha en god nok datasikkerhet, slik at ikke opplysninger kommer på avveier.
For å få på plass et sentralt medlemsregister ble det bevilget 20 mill. kr. 13 mill. kr gikk over statsbudsjettet, og vi har økt driftsutgiftene fra 3,5 mill. kr til 9,4 mill. kr for å ha en god drift av registeret. I tillegg har jeg i år bevilget 1 mill. kr for å få på plass en sentral strategi og for å få klarert de spørsmålene som representanten her tar opp, slik at vi kan ha god sikkerhet og en god lokal tilpasning for disse registrene. Men jeg vil altså avvente det svaret Kirkerådet gir, før jeg gir eventuelt andre føringer.