Stortinget - Møte tirsdag den 8. juni 2010 kl. 10

Dato: 08.06.2010
President: Dag Terje Andersen

Sak nr. 8 [13:12:08]

Interpellasjon fra representanten Henning Warloe til kunnskapsministeren:
«Nyere norsk skoleforskning bekrefter at det er en økende forskjell på gutters og jenters læringsutbytte i grunnskolen. Denne forskjellen har økt gjennom de siste 10–15 årene. Et høyt frafall i videregående skole, særlig innen yrkesfag, rammer i særlig grad gutter. Enkelte forskere hevder at endrede undervisningsformer, som f.eks. mer gruppe- og prosjektarbeid, bruk av ukeplaner og mer selvstendige arbeidsformer, er mer egnet for mange jenter enn for guttene. Forskjeller i modenhet samt påviste forskjeller i måten å kommunisere og lære på kan være noen forklaringer. Noen kommuner har allerede gjennomført spredte forsøk med undervisningsopplegg særskilt tilpasset gutter.
Vil statsråden ta initiativ til at det forskes mer på dette, og at kjønnsdelt undervisning kan bli ett av flere tiltak for å sikre en mer tilpasset undervisning for gutter som har behov for det?»

Talere

Henning Warloe (H) [13:13:36]: Her i Stortinget har vi en rekke ganger det siste året diskutert og kommentert utfordringer i norsk skole. La meg forsøke å ramse opp noen: svakt læringsutbytte for mange elever, så mange som 20 pst. av elevene kan ikke lese og skrive godt nok etter ti års grunnskole, norske skoleelever scorer dårligst i Norden på internasjonale undersøkelser, utviklingen har gått feil vei de siste ti årene til tross for økt timetall og annen satsing, mellom 20 og 30 pst. av elevene innen videregående opplæring fullfører ikke, men faller fra, for få velger realfag innen høyere utdanning, og kunnskapsnivået er synkende for studenter som starter på slike studier i dag, sammenlignet med hva det var for 10–15 år siden – dette til tross for at dagens ferske studenter har ett år mer skolegang bak seg enn det studentene hadde for 15 år siden.

Alt dette er ganske deprimerende for dem av oss som er opptatt av at norske elever skal få et best mulig utgangspunkt og skal kunne konkurrere med elever fra andre land om studieplasser og jobber internasjonalt. Og når Norge bruker mer på skole enn samtlige rike land i verden, så er det ikke akseptabelt at det står såpass dårlig til.

Det kan hende at det ikke er riktig alltid bare å snakke om det som ikke er bra i norsk skole – jeg vet at statsråden har vært opptatt av det – men statistikkene og resultatene i skolen er såpass bekymringsfulle at vi rett og slett ikke kan la være å diskutere dette. For oss i Høyre handler det ikke om et ønske om å svartmale, men om å ta problemene i skolen på alvor. Hvis vi skal ha høye ambisjoner for norsk skole og våre elever, er dagens situasjon uholdbar.

Denne våren har en TV-serie kalt «Hjernevask» skapt mye debatt. Serien har gjort det mulig og mer politisk korrekt å diskutere biologiske forskjeller, bl.a. mellom gutter og jenter. At det kanskje finnes forskjeller som ikke lar seg viske ut av likestilling og likebehandling, og som har betydning for så vel gutters som jenters utdanning og utvikling, har det ikke vært så legitimt å snakke om i skolen de siste ti årene. Etter at Bergens Tidende omtalte temaet for min interpellasjon, har svært mange lærere og skolefolk henvendt seg til meg med historier som bekrefter dette. Stadig mer forskningsmateriale, både i Norge og i andre land, gir oss stadig mer kunnskap om ganske oppsiktsvekkende kjønnsforskjeller, som er relevante for skolen.

La meg nevne noe av det vi vet i dag: Gutter scorer i gjennomsnitt vesentlig dårligere enn jenter i nesten alle fag. Denne forskjellen er systematisk, og den har økt de siste årene. Gutter får ikke bare dårligere karakterer, men de fungerer også svakere sosialt, dette til tross for at gutter legger beslag på større ressurser i skolen enn jentene. 70 pst. av alle elever som mottar spesialundervisning, er gutter. Adferdsproblemer og diagnoser som autisme og ADHD rammer fire–fem ganger flere gutter enn jenter. Men også gutter uten noen som helst diagnose skiller seg fra jenter når det gjelder læring, motorikk, konsentrasjonsevne og sosial adferd. Skal vi tro forskerne, har gutter større problemer enn jenter med å takle selvstendige arbeidsformer, gruppe- og prosjektarbeid, ukeplaner og det vi i dag kaller for «større ansvar for egen læring». Alt dette har blitt vanligere i norsk skole de siste årene, og det er sannsynlig at dette i hvert fall er noe av forklaringen på at forskjellene mellom gutters og jenters resultater har økt, og i guttenes disfavør. Ser vi på frafall på videregående, særlig innen yrkesfag, er også dette i stor grad et gutteproblem.

Ulike forskere og skolefolk hevder at det har skjedd en feminisering av skolen. Jeg tror alle vil være enig i at en bedre balanse mellom antall mannlige og kvinnelige lærere er viktig i skolen, slik det også er i barnehagen. Både gutter og jenter trenger positive rollemodeller av eget kjønn, og da er det sannsynligvis et problem at det blir færre og færre mannlige lærere, særlig på barne- og mellomtrinnet. Jeg vil likevel understreke at jeg ikke mener at kvinnelige lærere er dårligere til å undervise gutter enn mannlige. Jeg vet at det finnes mange eksempler på det motsatte. Og jeg er helt sikker på at lærerens kompetanse og engasjement er langt viktigere enn kjønn i denne sammenhengen. Men jeg ser altså at fraværet av positive mannlige rollemodeller for gutter i oppveksten framheves som et problem av mange forskere, og at enkelte forskere og skolefolk hevder at dette har gjort noe med kulturen i skolen, som dermed i mindre grad vektlegger guttenes særskilte behov.

Noen kommuner, bl.a. Trondheim, har tatt dette temaet opp til skolepolitisk diskusjon. Enkelte kommuner har gjort sporadiske forsøk på kjønnsdelt undervisning. Dagbladet omtalte 6. mai f.eks. Kautokeino skole, som i ett år delte gutter og jenter på 7. trinn i hver sin klasse. Ifølge undervisningsinspektør Kirsten Marit Olsen var skolen veldig fornøyd med resultatet. Til Dagbladet sier hun at guttene fikk være mer aktive, de var flere timer ute av klasserommet, og de fikk være med og planlegge undervisningen. De fikk et eget opplegg med lekser fra dag til dag, og droppet ukeplanene. Skolen ville gjerne ha fortsatt med prosjektet, men måtte stanse det etter ett år, da kjønnsdelt undervisning ikke er tillatt i norsk skole. «Gutter er annerledes enn jenter. Det gikk bedre med dem i en gutteklasse», sier undervisningsinspektør Kirsten Marit Olsen til Dagbladet.

Jeg vil ikke at norsk skole skal gå tilbake til fortidens permanente kjønnsdeling av klasser og skoler, men jeg er ganske sikker på at norsk skole i dag ikke klarer å ta hensyn til de ganske store biologiske forskjellene mellom gutter og jenter som forskningen har påvist. Og siden «tilpasset undervisning» er et honnørord i norsk skole, må vi tørre å diskutere om ikke kjønnstilpasset undervisning også bør være et virkemiddel som skolen i dag skal kunne ta i bruk i tilfeller hvor det vurderes som hensiktsmessig. Jeg vil derfor utfordre kunnskapsministeren på om det ikke er på tide at dagens lovverk mykes opp på dette området.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:20:28]: Som utgangspunkt for debatten om forskjellen mellom jenter og gutter i norsk skole er det viktig å sette det vi har av forskning og kunnskaper på området, i perspektiv. Og det er systematiske forskjeller i læringsutbyttet mellom jenter og gutter. Vi ser at den forskjellen i prestasjoner har vært relativt stabil over tid når vi søker til ulikt forskningsmateriale som vi har om dette. Vi ser at jenter har tatt igjen det forspranget som guttene tradisjonelt har hatt innenfor realfagene. Men dette er ikke de største systematiske forskjellene vi ser i skolen. Det er verdt å merke seg at de forskjellene vi ser mellom jenter og gutter i norsk skole, er tre–fire ganger mindre enn forskjeller i karakterer mellom elever med ulik familiebakgrunn. Innenfor begge kjønn er det stor variasjon i skoleprestasjoner, og gjennomsnittsforskjellene mellom gutter og jenter er ikke dramatisk store. Forskjeller basert på elevenes sosiale klassebakgrunn er betydelig større, og er en av de største utfordringene vi har i norsk skole. Og framstillingen av gutter som systematiske tapere i norsk skole og jenter som systematiske vinnere i norsk skole er en betydelig overforenkling av en nokså komplisert prosess som vi står overfor.

Så mitt første poeng er: La oss diskutere forskjellen mellom jenter og gutter i norsk skole, men la oss ikke overdrive de ulikhetene vi ser, fordi variasjonen mellom jenter og mellom gutter er mye større enn det vi ser mellom gutter og jenter når vi sammenligner. Det er de sosiale forskjellene som er den virkelige – den systematiske – grunnen til forskjeller i norsk skole.

Så til litt av det vi vet om utviklingen på dette området, og som representanten Warloe også er opptatt av. Han synes å ha kommet til den konklusjonen at jo flere mannlige lærere det er i norsk skole, jo enklere er det for guttene å få bedre skoleprestasjoner. Det er ikke riktig.

Det kan være mange grunner til at man ønsker seg en bedre blanding av kvinner og menn blant de ansatte i norsk skole, men det er ingen grunn til, ikke noe forskningsmessig belegg for, å si at der det er kvinnelige lærere som dominerer, så kommer gutter dårligere ut. Hvis man finner en sammenheng, så er det faktisk motsatt. Vi har en analyse av nasjonale prøver som er utført av Senter for økonomisk forskning. Den viser at elevenes prestasjoner er noe lavere på skoler med høy andel mannlige lærere. En nærmere analyse finner at skoler med stor andel mannlige lærere har svakere prestasjoner i engelsk, men ikke i de to andre fagene som måles i nasjonale prøver, altså norsk og matematikk. Analysen finner videre at det er guttenes prestasjoner som er negativt korrelert med andelen mannlige lærere. Så synspunktet rundt ønsket om å rekruttere flere mannlige lærere kan ha viktige, sosiale rollemodellbegrunnelser, men det er ikke noe faglig belegg for å si at guttene skulle prestere noe bedre.

Det er flere andre påstander i debatten hvor konklusjonene også er overforenklet. Spørsmålet om kjønnsdelt undervisning er et stadig tilbakevendende tema, og er også tatt opp av interpellanten. Vi vet at dette er ganske lite utbredt i norsk skole. Det er riktig at det har vært noen typer forsøk på dette, men det store flertallet av elevene har ikke uttrykt noe ønske om å dele inn jenter og gutter i ulike grupper. Det fins mange ulike internasjonale studier av effekten av å dele inn i rene jente- og guttegrupper, men det er ikke mulig å trekke én konklusjon av erfaringene vi har bak det. Vi kan se at analysen av nasjonale prøver viser at kjønnssammensetningen i en klasse kan ha betydning for resultatene. Jentene presterer merkbart bedre når jenteandelen i klassen øker, men også for guttene har det en liten positiv effekt å være i en klasse med mange jenter – men bare i engelsk. Dersom jenteandelen blir over 70 pst., forsvinner imidlertid den gunstige effekten. Analysen av det vi har av nasjonale prøver, støtter dermed ikke påstanden om at rene gutte- og jenteklasser vil gagne elevene.

Det er mange spørsmål som kan stilles i denne diskusjonen, også f.eks. om vi har en skole som er mer tilpasset de verdiene jenter har eller jenters måte å være på, som gjør at jenter trives bedre på skolen. Vi vet at det er gjennomgående små forskjeller i jenters og gutters holdninger. Hvis vi ser på 16-åringene, og nå forholder jeg meg til den undersøkelsen som heter Ung i Norge fra 2002, så er det veldig små forskjeller i jenters og gutters holdninger til skolen. Både jenter og gutter trives relativt godt, og begge kjønn er heldigvis opptatt av at man skal jobbe godt på skolen, og at det er viktig for senere i livet at man nettopp gjør det. Denne undersøkelsen viser imidlertid at jentene er flittigere og bruker mer tid på skolearbeidet enn guttene, både i ungdomsskolen og på videregående skole.

Det vi har av forskning, gjør ikke at man som interpellanten bombastisk kan slå fast at forskjellen mellom jenter og gutter i norsk skole har vært økende i det siste. Det viser at det er forskjeller i jenters og gutters skoleprestasjoner, men at de ikke er dramatiske, og at det er andre forskjeller som er mye viktigere å være oppmerksom på hvis man ønsker å utjevne forskjellene i norsk skole. Det betyr at man må tilnærme seg den problemstillingen uten å overdrive kjønnsforskjellene.

Det er riktig som representanten Warloe sier, at § 8-2 i opplæringsloven sier at man ikke skal fordele ut fra kjønn eller etnisitet systematisk over tid. Det betyr at man kan gjøre det i visse perioder, men at det er begrensninger på hvordan man kan gjøre dette. Dette er en paragraf som jeg ser nærmere på hvordan det er fornuftig å håndtere. Det dreier seg også om spørsmålet om nivådeling og hvordan man kan håndtere det spørsmålet i norsk skole. Men jeg tror at hvis man bruker alt man har av forskningsmateriale på dette området, er det få holdepunkter som skulle støtte oss i at norsk skole er tjent med at man systematisk over tid deler mellom jenter og gutter. At man i en periode kan samle jentene i én gruppe og guttene i en annen gruppe og jobbe med ulike fag eller ulike holdninger, er en annen sak. Det er det en viss åpning for i dag, men altså en begrenset åpning, som representanten er inne på.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal få en mer praktisk tilrettelagt skole – en mer virkelighetsnær skole. Det tror jeg både jenter og gutter kunne ha betydelig utbytte av. Det kan godt hende at det ville være noen flere gutter som ville føle at de traff sin måte å tilnærme seg teori på bedre gjennom det, men det er viktig å understreke at variasjonen mellom jenter og variasjonen mellom gutter er større enn mellom jenter og gutter. Så her snakker vi om en type tilnærming til skolevirkeligheten som begge kjønn ville ha utbytte av.

Jeg synes at det er en del overforenklinger i diskusjonen om forskjellen mellom jenter og gutter på skolen. Det er et tema som det er viktig å nærme seg med summen av det vi har av forskningsmateriale på dette.

Det er en systematisk forskjell ved at guttene presterer litt dårligere enn jentene, men det er ikke noe som skulle tilsi at vi overforenkler på den måten at vi slår fast at guttene systematisk er skoletapere og jentene systematisk er skolevinnere.

Henning Warloe (H) [13:30:29]: Jeg takker statsråden for hennes svar, men jeg tror nok kanskje vi har en litt ulik oppfatning av alvorligheten i denne kunnskapen, som jeg iallfall føler at forskerne har presentert for oss ved en rekke anledninger. Som et eksempel kan jeg nevne et seminar som vår komité hadde i lokalene til Norges forskningsråd, hvor vi ble presentert for et ganske stort skoleforskningsprosjekt som fremdeles pågår.

Statsråden sa – og jeg tror det var noe av det viktige hun sa – at forskjellene mellom gutter og jenter er der, men de er ikke dramatisk store. Forskere som jeg har hørt, har fortalt at forskjellene mellom gutter og jenter i Norge tilsvarer forskjellene mellom norske elever og finske elever i PISA-undersøkelsen. Finland gjør det som kjent best i verden, for å si det slik, blant de landene som deltar i PISA-undersøkelsen, og Norge gjør det nøyaktig midt på treet. Hvis jeg husker riktig, har statsråden også sagt at det er en viktig utfordring for henne at norske elever skal hevde seg, altså heve sitt nivå, i PISA-undersøkelsen. Det betyr jo at hvis denne forskjellen er like stor, burde det gi grunn til bekymring.

Problemene knyttet til mange gutters problemer med å finne seg til rette i skolen har jo også implikasjoner for hvordan det går med dem senere i livet, og for samfunnet som helhet. Gutter som får en dårlig start, en skjev start i skolen, vil kunne få problemer som preger resten av livet deres.

Samfunns- og rusforsker Arne Klyve, som jeg tror er en klok mann, har nylig skrevet en bok som heter «Sinte unge menn». Her peker han på den økende gruppen unge menn uten tilstrekkelig skolegang, uten grunnlag for å delta i arbeidsmarkedet og uten positiv identitetsfølelse. Jeg kjenner forfatterens politiske utgangspunkt. Det er svært langt fra mitt eget, men jeg tror at denne boken er verdt å anbefale likevel.

Arne Klyve skriver i boken «Sinte unge menn» følgende:

«Noen gutter blir altså i stigende grad tapere i det moderne kunnskapssamfunnet som belønner sosiale ferdigheter, omstillingsevne og talent for teoretisk innlæring høyere enn fysisk styrke og selvhevdelse. Jo mindre reell og positiv erfaring gutter har med menn og positiv maskulinitet, jo mer fremherskende blir gjerne en utdatert stereotyp forestilling om mandighet og en hypermaskulin væremåte.»

Kunnskapsministeren har uttalt at kampen mot frafall i videregående skole er hennes hovedsak de neste årene. Dette er jo i stor grad et gutteproblem, særlig innen yrkesfag, men det starter altså ikke i videregående, det slutter ofte der, dessverre. Så statsrådens kamp mot frafall i videregående må føres med tiltak som treffer gjennom alle grunnskolens ti år.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:33:48]: Jeg tror vel kanskje vi kommer litt lenger i denne debatten hvis vi markerer hva slags forskning vi henviser til. Her vil man stå overfor internasjonal forskning som viser det samme som det jeg var inne på innledningsvis. Det er systematisk slik at jenter gjør det litt bedre enn gutter i nesten alle fag, og den endringen vi har sett i det siste, er at jentene har blitt litt bedre også i matte og realfag. Men det er ikke voldsomt store variasjoner.

Så vidt jeg er kjent med, var det professor Kirsti Klette som brukte denne lille sammenlikningen med Finland. Hvis man sammenlikner norske jenter og finske elever – både gutter og jenter – er de på samme nivå. Tar man med norske gutter, dras vi litt ned. Men det sier jo også noe om at når vi sammenlikner f.eks. PISA-resultater, så er det ikke dramatisk store forskjeller. Det er sånn at Finland er bedre enn oss, men det er ikke gigantiske forskjeller.

En av de undersøkelsene som jeg vil tippe at representanten Warloe tenker på, er professor Thomas Nordahls undersøkelse, der han har tatt utgangspunkt i karakterer fra 1997. Han finner der en kjønnsforskjell på 0,23 pst. mellom jenter og gutter i fagene norsk, engelsk og matematikk, og at den forskjellen i 2006 hadde økt til 0,37 pst. Det er jo – hva skal man si – en signifikant økning i forskjeller mellom jenter og gutter. Det har imidlertid skjedd en del endringer i norsk skole siden dette som kanskje gjør at resultatene av denne undersøkelsen må endres. Det er ikke slik at vi, når vi sammenholder med andre typer undersøkelser, kan slå fast at det er en stor negativ endring på den måten at forskjellen mellom gutter og jenter er at gutters prestasjoner blir dårligere; det som et utgangspunkt.

Når et er sagt, vil jeg si at det er jo helt opplagt at f.eks. den frafallsproblematikken som vi har i videregående opplæring, har et viktig kjønnsperspektiv. De guttedominerte linjene har et betydelig høyere frafall enn de jentedominerte linjene. Yrkesfagene har et betydelig høyere frafall. Det er også helt sikkert at grunnlaget for det frafallet ikke legges i videregående opplæring. Det legges i de kunnskapene man har med seg når man begynner på videregående skole. Det fulle svaret finner vi antakelig heller ikke i ungdomsskolen, men det begynner i hvert fall der og tidligere. Så det å jobbe systematisk for at alle elever skal ha grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk osv., er avgjørende for å kunne lykkes med å få frafallet ned. Men da må vi altså, selv om det er en viss systematikk her, ikke overdrive det, men se at det også har en kjønnsdimensjon.

Anna Ljunggren (A) [13:37:23]: Jeg vil takke interpellanten for å ha satt dette temaet på dagsordenen.

Ulike internasjonale undersøkelser viser en trend – gutter gjør det generelt dårligere enn jenter i nesten alle fag. TIMSS, som undersøker matematikk og naturfag på de lavere trinnene, viser at guttene scorer omtrent like bra som jenter på 4. og 8. trinn. Undersøkelsen viser at det er en tendens til at guttene gjør det litt bedre enn jentene i matematikk på de laveste trinnene i skolen, men at denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut på ungdomstrinnet. Der en ser en markant forskjell, er i lesing. Her gjør jentene det generelt betydelig bedre enn guttene. Dette viser PISA fra 2006 og nasjonale prøver. Standpunktkarakterene fra ungdomstrinnet viser at jentene får høyere karakterer i de fleste fag. Disse forskjellene fortsetter på videregående, der guttene scorer høyere kun på eksamen i kjemi 2 og i samfunnsfaglig engelsk – dette på studieforberedende.

Disse tallene er det vanskelig å trekke noen konklusjon ut fra, men det er ingen tvil om at det er systematiske forskjeller i læringsutbytte mellom jenter og gutter. Forskjellen i prestasjoner mellom gutter og jenter er relativt stabil over tid, men TIMSS viser at jenter har tatt igjen forspranget guttene tradisjonelt har hatt innenfor realfagene. Som sagt scorer jentene bedre i lesing. Lesing er sentralt, og avgjørende for all videre læring. Her må det tidlig i skoleløpet legges til rette for intensive lesekurs for de elevene som sliter.

Interpellanten skisserer i sitt spørsmål til statsråden ulike momenter som kan være årsaken til kjønnsforskjellene. Jeg vil starte med å vise til noen hovedmomenter som jeg mener vi må ha med oss i en debatt som denne. I all hovedsak er årsaken til forskjellene i skolen foreldres utdanningsbakgrunn. Dette spiller inn i større grad enn kjønnsforskjellene, som er tre–fire ganger mindre enn forskjellene i karakterer mellom elever med ulik familiebakgrunn, som også statsråden var inne på. Vi vet at foreldres utdanningsnivå er det som preger om barna fullfører 13-årig skolegang og tar høyere utdanning.

Hos begge kjønn er det stor variasjon i skoleprestasjoner, og gjennomsnittsforskjellene mellom gutter og jenter er ikke dramatisk store. Forskjeller basert på elevenes sosiale klassebakgrunn er betydelig større.

Et annet moment som spiller inn, er hvor i landet du bor. Dette preger hva slags grunnskoleutdanning du får. Kommuner med et høyt fokus på læring i skolen scorer høyt på nasjonale prøver og klarer i større grad å utjevne sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller. Om det er videregående opplæring nær der du bor, eller om du må flytte på hybel, spiller inn når det gjelder fullføring av videregående opplæring.

Et tredje moment er mantraet «ansvar for egen læring», som gjorde inntog i norsk skole på 1990-tallet. Undersøkelser har vist at dette fungerte godt for de flinke jentene, mens det passet mindre bra for guttene.

Studier antyder at lærerens kompetanse og evne til formidling er viktigere for elevenes læring enn lærerens kjønn. Lærerens kjønn har mindre, eller ingen, betydning. I debatten som har versert den siste tiden – og også her i salen nå – får kvinnelige lærere delvis skylden for at guttene sakker akterut. Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at dette er en feil konklusjon. Mye tyder på at det har lite å si for selve klasseromsinteraksjonen om gutter og jenter har lærer av samme eller av motsatt kjønn. Det er videre usikkert om gutter lærer mer dersom de har en mannlig lærer. Her er forskningen sprikende, men de fleste studier konkluderer med at dette har ingen – eller svært begrenset – betydning.

Interpellanten stiller spørsmål ved om vi skal dele undervisningsgruppene inn i rene jente- og guttegrupper. Dette er utdanningspolitikk i revers, og jeg er overrasket over at vi i 2010 får denne debatten. Jeg vil advare sterkt mot det. Jeg mener at gutter har godt av å gå sammen med jenter i samme klasse – og motsatt. Da lærer en av hverandre og får bedre kjennskap til hverandres egenskaper og svakheter enn hvis en går i en kjønnsdelt klasse eller gruppe.

Den anerkjente skoleforskeren John Hattie har gjennomgått relevant forskning om den kjønnsdelte skolen, og konkluderer med at det ikke er store forskjeller i prestasjoner om undervisningsgruppen er kjønnsdelt eller ikke. Men som det ble sagt tidligere, er det mange ulike synspunkter og mye forskning både innenlands og utenlands på dette.

Dette er en viktig debatt. For at alle skal lykkes i den norske skolen, må denne diskusjonen også fortsette utover denne interpellasjonen.

Mette Hanekamhaug (FrP) [13:42:25]: Vi i Fremskrittspartiet registrerer at Høyre tar til orde for en kjønnsdelt undervisning, og underbygger det med at jenter og gutter lærer på ulike måter.

Vi stiller oss positive til å debattere ulike alternative metoder og nye måter å se ting på – å se klasseinndeling med nye, friske øyne, og se hvordan man eventuelt kan forbedre denne.

Vi mener det er viktig å ta utgangspunkt i det pedagogiske og det faglige i en slik debatt, og vi ser at forskjellene mellom kjønn i skolen har innvirkning. Jeg er veldig glad for at dette blir satt på dagsordenen. Når det er sagt, vil jeg si at det er viktig at eventuelt nye metoder når det gjelder læring og undervisning, er begrunnet i den faglige utviklingen til hver enkelt elev og kompetanseheving i skolen generelt.

Det kan være rett, som Høyre peker på, at gutter og jenter generelt lærer på ulike måter. Også innad i kjønnsgruppene er det enormt store forskjeller på hvor fort man lærer, hvordan man lærer, og hvilken type undervisning man faktisk trenger. Det gjør at en bastant inndeling etter kjønn ikke uten videre tilsier at elevene i hver sine kjønnsgrupper får den tilpassede opplæringen de faktisk trenger og har krav på.

Vi i Fremskrittspartiet mener at de endringene en gjør i skolen og eventuelt i klassestrukturen, skal være pedagogisk forankret og tilpasset den enkelte elevs faglige ferdigheter, og ikke ut fra utvendige indikatorer som kjønn, opprinnelse eller annet. Det er derfor vi ved flere anledninger har tatt til orde for økt bruk av f.eks. faglig differensiert undervisning, nettopp fordi man da får tilpasset opplæring etter hver enkelts faglige nivå og læringsprogresjon, og ikke etter andre indikatorer – eller den tilfeldige gruppeinndelingen man faktisk har i dag. Det er viktig at det er en dynamisk gruppestruktur, der elevenes faglige nivå og progresjon også kan endre seg over tid, og at man ser på det. Slik vil vi ivareta Høyres intensjon, nemlig mer tilpasset opplæring til hver enkelt, men etter indikatorer som er mer dynamiske, og mer til hver enkelt.

Videre mener vi også at å begynne å dele etter kjønn i et likestilt samfunn ikke er rett vei å gå. Vi har betydelige utfordringer i samfunnet vårt når det gjelder f.eks. kulturelle ulikheter mellom innvandrerbefolkningen og oss. Et av de aller viktigste prinsippene jeg mener vi skal holde på, og som vi har i skolen, er nettopp det med likeverd mellom kjønnene, det med at alle barn møtes på en lik arena, der du blir dømt og vurdert eller målt ut fra din personlige innsats, og ikke etter kjønn eller hvilket land du kommer fra, eller etnisk opprinnelse eller slike ting. Det at vi har den skoleplattformen i dag, er utrolig viktig, og en kjønnsdeling da vil bringe andre indikatorer og faktorer enn den personlige innsats inn i vurderingen.

Samtidig må vi huske på at i arbeidslivet må jenter og gutter samarbeide. Da blir man satt sammen, og da blir man vurdert etter det faglige nivået – etter kompetansen på det feltet du faktisk arbeider med. Hvis man da kommer i en situasjon der guttene og jentene ikke har samarbeidet, der de ikke er vant til prosjektarbeid eller andre typer pedagogiske metoder fra skolen, der man må arbeide på tvers av kjønnene, kan det også medføre utfordringer i arbeidslivet når man skal arbeide sammen. Samtidig mener jeg at man ikke må begynne å dele inn klasser etter kjønn, og så skape et kunstig skille mellom kjønn. For en av de tingene som er så viktig i samfunnet vårt, er nettopp at vi er likestilt, at vi har like muligheter, at vi stiller på lik linje og har de samme rettighetene og samme målene, og kan nå de samme målene uavhengig av kjønn. Det er det vi skal lære generasjonene, og vi skal ikke dele inn elevene etter kjønn.

Som sagt er vi veldig positive til å se på nye alternative metoder for nettopp å heve kompetansen, for å sørge for at elevene får mer tilpasset opplæring, men det må skje etter kvalitetsindikatorer som den enkelte elevs innsats og faglige nivå og læringsmetode, og ikke ut fra kjønn.

Aksel Hagen (SV) [13:47:36]: Dette med forskjellen mellom gutter og jenter med hensyn til læringsevne og læringsutbytte er en interessant problemstilling.

Som flere har vært inne på: Fakta på bakken er på et vis utrivelig entydige, og hvis det er en bevegelse, er det jentene som er i ferd med å ta igjen guttene der det er forsprang. Så data er entydige, men de er langt fra så dramatiske som det som går fram av spørsmålet i debatten her i dag.

Det foregår mye viktig og spennende forsknings- og utviklingsarbeid – det er det jo også allerede vist til – for å finne fram til årsakene til disse forskjellene og ikke minst hva en skal gjøre for å minske dem, gitt at det er det vi vil. Etter debatten om fedrekvote tidligere i dag i salen er jeg blitt litt mer usikker på hvor ikke minst Høyre står i likestillingsdebatten her i samfunnet. Da kan det nok hende at jeg leser spørsmålet her fra Warloe på en litt forkjært måte, at jeg leser det først og fremst som at Warloe er opptatt av å vise større omsorg for guttene, isolert sett – at det er et problem at de ikke blir sett, og at de må få det læringsutbyttet som de har krav på.

Det er en interessant problemstilling – for all del, jeg skal ikke avvise det – som vi må se i sammenheng med, slik som bl.a. statsråden var inne på, den debatten vi har om tilpasset undervisning mer generelt. Utgangspunktet skal jo selvsagt være dette med alles rett til læring, for å bruke tittelen på Midtlyng-utvalgets innstilling.

SVs utgangspunkt er at vi er generelt svært skeptiske til, og mener vi skal være veldig forsiktig med, å dele opp klasser i undergrupper. Det vil i tilfelle være et nederlag om vi er nødt til å ty til det virkemiddelet. Det er et poeng i seg selv, som bl.a. representanten Hanekamhaug argumenterte godt for, å holde elevgrupper mest mulig samlet.

Det er mye av det gode utviklingsarbeidet som foregår i norsk skole i dag, der en ikke minst legger opp til mer varierte innlæringsmetoder, som jeg tror ikke minst guttene vil sette pris på, og som i større grad vil fange opp det de er ute etter for å trives bedre i skolen og lære mer i skolen. Det er veldig viktig at vi legger merke til det, tror jeg. Vi får det praktiske inn igjen i større grad. Vi får på plass leksehjelp. Det er veldig viktig. Vi får inn arbeidslivsfaget. Kanskje vi etter hvert også kan få tilbake igjen valgfaget på en god måte.

Det er et stort poeng ved skolen vår – og det blir nærmest, i hvert fall for en SV-er, sett på som en slags form for basiskompetanse – at en i skolen skal lære seg å omgås andre, at en skal utvikle, vi kan godt kalle det, relasjonskompetanse eller sosial kompetanse, lære seg til å leve med hverandre, og ikke minst først kanskje oppdage og senere lære seg til å leve med og positivt spille på bl.a. dette med kjønnsdimensjon.

For hvis vi ønsker et likestilt samfunn – og på tross av debatten tidligere i dag håper jeg fortsatt Høyre er interessert i det – må vi nettopp bruke barnehage- og skolearenaen til å fremme en så viktig og grunnleggende verdi i samfunnet vårt. Skolen speiler samfunnet, og da må ikke skolen organisere seg slik at den nærmest flykter bort fra de utfordringer som vi har ute i samfunnet, som en slik oppdeling i kjønnsdelte klasser kan bli oppfattet som, og kan fungere som. I den sammenheng synes jeg uniformsdebatten også kan plasseres inn. Altså: Ved å innføre en skoleuniform flykter vi bort fra problematikken, istedenfor at skolen skal bidra til å løse problematikken. De utfordringer som ungdommen møter ute i samfunnet, må nettopp tas inn på barnehage- og skolearenaen. Vi må der ta dem opp til debatt, og så må vi søke å løse dem, etter hvert fjerne dem, mer enn gjennom segregering, og nesten mer spille på dem og forsterke dem, slik at bl.a. dette med likestillingsutfordringen blir enda vanskeligere å løse framover.

Så oppsummert: En må skjønne og ha full respekt for – det er veldig viktig – de problemer som har blitt avdekket, og som en del av guttene våre opplever i skolen. Men det er veldig viktig å velge et virkemiddel som er hensiktsmessig og riktig i forhold til de mange andre målsettinger som vi har i skolen vår.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:52:45]: Det er en interessant problemstilling som representanten Warloe tar opp, og det er blitt sagt veldig mye godt og nyttig hittil i debatten.

Warloe viser til nyere norsk forskning som viser økende forskjeller mellom gutters og jenters læringsutbytte de siste 10–15 årene. Utviklingen, sier interpellanten, kan forklares med bl.a. endrede undervisningsmetoder som gruppe- og prosjektarbeid, bruk av ukeplaner og sjølstendige arbeidsformer. Som svar på dette etterspør interpellanten forsøk med kjønnsdelt undervisning og bruk av kjønnsnøytral undervisning spesielt for gutter, siden det er disse som i størst grad dropper ut av videregående skole.

For meg virker det litt underlig og rett og slett litt ulogisk. Hvis det er sånn at skoleforskning påviser at gutter lærer dårligere gjennom gruppe- og prosjektarbeid, ukeplaner og sjølstendige arbeidsformer, skjønner jeg ikke hvorfor kjønnsdelt undervisning skal være svaret. Hvorfor skal vi dele opp i reine jente- og gutteklasser framfor å endre på metoder og være enda mer bevisst i bruken av de arbeidsformene som en mener gutter har problemer med?

Statsråden har på en god måte vist at forskningen på temaet ikke er særlig entydig. Senterpartiet vil ikke ha reine gutte- og jenteklasser. Forskningen gir heller ikke støtte til en god begrunnelse for det. For oss er det viktigere at læreren har bred kompetanse når det gjelder metoder, og er bevisst med hensyn til læringsprinsipper. På den måten kan en til enhver tid se an og vurdere de faktiske behovene og virkningene av de metodene en benytter.

I det siste har vi også hørt at gutter ser ut til å komme mer til kort i klasser der det er overvekt av jenter, mens jenter klarer seg bedre i klasser der det er overvekt av gutter. Dette tyder også på at jenter modnes tidligere enn gutter. Men vi mener jo ikke at gutter bør begynne ett år seinere på skolen fordi de ikke er modne nok, eller at de bør gå ett år lenger, sjøl om det i utgangspunktet er logisk sett ut fra modning at det burde være sånn. Eller mener interpellanten det?

Senterpartiet mener det er fornuftig å forske videre på gutters og jenters læringsutbytte. Hva virker, og hva virker ikke av de ulike metodene? Hvilke læringsprinsipper har best effekt? Slik forskning har vi vært litt for dårlige på i Norge. Vi har generelt forsket for lite på innhold og praksis i norsk skole.

Jeg mener det for så vidt også er greit å kunne forske på kjønnsdelt undervisning, men jeg mener det er vesentlig at en beholder klasser som i dag, med både jenter og gutter. Det skal likevel ikke være til hinder for at en kan ha opplegg i ulike temaer for jenter og gutter, som f.eks. Jenter og realfag, gruppa på Dønski videregående skole som vi fikk høre om på forrige ukes konferanse i regi av Tekna.

Til sjuende og sist må en se på hva det er som gjør at den gode læreren oppnår gode resultater sjøl om elevgruppa består av både gutter og jenter. Hva er den spesielle X-faktoren som noen har, og som andre ikke har? Jeg ønsker meg kvalitativt god forskning på dette over tid. En utfordring er nettopp at vi verken har lærere eller elever som er helt like. Derfor må vi bruke tid.

Jeg tror det viktigste vi kan gjøre, er for det første å sørge for en god lærerutdanning som gir lærere god oversikt over og innsikt i ulike metoder, bevissthet i forhold til læringsprinsipp og elevers læringsutbytte.

For det andre må vi sørge for etter- og videreutdanning, samt utfordre skoleeier og skoleleder på diskusjoner om læringsprinsipp og læringsutbytte i den enkelte skole. Skolen må sjøl hele tida være en lærende organisasjon.

For det tredje må vi sørge for mer og bedre skoleforskning som spesielt legger vekt på bruk av metoder, læringsprinsipp og læringsutbytte.

Da jeg gikk på lærerskolen, lærte vi at alle timer skulle motivere, aktivere, konkretisere, variere, inspirere og ha innslag av samarbeid. Det er veldig krevende, men veldig viktig å huske.

Senterpartiet ønsker seg ikke reine gutte- og jenteskoler eller gutte- og jenteklasser. Vi skal leve sammen i et fellesskap gjennom hele livet, et fellesskap vi skal være en del av helt fra vi begynner i barnehagen eller i skolen.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:57:27]: Også jeg vil takke interpellanten for at han reiser en debatt som jeg tror det er viktig for oss i Stortinget å ta. Det gir mulighet for refleksjon og belysning av temaet. For det er alvorlig at gutter gjør det dårligere på skolen enn jenter. Kristelig Folkeparti ønsker seg en skole med like muligheter for alle, og da er vi nødt til å se hvilke faktorer som spiller inn når resultatet ser ut til å bli så skjevt som det er i dag. Det er likevel grunn til å understreke at bildet ikke er ensidig svart–hvitt. Det er mange jenter som gjør det bra, men det er også en del jenter som sliter.

Jeg tror man kanskje av og til leser statistikk for å finne de funnene man selv har lett litt etter. Det er riktig at måler man gjennomsnittet, er det ikke den store, dramatiske forskjellen mellom gutter og jenter slik en ser den i skolen i dag. Det som jeg ble bekymret for da vi ble presentert for den forskningen som representanten Warloe refererte til, er at blant dem som sliter i skolen med fagvansker, adferdsproblemer og ADHD, er 70 pst. gutter. Det vil si at 30 pst. er jenter. Det er i de tallene at det alvorlige ligger, sett med Kristelig Folkepartis øyne.

Jeg leste for en tid tilbake et intervju med noen gutter ved Utleira skole i Trøndelag som prøvde å finne svar på hvorfor guttene er i ferd med å sakke akterut sammenlignet med jentene. De tror det er viktig for mange gutter å være kule og markere seg i venneflokken. Da er ikke nødvendigvis gode karakterer noe å tøffe seg med. Det er kulere å være god på fotballbanen enn å være god i matte. Gutter som gjør det bra på skolen, blir lett oppfattet som litt nerdete. Men er du god både på fotballbanen og på skolen, så er det greit, mente de tre. Jentene blir mer godtatt i vennegjengen om de får gode karakterer, sa de.

Nå kan ikke uttalelsene fra elevene ses på som noen forskningsbasert beskrivelse, men den er likevel interessant, fordi det er en beskrivelse av hvordan noen elever selv føler det. Mest av alt sier det noe om at vi står overfor et komplekst problem som omfatter mye mer enn bare skolen.

Debatten om gutters og jenters ulike resultater i skolen er interessant bl.a. fordi den berører et viktig tema som har vært oppe i likestillingsdebatten de siste 30 årene. Er gutter og jenter helt like? Spørsmålet er også aktualisert gjennom Harald Eias TV-serie Hjernevask. Jeg skal ikke påta meg å komme med det riktige svaret på det.

Men én ting har jeg lyst til å understreke: Noen gutter er likere. De er såkalt jentete. Og noen jenter er likere, eller såkalt guttete. For Kristelig Folkepartis del betyr det at å lage rene kjønnsdelte klasser ikke vil løse problemet med at det er noen som ikke vil kjenne seg igjen i den store helheten. Det vil alltid være noen som vil føle seg annerledes. Vi må legge til rette for at vi får én klasse med et stort mangfold.

Ofte er det ikke de revolusjonerende grepene eller de nye reformene man må ty til for å få til en ønsket endring. Jeg husker at da bøkene om Harry Potter kom, ga dette seg utslag i mange gutters leselyst. Endelig kom det noen bøker som både gutter og jenter leste rett og slett fordi de hadde lyst, og fordi de syntes det var interessant. Ett enkelt grep, som å la barn i større grad få lese det de er interessert i, mer enn standardtekster, kan faktisk gi resultater – kanskje spesielt for gutter. Serier som Faktaløve, om bl.a. verdensrommet og fotball, og Taynikma er derfor svært positive i så henseende.

Et annet element er forholdet mellom teori og praksis i skolen. Vi har lenge påpekt at skolen er for teoretisk, særlig på ungdomstrinnet. Det er for lite praktiske og fysiske aktiviteter. Det handler om hvordan det undervises i de enkelte fag, men også om hvordan skolehverdagen er lagt opp. Det er interessant at når regjeringen velger å bruke 1 mrd. kr på å gi de minste barna ekstra timer, er det først og fremst teorifagene det plusses på.

Jeg tror at mer praktiske og mindre teoretiske timer, mer tilpassede undervisningsmetoder og tydeligere ukeplaner vil kunne gjøre skolehverdagen bedre for mange av guttene. Men ikke for alle. For det ligger en fare i det at når vi stortingspolitikere oppdager en statistikk eller en problemstilling, blir vi så grepet av problemet at vi kjører skolen rett over i den andre grøfta. Vi må ikke gjøre jenters trivsel til et problem i den norske skolen, og som Haldis Holst i Utdanningsforbundet har sagt:

«Vi må ikke konstruere en motsetning mellom en skole på jenters premisser og en skole på gutters premisser.»

Hun sier videre:

«Det er bra at mange er opptatt av hvordan alle barn kan utvikle gode skoleprestasjoner, og det er viktig for oss som lærere å anvende all den viten vi har i undervisningen.»

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [14:02:59]: Da jeg var lærer i samfunnsfag på videregående, satt vi en gang med en statistikk foran oss som viste at ugifte menn lever kortere enn gifte menn, og at ugifte kvinner lever lenger enn gifte kvinner. Så spurte jeg klassen hva som var konklusjonen på dette, hvorpå en av mine elever kjapt sa: Det betyr at menn må være helseskadelige. (Munterhet i salen.)

Statistikk kan man bruke til mange ulike konklusjoner. Dette har blitt en forskningsdebatt om ulike forskningskonklusjoner. Men vi kan bare si at når det gjelder stemningen på en ren kvinnearbeidsplass, eller på en ren mannsarbeidsplass, finner man sikkert noen fordeler, men også noen ulemper på begge arbeidsplassene. De aller fleste skal forholde seg til en hverdag når man kommer ut av skolen, der man er blandet. Poenget er vel at vi har en drøm om en skole som strekker seg mer og mer mot en mye mer tilpasset opplæring, en opplæring som ser og innrømmer forskjellene mellom gutter og jenter, men som klarer å ta høyde for det. Jeg kommer til å gjenta det i det uendelige: For å få til akkurat det er det viktigste virkemidlet gode lærere som kjenner forskjellene, kjenner de ulike motivasjonene og vet hvordan de skal stimulere og motivere ulike grupper til å jobbe.

Så mener jeg at man skal være åpen for å gjøre pedagogiske grep knyttet til kjønnsdeling. Jeg personlig gikk i en barneskoleklasse med mange meget dominerende jenter – underlig som det høres ut. Så i gym og forming ble vi delt i gutte- og jentegrupper. Det tror jeg vi jentene merket, men jeg tror guttene syntes det var aldeles fantastisk. Jeg tror at man av og til må se at man f.eks. i noen fag kan gjøre slike grep, rett og slett fordi man har personer som tar såpass stor plass at det av og til kan være med på å gi en gruppe i en klasse bedre plass og bedre oppfølging.

Ellers synes jeg at Mette Hanekamhaug holdt et meget godt innlegg om den hverdagen vi faktisk ønsker å strekke oss mot i skolen – at den hverdagen vi skal forberede elvene våre på, er en hverdag da begge kjønn skal leve sammen, og at vi må gjøre det på en best mulig måte.

Vi i Venstre har noen praktikanter inne fra Unge Venstre, og en av dem skulle se på denne saken for meg når jeg skulle forberede meg. Han kommer fra Østfold, og ga meg følgende faktum som informasjon: Lars Sponheim var blant de første guttene som begynte på Halden pikeskole. Jeg er veldig glad for at han gjorde det. Jeg er veldig glad for at han gikk på en skole der det både var jenter og gutter, ulike faglige nivåer og ulik etnisk tilhørighet, selv om ikke blandingen i Østfold var så veldig stor akkurat da han gikk på skole. Nå heter den ikke Halden pikeskole lenger, nå heter den Os skole. Jeg tror at de grepene som ble gjort akkurat da, er veldig viktige for den brede skolen vi har i dag. Det er ikke noe land vi kan strekke oss etter som har oppnådd fantastiske resultater med dette grepet. Men vi skal ha toleranse for det som er et pedagogisk grep. Mitt mareritt er at man ser på stereotypene; de stille jentene og de bråkete guttene, og så setter man de stille jentene i en klasse som kanskje ikke trenger så mange ressurser, kanskje ikke trenger så mange lærere, fordi det er de bråkete guttene som trenger store lærerressurser. Det er noe jeg håper vi skal unngå, for her er det snakk om å bruke ressursene på dem som trenger det, og å la alle folk strekke seg etter sine målsettinger.

Henning Warloe (H) [14:07:19]: Jeg vil takke dem som har hatt ordet i debatten. Jeg tror at dette er en debatt som vil komme tilbake – om ikke her i salen, så i alle fall i andre fora mellom andre, enten de er forskere eller folk som jobber innen skolen.

Jeg må si at det var relativt oppsiktsvekkende å høre at Lars Sponheim hadde gått på Halden pikeskole som ung. Jeg går ut fra at han i alle fall ikke hadde begynt å anlegge skjegg på det tidspunktet.

For øvrig må jeg si at man i en del av innleggene som har vært holdt, og der man har referert til mitt innlegg, nok har presentert det jeg har sagt, betydelig mer unyansert og bombastisk enn det jeg selv kan lese ut av mitt eget manus. Nå er det jo også sånn at de fleste av disse innleggene sannsynligvis er skrevet på forhånd, før man hadde hørt mitt – etter min oppfatning – svært nyanserte innlegg.

Jeg vil da bruke mitt siste innlegg til å kommentere noen utsagn. Det er sagt, jeg tror det var Anna Ljunggren som sa det, at sosiale forskjeller betyr mer enn forskjellene internt mellom gutter og mellom jenter – elever generelt. Det er jeg enig i. Poenget er jo at skolen ikke kan gjøre så veldig mye med de sosiale forskjellene som eksisterer i utgangpunktet. Man kan forsøke å kompensere, men det vet vi at norsk skole i svært liten grad klarer. Det har vært sagt mange ganger – også fra denne talerstolen, er jeg sikker på – at skolen reproduserer sosiale forskjeller. Det betyr jo at det er det svært vanskelig å gjøre noe med, men hvis det er systematiske kjønnsutslag og -forskjeller, kan skolen faktisk gjøre noe med det gjennom en kjønnstilpasset undervisning. Det har vært mitt poeng. Jeg har aldri skyldt på kvinnelige lærere, snarere tvert imot – jeg understreket det sterkt i mitt innlegg.

Det er klart at det er store forskjeller internt i guttegruppen og i jentegruppen – naturligvis er det det, folk er forskjellige individer. Men spørsmålet er jo da: Hvis det er noen tilfeller hvor disse, skal vi si, gutteegenskapene slår så sterkt ut at det skaper problemer for undervisningen i en samlet klasse – for den saks skyld også når det gjelder jenter – er det klart at det vil være positivt for disse guttene å få en særskilt tilpasset undervisning, slik erfaringene fra Kautokeino skole viser. Da må jeg nok si til Aksel Hagen, som mener det er et nederlag dersom man skal dele klasser inn i grupper: Ja, hvis det er et politisk nederlag, vil jeg være villig til å leve med det så lenge det kan snu nederlaget for dem det gjelder, altså elevene som taper, til noe bedre. Det var jo nettopp det undervisningsinspektøren, en kvinne, uttalte til Dagbladet, at det ble bedre for guttene å gå i en guttegruppe, for de guttene det gjaldt – ikke for alle gutter, men for de guttene det gjaldt. Da er spørsmålet: Er vi villig til å ofre disse elevenes skolegang, læringsutbytte, for den politisk korrekte holdningen, at dette er et nederlag å skulle gjennomføre? Jeg synes at det er en for høy pris å betale.

Så var Aksel Hagen også innom den debatten som var her i salen tidligere i dag, om fedrekvoten. Han var usikker på hvor Høyre nå sto i disse spørsmålene knyttet til likestilling. Jeg er nok ikke den rette til å bli utfordret på akkurat det, for jeg tilhører mindretallet i mitt eget parti – jeg var imot det forslaget som fikk flertall på landsmøtet, om å avvikle dagens ordning med fedrekvote. Så jeg lar den debatten ligge.

Når det gjelder spørsmålet om forskjellene er store, om tiltakene vil kunne virke eller om det er andre tiltak som vil kunne virke bedre, vil jeg si at vi må være villig til å diskutere et bredt spekter av problemstillinger og tiltak. Det er viktig at skolene kan velge blant en meny av tiltak, fordi elevene er forskjellige, og tiltakene må være forskjellige. Den valgfriheten må vi gi skolene.

Statsråd Kristin Halvorsen [14:11:23]: Jeg synes at dette har vært en veldig god og nyansert debatt. Det er bred enighet i Stortinget og i utdanningskomiteen om at det er systematiske forskjeller mellom jenter og gutters prestasjoner i skolen – men de er ikke voldsomme, og det er ikke de største forskjellene vi ser. Det er mye større variasjon mellom jentene og mellom guttene enn det vi kan finne mellom kjønn. Det synes jeg er en forskningsbasert og kunnskapsbasert tilnærming til denne problemstillingen, men det er klart at vi ser systematiske forskjeller mellom jenter og gutter. Det er interessant å skulle finne ut av hvordan vi skal gjøre dette, men jeg er enig med alle dem i debatten som har sagt at når det er så store forskjeller innad blant jenter og innad blant gutter, er den mest interessante tilnærmingsmåten tilpasset opplæring – fordi bredden og variasjonen er så stor. Det er f.eks. også sånn at det er systematiske forskjeller mellom jenters og gutters hjerne, ifølge forskningen – uten at jeg skal gå inn på Hjernevask – men de er jo ikke så systematiske og så store at det er noen grunn til å legge så veldig stor vekt på det videre. For eksempel er den delen av hjernen som har med lesing å gjøre, litt ulikt utviklet, men det skulle ikke dermed være noen grunn til å lage systematisk andre tilnærminger for jenter enn for gutter, fordi variasjonen blant jentene og blant guttene fremdeles er den største.

Jeg synes debatten har vært mye mer nyansert enn det teksten i interpellasjonen kunne tilsi. Det er ikke sånn at vi systematisk og over tid kan se at forskjellene blir betydelig større. Vi ser at jentene tar igjen noe av det lille forspranget som guttene har hatt i matematikk. Men det er, på en måte, med den nyanserte tilnærmingen vi kan få til dette.

Jeg synes at det vi vet på bakgrunn av forskning generelt når det gjelder kjønnsdelt undervisning, er viktigere enn ett forsøk og ett eksempel i Kautokeino har oppsummert som – helt sikkert – viktige funn hos dem. Det vi vet om kjønnsdelt undervisning, er at man ikke kan finne noen systematisk gode begrunnelser for å dele inn i jentegrupper og guttegrupper, selv om det i noen sammenhenger, f.eks. når det gjelder å oppmuntre jentene i matematikk, eller det gjelder å oppmuntre guttene med tanke på litt mer sosiale ferdigheter, kan ha en betydning.

Så bare en liten kommentar til slutt om hva som er praktiske og hva som er teoretiske fag (presidenten klubber). Er matematikk et praktisk eller et teoretisk fag? I veldig stor grad er det (presidenten klubber) et praktisk fag, men det handler bare om måten man legger det opp på.

Presidenten: Dermed er taletiden omme og debatten i sak nr. 8 avsluttet.