Se også behandlingen av sak nr. 6 på formiddagsmøtet.

Geir Pollestad (Sp) [18:00:46]: Å bekjempe kriminalitet er en kamp som må kjempes på nesten alle samfunnsområder. For å unngå at unge blir kriminelle, er det utvilsomt viktig med tidlig innsats. Den forebyggende innsatsen må gi alle muligheter for å utvikle seg og oppleve mestring i livet.

Som innstillingen her viser, er det bred enighet om at en innsats for å hindre at unge blir kriminelle, er viktig. Det er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. For Senterpartiet er det særlig viktig å poengtere at en god forebyggende innsats må inkludere flere instanser. Skolen er et opplagt nav i dette arbeidet, men for å oppnå gode resultater må det samhandles mellom hjemmet, fritidstilbud, politiet, helsetjenesten og andre offentlige instanser. Nærhet til disse tjenestene er derfor viktig. Tverrfagligheten avhenger av at alle kjenner lokalsamfunnet, og at instansene kjenner hverandres arbeid før krisen oppstår. Slik sett er Senterpartiets satsing på de gode lokalsamfunnene det beste tiltaket når det gjelder kriminalitetsforebygging.

Rusproblemer er ofte inngangen til en varig kriminell livssituasjon. Derfor må forebygging av rusmiddelmisbruk stå sentralt i folkehelsearbeidet. Regjeringen har gjennom Stoltenberg-utvalgets rapport om narkotika nye tiltak på rusfeltet til vurdering. Rapporten er nå sendt på høring, med frist 7. januar 2011. Jeg vil trekke fram det forslaget som utvalget kom med når det gjelder å bruke Internett aktivt: nettsider, blogger og nettsamfunn for et felles løft mot narkotika. Det handler om å treffe ungdom der de er, og om å tenke nytt om hvordan vi kan gi ungdom mot til å gjøre egne valg.

Samtidig mener jeg at komiteen er svært rakrygget når de sier følgende:

«Komiteen mener fortsatt kriminalisering av bruk og salg gir klare signaler fra samfunnet om at narkotika ikke godtas.»

Jeg er glad for det.

To områder som ligger utenfor justispolitikken, men som likevel er særlig viktige for å legge til rette for gode liv, er barnevernet og tiltak mot frafall i skolen. Det har vært stor oppmerksomhet rundt begge disse områdene. Stadig flere unge får hjelp av barnevernet, men for å yte gode tjenester må barnevernet ha nok ressurser, god fagkompetanse og stimuleres til godt samarbeid. I framtidens arbeidsmarked vil det være krevende for dem som bare har grunnskoleutdanning. For å øke den enkeltes muligheter til arbeid, inntekt og mestring av eget liv vil det være avgjørende at flere får videregående opplæring. For samfunnet har dette vært en stor gevinst. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa til bladet Utdanning 23. april i år:

«Hvis vi får 10 prosent flere til å gjennomføre, sparer samfunnet fra fem til ni milliarder kroner hvert år. Tidlig innsats, bedre resultater i grunnleggende ferdigheter og en mer virkelighetsnær ungdomsskole kan gi resultater på sikt.»

Jeg tror at dette arbeidet ikke er så himla avansert, men at det er viktig å ha god innsats og bredde i tiltakene. Jeg er glad for at en samlet komité ser ut til å dele den oppfatningen, selv om man er noe uenig om hvilke tiltak som er de mest effektive.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:05:06]: Førebygging må vere ein grunntone i politikken, ikkje minst er det viktig for å skape tryggare samfunn, med mindre kriminalitet. Derfor vil eg rose forslagsstillarane for å ta opp fleire gode tiltak for å stanse rekrutteringa til kriminalitet på eit så tidleg tidspunkt som mogleg. Det er ei kjensgjerning at mange i dag kjenner utryggleik på grunn av aukande vald og kriminalitet. Mykje kunne ha vore unngått gjennom førebyggjande arbeid i nærmiljøet og tidleg innsats overfor unge i risikosona.

Det er ei merkeleg prioritering når me rundt om i Kommune-Noreg er verdsmeistrar i å halde orden på vår alles kjære bilpark. Det blir sørgt for at ein har parkert riktig og for at ein ikkje skal stå eitt minutt for lenge, samtidig som ein lèt unge i risikosona gå ganske så lenge uforstyrra utan at ein grip inn.

Politiet står sentralt i det førebyggjande arbeidet. Kristeleg Folkeparti ønskjer eit politi som prioriterer førebyggjande arbeid og tidleg innsats overfor unge i risikosona. I denne samanhengen er nær kontakt mellom skule og politi viktig. Forslaget om at kvar skule skal ha ein eigen kontakt i politiet, er derfor bra. I den samanhengen vil eg gjerne få seie at eit førebyggjande politi er eit politi som er synleg til stades i nærmiljøet. Politiets eigen driftsrapport for perioden 2002–2008 konkluderer dessverre med at det har blitt færre tenestemenn i synleg ordensteneste. Det er stikk i strid med Stortingets intensjon med politireforma om eit nærmare og meir synleg politi. Denne utviklinga må snuast. Politiet må få økonomisk rom til å auke bemanninga og styrkje det førebyggjande arbeidet. Dessverre finst ikkje dette rommet i regjeringa sitt budsjett for neste år.

Når me snakkar om førebygging, vil eg òg uttrykkje skepsis til at stadig fleire lokale lensmannskontor i distrikta blir lagde ned utan at det blir etablert eit betre tilbod for befolkninga. Organisatoriske grep som tek politiet lenger bort frå folk, bør stansast. Kriminaliteten begynner i det lille, i nærmiljøet. Politiet må vere til stades der avsporingane startar og bli kjent med ungdom som er på veg inn i ein dårleg bane.

Kristeleg Folkeparti støttar forslaget om at det blir utforma ei nasjonal førebyggjande dopinglovgiving. Doping medfører store psykiske og fysiske skadar for brukarane, og Kristeleg Folkeparti meiner at kriminalisering av dopingbruk kan vere eit nødvendig verkemiddel.

Kristeleg Folkeparti støttar òg dei andre forslaga i representantforslaget og vil stemme for dei, unntatt forslag nr. 1, om SLT-samarbeid i alle kommunar, og forslag nr. 7, om rustesting i skulen. Kristeleg Folkeparti ser det ikkje som hensiktsmessig å gjere SLT-samarbeid obligatorisk i kommunane. Kommunane er ulike i storleik og oversiktlegheit. Mange kommunar har funne gode samarbeidsmodellar utan at SLT-prinsippa er følgde til punkt og prikke. Denne fleksibiliteten bør me framleis ha. Når det gjeld rustesting i skulen, støttar me dette, men ser ingen grunn til å støtte eit forslag om det, då det, slik eg har forstått det, allereie er tillate i dag.

Statsråd Knut Storberget [18:08:44]: Aller først må jeg si at det er flott på tampen av en lang dag at vi diskuterer det som virkelig teller når det gjelder å bekjempe kriminalitet, og som Norge har hatt suksess med gjennom mange år under vekslende regjeringer, nemlig at man evner å forebygge.

Jeg tar med meg alle de signalene som kommer på forebyggingssiden, for det er jo slik at når vi diskuterer utviklingen av offentlig sektor og det samfunnet vi lever i, så diskuterer vi i veldig stor grad spørsmål om å reparere – å komme inn når en handling har skjedd, uten kanskje å ha det nødvendige fokus på hvordan vi kunne ha unngått at denne handlingen skjedde. Det er mange tiltak – her må vi virkelig ha bredden med oss. Representanten Geir Pollestad var inne på flere punkter i sitt innlegg. Blant annet den bosettingsstrukturen vi har, bidrar til at vi har en lavere kriminalitetsfrekvens enn andre land vi naturlig sammenlikner oss med.

Jeg er overbevist om at ved å forhindre urbanisering – det at man bygger opp store byer hvor befolkningen bor, i større grad enn i Norge – unngår vi mye pressproblemer. Det er fascinerende å tenke på at Norge etter andre verdenskrig har hatt en situasjon når det gjelder ungdomskriminalitet, som i hvert fall i forhold til sammenliknbare land, er svært positiv. At 97–98 pst. av dem under 18 år aldri siktes for noe straffbart, skal vi være veldig glad for. Det er skole-, det er helse-, det er barnevernsutfordringer i det. Det er ruspolitikk, og også spørsmål om bosetting.

Jeg har lyst til å si at når det gjelder det å ta nødvendige grep på reaksjonssiden overfor barn og unge, er det kjent at regjeringen har hatt et arbeid gående. Vi hadde et utvalg som var nedsatt i 2007, og som utredet hvilke tiltak samfunnet bør ha til rådighet for personer mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og utvalgets rapport, NOU 2008:15, Barn og straff, ble framlagt i 2008. Det er som oppfølging av dette arbeidet at departementet nå jobber med en lovproposisjon med en meldingsdel som vil bli framlagt for Stortinget våren 2011.

Her ser vi nettopp på muligheten for reaksjonsfastsettelse som virker bedre overfor de yngste lovbryterne. Men også i denne sammenheng vil vi ha muligheten til å diskutere barne- og ungdomskriminalitet i et bredere perspektiv, siden vi skal ha en meldingsdel om dette. Jeg mener at mange av de forslagene som er drøftet i denne debatten og i forslaget, vil være relevante når vi jobber gjennom dette.

Så har jeg hele tiden sagt, også fra denne talerstolen mange ganger, at jeg mener at det arbeidet som gjøres lokalt nå, gjennom SLT-samarbeidet – men jeg vil også nevne politirådene – er helt avgjørende. Det er derfor vi bl.a. har bevilget stimuleringsmidler opp mot SLT, men det er ikke slik at vi ser det som hensiktsmessig å gjøre dette arbeidet obligatorisk. Der har vi samme begrunnelse som Kristelig Folkeparti har.

Det er gledelig å se at selv om ordninger ikke gjøres obligatoriske, griper kommunene det begjærlig. Og når det gjelder politirådene, er det, etter starten i 2007, etablert politiråd i om lag 300 kommuner. Det er et usedvanlig viktig virkemiddel. Vi diskuterte organisert kriminalitet før middagspausen. Der kan man bruke politirådene, men når det gjelder innsats mot barn og unge, kan jeg ikke se noe mer egnet forum enn å ta det i et politiråd – hvor ledende kommuneansatte og representanter for politikken sammen med politiet kan jobbe fram nye tiltak lokalt.

Så viser jeg også til den kriminalitetsforebyggende handlingsplanen Gode krefter, med 35 tiltak for økt trygghet, som ble lansert i august i fjor. Flere av tiltakene dreier seg nettopp om hvordan SLT-modellen og politiråd kan utvikles, og hvordan vi kan forebygge bedre.

Så vil jeg også si at når det gjelder rustesting av skoleelever, som har vært oppe i debatten, så er samtykkebasert rustesting av skoleelever allerede tillatt, og det må foreligge et frivillig og informert samtykke fra eleven som omfatter alle sider av testopplegget. Den enkelte skole som vil foreta rustesting, må sørge for at de har et godt system som sikrer at rustestingen foregår forsvarlig. Også forslaget om å bortvise barn fra sentrumsstrøk er faktisk realisert. Da viser jeg også til den samme handlingsplanen Gode krefter, hvor det under punkt 4.2.3 bl.a. er presisert at påtalemyndigheten kan ilegge barn under 15 år et oppholdsforbud på nærmere angitte steder. Det er nå lovfestet sammen med andre tiltak mot barne- og ungdomskriminalitet i en ny § 222 c i straffeprosessloven. Så vi er på vei, men vi har mange gode ideer som vi kan ta med oss videre i det arbeidet som skal gjøres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:14:09]: Forebygging er usedvanlig viktig når det gjelder å hindre at unge begår kriminalitet. Og når de først gjør det, er det viktig at vi griper tak i dem og får dem på rett vei.

I denne saken har opposisjonen med Fremskrittspartiet og Høyre fremmet 16 gode, konstruktive forslag, som samtlige blir nedstemt av statsrådens parti og samarbeidspartnerne. Det er klart at regjeringspartier som hele tiden stemmer ned gode forslag – f.eks. forslag nr. 3 om at hver skole skal ha sin politikontakt, noe som ikke er vanskelig å få til, men som det er viktig å få på plass – gjør at regjeringen virker svært lite offensiv i å meisle ut en forebyggende politikk.

Er statsråden enig i at regjeringspartiene godt kunne ha stemt for mange av disse forslagene?

Statsråd Knut Storberget [18:15:18]: Jeg mener at arbeidet med forebygging til enhver tid er så viktig at det skal være lov for regjeringa å si at dette skal vi se i en helhet i forhold til det arbeidet som gjøres. Men det er interessant at det med politikontakt lokalt trekkes fram spesielt. Det er ikke så lenge siden jeg i denne sal av Fremskrittspartiet ble kritisert for at vi prioriterer politiet til alt. Nå har vi altså sagt at vi skal komme til Stortinget med en lovproposisjon med en meldingsdel, hvor vi ønsker å se på tiltak samordnet. Vi har også varslet at vi for politiets del kommer med en resultatreform, hvor vi peker på hvilke prioriteringer norsk politi skal gjøre. Det syns jeg er et godt argument for at man ikke ved enhver anledning sier ja til forslag – mer eller mindre gode forslag – som måtte komme opp, når det gjelder disponering av politiets ressurser. Det er en av årsakene til at vi ønsker å se det forslaget i sammenheng med en del andre forslag.

Jeg tror at tida nå først og fremst er inne til å tenke reell primærforebygging, og det er det i veldig stor grad andre aktører enn politiet som er nødt til å gjøre. Vår store utfordring nå er faktisk å få andre aktører på banen når det gjelder det å forebygge. Når det gjelder organisert kriminalitet, var vi inne på hvilken rolle kommunen skal spille, hvilken rolle barnevernet kan spille i denne saken, og ikke minst hvilken rolle skolene kan spille.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:16:48]: Jeg er enig i at vi skal se nærmere på prioriteringene i norsk politi. Det tror jeg er på sin plass å gjøre, og jeg imøteser de vurderinger og prioriteringer som statsråden ønsker å legge frem for Stortinget i denne sammenheng. Det får vi se når det kommer. Men det er klart at et forslag som forslag nr. 3 her ikke er et veldig ressurskrevende forslag. Det handler om at både elever, lærere og foreldre har kontaktpersoner som de vet de kan ta kontakt med i de tilfellene de har behov for det.

Er statsråden enig i at mange av de forslagene – om ikke samtlige – som opposisjonen her har lagt frem, er forslag som vil virke forebyggende?

Statsråd Knut Storberget [18:17:43]: Vi har gitt våre svar på disse forslagene. Alle kan ikke behandles under ett. Jeg har gått inn på noen av dem og sagt at det faktisk fra politiets side er adgang til å foreta grep både når det gjelder ruskontroll og også i forhold til oppholdsforbud. Noen av dem er altså allerede vedtatt. Jeg mener at diskusjonen om forebygging er så viktig at jeg syns ikke det er riktig å si at ingen av disse forslagene er gode. Vi ønsker å se dette i sammenheng med forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, nemlig når vi kommer til Stortinget til våren med både en proposisjon, altså lovforslag, og en meldingsdel.

André Oktay Dahl (H) [18:18:33]: Jeg ber om en kommentar til hvorfor regjeringen heller ikke denne gangen vil ta initiativ til å utforme en nasjonal dopinglovgivning. Da mener jeg ikke kriminalisering av doping, men en forebyggende dopinglovgivning som bl.a. handler om testing på treningsstudioer, hvor vi vet at veldig mye omsetning av dopingmidler foregår. De som eier dem, ønsker bl.a. at det skal være mulig å kunne nekte folk som bruker dopingmidler, adgang til sine private lokaler.

Vi har sett på Brennpunkt hvordan stadig flere unge gutter sliter med bruk av doping. Vi vet at det kan medføre økt voldsforekomst. Hva er grunnen til at man nå igjen er motstander av en egen nasjonal dopinglovgivning?

Statsråd Knut Storberget [18:19:16]: Det spørsmålet som først og fremst har vært oppe når det gjelder doping, er spørsmålet om kriminalisering av bruk. Jeg regner med at representanten André Oktay Dahl er kjent med den prosessen som var knyttet til straffelovgivningen. Når det gjelder både straffelovgivningen og også eventuelt kontrollregimet, må disse tiltakene ses i sammenheng med barne- og ungdomskriminalitet og med forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. I denne sammenheng mener jeg faktisk at det er andre ting jeg ville ha valgt å prioritere innsatsen på hvis det f.eks. gjaldt kontrollregimet, enn det forslaget.

Når det gjelder f.eks. politiets mulighet til å kontrollere både rom og mennesker, er det snakk om prioritering. Jeg mener, som jeg sa i forrige replikk, at det må vi kunne gjøre i en sammenheng. Jeg tror også interpellanten har vært en av dem som har kritisert at man svarer ja til alt. Jeg mener at da må man tåle at det noen ganger også sies nei.

Presidenten: Det er altså snakk om replikanten. Replikanten har bedt om ytterligere en replikk og får anledning til å bevise det.

Statsråd Knut Storberget [18:20:28]: Beklager!

André Oktay Dahl (H) [18:20:29]: Poenget er at det ikke er straffelovgivningen jeg snakker om. Antidoping Norge har kommet med forslag til forebyggende antidopinglovgivning. Det er noe helt annet.

Men det jeg skal stille spørsmål om nå, er dette med rustesting. Jeg hadde for et par år siden på vegne av Høyre en interpellasjon om samtykkebasert rustesting, og da var det noe av det verste statsråden nesten hadde hørt. Da var det prinsipielle motforestillinger, og det var ikke grenser for hvilke personvernmessige hensyn det reiste – og nå er altså alt greit! Da lurer jeg på: Er det en annen form for rustesting som foregår i skolen nå enn det som vi foreslo? Det var basert på det regimet man hadde fått til på Brundalen videregående skole i Sør-Trøndelag, som altså praktiserte det med hell, og måtte slutte med det. Da var man totalt motstander av å gi dem mulighetene til å gjøre det. Noe har da tydeligvis skjedd, og jeg lurer på hva som er forskjellen nå i forhold til for to år siden da det var prinsipielt stor motstand mot det.

Statsråd Knut Storberget [18:21:27]: Nå gis det av representanten André Oktay Dahl en beskrivelse av mine utsagn for to år siden som jeg ikke er helt sikker på om jeg kan dele.

Når det gjelder spørsmålet om samtykkebasert rustesting av skoleelever, er det, som jeg sa i mitt innlegg, allerede tillatt. Men det er viktig at det foreligger et frivillig og informert samtykke fra eleven, som omfatter alle sider av det testopplegget. Det er klart at her står vi overfor grensedragninger som man skal være veldig observant på for ikke å skli ut i et område og et testingsregime som faktisk på sikt ville ramme barn og unge. Det må vi prøve å unngå. Jeg mener den ordningen man har i dag, er fullt ut fyllestgjørende opp mot de rettssikkerhetsgarantier vi ønsker skal gjelde i dette samfunnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Snorre Serigstad Valen (SV) [18:22:33]: Jeg beklager å forlenge det statsråden kalte en lang dag. Dette er en viktig diskusjon. Jeg tenkte bare å bidra med noen refleksjoner kanskje litt på siden av representantforslaget, men likevel høyst relevant, mener jeg.

Jeg vokste opp i det som er Årets barne- og ungdomskommune, Trondheim, og i likhet med mange på min alder har jeg minner fra hvordan det forebyggende arbeidet gikk for seg på 1990-tallet i byene rundt omkring i landet. Det hadde mange ulike uttrykk. Noen uttrykk gjorde mer inntrykk på meg enn andre, og politiet hadde vekslende hell med å klare å fange vår oppmerksomhet i kampen mot både alkohol, ulovlige rusmidler og annen uønsket atferd og aktivitet.

Jeg husker kanskje spesielt en seanse på barneskolen med Konstablenes Maggaband. Det var et politiband som framførte låter med oppbyggelige tekster. De ble en hit i Trondheim på 1990-tallet. Den kassetten er fortsatt i sirkulasjon og er veldig populær blant folk på min alder.

Jeg sier ikke dette verken for å spore av eller for på noen som helst måte å latterliggjøre politiets innsats i min oppvekst, men tvert imot for å komme med et litt annet poeng. Noen uker etter et av disse besøkene fra politiet på ungdomsskolen, tryglet jeg mine foreldre om å få delta på årets nattrock på ISAK, som er kultursenteret i Trondheim. Det så ikke jeg på som forebyggende arbeid i det hele tatt. Det gjorde jeg heller ikke da jeg deltok i en teatergruppe som heter Caramba, som satte opp en forestilling finansiert av kommunen som en del av kommunens forebyggende arbeid. For meg var dette et teaterstykke som jeg deltok i.

Mitt poeng med disse digresjonene er at forebyggende arbeid som er rettet mot ungdom, kanskje er aller mest effektivt når ungdommen oppfatter det som noe annet eller noe mer enn forebyggende arbeid, at det oppfattes som noe meningsfylt, noe som gir dem mestringsfølelse, noe som får dem til enten å føle seg som popstjerner i noen timer, eller at de føler at de bidrar til samfunnet med noe veldig nyttig som de ellers ikke får bidra med. Det er en dimensjon som jeg syntes manglet nesten fullstendig i innstillingen. Der var forebyggende arbeid redusert til noe litt statisk og et fint begrep, men tomt for det kvalitative innholdet som er så viktig for at forebyggende arbeid skal fungere. Jeg tror jeg kan hevde, uten at mange er uenig med meg, at noe av det aller viktigste forebyggende arbeid som foregår i landet, utøves i idrettsklubber, og kanskje spesielt i kulturinstitusjoner. Det er det viktig ikke å glemme når vi til stadighet diskuterer nye forbud og lovtekster.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.