Henning Warloe (H) [12:40:58]: Jeg har følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Regjeringen ønsker at flere studenter i fremtiden skal studere i utlandet. Dette forutsetter gode og fleksible ordninger for studiefinansiering for utenlandsstudenter. Et usikkerhetsmoment for disse vil være om endringer i valutakurs slår negativt ut. Lånekassen bevilger nemlig lån og stipend på bakgrunn av valutakurs beregnet flere måneder før utbetaling finner sted, og i dagens urolige finansmarkeder kan forskjellene bli betydelige.
Hva vil statsråden gjøre for å gjøre denne risikoen mindre for studentene?»
Statsråd Tora Aasland [12:41:38]: Utdanningsstøtten gjennom Statens lånekasse for utdanning til studenter i utlandet gis i form av lån og stipend til levekostnader, reiser og skolepenger. Skolepengestøtten består av en stipenddel og en lånedel.
Etter dagens regler blir stipenddelen av skolepengestøtten valutajustert. De andre delene av støttebeløpet blir ikke valutajustert. Det blir kompensert for økt valutakurs hvis valutaen har styrket seg med mer enn 1 pst. i forhold til den kursen Norges Bank hadde for valutaen pr. 1. april. Denne målingen foretas på det tidspunktet skolepengestøtten blir utbetalt til hver enkelt student. Skolepengestøtten gjennom Lånekassen utbetales to ganger i året, høst og vår, og valutajustering kan foregå ved begge utbetalingstidspunktene.
Tidligere, dvs. til og med undervisningsåret 2001–2002, ble også støtten til reiser og levekostnader valutajustert. Det var egne satser for støtte til levekostnader for hvert enkelt land basert på levekostnadsnivået i det aktuelle landet. Dette systemet ble vurdert som lite oversiktlig for studentene og administrativt krevende for Lånekassen. I tillegg ga ikke ordningen nødvendigvis en dekning av de reelle levekostnadene i landet. Felles kostnadsnorm for alle land ble innført i undervisningsåret 2002–2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen, hvor den såkalte basisstøtten til dekning av levekostnader ble innført. Valutajustering ble videreført bare for stipenddelen av skolepengestøtten. En sentral begrunnelse for dette var at den nye felles kostnadsnormen var basert på kostnadene til livsopphold i Norge, som objektivt sett var høyere enn i nesten alle andre land.
Forholdet mellom levekostnader i Norge og andre land har ikke endret seg grunnleggende siden felles kostnadsnorm ble innført i 2002–2003. Norske studenter i de aller fleste land har god dekning av utgifter til livsopphold. Jeg vil derfor ikke tilråde en gjeninnføring av valutajustering av støtten til levekostnader og støtten til reise.
Henning Warloe (H) [12:43:39]: Jeg takker for svaret.
Det er jo et faktum at regjeringen og statsråden selv har pekt på at flere norske studenter må belage seg på å studere utenlands i årene fremover, bl.a. fordi vi får en stor økning i antall unge mennesker som ønsker å ta høyere utdanning. I motsetning til i Norge betaler man mange steder relativt store summer for å studere ved ulike institusjoner, og stipendandelen, som altså valutajusteres, utgjør sannsynligvis for de fleste bare en liten del av de faktiske studiekostnadene. Jeg håper at statsråden vil se at i en tid da valutaen svinger kanskje mer enn på lenge, vil dette skape problemer for utenlandsstudenter. Jeg har fått opplysninger fra flere som sier at disse forskjellene faktisk utgjør flere tusen kroner per semester.
Så statsråden må si noe om hva hun tenker å gjøre med denne utfordringen.
Statsråd Tora Aasland [12:44:45]: Norske studenter har meget gode ordninger i utlandet, sannsynligvis bedre enn omtrent alle andre, og det enten man justerer eller ikke. Nå justerer man altså stipenddelen.
Men det er jo ikke bare slik som Warloe sier, at studentene «må belage seg på» å studere i utlandet. Vi vil gjerne at studenter studerer i utlandet. Vi oppfordrer til det, og vi ser heldigvis gledelige økninger i tallet på utenlandsstudenter, også til USA, som ikke har hatt noen sterk økning de siste årene. Nå ser det ut til å gå rette veien. Jeg synes ikke det er noe poeng i å gjøre dette annerledes enn det gjøres i dag. Det er en enkel, forutsigbar og standardisert løsning både for studentene og for Lånekassen. Og det er som sagt en rausere ordning enn det man har i alle andre land, vil jeg påstå.
Henning Warloe (H) [12:45:37]: Jeg er helt enig med statsråden i at det er positivt og viktig at flere norske unge mennesker reiser utenlands for å studere og får erfaring derfra. Det er bra for nasjonen. Men det er jo nettopp det at dagens ordning ikke er forutsigbar for disse studentene som er utfordringen og problemet, og utgangspunktet for mitt spørsmål.
La oss si at man til sammen får 100 000 kr utbetalt i løpet av et år. Det skal dekke faktiske kostnader i det landet man studerer og ved den institusjonen man studerer, og så blir altså bare under en tredel av disse kostnadene valutajustert. Da vil en stor endring i valutaen slå ut med flere tusen kroner for den enkelte student. Det er etter min mening ikke holdbart.
Så vil jeg spørre om statsråden er villig til å se på rammene for utbetaling til hver enkelt student, ettersom det jo er slik at det er billigere for Norge at disse studentene studerer i utlandet enn om vi skulle bygge opp studieplasser her hjemme.
Statsråd Tora Aasland [12:46:45]: Jeg mener det er en helt holdbar og ganske god situasjon slik det er i dag, både for studentene og for de systemene vi har som skal administrere dette. Hvis man skulle gå inn på Warloes tenkning, måtte man pålegge Lånekassen ganske store merutgifter for å administrere eventuelle valutaendringer og tilpasning av noe annet enn stipendandelen til valutaandelene. Nå vet man hva man får. Man vet hva slags kostnadsdekning man får fra Lånekassen, og man har altså tatt høyde for valutasvingningene i stipenddelen. Etter min mening er det tilstrekkelig. Vi arbeider selvsagt hele tiden med å øke grunnlaget for studiestøtten og få en bedre studiestøtteordning. Det kan jeg forsikre representanten om. Det er et kontinuerlig arbeid fra meg og mitt departement, men det har ingen hensikt, slik jeg ser det, å påføre oss ekstra, byråkratiske administrative utgifter for at studentene skal få regulert enda flere av sine kostnader etter svingende valuta.
Presidenten: Vi går nå til spørsmålene 23 og 24.