Svein Harberg (H) [11:29:48]: Jeg stiller følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Fylkesmannsembetet opplever stadige henvendelser om godkjenning av fagbrev tatt i utlandet. Arbeidsgivere vil gjerne ha dette for å være sikre på kompetansen. Den tidligere ordningen med godkjenning hos fylkesmannen er opphevet, men i 2007 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om det var behov for en statlig utdanningsmyndighet for godkjenning av utenlandsk fagutdanning. Kartleggingen hadde frist i september 2008.
I lys av stadige etterspørsler, vil statsråden nå få fram et resultat av dette arbeidet?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:39]: Det er ingen generell plikt for personer med utenlandsk fagutdanning til å få denne godkjent før de kan få arbeide i Norge. For visse yrker der utøvelsen er regulert av myndighetene, f.eks. innenfor elektrofag, flyfag og helsefag, kreves det imidlertid en slik godkjenning. Disse godkjenningene gis av andre myndigheter enn de statlige utdanningsmyndighetene.
Det er riktig at også for utøvelse av yrker som ikke er regulert, er det fra tid til annen etterspørsel etter en statlig godkjenning. Slike ønsker kommer både fra personer med utenlandsk fagkompetanse og fra arbeidsgivere innen slike yrker. I den gamle fagopplæringsloven var det en bestemmelse om at godkjenning knyttet til slike søknader skulle gis av fylkesmennene, men disse godkjenningene var ikke bindende for arbeidsgiverne. I opplæringsloven finnes det nå ingen bestemmelser om at statlige utdanningsmyndigheter kan utstede verken bindende eller frivillig godkjenning av utenlandsk fagkompetanse. Dette betyr at departementet ikke har hjemmel for å pålegge fylkesmennene en slik arbeidsoppgave. I de såkalte ikke-regulerte yrker er det arbeidsgiver selv som fastsetter hvilke kompetansekrav han vil knytte til en tilsetting. Dette er bakgrunnen for at departementet i november 2007 ba Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for at statlige utdanningsmyndigheter framover skal godkjenne utenlandsk fagutdanning i ikke-regulerte yrker.
Direktoratet foreslo i 2009 at det blir hjemlet en slik godkjenningsordning i lovverket. Direktoratet pekte imidlertid på at en slik ordning kan bli overflødig i framtiden grunnet det pågående arbeidet med å utarbeide nasjonale deskriptorer for fag- og yrkeskompetanse som kan relateres til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger. Etter min vurdering vil et slikt rammeverk for å sammenligne utdanninger på tvers av land lette arbeidet med gjensidig godkjenning og kanskje i stor grad kunne overflødiggjøre en særskilt godkjenningsordning.
På denne bakgrunn har jeg besluttet at det inntil videre ikke skal innføres en nasjonal godkjenningsordning. Medvirkende her har også vært at etablering av en fast godkjenningsordning vil ha både betydelige administrative og økonomiske konsekvenser. Vi bør derfor være relativt sikre på at en slik ordning vil være hensiktsmessig å ha i mer enn noen få år. Vi vil imidlertid ta spørsmålet opp til fornyet vurdering når det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er på plass.
Svein Harberg (H) [11:33:14]: Jeg takker for svaret, og registrerer at statsråden egentlig sier nei, dette vil en ikke gripe fatt i nå. Det er ikke veldig lenge siden det gikk ut brev fra Utdanningsdirektoratet, det var i juni for et halvt år siden, der en altså sa at nå arbeides det med dette på sentralt hold, nærmest i en setting der en oppfattet at det skulle komme noe. Det er altså slik at i dag kan fylkesmannen velge å hjelpe folk som spør eller ikke. Fylkeskommunene gjør det samme. Noen hjelper, noen gir råd, noen svarer at dette har de ikke noe med, og det er en ganske uholdbar situasjon. Det er nok ikke, etter de tilbakemeldingene jeg får, bare fra tid til annen det er henvendelser. Det er ganske mange henvendelser. Det er arbeidskraft vi har bruk for, og jeg forstår at arbeidstakerne er usikre.
Hvor langt tidsperspektiv tror statsråden det er før vi kan ha et samlet oppsett på dette internasjonalt på plass?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:17]: Vi jobber jo nå med hvordan vi skal tilpasse oss det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger, som også kommer til å støte inn mot disse problemstillingene. Jeg håper at vi i løpet av dette året kan ha en mye bedre oversikt i hvert fall over hva slags form vi klarer å finne på det.
Omfanget på de henvendelsene vi her snakker om, er mellom ca. 50 og 100 saker per år for hele landet. Det kan godt hende det er flere som mener at de kan ha behov for dette, men det er altså fullt mulig for lokale utdanningsmyndigheter, inklusiv fylkesmennene, inntil videre å hjelpe dem som ber om dette.
Jeg vet at Høyre er enig med SV i at å bygge opp unødige byråkratier skal vi ikke gjøre i utrengsmål, i hvert fall – jeg vet ikke om vi skal bygge opp unødige byråkratier i det hele tatt! Men jeg synes i hvert fall at det er klokt, når vi vet at det pågår et omfattende europeisk samarbeid her, at vi prøver å få samordnet den jobben som skal gjøres.
Svein Harberg (H) [11:35:29]: Nå var det fristende å endre retning på oppfølgingsspørsmålet, men jeg skal holde meg til den opprinnelige saken.
Vi er enige om at vi skal ikke bygge opp byråkrati som vi ikke har bruk for, men jeg regner med at disse 50–100 er tall som er fra den undersøkelsen som ble gjort i 2008, og det spørs om ikke dette har endret seg noe. Det som er mitt poeng i hvert fall, er at statsråden – håper jeg – har øye på og litt påtrykk på at dette skjer så fort som mulig, for i mellomtiden er det altså folk som kanskje er her, og som ikke kommer i arbeid og blir en belastning for oss på den andre siden. Det er jo et personlig nederlag også. Og det kan være folk som ikke kommer, som vi rett og slett har bruk for, fordi de hører at dette er så vanskelig å få orden på. Det er vi jo ikke tjent med som samfunn. Det vet jeg også at statsråden er enig med Høyre i.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:23]: Jeg tror vi kan samle oss til en høyere form for enighet i dette spørsmålet. Vi er ikke tjent med unødig byråkrati, men vi er tjent med at vi får til gode ordninger for godkjenning av ulike typer kompetanse. Jeg skal følge nøye med på at vi holder tempo i forhold til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket og utformer det på en best mulig måte. Skulle det likevel være behov for noen ekstra tiltak, får vi heller komme tilbake til nødvendige byråkratiske ordninger.
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.