Presidenten: Stortinget mottok onsdag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Kristin Halvorsen, Grete Faremo og Lars Peder Brekk vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:23]: Jeg vil gjerne stille spørsmål til landbruks- og matministeren.

Den 13. april i år la det såkalte Matkjedeutvalget fram sin innstilling om maktforholdene innenfor matvarekjeden. I den forbindelse var det helt åpenbart knyttet store forventninger til hvilke tiltak man ville iverksette for at forbrukerne i Norge skulle få lavere priser. Men man så også fram til én gang for alle å få se hvor marginene i matvarekjeden ble tatt ut.

Så har det jo blitt en betydelig etterfølgende debatt, ikke en debatt om hva som står i NOU-en som Matkjedeutvalget har kommet med, men snarere om hva dette utvalget ikke har tatt for seg, og ikke minst hva som ikke står i NOU-en. I den forbindelse vil jeg sitere fra side 65 i NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt:

«Tidligere undersøkelser har vist at fullgode marginstudier som identifiserer prisoverveltningen eller pristransmisjonen mellom de ulike leddene i verdikjeden er vanskelig å gjennomføre.»

Men samtidig sier man:

«Slike studier er ofte en forutsetning for å kunne gi fullgode svar på hvordan verdiskapningen i verdikjeden for mat fordeles.»

Det er ikke gjort noen slike studier i denne NOU-en. Man har heller ikke tatt for seg resultatet av tidligere studier.

Videre: Man har heller ikke grepet fatt i de store samvirkeorganisasjonene og regulatorene, som Tine, Nortura og Felleskjøpet.

Det ser heller ikke ut til at det er noen vilje til å gå inn og se på hvordan vi kan få ned matvareprisene.

Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Ønsker han å få ned matvareprisene, og vil han også gripe fatt i de store samvirkekjedene?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:05:30]: Det var en viktig hending at Matkjedeutvalget la fram sin innstilling, en innstilling som er omfattet av stor interesse, og som også har parallelliteter internasjonalt. Den samme diskusjon foregår i dag internasjonalt – om hvordan matpriser utvikler seg, hvem som tar vare på verdiene og utnytter verdiskapingen i matkjeden, og, ikke minst, hvor makten ligger.

Utvalget, som tidligere statsråd Einar Steensnæs ledet, ble nedsatt for å vurdere styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Det betyr at de har sett på alle ledd, også samvirkebedriftene. Utvalget har funnet at det har skjedd en kraftig endring i styrkeforholdene i favør av paraplykjedene i handelen. Derfor fokuserer utvalget på handel i vurderingen av de forslag som er framkommet, og i de forslag til tiltak som de har redegjort for.

Utvalgets undersøkelser viser at dagligvarehandelen vokser og leverer gode resultater. Det er for så vidt veldig bra i seg selv. Man utvider oppover i verdikjeden og går inn på nye forretningsområder som kan være svært utfordrende, bl.a. innenfor eiendom, annen varehandel, industri osv.

Så vet vi også at store leverandører til dagligvarekjeden kan ha makt i kjeden gjennom å styre merkevarer – og på det viset påvirke. Det som er utfordringen her, er at det er mange små leverandører som faller utenfor, som ikke får plass. Det er altså fire portvoktere, fire personer, som bestemmer hva slags mat vi får på butikkdisken vår. Denne utfordringen er det utvalget tar tak i. Det er også slik at de har sett på alle ledd i verdikjeden.

Jeg er opptatt av at det resultatet vi får i denne utredningen, skal gi bedre kvalitet, bedre tilbud og – forhåpentligvis – lavere priser i butikken.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:07:36]: Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på spørsmålet som jeg stilte ham. Mitt spørsmål var følgende: Vil statsråden sørge for at man også foretar en gjennomgang av disse regulatorene, samvirkeorganisasjonene, som bl.a. sitter med betydelig markedsmakt?

Videre: VG Nett kan i dag bl.a. opplyse om besøkstallene bare nå i påsken knyttet til valfarting og handel i Sverige, dvs. tapte inntekter for norsk detaljvarehandel. Bare i påskeuka var det 472 000 besøkende fra Norge for å handle i Sverige. De tre største sentrene der, i Svinesund, i Charlottenberg og i Töcksfors, omsatte for 264 mill. kr i den påskeuka. Dette er tapte næringsmiddelarbeidsplasser i Norge. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Når vil statsråden gripe fatt i denne problemstillingen, slik at vi kan få lavere priser og dermed økt sysselsetting i næringsmiddelindustrien i Norge?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:08:41]: Jeg vil understreke at det utvalget som har vært ledet av Einar Steensnæs, har sett på maktforholdene i hele verdikjeden, også når det gjelder samvirkebedrifter og andre store leverandører. De har trukket sine konklusjoner ut fra hvordan makten har forandret seg de siste årene. Derfor er det store fokuset satt på dagligvarekjedene. Vi vil selvsagt vurdere de forslag som utvalget kommer med. Det vil være en stor offentlig høring av utvalgets forslag, og så får vi komme tilbake til en oppfølging av tiltakene.

Når det gjelder grensehandelen, er det et fenomen som finnes på alle grenser mellom land der det er forskjellig lønns- og prisnivå, og der det er lønnsomt å handle varene på den andre siden av grensen. Nordmenn handler altså i Sverige, svenskene handler i Danmark, danskene i Tyskland, osv. osv. Det er også slik at denne handlingen avgjøres av både særnorske avgifter, avgiftsnivå og lønnsnivå, som påvirker prisene i Norge.

Presidenten: Det er bedt om – og blir gitt anledning til – tre oppfølgingsspørsmål. Det første oppfølgingsspørsmålet er fra representanten Torgeir Trældal.

Torgeir Trældal (FrP) [10:09:57]: Jeg vil fortsette å hakke på det som den forrige representanten hakket på, for som vanlig får vi ikke de svarene vi ber om.

Ved landbruksoppgjøret pumper man inn milliarder i regulatoren Tine, bl.a. for å få ned melkeprisen. Vi har i dag verdens dyreste melk. Vi har en melkepris som er dobbelt så høy som i andre land, og vi er på topp på alle måter. Det man gjorde i fjor, var å gå fra vanlig kronebeløp til prosenttoll, som gjorde at forbrukerne fikk en ekstremt dyr melk. Dette rammer spesielt småbarnsfamilier. Men nå ser vi at det kommer lekkasjer som går på at man skal gjøre det samme med ost. Det vi risikerer nå, er å få en tollprosent på melk på over 430. Vi kan risikere å få en tollprosent på ost på mellom 400 og 600, noe som vil gi forbrukerne ekstremt mye dyrere ost, og som vil gjøre at vi kommer til å invadere Sverige mye mer. Kan statsråden garantere at ikke småbarnsfamiliene i norske hjem må betale for den feilslåtte sosiale politikken?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:11:03]: Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet og representanten Trældal vil fortsette å «hakke». Det er greit å grave i utfordringer, men «hakking» er kanskje ikke det rette begrepet her.

Det som er poenget, er at vi har høye nominelle priser på matvarer i Norge. Det har vi fordi det koster noe å opprettholde norsk matproduksjon. Relativt sett er det også slik at vi bruker svært lite av inntekten vår på mat – mellom 10 og 11 pst. Det er noe av den laveste andelen i Europa. Det må også hensyntas i denne sammenhengen.

Det jobbes nå med å forberede jordbruksavtaleforhandlingene. Jeg vil selvsagt ikke komme inn på det i denne diskusjonen, vi får avvente det krav som organisasjonene kommer med. Vi har ved siste jordbruksoppgjør endret premissene for tollsatsene gjennom at det gis mulighet for å innføre prosenttoll på melk. Det gjør at vi i større grad har mulighet til å utnytte markedsmulighetene i Norge, noe som er viktig også for landbruket i framtiden.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:12:13]: I Aftenposten i oktober i fjor mente statsråd Brekk at maten var for billig. Nå har vi fått et matkjedeutvalg, og et av hovedfunnene er at maten er for dyr. Det er uklart for meg hva statsråd Brekk nå egentlig mener om matprisene. Det eneste som er klart, er at han har sagt at han skal presentere en stortingsmelding om dette.

Da er spørsmålet mitt: Hvis statsråden skal presentere en melding for Stortinget, og et av hovedfunnene til utvalget er at maten er for dyr, vil statsråd Brekk sørge for at Stortinget får en helhetlig gjennomgang av matens gang, helt fra produksjon og ut i butikkene, for å se på hva det er som forårsaker de høye prisene, eller vil han ikke? Det vi nå har fått fra utvalget, er bare en delvis gjennomgang.

Statsråd Lars Peder Brekk [10:13:15]: Det som uomtvistelig ligger som en av konklusjonene fra Matkjedeutvalget, er at de har vurdert prisnivået på mat i Norge. Vi vet at det koster noe å ha et importvern, vi vet at det koster noe å ha en matproduksjon som gjør at vi produserer mat i hele landet. Det fører til høyere priser. Men så har Matkjedeutvalget funnet at uavhengig av særnorske tiltak, særnorsk politikk og særnorsk avgiftsnivå er det fortsatt slik at prisene på mat og på andre produkter i Norge som dagligvarekjedene selger til sine kunder, er høyere. Jeg er opptatt av at vi skal få utnyttet konkurransemulighetene i hele verdikjeden, også konkurransen i sisteleddet, for å få lavere priser.

Hvorvidt det blir en stortingsmelding, får vi komme tilbake til. Det vi har sagt, er at vi skal ha denne NOU-en ut på offentlig høring. Vi håper å få den avsluttet innen november, på samme tid som også EU leverer resultatene av de samme undersøkelsene som skjer i Norge.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:14:26]: Jeg ønsker å minne statsråden om noe han sa i Debatten den 14. april på Litteraturhuset. På spørsmål fra programlederen om hvem som har skylden for de høye matprisene og det lave utvalget, svarte statsråden at det var matkjedene som måtte ta sitt ansvar, og at det var deres skyld at situasjonen er som den er. Står statsråden fremdeles inne for at matkjedene har skylden for at utvalget er dårlig og prisene høye? Og hvilke konsekvenser mener han dette bør få for matkjedene?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:15:04]: Jeg har sagt i alle sammenhenger i forbindelse med framleggelsen av Matkjedeutvalgets innstilling at det er ulike forhold som påvirker prisene.

Det er helt åpenbart at vår særnorske politikk – avgiftspolitikk, landbrukspolitikk, importvern – påvirker matprisene i dette landet og gjør at de blir høyere. Men det som også er helt klart, er at matvarekjedene har et ansvar, og det ansvaret må matvarekjedene tåle å ta. Jeg har vært veldig opptatt av å ansvarliggjøre matvarekjedenes samfunnsansvar, for jeg mener at de har et ansvar for å få norske produkter inn i butikkene.

Det vi opplever, er at de fire kjedene opptrer som portvoktere, som hindrer at små produsenter får sine produkter inn i kjedene og inn i butikkene, slik at vi som forbrukere kan få mulighet til et større mangfold.

Jeg jobber videre for å øke mangfoldet. Jeg jobber videre for at vi skal ha god konkurranse i matvarekjedene, men jeg jobber også videre for å sikre at vi har landbruk i hele landet, og da må vi tåle å betale det som det koster.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:16:20]: Med denne regjeringen tar ting ofte fryktelig lang tid. Det er nå knappe to måneder igjen av dette skoleåret, og det er altså to skoleår siden den rød-grønne regjeringen la fram stortingsmeldingen Utdanningslinja. Det betyr nå at et nytt kull elever forlater Vg2 yrkesfag uten sikkerhet for å få læreplass.

Høsten 2010 ble 2 500 ungdommer stående uten læreplass. Det tilbudet de da ofte får, er et teoritungt tredje påbygningsår som leder til studiekompetanse. Det er svært lite motiverende for elever som vil ta fagbrev, og – kanskje ikke overraskende – er det her vi har det aller største frafallet i videregående opplæring – ca. 50 pst. av elevene faller fra.

Nå står nye tusen yrkesfagelever i fare for ikke å få læreplass, for to år etter fremleggelsen av Utdanningslinja er fortsatt ikke det som ble pekt på som nøkkeltiltak for å rekruttere lærlingplasser, på plass – dette til tross for at regjeringen sier at de vil gi yrkesfagene et løft.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er da som følger: Hvor blir det av denne samfunnskontrakten mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet? Og hvor blir det av forpliktende måltall for inntak av lærlinger i statlige virksomheter som skal kunne bidra til å sikre at de yrkesfagelevene som ønsker det, får læreplass og får fullført yrkesutdanningen sin?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:06]: Det er nå en helt annen kraft i arbeidet mot frafallet i videregående opplæring enn det har vært på mange år, og det er fordi jeg har invitert fylkene til å være med på et systematisk samarbeid, ikke minst fordi de har tatt veldig godt imot det, fordi mange av fylkene har jobbet med dette selv – litt hver for seg – men uten en systematisk måte å utveksle erfaringer på og sette seg mål.

Vi har nå gjennom «Ny GIV»-prosjektet to underordnede prosjekter. Det ene er Overgangsprosjektet, og det andre er Oppfølgingsprosjektet, og det tredje er at vi har et eget indikatorsett som gjør at vi skal kunne måle hvordan vi oppnår resultater.

Arbeidet med en ny samfunnskontrakt, som altså er en kontrakt mellom partene i arbeidslivet og myndighetene for å skaffe nok lærlingplasser, er også i gang. Men arbeidsgiversiden har henvendt seg til meg fordi de har ønsket at den utredningen vi har når det gjelder rett til lærlingplass – og som jeg venter på skal komme – avlyses, fordi de frykter en konklusjon på den som de ikke vil akseptere. En slik framgangsmåte synes ikke jeg er et konstruktivt utgangspunkt for dialog, og det er heller ikke det som er meningen med den utredningen.

Vi er imidlertid enige om at vi skal samarbeide om flere lærlingplasser for neste skoleår. Jeg har nå hatt møter med i hvert fall to tredjedeler av fylkene, og mitt inntrykk er at de er i gang langt tidligere enn før med å skaffe lærlingplasser. Jeg har også tatt opp samme type problemstilling med KS, fordi mange på helse og sosial sier at de mangler kommuner som vil ta imot lærlinger.

I tillegg har regjeringen bestemt at vi skal sette oss helt klare mål for å øke antall lærlingplasser i de statlige virksomhetene som vi har direkte ansvar for, med 10 pst.

Elisabeth Aspaker (H) [10:20:03]: Jeg hører at statsråden sier at det er «kraft» i tiltakene. Det hjalp i hvert fall ikke de 2 500 elevene som ikke fikk lærlingplass i fjor høst.

Bare for å ta noen eksempler: I Finnmark, som er det fylket som sliter med størst frafall, var det altså 38 pst. av elevene som ikke fikk lærlingplass. I Troms var det 25 pst., i Hedmark var det 30 pst., og i Aust-Agder var det 29 pst. av elevene som ikke fikk lærlingplass. Her er det at frafallet er rekordstort.

Jeg hører at statsråden beskriver indikatorer og systemer, men jeg savner fokusering på eleven. Jeg savner også at man setter mer makt bak kravene om at det skal bli flere statlige lærlingplasser. Jeg savner også denne samfunnskontrakten som ennå ikke er på plass – to år etter at stortingsmeldingen kom.

Jeg utfordrer igjen statsråden: Når vil samfunnskontrakten foreligge? Og hvilke strakstiltak vil myndighetene sette inn denne høsten?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:07]: Jeg regner med at representanten Aspaker mener – som meg – at det ikke er akseptabelt at enkelte organisasjoner i samfunnet presser igjennom politiske beslutninger om å avlyse en utredning som det er et flertall i Stortinget for at man skal gjøre. Så den har jeg tenkt å gjennomføre!

Hvis det er slik at arbeidsgiverorganisasjonene ønsker en annen type dialog med oss om lærlingplasser for neste år mens dette utredningsarbeidet gjøres ferdig, vil vi gjerne det. Den dialogen pågår.

Det som er avgjørende viktig da, er at fylkene er tidlig ute, og de er langt tidligere ute i år enn de har vært tidligere når det gjelder å skaffe lærlingplasser. Jeg er helt enig i at vi må sørge for at de som velger yrkesfag, og som ønsker å gjennomføre den utdanningen med en lærlingplass, får det. Det er nettopp derfor vi utreder retten til en lærlingplass – nettopp for å styrke deres rettigheter.

Vi har et høyt trykk på arbeidet med å få flere lærlingplasser. Jeg håper å få til en konstruktiv dialog med arbeidsgiversiden, som er helt avhengig av folk med fagbrev i framtiden.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Svein Harberg.

Svein Harberg (H) [10:22:28]: Jeg må vel kunne si at ut fra svarene jeg har hørt, tror jeg ikke det er noe som utløser den store forskjellen i antall lærlinger som ikke får plass til høsten, når de skal ut i lære.

Da er alternativet Vg3 påbygging. Vg3 påbygging viser seg å være en frafallsfabrikk. Av dem som får Vg3 påbygging som et alternativ til læretid, er det helt opp mot 50 pst. som faller fra. Dette kan ikke være en løsning vi kan gå videre med. Høyre løfter derfor opp til sitt landsmøte et forslag om å avvikle ordningen med Vg3 i skolen som et alternativ til læretid, og erstatte den med andre modeller, f.eks. et toårig løp med en kombinasjon av skole og utplassering, eller kanskje det kan være lokale alternativer.

Vil statsråden gripe fatt i denne muligheten til å se om regjeringen kan støtte opp om det for å få til en bedre løsning for dem som ikke får lærlingplass, og kanskje ha noen forsøksprosjekter på det?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:33]: Det er nettopp dette som vil være en del av diskusjonen om lovfesting av rett til lærlingplass – hvordan man alternativt kan realisere det. Representanten Harberg har helt rett i at påbyggingsåret er det strieste året en elev i videregående skole kan ta. Det er veldig mye teoretisk kunnskap som skal tas igjen i forhold til det man ikke har hatt undervisning i mens man gikk på yrkesfag, og det er veldig mange som stryker.

Så ser jeg at en del fylker har utvidet retten til videregående opplæring for ungdom. En del ungdom tar påbygging fordi de ikke tør å la muligheten til å få studiekompetanse gå fra seg. Jeg ønsker å oppsummere erfaringene fra de fylkene, fordi jeg tror at flere kan kombinere en yrkesfagopplæring med studiekompetanse hvis retten til påbygging blir bedre.

Presidenten: Jon Georg Dale – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Georg Dale (FrP) [10:24:41]: Når ein høyrer statsråden svare dei føregåande talarane, minner det meg om det gamle ordtaket om at sjølvskryt skal ein høyre på, for det kjem frå hjartet. Men problemet er at for alle lærlingane som ikkje får lærlingplass – alle elevane i norsk skule som ikkje får lærlingplass – hjelper det lite at regjeringa er fornøgd med eigen innsats. Problemet er jo at det er offentleg sektor som er verstingen når det gjeld ikkje å ta imot nye lærlingar. Det er jo ei enkel problemstilling som statsråden lett kunne ta tak i, dersom ho ønskjer.

Innanfor f.eks. helsefagarbeidarar er ein tredjedel av elevane no utan lærlingplass. Det er alvorleg for dei som skal drive eldreomsorg i åra framover. Så spørsmålet er om statsråden, i likskap med Framstegspartiet, no vil gå inn for å auke lærlingtilskotet, all den tid det faktisk er slik at for veldig mange kommunar er det pressa kommuneøkonomi som gjer at dei ikkje tek inn nye lærlingar.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:25:38]: Nei, jeg tror ikke det er presset kommuneøkonomi som gjør at mange kommuner ikke tar inn lærlinger. Jeg mener det er en skandale at en del kommuner ikke ser sitt eget beste når det gjelder å sørge for at de rekrutterer kompetent arbeidskraft for framtiden. Når veldig mange av dem som ønsker å ta fagbrev i helse og sosial, ikke får lærlingplass i kommunene, er ikke det fordi kommunene mangler penger. Det er fordi de ikke tenker langsiktig nok med tanke på hvordan de skal løse eldreomsorgen framover.

Norge har den beste lærlingtilskuddsordningen i verden, nesten. Vi har 105 000 kr i tilskudd per lærling, pluss 10 pst. påslag som kan brukes til skreddersøm rundt enkeltlærlinger, hvis det er noen spesielle behov. Det er en meget god ordning. Jeg tror noe av hovedproblemet vi har når det gjelder lærlinger, nok er at en del arbeidsgivere ikke ser hvor store problemer de kommer til å ha med å rekruttere folk med fagbrev, enten det er innenfor helse og omsorg eller på mange andre områder i samfunnet. Dette gjør norsk arbeidsliv meget sårbart, og en veldig viktig del av kampen for flere lærlingplasser er å se at arbeidsgiver selv har egeninteresse i å få det til.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:52]: Jeg synes det er trist å høre at samfunnskontrakten er avlyst. Det burde kanskje Stortinget ha fått beskjed om, i og med at vi har trodd at det er et arbeid som er på gang. Men jeg forstår den frykten som nå er i næringslivet om at man bare skal ende opp med at dette blir et pålegg, eller en rett til en lærlingplass, uten at det følger noe struktur, midler eller andre ting med for å få dette på plass.

I dag har statsråden vært utrolig flink til å få et engasjement, skylde på kommunene, på næringslivet og på andre. Men det er jo slik at tre av fire lærlingplasser faktisk er i det private, og det er det offentlige som har en stor jobb å gjøre for å få på plass dette. Er det ikke på tide å stille noen nye krav til seg selv, til staten, til statsråden, til å se på arbeidsavgiften, se på lærlingtilskuddet som Fremskrittspartiet snakker om, og se på lærlinger med spesielle behov – og komme med noen strukturer? Det nytter ikke bare å komme med engasjerte innlegg om at folk burde gjøre ting bedre.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:27:56]: Jeg har ikke behov for å skylde på noen. Vi har tatt et helt annet grep på dette enn det som er gjort på veldig mange år. Jeg er ekstremt opptatt av at statusen for yrkesfag må opp, at vi rekrutterer flere ungdommer til å ta yrkesfag, at næringsliv og også andre skjønner hvor avgjørende viktig det er at vi har dyktige fagarbeidere i dette landet. Jeg tror utrolig mange mennesker tenker at når vi har et kunnskapssamfunn, da kan stort sett folk som har høyere utdanning og universitetsutdanning, gjøre alle jobbene. Det kan de ikke! Norge kan klappe sammen hvis vi ikke får rekruttert flere fagarbeidere. Da er mitt utgangspunkt at det må næringslivet selv også se.

Samfunnskontrakten er ikke avlyst, men jeg kan ikke gjøre noe med at arbeidsgiverorganisasjonene ikke har lyst til å delta i denne dialogen, fordi de er imot en utredning som jeg har bestilt. Vi kan ikke drive et demokrati på en slik måte at man avlyser utredninger fordi noen protesterer mot det. Det regner jeg med at Dagrun Eriksen også er enig i. Så jeg regner med at vi får fullt trøkk på dette. Uansett må vi samarbeide om lærlingplasser for neste skoleår, for det er det som haster mest nå. Og det gjør vi heldigvis.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Vi fortsetter med Dagrun Eriksen, og det skulle ikke forundre presidenten om spørsmålet går til samme statsråden også.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:29:11]: Det stemmer. Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kunnskapsministeren.

Fra høsten av har de statlige døveskolene fått inntaksstopp. Dagens elever skal få lov til å fortsette et par år til, og så skal skolene legges helt ned. Denne avgjørelsen har regjeringen gjort før Stortinget har fått mulighet til å behandle stortingsmeldingen som skal inneholde bakgrunnsmaterialet for dette. Derfor kunne en godt ha stilt noen spørsmål om prosessen i denne saken. Men det som bekymrer meg mest, er ikke hvordan Stortinget blir behandlet, men det er at departementet ikke ser ut til å ha forstått hvor viktig dette tilbudet er for alle disse døve elevene, og at de heller ikke har klart for seg hvilke tilbud de skal ha til disse elevene i framtiden. Disse elevene trenger – og de har rett til – undervisning på tegnspråk, og de trenger et miljø hvor de møter forståelse og kan kommunisere godt både med jevnaldrende og med lærere. Nå skal altså disse skolene legges ned. De tospråklige læringsmiljøene er for mange elever blitt et krisesenter. De har prøvd seg i vanlig skole, de har mislyktes, de har brukt opp kreftene sine der, og de har kommet på disse statlige skolene og fått en mulighet ikke bare til å få en utdannelse, men også et sted å være og høre til.

Når det ikke er noe tilbud på plass, blir jeg enormt bekymret for disse elevene som da bare skal eksistere i den vanlige skolen. Det er en kompetanse som må bygges opp rundt hver elev. Antall døve barn varierer, og muligheten for en kommune til å opprettholde en kompetanse på noe så særegent som tegnspråk, vil være umulig. Døveskolene sikrer derfor at vi har en kompetanse som bevares ute i skolene. Det vil være en stor demonstrasjon i dag både av elever og foreldre som er fortvilet over den situasjonen som regjeringen nå går inn for.

Så spørsmålet mitt til statsråden er: Tør statsråden ta sjansen på at disse elevene hun nå fratar denne retten til skolene, får et godt nok tilbud?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:31:30]: Det er helt opplagt behov for både å rydde opp i misforståelser og informere bedre når det gjelder situasjonen for døveskolene. Jeg skulle ønske at ikke Dagrun Eriksen eller andre stortingsrepresentanter ga inntrykk av at det er elever som skal fratas sin rett eller få et dårligere tilbud.

Det som er utfordringen når det gjelder de statlige døveskolene, som det altså har vært fire stykker av, er at antall elever ved disse skolene er halvert i løpet av en seksårsperiode. Det er 69 elever på disse skolene nå, og mellom 14 og 21 elever per skole. Derfor er det et forvitringsscenario i forhold til kompetansemiljøene ved disse skolene å fortsette slik som i dag. Det er bakgrunnen for at Midtlyng-utvalget har foreslått at vi skulle avvikle de statlige døveskolene, men ikke at vi skulle avvikle tilbudet til barn og ungdom som har hørselsproblemer, eller forringe tegnspråkmiljøet, som jo er avgjørende viktig for disse elevene.

Derfor har vi foreslått i den meldingen som ligger til behandling i Stortinget, at vi skal opprettholde den døveskolen med lengst tradisjoner i Norge, altså Møller skole i Trondheim, at vi skal sørge for at vi har et sterkt tegnspråkmiljø der, at vi samarbeider med de kommunale døveskolene ellers slik at vi sikrer gode tilbud til elevene – for det er mange som ønsker deltidstilbud.

Da er det én problemstilling igjen, og det er diskusjonen rundt Hunstad skole i Bergen, der vi ikke har klart å finne en løsning. Men jeg tror jo at vi også i Bergen klarer å finne en løsning når vi har gjort det i de andre storbyene når det gjelder tilbudet til de døve elevene, og at vi skal få til et godt tilbud til dem.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:33:26]: Jeg tror ikke statsråden forstår hvor viktig dette tilbudet er for disse elevene. Det er ikke stortingsrepresentanter som har startet denne debatten, det er elevene, og det er foreldrene selv. Veldig mange elever begynner på vanlig skole, men de opplever en isolasjon når de begynner å bli eldre, for det å få til en god kommunikasjon med hørende elever er vanskelig. Flere forskningsstudier viser at elevene bare blir tatt med inn i pågående samtaler, de starter aldri samtaler, de snakker ikke om følelser, og de gjør ikke disse tingene som dannelsesprosjektet skal i norsk skole.

Vi har fått et skriv fra elever fra Nedre Gausen skole som er fortvilet over at skolen skal legges ned. De sier at de ønsker seg en skole hvor de ikke lenger skal stå alene i friminuttene og se på at andre leker. De sier at de er ensomme på fritiden, og de forteller om mobbing og en isolasjon fra jevnaldrende på hjemmeskolen. Dette tilbudet må sikres. Hvordan vil statsråden forhindre at disse elevene skal bli overlatt til miljøer hvor de igjen skal isoleres fra vanlig kommunikasjon?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:34:33]: Jeg skulle veldig gjerne ønske at ikke Dagrun Eriksen ga inntrykk av at det er noen som ikke forstår at døve elever har spesielle utfordringer. Men det er faktisk slik at foreldre velger andre løsninger for døve barn i dag enn de gjorde tidligere. Tidligere sendte man døve barn på internatskoler. De bodde langt hjemmefra over lang tid. Nå ønsker foreldrene at de i utgangspunktet skal gå på nærskolen, men ha mulighet til deltidsopphold, lære godt tegnspråk og ha gode miljøer. Så kan det være noen barn eller ungdommer som i perioder ønsker å være heltidselever ved døveskoler.

Men problemet er at det å vedta at dagens statlige døveskoler skal fortsette som i dag, er ikke et alternativ, for de bygges langsomt ned. Det blir nesten ikke elever igjen der. Nå har vi 14 elever på internat på ungdomstrinnet på døveskoler. Dette kommer langsomt til å forvitre. Derfor er det viktig å ha det statlige tilbudet som vi har i Trondheim, og samarbeide godt med kommunene slik at det finnes alternativer der.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Laila Dåvøy.

Laila Dåvøy (KrF) [10:35:50]: Jeg synes det er ganske spesielt at kunnskapsministeren sier at dette beror på en type misforståelse. Det er ingen misforståelse at disse statlige skolene er vedtatt nedlagt. Det er ingen løsning på hvordan kompetansen skal opprettholdes på tilsvarende måte dersom kommunene overtar. Statsråden var selv inne på at man ikke hadde funnet løsninger i Bergen ved Hunstad.

Det som også er en realitet, er at verken foreldre eller de barna det gjelder i denne saken, er blitt hørt. Det skal være en demonstrasjon i dag. Jeg skulle ønske at statsråden kunne vært der og lyttet.

Ett av de fire viktige prinsippene i Barnekonvensjonen er faktisk barns rett til å bli hørt. Det gjentas spesielt i artikkel 7 i konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede, som gjelder barn med nedsatt funksjonsevne. Det er mye her som tyder på – jeg vil si det så sterkt – at de faktisk ikke er blitt hørt. Det sier de selv, og det sier foreldrene.

Mitt spørsmål er: Synes ikke statsråden at de barna dette berører, bør få si sin mening, og at regjeringen faktisk bør snu? Kompetansen er ikke … (presidenten klubber).

Statsråd Kristin Halvorsen [10:37:01]: Selvsagt skal disse barna høres, og deres foreldre skal høres. De er meget aktive overfor Stortinget, og de har absolutt latt seg høre tidligere i departementet, fordi det har vært kjent lenge at Midtlyng-utvalget foreslo å nedlegge de statlige døveskolene – ikke fordi de hadde et ønske om å oppløse et godt miljø, men fordi det stadig ble færre elever. Når antallet halveres i løpet av en seksårsperiode, vil det på mange av disse skolene være svært få elever framover. Det er bakgrunnen for at vi har gått ut og sagt at vi ønsker å avvikle heltidstilbudet ved tre av de fire skolene fra 2013/2014, fordi det skal være forutsigbarhet for foreldre og elever i forhold til hva de framtidig orienterer seg mot.

Vi skal altså både sørge for at vi har et kompetansemiljø, og vi skal sørge for at vi har én statlig døveskole der elever kan få opphold. Det er faktisk ingen av de berørte i Bergen som er så opptatt av at Hunstad skole i seg selv skal opprettholdes, men de ønsker selvfølgelig å sikre et tilbud til døve barn i Bergen, og det skal vi få til.

Presidenten: Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [10:38:16]: La meg først slå fast at Fremskrittspartiet ikke støtter nedlegging av døveskoler. Nedlegging av statlige døveskoler skaper usikkerhet og utrygghet både for elevene og deres foresatte.

Nedlegging av døveskoler kan skape frykt for et dårligere tilbud, noe som underbygges i rapporter fra Riksrevisjonen, der det kommer fram at kommunene i Norge hver eneste dag bryter rettigheter og lover som barn har når det gjelder spesialundervisning.

Kunnskapsministeren er fullstendig klar over dette. Men likevel står hun på sitt og vil legge ned skolene. Mitt spørsmål er: Hva er det som har sånn bråhast i denne saken, slik at en ikke kan vente til det foreligger en vurdering av kvaliteten ved de kommunale døveskolene før en legger ned de statlige skolene? Hva vet kunnskapsministeren som tilsier at kommunene skal klare å erstatte døveskolenes gode tilbud til elevene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:39:18]: Vi har en rekke gode kommunale tilbud til døve barn og ungdommer i dag, og det er slik at i de tre statlige døveskolene som vi foreslår avviklet, er det et godt samarbeid med kommunene. Det er i Bergen hovedutfordringen er. Det er ikke noe rart at barn og ungdom og deres foreldre, som har spesielle utfordringer sånn som hørselshemmede har, ønsker å bevare det miljøet de hadde. Men å vedta å fortsette de statlige døveskolene er ikke å bevare det miljøet de hadde, for det forvitres langsomt, og når antallet elever halveres i løpet av en seksårsperiode, finnes ikke det alternativet at vi bare kan vedta at de skal opprettholdes med det antallet elever de har per i dag. Da må vi sørge for at den kompetansen vi trenger når det gjelder tegnspråk, videreføres. Det gjør den i Trondheim. Men vi sørger for at det er gode kvalitetsalternativer i samarbeid med kommunene, som har ansvar for alle barn – også hørselshemmede barn.

Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:40:35]: Denne saken fremstår også som en sak hvor det tydeligvis er viktigere å få ryddet opp i systemer enn det er å ta hensyn til de enkeltelevene som dette angår. Det har vært en uhyre arrogant prosess fram til denne stortingsmeldingen, hvor de som virkelig er berørt, ikke har fått kommet til orde og ikke er blitt lyttet til. Så jeg ønsker at statsråden skal svare Stortinget og forklare hvordan det kan sannsynliggjøres at det å bryte opp fagmiljøer i dag og smøre dem tynt utover kommuner som skal ha en og annen elev i fremtiden, skal kunne bidra til et bedre tilbud for de elevene som er berørt av det nedleggelsesforslaget som regjeringen nå har lagt fram for Stortinget.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:41:25]: Hva gjør vi når antall barn som er heltidselever ved døveskoler, halveres i løpet av en seksårsperiode, og foreldrene velger at barna skal gå på nærmiljøskoler, men ofte med opphold på døveskoler for at man skal sikre kompetanse og utvikling av tegnspråk osv.? Da ser vi for oss følgende scenario: at det er en utvikling som kan fortsette. Det betyr at de 69 elevene som i dag går på statlige døveskoler, blir færre i framtiden. Det betyr at det ikke er mulig å opprettholde det kompetansemiljøet på de skolene, sånn som det blir foreslått, og det er derfor Midtlyng-utvalget har foreslått å avvikle dem som statlige døveskoler.

Så har vi kommunale døveskoler, som også tar imot barn fra andre kommuner – andre enn sine egne innbyggere. De må vi sørge for er gode kompetansemiljøer. I tillegg må vi sørge for at vi har et sterkt kompetansemiljø når det gjelder tilbud til døve barn i Trondheim. Det skal vi sørge for at fortsetter og styrke det.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:42:33]: Noen av oss kjempet lenge for at tegnspråk skulle bli et offisielt språk. Derfor er dette ikke bare snakk om å gi et tilbud til noen elever med et handikap, men det er også snakk om kulturbærere.

Statssekretæren til statsråden sa på en pressekonferanse til en gruppe foreldre ved disse skolene at det ikke er noe spesielt ved disse barna. Jo, det er noe spesielt med disse barna. Disse barna er også kulturbærere for døvespråket, og disse tegnspråkmiljøene, som det er så viktig å beholde, er også viktige kulturbærere for tegnspråkmiljøene. Så er ikke statsråden bekymret for at hun nå holder på å undergrave det vedtaket som er gjort i denne salen om at tegnspråket skal være et offisielt språk, og at vi må ha viktige kulturbærere for det språket, og at vi må ha viktige kompetanseintensjoner for det språket? Er det ikke dét hun underminerer med dette vedtaket?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:43:40]: Nei, det er det ikke. Jeg er helt enig med representanten Skei Grande i at tegnspråk er kultur. Tegnspråk handler om å bevare en kompetanse og et miljø. Men utgangspunktet i denne saken har altså ikke vært noe annet enn at vi ser at de statlige døveskolene vi har i dag, ikke langsomt, men raskt får færre elever. Derfor forvitrer disse kompetansemiljøene av den utviklingen vi ser og av de valgene foreldrene i utgangspunktet har tatt. Da må vi sørge for at vi har ett skikkelig sterkt tegnspråkmiljø i statens regi, og det er dét vi har lagt opp til skal være ved A.C. Møller i Trondheim, som har hatt et tilbud til døve fra 1825.

Så må vi sørge for at de barna som har vært ved de andre statlige døveskolene, får et tilbud på kommunale døveskoler, og det har vi altså klart alle andre steder enn i Bergen. Jeg er helt sikker på at vi klarer å få det til i Bergen også.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:44:51]: Statsråden kunne egentlig blitt stående, fordi Venstre er opptatt av at statsråden parkerte en veldig viktig prosess i forrige uke.

I denne salen har man gjentatte ganger i alle skoledebatter man har hatt, ment at læreren og lærerens kompetanse er viktigst. Det er faktisk ingen ting som er så viktig i norsk skole som det å ha kloke, gode lærere som kan fagene sine, som er utdannet i fagene sine, og som brenner for fagene sine. Derfor var Venstre veldig positiv til det høringsnotatet som regjeringa sendte ut, der de ønsker å sette faglige krav – i hvert fall begynne med noen fag – til lærerne. Men så, etter en prosess, bestemte regjeringa seg antakeligvis for at dette var for dyrt, dette var for vanskelig, eller dette var for krevende for regjeringa, enda de har sittet med makta i ganske mange år.

Så mine spørsmål til statsråden er: Hvorfor parkerer hun det viktigste vi kan gjøre for å få norsk skole bedre, nemlig å lage krav til at lærere skal kunne de fagene de faktisk underviser i, og ha fagkompetanse i dem? Hvorfor lager man ikke store og djerve mål for hvordan skolen kan være formidler av den type kompetanse? Hvorfor setter man ikke krav i lovverket til dette?

Denne regjeringa setter gjerne krav til andre ting i lovverket. De lovfester gjerne ting som vi har diskutert mange ganger her. Man lovfester f.eks. en leksehjelpordning uten faglærte. Man lovfester også andre ting som jeg ikke skal nevne, for da blir statsråden vippet av pinnen. Man lovfester ting som man vet at ikke nødvendigvis er avgjørende for barns kompetanse, men man velger å parkere det viktigste grepet for barns kompetanse, nemlig kloke lærere.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:47:03]: Da kan jeg glede – lyse opp i tilværelsen – representanten Skei Grande med at dette forslaget er ikke parkert. Vi ønsker kompetansekrav for lærere. Problemet gjelder ikke de nyansatte lærerne, for der har vi innført kompetansekrav, men det gjelder de lærerne som allerede jobber i skolen. Og i forbindelse med høringsrunden har vi fått noen motforestillinger som det er viktig at vi går nøye gjennom. Det er det vi gjør nå. Det er derfor vi ikke fremmet dette forslaget før påske slik at Stortinget skulle ha mulighet til å behandle de andre lovendringene i god tid, men vi kommer tilbake til dette spørsmålet.

Forslaget har fått støtte fra mange hold, og det er viktig å være opptatt av at vi får til en bedre formell kompetanse blant norske lærere, men det har fått betydelig motbør fra KS, fra Skolenes Landsforbund og fra privatskoleorganisasjonene. Deres hovedargumenter dreier seg om at dette i veldig stor grad vil være en papirbestemmelse fordi det ikke vil være mulig å innfri de kompetansekravene som de da ønsker for de lærerne som i dag er ansatt i skolen, innenfor et visst tidsrom. Vi synes det har vært motforestillinger som det er grunn til å se litt nærmere på, men vi har ikke parkert. Vi er rett og slett ikke ferdig med oppsummeringen av høringsrunden på dette spørsmålet, og vi kommer tilbake til det.

Trine Skei Grande (V) [10:48:42]: Det er interessant å høre statsråden argumentere. Tidligere er det bare administrasjonen som har forklart utad hvorfor dette er blitt utsatt. Det kunne være fint om statsråden nå setter en frist for når dette skal innføres i norsk skole, og når loven kommer. Det skal hun gjerne få anledning til å svare meg på nå.

Det andre, som kanskje er det mest underlige argumentet, som ble framført fra administrativt hold i departementet, er at dette kommer til å føre til mindre rekruttering av lærere. Jeg tror snarere at det å sette større krav og å øke statusen til læreryrket, til å være den type kunnskapsformidler i samfunnet, faktisk kommer til å føre til at flere ønsker å være lærere. Så det argumentet syns jeg statsråden skal parkere med én gang og avvise det som i det hele tatt gyldig, for det viser seg at i alle de land der man setter større krav til det å være lærer, er det lettere å rekruttere lærere, og det er lettere å få gode lærere.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:45]: Jeg finner ikke det som Trine Skei Grande viser til om rekruttering, men det kan jo tenkes at det har vært noen av de motforestillingene som har kommet fra høringsinstansene.

På generell basis vil jeg si at jeg er enig med Trine Skei Grande i at der man er tydelig på hva slags kompetanse lærerne skal ha, bidrar man til å øke statusen til læreryrket, og det i seg selv kan gjøre at vi rekrutterer, i hvert fall på sikt, bedre. En av de utfordringene vi har i norsk skoleverk, når læreren er den viktigste personen i skolen – og elevene er viktige – er samspillet mellom elever og lærere. Gode lærere er det beste suksesskriteriet for å lykkes, og det er selvsagt et mål at statusen, respekten for lærernes arbeid, skal opp. Og vi har jo langt på vei klart å lykkes i det, for nå ser vi at omdømmet til lærerne er på vei opp, og rekrutteringen til lærerutdanningen er også kraftig styrket i løpet av de tre siste årene.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [10:51:00]: Venstre har over lang tid vært opptatt av kompetanseheving for lærere, som også representanten Trine Skei Grande var inne på.

Nye tall viser at det er et stort antall søkere som ønsker seg videre- og etterutdanning. I fjor var søkertallet ca. 1 800 til 2 500 studieplasser. I år er det 3 700 søkere til samme antall studieplasser. Venstre er enig med Utdanningsforbundet i at det må en langt større satsing til på dette området. Nå hører jeg at statsråden sier at hun vil gjøre noe med dem som allerede er i skolen, at de skal få kompetanseheving. Men vil statsråden utvide ordningen, slik at alle lærere får en god, faglig bakgrunn?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:51:51]: Jeg synes det er veldig interessant å se at økningen når det gjelder det tilbudet om videreutdanning som vi har, har vært så kraftig, og det er ikke minst fordi vi har lagt om systemet med hensyn til muligheten for å søke – lærerne kan søke direkte selv. Men det vi jo ikke er sikre på, er om alle kommunene som har lærere som har søkt, vil stille opp med sin andel av det som skal til.

Det vi i hvert fall kan slå fast, er, etter at vi la om det systemet, at lærerne selv er interessert i å ta videreutdanning, og vi har også klart å få til antakelig et bedre desentralisert system, slik at det praktisk er mulig også for lærerne å benytte seg av dette. Dette er jo voksne folk med familier, og det er litt vanskelig å reise langt av gårde. Det kan også hende at vi f.eks. har bedre nettbaserte løsninger.

Det jeg i første omgang er mest spent på, er om summen av de lærerne som søker, og de kommunene som nå stiller opp med sin andel her, gjør at vi fyller de 2 500 plassene som vi har. Klarer vi å få til det, er det meget gledelig. Og så har vi en avtale (presidenten klubber) med partene som har bestemt rammene for dette. De oppsummeres (presidenten klubber) selvfølgelig når vi er ferdig med den perioden.

Presidenten: I og med at vi i denne salen ikke opererer med karakterer i orden og oppførsel, er presidenten nødt til å bruke klubba for å understreke at taletiden er ute. Det kan unngås hvis taletiden overholdes.

Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [10:53:20]: Jeg skal gjøre mitt beste for å få gode ordens- og oppførselskarakterer, selv om presidenten ikke gir det.

Alle partier mener at lærernes faglige kompetanse er helt avgjørende for elevenes læringsutbytte. Fremskrittspartiet støtter at det innføres kompetansekrav til lærerne, selv om kommunene og KS protesterer og er negative til en slik innføring. Men allerede i dag er det innført kompetansekrav i andre sektorer, f.eks. i barnehagen, med mulighet for dispensasjon. Dette må også kunne la seg gjøre i grunnskolen i en overgangsperiode. Det viktigste må være å få lovfestet kompetansekrav til læreren, slik at det på sikt kan innføres at vi har tydelige, klare mål. Videreutdanning og kompetanse for lærerne er av vesentlig betydning for å oppnå at lærerne oppfyller krav.

Hva vil kunnskapsministeren gjøre for å imøtekomme det som det er tverrpolitisk enighet om, nemlig lærerens faglige kompetanse, som avgjørende for elevenes læringsutbytte?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:27]: Jeg tror jeg sier det sånn at jeg tar med meg de synspunktene som har kommet fram i dag i spørsmålet om hvordan vi skal behandle høringsforslaget om kompetansekrav, og så kommer jeg tilbake til konklusjonen, for vi har ikke konkludert i dette spørsmålet ennå.

Hvis jeg slutter nå, har jeg litt tid til gode.

Presidenten: Svein Harberg – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Harberg (H) [10:54:57]: Inge Lønning pleier å si at det finnes ikke den pedagog som er så god at han kan lære bort noe han ikke kan. Det har nok vært hans påstand, men nå får han god støtte av forskningen. Forskning på lærerprofesjonalitet slår klart fast at en av kompetansene en lærer må ha for å lykkes, er å kunne faget sitt.

I går hørte jeg statsråden holde et flammende og godt innlegg om hvor viktig det var å få på plass de grunnleggende ferdighetene tidlig i skolen, slik at elevene kunne lykkes videre. Samtidig har vi nå i den nye todelte lærerutdanningen faktisk en opplæring av lærerne til det laveste trinnet der de ikke nødvendigvis trenger å ha så stor fordypning. I ly av det som nå har kommet fram om lærerprofesjonalitet og behov for å kunne faget, vil statsråden gå gjennom den utdanningen og se om det bør stilles større krav til fordyping også i lærerutdanningen for de yngste årskull?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:55:58]: Vi har hele veien en såkalt følgegruppe som følger gjennomføringen av den nye lærerutdanningen, slik at vi ikke skal komme i en situasjon der man gjennomfører en reform, lar den virke i ti år og så finner ut at den har betydelige svakheter som gjør at man må foreta svære kullkastinger av det man allerede har gjennomført. Vi må hele veien sikre at vi justerer underveis, hvis det er nødvendig. Så langt har ikke den diskusjonen vært reist med stor – hva skal man si – begrunnelse i forbindelse med lærerutdanningen for 1.–7. Det har vært rimelig enighet om at den ulike vektleggingen på faglig fordypning fra 1.–7. og 5.–10. har vært riktig. Men vi følger med på det spørsmålet videre framover.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål, som ser ut til å bli dagens siste hovedspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:57:13]: Jeg har et spørsmål til forsvarsministeren.

Noe av det som er interessant i politikken, er å mimre tilbake og se på budsjettbehandlingen som man foretar før jul hvert år, og se hvordan virkeligheten utarter seg året etterpå når fagre politiske ord blir omsatt til konkret handling.

En av Fremskrittspartiets bekymringer er Heimevernets situasjon. Det er ikke tvil om at Heimevernet er en viktig og tradisjonell bærer av forsvarsevne og -vilje i det norske samfunnet, både når det gjelder lokalkunnskap, ivaretakelse av de forsvarsmessige oppgavene de faktisk har, og ikke minst å bistå i sivile oppgaver som f.eks. rednings- og leteaksjoner. Fremskrittspartiets utfordring er at vi mottar tilbakemeldinger fra HV-personell og befal som er bekymret for den økonomiske utviklingen innenfor Heimevernet. De er skeptiske til muligheten for å nå de målene som er satt, og i så må uttrykkes det en generell bekymring.

I magasinet Norges Forsvar nr. 4 i år kommer generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, med en rekke foruroligende realiteter om Heimevernets utvikling. I artikkelen framkommer det bl.a. at målene for økt trening i 2011 og 2012 må reduseres på grunn av antall seilingsdøgn i Reine-klassen. Videre må Heimevernet utsette opplæring av nytilført personell, noe som medfører at den operative strukturen reduseres med 2 000 soldater. Lund presiserer også at målene for inneværende langtidsperiode ikke vil bli nådd innen utgangen av 2011. Det vises også til at det er en økende ubalanse mellom ressurstilgangen og de oppgavene som Forsvaret og Heimevernet er satt til å løse. Det betyr med andre ord at Heimevernets operative kapasitet fortsetter en nedadgående trend.

Med dette som bakteppe ønsker jeg å spørre statsråden om dette er en ønsket og politisk utvikling.

Statsråd Grete Faremo [10:59:20]: Forsvaret har gjennomgått en av de mest omfattende omstillingsprosesser vi har i offentlig sektor. Dette omfatter selvsagt også Heimevernet. Per i dag ser vi at vi har utsikt til å nå målet om å få på plass et innsatsheimevern på samme måte som vi har en målsetting om å få på plass et godt innsatsforsvar ved utløpet av denne langtidsperioden.

Det er helt riktig, som representanten peker på, at dette har vært utfordrende både for Forsvaret og for Heimevernet. I inneværende år er budsjettet for Heimevernet styrket i forhold til forrige år. Det er også målsettingen rundt øvingsnivået. Nå skriver vi fortsatt bare april, men min ambisjon, som jeg også vet at Forsvaret deler, er at vi skal kunne øve områdestrukturen med 38 pst. i 2011. I 2010 var dette nivået langt lavere. Det var resultatet av villede prioriteringer. Jeg sier ikke enkle prioriteringer, men villede fordi omstillingen krevde harde prioriteringer og andre formål var prioritert høyere. Vi har, som representanten peker på, to skip i Reine-klassen, som også er oppsatt med et antall øvingsdøgn. Antallet kunne vært høyere, men målsettingen, å nå det øvingsnivået og de seilingsdøgn som er satt for inneværende år, er selvsagt grunnleggende for arbeidet med Heimevernet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:01:30]: Det vil være naturlig fra mitt ståsted i hvert fall, å utfordre statsråden på følgende: Mener statsråden at generalinspektøren for Heimevernets beskrivelse er feilaktig siden man her bare viser til det som er regjeringens ambisjon, når generalinspektøren tydelig i skriftlig form i et forsvarsmagasin går ut og sier at man ikke kommer til å oppnå de målsettingene som er satt for Heimevernet? Er det da sånn at generalinspektøren roper ulv, ulv for å få oppmerksomhet om Heimevernet? Er det fordi hun mener at man er i en gisselsituasjon mellom regjeringens ambisjon og hennes mulighet til å levere det produktet som er bestilt innenfor den rammen som er gitt? Eller er det rett og slett sånn at man gjør dette fordi man forventer å få en økt ramme ved revidert nasjonalbudsjett? På nytt ønsker jeg å høre hva statsrådens ambisjon er når det gjelder rammen, og om hun mener at generalinspektøren her direkte feilinformerer.

Statsråd Grete Faremo [11:02:21]: Jeg har en god dialog både med forsvarssjefen og generalinspektøren for Heimevernet om utfordringene i Heimevernet. Det er selvsagt også en situasjon vi følger løpende, og hvor det også er gjort en rekke tiltak fra generalinspektørens side for å møte de målsettingene som er lagt for Heimevernet.

Som jeg nevnte, har vi en målsetting om å nå et øvingsnivå på 38 pst. for områdestrukturen. Innsatsstyrkene øver vi selvsagt fullt ut. Så har vi også en diskusjon, selvsagt, om hvorvidt det er nødvendig å gjøre andre prioriteringer økonomisk for å nå disse målene, men per i dag ligger målsettingene som er lagt for 2011, fast, med utgangspunkt i de ressurser som er tildelt.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Morten Høglund.

Morten Høglund (FrP) [11:03:30]: Et øvingsnivå på 38 pst. – er statsråden tilfreds med det? For mange virker det også som en fallitterklæring, og man er ikke på langt nær på det nivået man ideelt sett burde ha vært på. Noen har den mistanke at man gradvis nedprioriterer Heimevernet for å legge det inn under Hæren. Kan statsråden bekrefte at så ikke er tilfelle? Og hva er det langsiktige målet, utover 2011, i forhold til øvingsnivået i Heimevernet?

Statsråd Grete Faremo [11:04:07]: Nei, jeg er ikke tilfreds med en øvingsgrad på 38 pst. av områdestrukturen. Det er bakgrunnen for at vi også har signalisert at målet om å øve 50 pst. bør nås allerede i 2012. Vi var heller ikke fornøyd med en øving på bare 20 pst. i fjor, men det kom som resultat av knallharde prioriteringer.

Jeg kan også bekrefte at vi ikke har planer om å legge Heimevernet inn under Hæren, men når vi utreder situasjonen for landstyrkene, ser vi på muligheter for å sikre bedre koordinering mellom hær og heimevern, men uten at målet er å slå disse sammen.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [11:05:03]: Overalt hvor vi møter folk i grønt, gir de det samme bildet som HVs generalinspektør gir uttrykk for, nemlig behov for å få øvd og trent mer. Mitt spørsmål er: Hvorfor skulle vi feste større tillit til at HV skal få det øvelsesnivået man forventer i år, når det stikk motsatte har skjedd alle de andre og foregående år med rød-grønn regjering? Ennå har man ikke fått på plass og finansiert flytting av HV-staben, som skal innbakes i budsjettet i år. Man vet ikke engang hva det koster. Koster det 40 mill. kr? Koster det 100 eller 200 mill. kr? Det eneste sikre vi vet, er at alle slike ekstraordinære kostnader som må dekkes innenfor budsjettet, salderes med kutt i øvelser. Hvorfor skal vi i år kunne feste mer lit til statsrådens påstander her i spontanspørretimen, når det stikk motsatte har skjedd de foregående seks år?

Statsråd Grete Faremo [11:06:04]: Det er ikke vanskelig å skjønne at det er muligheten for å øve og trene som er motiverende for både heimevernspersonellet og øvrig personell i Forsvaret. Det er bakgrunnen for at regjeringen jobber hardt for å sikre målsettingen om både å øve 38 pst. av områdestrukturen i Heimevernet i år og å øke det til 50 pst. neste år. Det er allerede fastslått at en flytting av generalinspektøren for Heimevernet med stab til Terningmoen ikke skal gå ut over driftsbudsjettet for Heimevernet. Det ble skapt en forvirring rundt det ved det innlegget som nettopp ble holdt, men det kan jeg forsikre om at det skal det ikke. Så skal vi i tur og orden komme tilbake til hva kostnadene ved den flyttingen blir. Og de tall som er nevnt – for ikke å snakke om de maksimumsbeløp som er nevnt – har på ingen måte rot i virkeligheten.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:07:14]: Jeg vil gripe fatt i det forsvarsministeren nå sa om flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen, som Stortinget gjorde utallige forsøk på å få avklart kostnadene ved i forbindelse med vedtakelsen av dette årets budsjett. Jeg er fornøyd med at statsråden nå garanterer for øvelsesandelen og mener at det forplikter til å følge opp også gjennom eventuelle budsjettendringer, slik at de bange anelser som generalinspektøren har gitt uttrykk for, ikke blir en realitet.

Jeg vil gjerne vite når og på hvilken måte Stortinget skal få beskjed om hva regningen for denne flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen blir. Er ikke det på tide, når vi er fire måneder inne i budsjettåret hvor dette skal gjennomføres?

Statsråd Grete Faremo [11:08:16]: Hvis jeg husker riktig, er det sagt at denne flyttingen skal være gjennomført innen utgangen av 2012. Når det er sagt, har vi alle et ønske om at den prosessen skal gjøres så kort, men likevel så god som mulig. Dette berører også ansatte, og det er viktig at den prosessen tar vare på de ansatte på en god måte. Så vil jeg jo selvsagt komme tilbake til Stortinget med informasjon om både kostnader og andre sider av denne saken i takt med den avklaring denne prosessen gir, og da med utgangspunkt i at dette skal være gjennomført iallfall innen utgangen av 2012.

Presidenten: Ine M. Eriksen Søreide – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:09:13]: Jeg tror statsråden nå må bestemme seg for når denne flyttingen skal være gjennomført. I et svar på et skriftlig spørsmål fra meg for bare én uke siden står det at man planlegger å gjennomføre flyttingen i løpet av 2011. Samtidig sier man at kostnadsbildet antageligvis ikke er ferdig før i slutten av august 2011. Så sier statsråden:

«Flyttekostnader vil bli dekket innenfor vedtatt budsjettramme uten at dette vil berøre operativt rettet aktivitet.»

Det er mulig det bare er jeg som ikke forstår, men jeg skjønner ikke hvordan det er praktisk mulig å sette i gang en flytteprosess man ikke aner om koster 40 mill. kr eller 140 mill. kr og samtidig si at det overhodet ikke kommer til å berøre den operative aktiviteten og øvelsene.

Statsråd Grete Faremo [11:10:02]: Det maksimale beløpet for flyttingen har vært anslått tidligere til 75 mill. kr – maksimalbeløpet. Så er det satt inn mange tiltak for å sikre at kostnadene blir mindre. Det er et mål at flyttingen skal gjennomføres raskest mulig, og det er jo derfor også et ønske fra min side, om mulig, å få dette gjennomført i år. Men det må gjøres på en måte som sikrer at ansatte ivaretas på en god måte. Så redegjorde jeg for hva som er sagt om hva som i ytterste mulighet er aktuelt tidsmessig, altså innen utgangen av 2012. Men ambisjonen er å få gjennomført dette i løpet av året.

Jeg redegjorde for den beslutning som jeg og regjeringen har tatt om flyttingen. Så skal vi komme tilbake med informasjon om kostnadene så fort vi har disse godt avklart, og de vil altså ikke belaste driftsbudsjettet for Heimevernet.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.