Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Sande (Sp) [11:19:38]: (leiar i komiteen): Det nyleg avhalde klimatoppmøtet i Durban i Sør Afrika gav ei avtale som hindra kollaps i internasjonalt klimaarbeid og gav grunn til – om enn svært, svært forsiktig – optimisme i klimaarbeidet. Arbeidet med å hindre ein auke i den globale gjennomsnittstemperaturen på meir enn 2 °C er den største utfordringa menneskeslekta står overfor no, og alle land vil måtte bidra i dette arbeidet dersom ein skal lukkast.

Overgangen frå det fossile til det fornybare energisamfunnet er m.a. avhengig av ei målretta satsing på forsking og utvikling og ein sterk auke i produksjonen av fornybar energi, jf. den siste saka vi behandla i denne salen. Den raud-grøne regjeringa har satsa tungt langs begge desse aksane. I tillegg har regjeringa spelt ei offensiv rolle internasjonalt gjennom ei omfattande regnskogsatsing, ei aktiv deltaking i utforminga av system for det internasjonale klimaarbeidet og ikkje minst tydelege signal om vilje til å bidra til ein reduksjon av CO₂-utsleppa, både heime og ute.

Framlegget til statsbudsjett byggjer opp under den energi- og miljøpolitiske kursen den raud-grøne regjeringa har peika ut.

Den offensive satsinga på fornybar energi, energiomlegging og teknologiutvikling held fram, sjølv innanfor eit nøkternt budsjett. Berre i løpet av det året vi er inne i, blei det realisert nær 1 TWh meir vasskraft. Det blei konsesjonsgjeve 1,3 TWh med vindkraft og til fjernvarmeprosjekt med potensial for energiproduksjon tilsvarande 1 TWh. Dette er store mengder energi, og i åra framover vil satsingane vere endå tyngre.

For Senterpartiet har det heile tida vore viktig å peike på det potensialet som ligg nettopp i overgangen til ein grønare økonomi gjennom utvikling av teknologi og realisering av arbeidsplassar og aktivitet som følgje av det.

Norsk petroleumsnæring er ikkje berre svært viktig for norsk økonomi og sysselsetjing, men òg eit glitrande døme på korleis ei bevisst strategisk satsing driv fram ny kunnskap og teknologi, og at sal av nettopp denne kunnskapen og teknologien i seg sjølv kan bli ei viktig næring.

Vi må bruke eksempelet frå petroleumsnæringa og nokre av dei enorme inntektene som denne næringa gjev, til å halde fram med å lyfte fram ny teknologi gjennom ei strategisk satsing på ulike former for fornybar energi.

Sidan nasjonalparkplanen no er fullført, vil fokuset på nytt vern i norsk naturforvalting i åra framover bli endra til eit fokus på korleis vi forvaltar verneområda våre. For det fyrste er det endå ein viktig jobb å gjere når det gjeld å utforme ei naturforvalting som tek omsyn til dei som lever og driv næring i område med vern. Vidare ligg det eit stort potensial i desse verneområda, og vi må søkje å leggje til rette for at dei som bur i desse områda, kan utvikle og utnytte nettopp det verdiskapingspotensialet. Vi må søkje å skape ein politikk som gjev naturforvaltinga større legitimitet, og som dermed i større grad gjer det mogleg for folk å sjå moglegheitene snarare enn avgrensingane i den naturforvaltinga vi har.

Vidare har Stortinget i år vedteke eit rovdyrforlik, og det er etter Senterpartiet sitt syn svært positivt. For fyrste gong får vi ein rovdyrpolitikk som i alle fall har ei retning som i større grad tek omsyn til dei som bur og driv næring i område med rovdyr. Hurtigare skadeuttak, uttak av rovdyr som har unormal atferd, innføring av nødverje på hund og uttak av rovdyr som representerer eit skadepotensial i prioriterte beiteområde er eksempel på viktige element som alle parti i denne salen gav si tilslutning til, og det blir avgjerande viktig også i fortsetjinga å følgje opp desse tiltaka.

Naturbevaring har ei rekkje element ved seg som eg ikkje får tid til å gå inn på i dette debattinnlegget, men det er fleire store satsingar som òg blir vidareførde i budsjettet som omhandlar Miljøverndepartementet.

Så er det sånn at dagen i dag minner oss om dei utfordringane som vi har vêrmessig, med ekstrem nedbør, og større trykk på infrastruktur som følgje av klimaendringar er eit stort fokusområde i tida som kjem.

Lat meg berre avslutningsvis få takke kollegaene i komiteen og sekretæren for ei ryddig og god handsaming av budsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:25:06]: Som representanten Sande er fullstendig klar over, var olje- og energiminister Ola Borten Moe på en liten tur til Canada for noen uker siden og hadde i den forbindelse noen friske synspunkter som han også kunne meddele norsk presse. Det førte til at representanten Sande gikk ganske hardt ut mot sin egen olje- og energiminister, og sa:

«Jeg koster på meg å være uenig med Ola når det gjelder hans utspill om oljesand og EUs drivstoffdirektiv. Jeg synes ikke vi skal utvinne denne oljesanden i regi av Statoil.»

Spørsmålet er: Kjemper representanten Sande som en løve for dette internt i Senterpartiet, og i regjeringen, eller har han løpt fra dette standpunktet raskere enn en leopard (presidenten klubber)? Hvem er egentlig elefanten i glasshuset?

Erling Sande (Sp) [11:26:18]: Lat meg berre få gjere det klart at eg står ved det standpunktet når det gjeld Statoil si oljesandutvinning, men eg erkjenner òg at det er eit standpunkt som fleirtalet i denne salen ikkje deler. Då er det ein representant, ein politikar, si plikt å jobbe for dei politiske standpunkta ein har, i denne sal og i dei respektive partia. Då synest eg kanskje ikkje det er nødvendig å hente omgrep frå dyreriket, men berre slå fast at dette arbeidet kjem eg til å fortsetje med.

Så lat meg òg leggje til at for Senterpartiet sin del har vi tydelege vedtak i vårt partiprogram som seier at vi nettopp vil nytte den statlege eigarskapen til å drive fram meir miljøvenlege løysingar og meir miljøvenleg aktivitet. Så det har vi ein klar ambisjon om.

Bjørn Lødemel (H) [11:27:28]: Det kunne vore interessant å fortsetje med å stille spørsmål frå dyreriket og visse safariturar osv., men eg skal avstå frå det.

Senterpartiet har vore i regjering heilt sidan 2005, og heile tida har det vore ein formidabel auke i byråkrati og statleg overstyring. Alt dette går på konsekvensar for det kommunale sjølvstyret og den private eigedomsretten. Senterpartiet har heile tida vore med på denne utviklinga, og det står i sterk kontrast til det Senterpartiet stod for tidlegare.

Mitt spørsmål er om det ikkje er pinleg for Senterpartiet at dei har vore med på denne utviklinga. Ser ikkje representanten Sande at dette er ei uheldig utvikling?

Erling Sande (Sp) [11:28:13]: Eg er kjend med at også Høgre si stortingsgruppe har opparbeidd seg vesentleg kompetanse på det dyreriket som Bjørn Lødemel refererte til i starten av sitt innlegg, så dei spørsmåla kan nok òg rettast til eigne kollegaer.

Når det gjeld eigedomsretten, har eg lyst til å vere tydeleg på at dei spådomane som Høgre kom med i forkant av etableringa av den raud-grøne regjeringa om nærast å framstille det som om eigedomsretten ville bli oppheva, ikkje har slått til i det heile. Eigedomsretten står sterkt, og det har han òg gjort under denne regjeringa. Det som er openbert når det gjeld f.eks. vern og vernesaker, er jo at ein har flytta forvaltinga mot dei det gjeld, ein har altså oppretta verneområdestyre som gjev større nærleik mellom dei som må halde seg til dei statlege vedtaka, og dei som vedtek dei reguleringane som skal gjelde.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:29:25]: Regjeringens kulturminnepolitikk er preget av store ord og visjoner, men den følges ikke opp i konkret handling.

For noen uker siden fikk vi et nytt eksempel på det. Da var det gården Haugøy i Vågå, som har forfalt. Det er nesten hundre år siden man fredet denne gården. Myndighetene startet restaureringen på 1990-tallet, men arbeidet ble avsluttet fordi eierne ikke hadde penger til å fortsette.

Fylkesvaraordføreren i Oppland, Ivar Odnes fra Senterpartiet, uttrykte i Nationen at vi ikke er i nærheten av å lykkes med å ta vare på og sikre vår flotte kulturarv for framtiden. Odnes etterlyser større bidrag over statsbudsjettet og oppfordrer regjeringen til å følge opp ambisjonen om å stoppe forfallet av kulturarven innen 2020. Dette er noe Kristelig Folkeparti deler med Senterpartiets fylkesvaraordfører.

Er representanten Sande enig med sin partikollega fra Oppland?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Erling Sande (Sp) [11:30:29]: Eg er svært einig i det sterke ynsket fylkesvaraordføraren i Oppland, Ivar Odnes, har for bevaring av kulturminne. Eg deler òg hans sterke engasjement. Dette er eit område der eg trur ingen i denne sal vil vere ueinig i at vi har store utfordringar, og vi har eit stort potensial for både varetaking og verdiskaping kring dei verdiane vi har gjennom dei verna og verneverdige bygga t.d., som blei nemnde her.

Så er det jo slik at når ein representerer eit regjeringsparti, må ein òg ta inn over seg det ansvaret som følgjer med det, og ein må prøve å nå dei måla ein har innafor ulike politikkområde, men samtidig ha eit forsvarleg budsjett som varetek dei større omsyna – omsynet til norsk næringsliv, konkurransekraft, sysselsetjing osv. Det er også ein del av eit budsjettarbeid.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eirin Sund (A) [11:31:54]: Arbeiderpartiet mener at vår viktigste oppgave er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, som vi baserer på effektiv og miljøvennlig utnytting av naturressursene våre. Vi mener det er viktig å se klimapolitikk og energipolitikk i sammenheng.

Dette budsjettet viser at vi klarer å kombinere det å sørge for inntekter til velferdssamfunnet, til industriutvikling og sysselsetting i hele landet og samtidig ha fokus på det å sørge for å ha solidaritet med kommende generasjoner ved å jobbe for å oppfylle målet med klimaforliket.

Dette er et godt budsjett, men det er et stramt budsjett. Det er jeg veldig glad for. Den krisen vi ser i Europa, er veldig alvorlig og kan også ramme Norge. Da er stødig økonomistyring avgjørende for å trygge norske bedrifter og folks arbeidsplass. Arbeiderpartiet har styrt landet trygt gjennom kriser før og er beredt til å handle på nytt når det trengs.

Vårt viktigste bidrag for å beskytte oss mot krise som kommer utenfra, er å holde orden i eget hus og i egen økonomi. Vi sier ja til trygghet, ja til høy sysselsetting, og da er vi altså nødt til å ha mot til å si nei til noe.

Verden vil trenge olje og gass i mange tiår framover. Vi er ikke der i dag – og heller ikke i morgen – at vi klarer å forsyne verdens befolkning med fornybar energi. 1,5 milliarder mennesker har ingen tilgang på energi i dag. Energi er et av de viktigste bidragene for at verdens fattige kan løftes ut av fattigdom. Samtidig er det sånn at produksjon av olje og gass forurenser. Derfor er det veldig bra at denne regjeringen foreslår å bruke om lag 2,9 mrd. kr i det videre arbeidet med CO₂-håndtering på Mongstad. Satsing på CO₂-håndtering er et av de viktigste tiltakene i klimapolitikken. I 2012 går en inn i en ny fase når arbeidet med å kvalifisere og teste ulike fangstteknologier igangsettes på Mongstad. Arbeiderpartiets og denne regjeringens visjon er at de teknologier som blir utviklet og demonstrert på Mongstad, sammen med øvrig FoU-innsats, skal bidra til betydelig reduksjon i CO₂-utslipp også utenfor Norges grenser.

Budsjettet for 2012 legger opp til en offensiv satsing på å videreutvikle olje- og gassvirksomhet i nord. Vi foreslår å bruke 260 mill. kr til kunnskapsinnhenting i nord. Den satsingen kommer til å få positive ringvirkninger for Norge generelt, men ikke minst for Nord-Norge spesielt. Vi foreslår også å øke Petoros driftsbudsjett. De har gjennom både 2009 og 2010 økt innsatsen for å bidra til økt utvinning fra de modne feltene. Gjennomføring av tiltak for økt utvinning vil ha stor verdimessig betydning for statens eierandeler. Derfor er jeg glad for at vi styrker Petoros kompetanse, sånn at de kan ivareta sin oppfølgerrolle på best mulig måte til det beste for fellesskapet.

I statsbudsjettet for 2012 øker regjeringen klima- og skogsatsingen med bortimot 400 mill. kr. Det betyr at vi øker innsatsen til 2,6 mrd. kr. I tråd med klimaforliket vil en fra norsk side holde fram med å være en aktiv aktør for å sikre en internasjonal oppslutning om redusert utslipp fra avskoging og degradering av skog i utviklingsland. Skogordningen har gitt oss gode resultater så langt og bidratt positivt i klimaforhandlingene.

Jeg leser i VG i dag at representanten Peter N. Myhre fra Fremskrittspartiet går veldig høyt på banen i anledning Norges bidrag til skogsatsing i Brasil. Når det gjelder Fremskrittspartiets bistandspolitikk, skal ikke jeg kommentere den. Jeg skal la det ligge. Men jeg synes det er viktig å si at Brasil har redusert sin avskoging kraftig. Så er det sånn at disse pengene er resultatbasert, det vil si at de må dokumentere at de har redusert avskoging for å få penger. Så denne gangen roper representanten Peter N. Myhre i skogen – og han skal få svar. Det er sånn at pengene som de får, får de fordi de har gjort det de skulle gjøre. De får det ikke fordi statsministeren og miljøvernministeren over bordet har funnet ut at de hadde for mange penger og syntes det var greit å gi dem ut, men de får dem fordi de har gjort det de skal.

Dette er et godt budsjett. Det er et budsjett der Norge ikke tar seg råd til å eksperimentere i turbulente tider. Vi trenger trygg og økonomisk styring – og det har denne regjeringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [11:36:51]: Representanten Sund tok opp viktigheten av å fortsette arbeidet med CO₂-rensing på testanlegget på Mongstad. I den sammenheng tok LO-leder Roar Flåthen i en kronikk i Dagens Næringsliv i juni til orde for at det meste av klimaforliket i Stortinget er for ambisiøst, og basert på hva Stortinget visste i 2008. Det samme har statssekretær Per Rune Henriksen sagt til VG, og at det er nødvendig å revurdere innholdet i klimaforliket. Han sier at man i 2008 gjorde vedtak om klimaforliket på feil grunnlag, ikke minst på grunn av feil kostnader – og dette må revideres.

Er Arbeiderpartiet og Eirin Sund enige med LO-leder Flåthen og statssekretær Henriksen om at klimaforliket fra 2008, som alle politiske partier var med på, ikke kan gjennomføres i nåværende form, hovedsakelig på grunn av kostnadene?

Eirin Sund (A) [11:37:56]: Bare for å gjøre det klart også fra denne talerstolen: Arbeiderpartiet og regjeringen står bak klimaforliket i Stortinget. Det er det som danner utgangspunktet for det arbeidet som regjeringen nå gjør i den klimameldingen som skal komme. At Roar Flåthen som LO-leder mener det han mener, synes jeg han skal få lov til. Jeg hører hva han sier. At statssekretæren i OED også tenker høyt rundt det han mener er veien å gå, synes jeg også er helt i orden.

Vi tar med oss folks og ulike organisasjoners innspill i det meldingsarbeidet som nå pågår. Men representanten Skumsvoll vet veldig godt at jeg ikke kommer til å kommentere hva den jobben innbefatter, eller hva vi vurderer når det gjelder den meldingen som kommer. Det skal vi gjøre internt i regjeringen. Men jeg skal forsikre om at det kommer til å komme en klimamelding som er veldig god, og som kommer til å ivareta industrien og Norge, i tillegg til å ivareta de globale målene vi har satt oss.

Siri A. Meling (H) [11:39:07]: Budsjettet er et viktig verktøy. Som representanten Sund var inne på, karakteriseres budsjettet som stramt. Vi har sagt nei til mye, og det avspeiler jo prioriteringer som regjeringen og Arbeiderpartiet har. Men det er en vinner innenfor Olje- og energidepartementets område, og det er denne posten for utjevning av nettleie. Den er faktisk doblet. Arbeiderpartiet og regjeringen har valgt å benytte 60 mill. kr ekstra til utjevning av overføringstariffer når det gjelder nettleie.

Så mitt spørsmål til representanten Sund er: Hvorfor anser Arbeiderpartiet dette for å være så viktig at en velger å bruke hele 60 mill. kr mer på dette, selv om ingen egentlig har etterspurt denne økningen – selv ikke lobbyistene har etterspurt denne økningen? Den har en helt marginal effekt. Så vi er veldig nysgjerrige på hvorfor det er så viktig for Arbeiderpartiet å bruke de 60 millionene nettopp her.

Eirin Sund (A) [11:40:14]: Nå kan det jo være at det er andre som «lobber» andre ting inn til representanten Meling, og noen som «lobber» noe annet inn til bl.a. Arbeiderpartiet og regjeringen. Men det er altså sånn at for denne regjeringen har det vært viktig å komme med den økningen, for vi jobber for likere strøm- og nettkostnader i hele landet, noe som jeg også vet at Høyre er opptatt av at det skal være. Det er en dobling av tilskudd til utjevning, og det gjør også at nettleien reduserer de geografiske kostnadsforskjellene mellom selskapene og bidrar til større utjevning av nettleien. Dette synes også Arbeiderpartiet er en viktig prioritering, og vi foreslår samtidig å justere fordelingskriteriene for tilskuddet for å gjøre ordningen mer målrettet. Men så er det også sånn i denne regjeringen, som i alle andre forrige regjeringer, at det er noen partier som mener at noe er viktigere enn andre ting. Jeg skal ikke skryte på meg at det er Arbeiderpartiet som har sittet i førersetet for å få dette gjennom i budsjettet. Det er det Senterpartiet som har gjort, men vi synes det er godt at det kommer, og vi stiller oss 100 pst. bak det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:41:26]: Norge har en god industrihistorie. Det har vært mye verdiskaping, og det har skapt mange arbeidsplasser. Vi har mange gode arbeidsplasser per i dag også. Men det finnes også noen svarte kapitler i vår industrihistorie som handler om at mange av våre fjorder og havområder er sterkt forurenset, fordi man kanskje ikke hadde den høyeste bevisstheten og heller ikke den største reguleringen når det gjelder dette, i tidligere tider. Regjeringen har i det budsjettet som vi i dag behandler, siden 2010 en halvering når det gjelder opprydningstiltak for våre fjorder og havområder – dette på tross av at vi i 2012 skulle begynne med de store prosjektene, for det har statsråden sagt til komiteen i tidligere budsjettrunder. Hvordan skal vår gamle og gode industrihistorie bli god nok når vi ikke klarer å rydde opp i disse syndene?

Eirin Sund (A) [11:42:29]: Jeg er ikke enig med representanten Hjemdal i at vi ikke klarer å rydde opp i syndene. Men jeg er enig med representanten Hjemdal i at det er en reduksjon i budsjettet. Opprydding av forurenset grunn og sjøbunn er høyt prioritert, og omfattende oppryddinger er bl.a. gjennomført i forurenset sjøbunn både i Kristiansand, i Oslo, i Stamsund og i Killingdal gruver i Trondheim. Så er det sånn at for regjeringen er det også viktig at det normale er at det er den som har forurenset, som selv har ansvaret for å rydde opp og betale for seg. Men i særlige tilfeller, bl.a. hvor sjøbunnen er forurenset, kan det være uklarhet i ansvarsforhold og behovet for statlige bidrag, og da skal også staten bidra. Så arbeidet med å rydde opp i forurenset grunn og sjøbunn skal fortsette, men det at en har redusert bevilgningen, gjør at framdriften i oppryddingsarbeidet kan påvirkes noe.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:43:40]: 2011 representerer på mange måter et lite skille – veiskille – for norsk petroleumsnæring. Man har fått større optimisme igjen – gjenfunnet den gode optimismen. Det skyldes ikke minst de store funnene man har gjort på Aldous/Avaldsnes, Skrugard. Man kan kanskje snakke om et lite paradigmeskifte.

Vi har også fått en statsråd på feltet som virker litt mer positiv enn denne regjeringen har kommet med signaler om tidligere. Det er også bra, og derfor har også Fremskrittspartiet en positiv holdning til dette i utgangspunktet. Det er den politikken som regjeringen også melder i petroleumsmeldingen. Jeg tror alle etter hvert ser at petroleumsnæringen på ingen måte er en solgangsnæring, sånn som det tidligere ofte ble hevdet. Vi har en stolt historie bak oss, men vi har også store muligheter og et generasjonsperspektiv på veien fremover. Vi har muligheter som dreier seg om både – jeg holdt på å si – de funnene man har gjort, og også det Fremskrittspartiet kaller hullet i kartet, som handler om Lofoten, Vesterålen og Senja og områdene utenfor, hvor vi også har store muligheter.

Norge er en energinasjon, først og fremst på petroleum, og det synes jeg vi skal være stolte av. Vi skal ikke skamme oss over det, sånn som jeg dessverre oppfatter en del kanskje gir uttrykk for når man diskuterer klimapolitikk. Tvert om bør vi være stolte. Vi er velsignet med ressurser, men det er ressurser som vi tar vare på på en god måte, på en miljøvennlig måte og på en sikker måte. Det har gitt oss velstand, det har gitt oss sysselsetting og en helt annen forutsetning for en økonomisk situasjon her i landet enn det vi opplever i verden omkring oss. Det skjer en enorm verdiskaping langs norskekysten.

Verden trenger energi. Vi rundet for noen uker siden 7 milliarder mennesker på denne kloden. 1,3 milliarder av disse er mennesker som lever uten elektrisk strøm. Energi er en forutsetning for økonomisk vekst og gode liv. På den måten er altså de ressursene Norge har som energinasjon, ikke bare en gave vi selv kan nyte godt av, men det er også en gave det moderne Norge gir videre til verden når vi som en sikker og pålitelig energileverandør gjør det vi kan for å skape optimisme og bekjempe fattigdom, som henger sammen med energi.

Derfor skulle jeg også ønske at man i det perspektivet fra denne regjeringen var klarere når det gjelder mine egne hjemmeområder – områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det hullet i kartet jeg snakket om, er fullstendig ulogisk, av flere grunner. For det første: Dersom man skal få til den kritiske massen, utvikle leverandørindustri, få de ringvirkningene i Nord-Norge som landsdelen fortjener, forutsetter det en høyere hastighet og et høyere tempo i nord. Det er også fundamentalt dersom man vil utvikle infrastruktur, som man også kommer til å trenge i nord, at man ikke fortsetter å ha dette hullet i kartet, som rett og slett ikke virker særlig rasjonelt.

Vi har en stor fremtid foran oss, og vi setter ikke grensen bare ved de konvensjonelle forekomstene. Jeg har også fått signaler som er ganske interessante forskningsmessig, som viser at vi har ukonvensjonell naturgass – store forekomster av det – det som omtales som metanhydrater, utbredt på norsk sokkel. Teknologien er på vei frem. Det kan bli neste etappe i det norske olje- og gasseventyret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Espen Granberg Johnsen (A) [11:49:02]: Nyleg blei klimatoppmøtet i Durban om ei framtidig ny klimaavtale avslutta, og der veit vi at det står nye, krevjande rundar for tur. Her heime har vi eit klimaforlik inngått på Stortinget som regjeringa følgjer opp.

Så har det for mange, meg inkludert, vore uklart i lang tid om det er slik at Framstegspartiet meiner at dei klimaendringane vi står overfor, kan vere menneskeskapte. Når ein då har ein ny klimapolitisk talsmann i Framstegspartiet, vil eg nytte denne anledninga til å spørje om representanten Amundsen meiner at klimaendringane er menneskeskapte, og om Framstegspartiet derfor vil leggje det til grunn når dei skal utforme sin framtidige politikk på dette området.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:49:50]: Jeg ventet for så vidt at jeg skulle få et spørsmål om trosbekjennelse med hensyn til menneskeskapte klimaendringer.

Fremskrittspartiet har et vitenskapelig, rasjonelt forhold til dette, og det er rett og slett at vi forholder oss til forskningen. Vi har et føre-var-perspektiv. Men vi tillater oss samtidig å stille spørsmål, ikke om forekomsten og hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet rundt oss – jeg anser som en selvfølge at 7 milliarder menneskers aktivitet på denne lille planeten har noen virkninger på miljøet og klimaet rundt oss – men om effekten av det, omfanget av det, sammenhengene, som er svært kompliserte, og ikke minst resultatet av det, og hvordan det slår ut på klimaet. Det er det det handler om. Det har altså nylig kommet ny forskning som viser at kanskje er ikke sammenhengene så sterke som FNs klimapanel har hevdet.

Vi har en åpen holdning til disse tingene.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:51:05]: Det å spørre Fremskrittspartiet om menneskeskapte klimaendringer er litt som å spille enarmet banditt, for du får forskjellig svar hver gang, og du får også forskjellig svar avhengig av hvem du spør. Jeg vil utfordre representanten Amundsen til å prøve å være litt mer presis. Han har for så vidt rett i at det foreligger ny forskning. Vi som var i den norske delegasjonen til klimatoppmøtet i Durban, fikk oss forelagt en ny rapport fra Bjerknessenteret, som viser at konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer kan bli større enn det vi trodde, og da spesielt i nordområdene, med en langt større virkning på isen enn det vi trodde, f.eks. Forskning viser også at oppvarmingen konsentrerer seg til landmasser og i mindre grad havet. Det betyr at vi kommer til å merke klimaendringene i større grad også.

Kan representanten Amundsen nevne eksempler på den forskningen Fremskrittspartiet i vage termer viser til når de sår tvil om menneskeskapte klimaendringer? Og kan representanten Amundsen være tydelig og si at også Fremskrittspartiet etter hvert har tatt inn over seg at all forskning tilsier at vi har et stort, menneskeskapt klimaproblem?

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:52:08]: Det er mulig representanten Snorre Serigstad Valen ikke fikk med seg svaret på mitt forrige spørsmål, for jeg mener jeg sa ganske klart at menneskelig aktivitet påvirker miljøet og klimaet rundt oss. Det skulle bare mangle – selvfølgelig er det en sammenheng der. Men jeg stiller spørsmål rundt dette, som jeg mener alle burde gjøre, for dette er ikke et spørsmål om tro, dette er ikke et spørsmål om religion, det er et spørsmål om fakta og vitenskap. Da er det altså sånn at studier spriker i ulike retninger. Representanten spør om et eksempel. Ja, jeg kan ta et eksempel. 24. november hadde NRK en liten sak om en forskningsrapport fra USA som viser at sammenhengen mellom temperaturendringer og omfanget av CO₂ i atmosfæren sannsynligvis ikke er så omfattende som det FNs klimapanel hevder. Da mener jeg man skal forholde seg til det, ta det inn over seg og ikke legge til grunn et «worst case»-scenario hele tiden og drive med det jeg kaller svovelpredikantvirksomhet. Vi skal ha en rasjonell og vitenskapelig tilnærming.

Erling Sande (Sp) [11:53:26]: I tillegg til dei elementa som Snorre Serigstad Valen nemner, viste òg denne rapporten fra Bjerknessenteret at representanten Amundsens valgkrets ville vere blant dei fyrste landområda som passerer ein temperaturauke på 2 grader, og det er jo interessant å ha med seg i så måte.

Spørsmålet mitt handlar eigentleg om bakgrunnen for den forskinga som representanten Amundsen viser til. Det gjorde han jo no greie for gjennom eit eksempel, så då må jo spørsmålet bli: Synest representanten Amundsen at FNs klimapanel si forsking representerer eit «worst case»-scenario i debatten, og vel Framstegspartiet å late den forskingsrapporten han viste til frå USA, og faktaforskinga, som er lagd fram frå FNs klimapanel, vege like tungt når dei gjer sine miljøpolitiske vurderingar?

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:54:23]: Det jeg uttaler meg om når jeg snakker om «worst case»-scenario, det som nesten er en religiøs tilnærming til effektene av menneskeskapte klimaendringer, er politisk – altså politikere som jeg mener drar denne debatten for langt. Som jeg sier – gjerne for tredje gang – selvfølgelig er det sånn at menneskelig aktivitet påvirker klimaet på den planeten vi bor på. Vi er 7 milliarder mennesker, så selvfølgelig er det sånn. Men så er det snakk om omfang, det er snakk om effekter, det er snakk om hvor mange grader CO₂ i atmosfæren påvirker, osv. Denne rapporten som jeg tok utgangspunkt i, med et eksempel, var publisert i Science. Den er tung, i den forstand at det er ikke noe som lett avfeies. Så registrerer jeg at det er ulike resultater fra ulik forskning, og jeg avviser ingenting. Mitt og Fremskrittspartiets utgangspunkt vil alltid være – og skal være – at vi tar vitenskapen på alvor. Vi gjør ikke dette, jeg holdt på å si, til en politisk symbolpolitikk hvor man trekker ting for langt. Vi må ha en rasjonell tilnærming.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Siri A. Meling (H) [11:55:53]: Høyre har fokus på hvordan vi skal skape trygghet for vår velferd gjennom å styrke kunnskap og konkurransekraft fremover. Det er viktig for å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter til å finansiere velferdssamfunnet vårt. I tråd med disse hovedføringene har vi innenfor Olje- og energidepartementet valgt å prioritere bl.a. forskning – petroleumsforskning, klimaforskning og forskning på ny fornybar energi.

Høyre ønsker bl.a. å styrke bevilgningene til det nasjonale forskningsprogrammet CLIMIT, som omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO₂ samt øke fondskapitalen i Fond for CLIMIT.

Klimautfordringen og energi må ses i sammenheng. Verdens økende behov for energi tilsier en satsing på ny fornybarproduksjon. For Norge betyr dette et potensial for utnyttelse av de mulighetene som ligger her for industriutvikling og verdiskaping. Høyre ønsker derfor å styrke forskningsprogrammet for fornybar energi, RENERGI.

Norge har potensial for offshore vindkraft bl.a. Det er krevende i forhold til teknologi for de flytende stasjonene og også i forhold til kostnader for de bunnfaste. Det bygges bl.a. ut mye havbasert vindkraft med bunnfaste installasjoner i EU-land rundt Nordsjøbassenget, og dette representerer et mulighetsbilde for norske bedrifter og kompetansemiljøer. Mange norske aktører er allerede inne i dette markedet, men mindre selskaper og nye aktører vil være avhengig av referanser. Høyre mener derfor at det bør etableres et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som kan gi industrien nødvendige referanser i kampen om markedsadgang innenfor dette segmentet.

Høyre har foreslått å styrke bevilgningene til petroleumsforskning. Det er ingen andre områder innenfor vår industri hvor vi får mer igjen for hver forskningskrone som benyttes, enn innenfor petroleumsnæringen. Høyre har en ambisjon om at bevilgningene skal ligge i størrelsesorden 600 mill. kr årlig. Deler av norsk sokkel fremstår som modent område, hvor utfordringene fremover blir å utnytte de mulighetene som finnes for økt ressursutnyttelse i eksisterende felt. I petroleumsmeldingen som nylig ble lagt frem, blir bare 1 pst. økt utvinning verdsatt til mangfoldige hundre milliarder kroner. I dag, med planer som er lansert, ligger vi på en utvinningsgrad på ca. 46 pst. Det betyr at over halvparten av oljen blir liggende igjen. Skal vi ta opp disse merverdiene, kreves det bl.a. økt satsing på forskning og teknologiutvikling. Programmer som PETROMAKS og DEMO2000 er viktige i denne sammenheng.

Med bakgrunn i at det ligger store verdier i økt ressursutnyttelse fra eksisterende felt, ønsker Høyre å styrke driftsbudsjettet til Oljedirektoratet, som gjør en viktig og god faglig innsats i forvaltningene av ressurspotensialet på sokkelen. Tilsvarende ønsker vi å styrke Petoro. Petoro, som forvalter statens eierandeler på sokkelen, har etter Høyres mening en stadig mer viktig funksjon etter fusjonen mellom Statoil og Hydro, som gjorde Statoil til en dominerende aktør på norsk sokkel. Høyre tror på et mangfoldig aktørbilde og at en stor grad av konkurranse gir oss en sunn og dynamisk utvikling av verdipotensialet på sokkelen. Petoro må tilføres ressurser slik at de i enda større grad kan representere alternativ kompetanse og alternative løsninger inn i de ulike lisensene hvor staten har eierandeler – ikke minst gjelder dette i arbeidet med å øke utvinningsgraden av olje i eksisterende felt. Høyre ønsker at Petoro i fremtiden skal finansieres over kontantstrømmen og ikke over statsbudsjettet, slik at organisasjonen får den nødvendige fleksibilitet til å møte utfordringene. Med tanke på de merverdier som ligger i økt utvinningsgrad, er dette utgifter til inntekts ervervelse for industrien vår og for landet vårt.

Høyre er opptatt av å ta ut verdipotensialet på norsk sokkel. Petroleumsnæringen er landets suverent viktigste næring både når det gjelder arbeidsplasser, kompetanse, verdiskaping og inntekter til staten. Vi er stolt over en næring som gjennom flere teknologiske kvantesprang har funnet løsninger som gjør operasjoner mulig – der vi før ikke trodde det ville være mulig. Dette bidrar bl.a. til utvikling av en stor leverandørindustri, som i tillegg til å betjene et hjemmemarked har utviklet seg til å bli landets nest største eksportnæring målt i verdi.

Høyre er opptatt av ytterligere å stimulere organisasjoner som bidrar til denne leverandørutviklingen, og har derfor prioritert å styrke posten for internasjonalisering og det viktige arbeidet som INTSOK og PETRAD gjør.

Skal vi klare å utnytte det mulighetsbildet elsertifikatmarkedet med Sverige gir oss for etablering av ny fornybar produksjon, er det viktig å få ned saksbehandlingstiden for konsesjonssøknader når det gjelder både energiproduksjon og infrastruktur. Høyre ønsker å styrke driftsbudsjettet til NVE for å få ned saksbehandlingstiden.

Videre tar Høyre på alvor de utfordringene vi står overfor når det gjelder følgene av klimaendringer og varsel om at Norge vil oppleve et varmere, våtere og villere klima. Dessverre har vi gjennom de siste årene opplevd større innslag av både flom og ras, og vi trenger derfor å styrke dette arbeidet.

Jeg vil til slutt ta opp de forslag Høyre har fremmet sammen med Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Et lite øyeblikk – presidenten tror at representanten også må ta opp de forslag som er fremmet sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fordi representanten Amundsen ikke tok opp Fremskrittspartiets forslag.

Siri A. Meling (H) [12:01:16]: Da vil jeg ta opp de forslag som Høyre har fremmet sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 11 ikke er tatt opp, og at det må tas opp senere av fremskrittspartirepresentanter. – Det nikkes i salen.

Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [12:02:01]: I sitt alternative budsjett skriver Høyre at en snarest mulig bør konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen for framtidig olje- og gassvirksomhet. Da kunne jeg først tenke meg å spørre om hva representanten Meling og Høyre mener med «snarest mulig».

Det andre spørsmålet jeg har til representanten Meling, er følgende: Hvis nå Høyre skulle komme til regjeringsmakt og i regjeringskorridorene – som jeg da ikke håper – sammen med dem som man har regjert med tidligere, Kristelig Folkeparti, Venstre osv., kan Høyre da være en garantist for at man får satt i gang en konsekvensutredning?

Siri A. Meling (H) [12:02:51]: Høyre har gjennom mange år hatt en klar holdning til områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi vet at ressurspotensialet er stort, og vi vet at vi har utfordringer med å opprettholde produksjonsvolum innenfor olje og gass utover 2020. Det betyr at vi har en klar og avklart holdning til at vi ønsker en konsekvensutredning i disse områdene. En konsekvensutredning for oss er ikke et spørsmål om hvorvidt vi skal eller ikke skal åpne disse områdene, men hvilke kriterier de skal åpnes under.

Det jeg kan garantere, er at Høyre vil jobbe for at vi får en åpning av disse områdene så snart dette er mulig, men det er klart at vi også er opptatt av at det skal skje på en måte som balanserer godt miljøhensyn og sameksistens med andre næringer.

Det er et stort potensial for å utvikle industri og aktivitet i den nordlige delen av Norge, og jeg håper at innbyggerne i Lofoten og Vesterålen snart skal få benytte seg av denne muligheten for fremtidige interessante arbeidsplasser.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:04:07]: I den sammenhengen er det verdt å bemerke at et flertall av innbyggerne i Lofoten og Vesterålen ikke ønsker gleden av å åpne lokal olje- og gassvirksomhet, som Meling sikter til.

Jeg skal spørre om noe annet, og det gjelder et utspill Høyre hadde i forbindelse med klimatoppmøtet i Sør-Afrika. Norge har en svært dyktig og hardt arbeidende forhandlingsdelegasjon som fungerer som både politikkutvikler og brobygger på veldig mange viktige områder. Det er en av de sentrale grunnene til at Norge nyter svært stor respekt i de internasjonale klimaforhandlingene og også medvirker til at forhandlingene tross alt går framover.

Høyre ønsker å kutte i den norske delegasjonen, og da er mitt spørsmål til Høyre på hvilke områder det skal kuttes. Gjelder det dem som forhandler om klimatilpasning, om finansiering, om det grønne klimafondet, om utslippsreduksjoner og forpliktelser der? På hvilke områder er det Norge i framtiden ikke skal legge inn like store ressurser i klimaforhandlingene som man gjør nå?

Siri A. Meling (H) [12:05:08]: Til det første: Når representanten Serigstad Valen sier at det ikke er noe flertall i områdene ved Lofoten og Vesterålen for utvinning, vil jeg bare informere representanten om at ved forrige stortingsvalg var det de partiene som hadde en klar holdning for utvikling av disse områdene, som gikk frem i stortingsvalget, mens de partiene som var imot en åpning av disse områdene, bl.a. Serigstad Valens eget parti, SV, gikk tilbake i stortingsvalget. Så jeg er litt usikker på om Serigstad Valen egentlig har et grunnlag for de uttalelsene han kommer med.

Når det gjelder sammensetning av delegasjonen i klimaforhandlingene, skal jeg være den første til å gratulere med den innsatsen som Norge gjorde under forhandlingene.

Det som er viktig for oss, er å stille spørsmål ved om sammensetningen er riktig. Blant annet er skog et stort tema. Meg bekjent var det to representanter fra Landbruksdepartementet, som også har mye kompetanse på skog. Kanskje kunne den delegasjonen vært større. Kanskje kunne det vært flere fra Olje- og energidepartementet. Kanskje kunne Næringsdepartementet vært representert. I klima ligger det også store næringsmuligheter.

Den type diskusjon må vi kunne ta uten at det oppfattes som kritikk.

Erling Sande (Sp) [12:06:28]: Då vi drøfta fjorårets budsjett, viste Høgre til regjeringa sitt arbeid med å etablere ei utjamningsordning for drivstoff, i tråd med EØS-regelverket, og gjorde det klart at Høgre var imot ei slik utjamningsordning – ikkje fordi det viste seg å vere krevjande å få til, men som eit klimatiltak, fordi det venteleg ville føre til at folk og næringsliv i distrikta køyrde meir bil.

I årets budsjett salderer Høgre med ikkje å vere med på auken i utjamningsordninga for nettleige, noko som då vil gå ut over ein del av dei same distriktsområda, nemleg dei som no betaler forholdsvis meir i nettleige enn det ein gjer i sentrale område, der abonnentane er mange.

Så mitt enkle spørsmål er: Kvifor er det sånn at Høgre alltid må saldere postar som på ulik måte rammar norske distrikt?

Siri A. Meling (H) [12:07:26]: Jeg kjenner meg på ingen måte igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Sande prøver å tegne for Høyre. For Høyres del er det å utnytte landet vårt – utnytte de mulighetene distriktene har – av stor betydning. Det er det som – jeg holdt på å si – til sammen gjør Norge til en sterk nasjon, en nasjon der vi kan opprettholde et godt velferdsnivå. Da er vi nødt til å utnytte de ressursene som ligger i Distrikts-Norge.

Når det gjelder nettutjevning: Det som sannsynligvis virkelig ville kunnet redusere nettkostnadene i distriktene, var jo å slå sammen nettselskapene til større enheter og fordele byrden, bl.a. også på de store byene. Ved å øke utjevningstilskuddet arbeider regjeringen mot en sånn type strukturendring som virkelig kunne monne i forhold til Distrikts-Norge. Så jeg tror kanskje representanten Sande har en større jobb å gjøre på hjemmebane når det gjelder å ivareta Distrikts-Norges interesser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:08:49]: Klimasaken er den viktigste saken i vår tid. Det illustreres av den innsatsen som legges ned av forhandlere og politikere fra hele verden på de internasjonale klimatoppmøtene – og det illustrerer hvor mye som står på spill.

Men det illustreres også av tragedier som er i emning rundt omkring i verden. Akkurat nå står 13 millioner mennesker ved Afrikas horn i fare for å sulte. Det er en varslet katastrofe vi ser. Slike katastrofer vil det sannsynligvis bli mange flere av hvis vi ikke klarer å stoppe de menneskeskapte klimaendringene. Vi må aldri glemme den faktiske og fysiske og menneskelige grunnen til at vi jobber med klimapolitikk.

Stortingets delegasjon er tilbake fra Durban nå. Resultatene er for så vidt bedre enn ventet, og det er all grunn til å gratulere miljøvernminister Erik Solheim og den norske delegasjonen med det. Men vi er langt fra i mål. Store land som Kina og USA er enige om å få til en bindende avtale som omfatter alle, i 2015. Det må være en avtale som faktisk sørger for at de globale utslippene går ned, og at de går ned nok.

Global oppvarming er ikke bare den viktigste trusselen mot mennesker, men den er også den viktigste trusselen mot naturens mangfold – mot arter, mot truede naturområder, som vi igjen på vår side er avhengig av, mot kulturlandskap og ikke minst mot kysten. Det vil også vi rammes av. Stormen «Berit» er et forvarsel om mer ekstremvær, mer ødeleggelser og også om mer flom og skader som følge av det.

Sist torsdag hadde VG viet en dobbeltside til å varsle hva slags virkninger det vil få for jorda dersom ikke de internasjonale klimaavtalene fylles med handling – og faktisk oppfylles i årene som kommer.

Det er en trend i vår komité å bruke World Energy Outlook-rapporten fra Det internasjonale energibyrået som sannhetsvitne for at vi bør pumpe opp så mye olje og gass som mulig. Det er jo en sannhet med modifikasjoner. Det rapporten sier, er at slik det ligger an i dag, vil olje, gass og kull utgjøre en veldig stor del av energimiksen i årene framover. Rapporten sier også at hvis vi ikke klarer å endre på det, så styrer jorda mot 6 grader global oppvarming. Det er ganske vanskelig å tolke seg fram til – uansett hvor liberal man måtte være i tolkningen – at Norges bidrag til å løse det internasjonale klimaproblemet skal være å holde et så høyt nivå på olje- og gassproduksjonen som overhodet mulig.

SV er veldig glad for at togradersmålet ligger fast i den nye avtalen fra Durban. Men det innebærer også konkret politikk som må gjennomføres, og Norge skal gjøre sin del av det i klimameldingen som kommer neste år.

Dette er samfunnspolitiske sider som jeg synes vi diskuterer litt for lite. For eksempel påpeker klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt at en temperaturøkning på 3–4 grader globalt kan gjøre store deler av Afrika og Midtøsten ubeboelig. Det kan hende vi får så mange som 400 millioner klimaflyktninger som flykter fra disse områdene på grunn av hete og tørke. Vi må også i framtiden belage oss på store samfunnsmessige endringer som følge av menneskeskapte klimaendringer – og det må være en del av norsk politikk også.

Det trengs en grønn revolusjon, også i Norge. Mange pleier å si at Norge har jo bare 2 promille av verdens utslipp, så det kan jo ikke gjøre noen forskjell hva vi gjør. Det samme kan Berlin svare, det samme kan Paris svare, det samme kan De forente arabiske emirater svare.

Men det er viktig, for det første fordi de aller fleste land i verden er små land. Alle er nødt til å bidra for å få nok volum på kutt i klimagassutslippene.

For det andre har Norge allerede meldt inn klimamålene til det internasjonale sekretariatet for klimaforhandlinger. Vi skal kutte minst 30 pst. av våre utslipp innen 2020, og to tredjedeler av dette skal tas innenlands. Det ville være en dramatisk svekkelse av Norges troverdighet hvis vi svekker målsettingen om å kutte hjemme. En av de viktigste setningene i regjeringserklæringen er – og den leser jeg opp ved hver budsjettdebatt:

«Regjeringen har som langsiktig mål at hvert menneske på jorda skal tildeles samme rett til å slippe ut klimagasser.»

Vi kan ikke kreve at Ghana og Bangladesh begrenser sine utslipp, om ikke vi, som slipper ut 20 ganger så mye CO₂, skal gjøre det samme. I det perspektivet blir deler av opposisjonens angrep på norsk klimapolitikk – spesielt Fremskrittspartiets angrep – direkte smålig. Når man ikke engang har vilje til å kutte i den sektoren i Norge som forurenser mest og har mest penger, har jeg vanskelig for å skjønne at Fremskrittspartiet egentlig tar menneskeskapte klimaendringer på alvor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:14:09]: Representanten Serigstad Valen presenterer uvêr som om det skulle vere noko nytt. Eg kan jo hugse f.eks. frå 1950-talet, då ei rekkje ishavsskuter gjekk frå Sunnmøre og berre to–tre av dei kom tilbake. Mange titals mannskap kom aldri meir tilbake. Så det er ikkje noko nytt at vi har hatt uvêr.

Men eg vil tilbake til verdas behov for olje. Det vil auke kraftig.

«Verdens behov for olje vil øke kraftig, og derfor er Statoils investeringer i oljesand svært velkomne»,

sa IEAs sjeføkonom Birol til Aftenposten 10. november i år. Han sa vidare:

«Når man regner hele produksjonskjeden fra oljen produseres og transporteres til den når forbruker, er utslippene maksimalt 15 prosent høyere enn fra annen olje.»

Det handlar også om at dei fattigaste må få tilgang på energi.

Er SV og Snorre Serigstad Valen einig i utsegna frå sjeføkonom Birol om at Statoils produksjon av oljesand er velkomen og bør fortsetje? Dersom ikkje, kva er alternativet for verdas fattige?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:15:10]: Jeg synes det er underlig at vi til stadighet skyver verdens aller fattigste foran oss, som påskudd for å utvinne ukonvensjonell, fossil energi som skal omsettes som drivstoff i rike land i Europa og i USA. Min innfallsvinkel til den debatten er at hvis vi skal ha noen mulighet til å nå togradersmålet, må mer enn halvparten av de fossile ressursene som allerede er påvist, ligge – de må ikke utvinnes. Der har vi en solidaritetsdiskusjon. Hvis ikke Norge skal la noen av sine ressurser ligge, er det fattigere land som ikke får ta del i den rikdommen oljeproduksjon innebærer. Men det betyr jo også at de mer ytterliggående formene for fossil energi, som f.eks. oljesand, blir bare lønnsomme og er bare rasjonelt å satse på hvis du satser på og gambler med at vi ikke lykkes med de internasjonale klimamålsettingene. Derfor er SV svært kritisk til engasjementet i oljesand generelt og til Statoils engasjement spesielt.

Nikolai Astrup (H) [12:16:20]: Man kan få inntrykk av at SV ikke sitter i regjering når man hører på representanten Snorre Serigstad Valen, som har sterke meninger om den fremtidige olje- og gassproduksjonen på sokkelen, men som likevel står bak den petroleumsmeldingen som regjeringen har lagt frem, og som mener mye om Statoils engasjement i oljesand, men likevel ikke har tatt grep i regjeringen knyttet til å instruere Statoil på dette området.

Men la meg spørre Serigstad Valen om noe annet. Sergistad Valen sa:

«Klimasaken er den viktigste saken i vår tid.»

Er representanten fornøyd med regjeringens innsats og resultater på hjemmebane og de tiltak som ligger i statsbudsjettet for 2012?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:17:13]: Det enkle svaret på det er at jeg ikke kommer til å være fornøyd med norsk klimapolitikk, helt uavhengig av hvem som sitter i regjering, før vi har oppfylt våre klimamål i 2050. Suksesskriteriet for norsk klimapolitikk er ikke hvilke partier som kan slå seg på brystet – selv om jeg mener at SV har levert mange ganger mer enn det Høyre noen gang har gjort i regjering når det gjelder klima. Suksesskriteriet er om vi faktisk klarer å nå de målene som gjør at vi unngår global klimakatastrofe.

Når det gjelder petroleumsmeldingen, står SV bak den. Den slår fast at togradersmålet skal være en ramme for norsk petroleumspolitikk. Den viser jo også at norsk petroleumsproduksjon kommer til å gå nedover, faktisk så mye som 25 pst., i tiårene som kommer. Jeg tror den kommer til å gå videre ned. Det er fordi vi legger til grunn et olje- og gassmarked i EU som tar utgangspunkt i 20 pst. klimagasskutt i EU. Både Tyskland, Storbritannia og Danmark varslet i Durban at de vil ha en strammere klimapolitikk i Europa. Det vil jo også potensielt bety at markedet for norsk olje og gass går ned.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:18:25]: «Klimasaken er den viktigste saken i vår tid», sa representanten Serigstad Valen. Det er et utsagn som undertegnede er enig i.

I vår barndom, representant Serigstad Valen, sa Gro Harlem Brundtland at vi skulle tenke globalt og handle lokalt. På SVs landsstyremøte i høst uttalte miljøvernministeren seg slik:

«Å dempe tempoet i åpningen av nye felter vil bli ett av de viktigste tiltakene for å få ned norske utslipp med 20 prosent innen 2020.»

Senere utdypet han sine synspunkter i Dagens Næringsliv og sa:

«Da må vi heller begrense oljeproduksjonen ved å avstå fra å åpne nye områder, på samme måte som vi gjorde med Lofoten og Vesterålen.»

Men i statsbudsjettet, som sikkert blir vedtatt senere i dag, skal vi bruke 260 mill. kr til oljeleting i nye områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Utenfor Vestfjorden åpnes det nå for oljevirksomhet. Spørsmålet er: Skal vi tro på budsjettet, som får Serigstad Valens stemme i dag, eller på miljøvernministerens ord?

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:19:30]: Det er jo ikke noe nytt at man kartlegger de ressursene som måtte finnes på norsk sokkel. Det har jo Kristelig Folkeparti gjennomført i regjering – med mindre åpenhet, riktignok, enn det SV gjør, vi har jo en langt større gjennomsiktighet i det arbeidet enn det Kristelig Folkeparti og minister Hareide var villig til å ha. Men vi gjør det i nordområdene, og vi har gjort det utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Jeg synes jo det er litt pussig at representanten Hjemdal bruker petroleumsmeldingen og statsbudsjettet som argument mot det statsråd Erik Solheim sier. Det er jo ingen motsetning der. Det er i forvaltningsplanregimet at vi avgjør hvilke områder vi skal åpne eller ikke. SV har jo bevist i vår at selv om vi finner stor rikdom og store ressurser på norsk sokkel, gjør vi også miljø- og klimapolitiske avveininger. Vi har også gjennomslag for det i regjering, og derfor ble ikke Lofoten, Vesterålen og Senja åpnet for olje- og gassvirksomhet.

Jeg håper jo på fra min side at Kristelig Folkeparti, som ligger an til å ville ønske et borgerlig flertall og en borgerlig regjering i neste periode, kan være den samme garantisten for ikke å åpne disse områdene som det SV har vært nå i seks år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:20:43]: Først av alt vil jeg si velkommen hjem til dem av mine medrepresentanter som har vært i Durban, og jeg vil også si velkommen hjem til miljøvernminister Solheim, som per nå er værfast. Han skulle fått skryt for den jobben han har gjort, men det får han få siden.

Klimaforhandlingene kom videre på viktige områder, med en forlengelse av Kyoto-avtalen og ved at det skal framforhandles en ny internasjonal avtale innen 2015. Det ble enighet om å etablere et grønt klimafond – enighet om etablering, men ikke enighet om pengebidrag.

Man trenger ikke å være i Durban for å skjønne hvor viktig det er for forhandlinger i seg selv å få til enighet som fører arbeidet framover. Psykologisk sett er dette veldig viktig.

Å få til enighet som fører klimakampen videre i riktig retning, er først og fremst avgjørende viktig for millioner av mennesker, ja, det er avgjørende for klodens framtid.

Beslutningene fra helgen viser hvor langt vi kom i de internasjonale klimaforhandlingene dette året. Når det gjelder klima og millioner av mennesker kloden over, skulle man gjerne fått til en mer ambisiøs enighet enn det verdenssamfunnet var villig til gjennom den siste helgen. Men det var så langt vi kom, med 194 land rundt bordet. Det bør være lettere å komme fram til enighet om nasjonale tiltak, som bare er avhengig av 120–130–150 stemmer – alle fra ett land.

Dessverre øker de nasjonale klimagassutslippene. Vi ligger i dag 8 pst. over 1990-nivå. Det er det årstallet vår forpliktende nasjonale klimaavtale tar utgangspunkt i, og der sier vi at vi skal redusere klimagassutslippene med 30 pst. sammenlignet med 1990-nivå innen 2020, og to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge. Derfor er det med forundring Kristelig Folkeparti ser at det i neste års budsjett ikke iverksettes nye tiltak for å snu den trenden – som regjeringen også ser, når de ser på klimagassutslippene for 2010.

Den 16. januar er det fire år siden klimaforliket ble inngått her i Stortinget. Alle spørsmål fra opposisjonen de siste to–tre årene om når man skal iverksette nødvendige tiltak for å redusere klimagassutslippene, har blitt besvart med at det vil man komme tilbake til i den ventede klimameldingen.

Klimakur – miljøvernminister Solheims egen plukkliste, eller koldtbord, som han selv har kalt det – viser med tydelighet at det er mange klimatiltak som er samfunnsmessig lønnsomme, eller som har en pris som er under det vi tror framtidig kvotepris vil ligge på. Ved å igangsette disse tiltakene er nesten halvparten av den nasjonale klimaavtalen oppfylt.

Selv om jeg ikke har vært i Durban den siste uken, er jeg helt sikker på at et av de temaene som har gått igjen i mange samtaler, er nettopp dette at det haster med å få til klimatiltak, at det vil bli dyrere jo lenger en venter, og at det er smart å starte nå.

Miljøvernministerens koldtbord er klart. Kristelig Folkeparti håper at miljøvernministeren snart sier: Velbekomme, det er servert, og vi starter arbeidet!

Statsbudsjettet handler heldigvis ikke bare om manglende klimasatsing. For Kristelig Folkeparti er det også viktig å få et løft for friluftslivet, og derfor har vi satset på friluftslivet i vårt alternative budsjett. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende; det trenger offentlig drahjelp og støtte. Aktiv forvaltning av friluftsområder og skjærgårdsparker er viktig for å få folk opp av sofaen og ut i naturen. Dette legger vi i Kristelig Folkeparti opp til i vårt alternative budsjett ved å bevilge mer penger til friluftstiltak, men også ved at vi ber om en ny stortingsmelding om friluftspolitikk.

Kristelig Folkeparti mener også at kulturminnevernet må styrkes betydelig i 2012. Kulturminnepolitikken er preget av honnørord og gode intensjoner fra alle partiene, men det følges lite opp i praktisk politikk, og det er gjennom praktisk politikk vi kan bevare kulturminnene våre. Når riksantikvaren sier at 2012-budsjettet er et nullbudsjett, og når han varsler strengere prioriteringer, så bør det få varsellampene til å blinke. Riksantikvaren sier at han vil prioritere å hjelpe kommunene til å ta vare på kulturminnene sine innenfor de få midlene i 2012. Det er et tiltak som Kristelig Folkeparti legger til rette for gjennom en ny støtteordning for utarbeidelse av kulturminneplaner i kommunene, noe vi har fremmet i vårt alternative budsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [12:26:09]: I Kristelig Folkepartis alternative budsjett vil man redusere med 30 mill. kr når det gjelder kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehavet og åpningsprosessen ved Jan Mayen. Synes ikke Kristelig Folkeparti det er viktig å få gjort en så grundig jobb som det overhodet går an når det gjelder kunnskapsinnhenting, i stedet for det man gjør ved å redusere dette beløpet, med tanke på den videre prosessen og for å ha et skikkelig beslutningsgrunnlag før en konkluderer?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:26:41]: Det er riktig at Kristelig Folkeparti reduserer 30 mill. kr når det gjelder dette. Det gjør vi fordi Jan Mayen er et sårbart område, det ligger langt fra annen infrastruktur som vi har per i dag, og oljeselskapene har også gjentatte ganger – på spørsmål fra undertegnede – sagt at dette er et område man ikke ønsker å etablere seg i. Da mener Kristelig Folkeparti at når det er sårbart, når vi ikke har infrastruktur der, og når oljeselskapene viser liten lyst til å etablere seg der, så er ikke dette et område som Norge skal drive olje- og gassutvinning i.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:27:30]: På årets Zero-konferanse sa Erna Solberg:

«I utgangspunktet mener vi at de sektorene som er i kvotesystemet, de skal fortsatt være hovedsakelig styrt gjennom kvotesystemet.»

Videre sa representanten Solberg, som er leder i Høyre, at transportsektoren må ta en større andel av kuttene enn det som det er lagt opp til til nå.

Mange, inkludert SV, har tolket dette som et litt uklart forhold til klimaforliket, for det er jo ingen tvil om at hvis de sektorene i Norge som hovedsakelig er styrt gjennom kvotesystemet, ikke skal gjennomføre tøffere tiltak enn det i tiden som kommer – noe som også er i strid med det som f.eks. Norsk Industri og Fellesforbundet selv ønsker – blir det vanskelig å nå klimamålene.

Hva tenker Kristelig Folkeparti om Høyres snuoperasjon i denne saken og hvilke konsekvenser det eventuelt måtte få, både for et framtidig klimaforlik og for et framtidig samarbeid på borgerlig side?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:28:32]: Det som representanten Serigstad Valen nå kaller en snuoperasjon fra representanten Solberg, lederen av Høyre, er vel en like stor snuoperasjon som statssekretær i Olje- og energidepartementet Per Rune Henriksen har i VG, der han sier at det å pålegge kvotepliktig sektor tiltak utover kvoteplikt er «dyrt» og «dumt». Det er en like stor snuoperasjon som Finansdepartementets høringsuttalelse til regjeringens klimamelding, der det er «kalkulatordepartementet» som viser seg.

Kristelig Folkepartis politikk er at alle sektorer må med i klimadugnaden. Det sa vi i 2008, og det kommer vi til å stå fast på ved en eventuell klimamelding – når den kommer – fordi ingen kan få lov til å forsyne seg av bordet uten å betale en ekstra pris.

Erling Sande (Sp) [12:29:37]: Eg vil begynne med å rose representanten Hjemdal for eit godt innlegg. Eg vil sjølvsagt gjere nokre unntak for enkelte setningar som gjekk i retning av å kritisere regjeringa, men utover det var det eit godt innlegg, som viste eit oppriktig engasjement både for klima og for natur og miljø generelt. Det som går igjen i desse debattane som denne komiteen har, er nettopp det. Kristeleg Folkeparti står fram som ein pådrivar og ynskjer meir Soria Moria-politikk, altså meir av – og raskare – det som regjeringa legg fram. Det må eit opposisjonsparti ha moglegheita til å gjere.

Eg ynskjer berre å stille spørsmålet rett ut: Føler representanten Hjemdal at det er regjeringspartia eller dei andre – opposisjonspartia – som ligg Kristeleg Folkeparti nærmast i klima- og miljøpolitikken?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:30:36]: Jeg må nok kanskje skuffe lederen av komiteen, representanten Sande. At vi i Kristelig Folkeparti ønsker å føre mer Soria Moria-politikk, er nok ikke undertegnedes mål. Kristelig Folkeparti ønsker å føre en gul politikk, der vi tar forvalteransvaret på alvor, der vi bruker ressursene våre nasjonalt, men der vi også har et globalt perspektiv på det.

Når det gjelder klima, mener vi at det går for sent med den klimapolitikken som regjeringen legger på bordet, det viste jeg til i mitt innlegg. Klimameldingen har vi ventet på i fire år. Det går for sent i forhold til de omleggingene vi må ha. Dere får skryt av meg for den jobben dere gjorde i Durban, men det holder ikke å hvile på de laurbærene, for nå er vi på norsk jord, og nå må vi levere i forhold til den politikken som du og jeg og Stortinget står ansvarlig for.

Presidenten: Presidenten er helt sikker på at representanten Hjemdal vet at all tale skal rettes til presidenten.

Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [12:31:55]: Jeg vil også starte med å gratulere miljøvernministeren, som forhåpentligvis snart kommer til landet, og den norske forhandlingsdelegasjonen med at det kom på plass en avtale. I etterkant har jeg merket meg at miljøvernministeren har uttalt at det med en avtale som ikke går langt nok, hviler et ekstra ansvar på det enkelte land. Jeg oppfatter det slik at miljøvernministeren sier at Norge må ta et større ansvar innenlands. Det er Venstre enig i, for Venstre ønsker en ambisiøs miljøpolitikk med det mål å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner i alle deler av verden. Det er et grunnleggende liberalt verdisyn og skaper et økologisk likt utgangspunkt for alle generasjoner.

Venstre vil gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og vil at vi skal ta et stort ansvar på hjemmebane. Vi skal utvikle miljøteknologi og finne løsninger som også andre kan benytte. En slik omstilling er krevende, men det gir nye muligheter. I en verden hvor miljøproblemene blir tydeligere, ønsker vi at miljøbedrifter blir morgendagens vinnere.

I statsbudsjettet skriver regjeringen at hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Problemet til regjeringen er at den ikke er villig til å ta avgiftene i bruk for å få ned utslippene. Norge må utvikle og ta i bruk ny klimateknologi og endre levesettet, slik at utslippene av klimagasser reduseres kraftig, samtidig som velferdsnivået opprettholdes. Norge må gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybarnasjon.

Venstre er glad for at vi nå endelig har en avtale om en ordning med grønne sertifikater, men vi vil understreke at vi også må ha en økt generell satsing for å få mer produksjon av ren energi i Norge. Venstre foreslår derfor bl.a. å øke de direkte tilskuddene til Energifondet, etablere en ordning med tilskudd til utvikling av varmeenergi, og vi vil gi penger til MET-senteret for å få fart i fremdriften og utvikling av havvindmøller. Dette, i tillegg til en sterkere satsing på miljøvennlig samferdsel, er noen av de prioriteringene vi har i vårt alternative statsbudsjett.

Til tross for det jeg hører representanten Eirin Sund sier, er Venstre bekymret for fremdriften av regjeringens månelanding på Mongstad, samtidig som olje- og energiministeren ser ut til å ha glemt løftet fra Soria Moria om å rense Kårstø. Regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen å rense gasskraftverket på Kårstø så raskt som mulig. Dette løftet er ikke innfridd. Gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø slipper ut mer klimagass til sammen enn noen annen klimagasskilde i Norge.

I det foreslåtte statsbudsjettet ser det ut til at både Kårstø og Mongstad dessverre har fått tildelt betydelige mengder gratis utslippskvoter. En slik subsidiering av utslipp er etter vårt syn helt feilslått og direkte i motstrid til den politikken Norge bør føre, og som Venstre står for.

Vi i Venstre foreslår i vårt alternative budsjett en rekke økninger i bevilgninger til viktige miljø- og klimatiltak som forskning, miljøovervåkning, bevaring av villaksstammen, kulturminnevern, friluftstiltak, skogvern, oljevernberedskap, opprydningstiltak og miljøkartlegging på over 400 mill. kr. I sum bidrar Venstres satsing på klima- og miljøtiltak – med en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på om lag 5,5 mrd. kr – med om lag 2,6 mrd. kr i bevilgninger for 2011 og fondsavsetning på totalt 5,2 mrd. kr utover regjeringens forslag. Venstre foreslår også en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet med 2,3 mrd. kr utover regjeringens forslag. Den satsingen vil være avgjørende for å nå målsettingen i klimaforliket, slik Venstre ser det.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tor-Arne Strøm (A) [12:36:23]: Venstre skriver i sitt alternative budsjett at de vil ha en generell økt satsing for å få mer produksjon av ren energi i Norge og få nye grønne arbeidsplasser. For oss i Arbeiderpartiet er arbeid for alle jobb nummer én. Vi har store ambisjoner for Norge som energinasjon, og vi har satt oss ambisiøse klimamål. Det følges opp bl.a. i dag med elsertifikatene, som vil føre til masse fornybar energi innen 2020 og muligheter for økt verdiskaping. For å få fram all den fornybare energien og kunne levere framtidsrettete og bærekraftige grønne arbeidsplasser må vi ha en storstilt utbygging av strømnettet. Mitt spørsmål er derfor: Vil Venstre akseptere økte naturinngrep for å produsere og framføre mer fornybar energi, som bl.a. vil skaffe nye grønne arbeidsplasser? Energien må fram!

Borghild Tenden (V) [12:37:15]: Jeg takker representanten Strøm for at han har satt seg inn i Venstres alternative budsjett, og for at han refererte det på en veldig tillitsfull og riktig måte.

Når det gjelder strøm – selvsagt skjønner vi det. Forrige sak som ble behandlet her, medfører at vi må ha frembringelse av strøm, og vi er for det.

Men jeg er helt sikker på at representanten sikter til de aksjonene som har vært i Hardanger, der Venstres lokale representanter har vært veldig aktive. Vi mener at strømlinjene der kan bygges på en mye mer skånsom måte enn det som blir realiteten.

Erling Sande (Sp) [12:38:00]: Venstre sin motstand mot kraftmaster er jo ikkje det einaste. I tillegg til å bruke mykje energi i denne sal på å snakke om fornybar energi er ein også imot eksempelvis skogsbilvegar. Ein er altså på den eine sida veldig oppteken av bioenergi og av å vri bruken frå fossil til fornybar energi på oppvarmingssida. På den andre sida er ein ute og kritiserer skogsbilvegbygging og den infrastrukturen som er viktig nettopp for å ta ut denne bioenergien. Korleis får representanten Tenden dette til å gå i hop?

Borghild Tenden (V) [12:38:49]: Som jeg sa i mitt innlegg, er vi for skog, og vi bruker veldig mye penger nettopp på skogvern. Så er det sånn at vi ser, og vi vet at mange miljøer er opptatt av, at den voldsomme granplantingen som spesielt har vært på Vestlandet, og som representanten Sande virkelig bør ta i øyesyn hvis han ikke har sett det, har medført store utfordringer for det biologiske mangfoldet. I kraft av denne plantingen av granskog bygger man skogsbilveier som også berører det biologiske mangfoldet på en måte som vi i Venstre ikke bare kan sitte og se på.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:39:45]: Regjeringen fører videre sin sterke miljøsatsing i 2012, i tråd med Soria Moria-erklæringen og i erkjennelsen av at vi fortsatt har viktige oppgaver å løse. Miljøverndepartementets budsjettforslag for 2012 har en utgiftsramme på 4 893,5 mill. kr. Dette er en økning på 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett i 2011.

Også i 2012 er det mange viktige satsinger på andre departementers budsjetter. De samlede miljøpolitiske tiltak på alle departementer er beregnet til vel 41 mrd. kr. Blant miljøtiltakene som blir ført videre og prioritert i 2012, er klimatiltak mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering og naturmangfold.

Representanter fra hele verden har nettopp vært samlet i Durban for å komme videre i det internasjonale klimaarbeidet. 2011 ligger an til å bli et av verdens varmeste år som er registrert.

Regjeringen står fast på klimaforliket og på målet om å kutte norske klimagassutslipp med 30 pst. i forhold til 1990-nivå innen 2020. Vi har også sagt oss villige til å øke dette til 40 pst. Satsingen på utvikling og bruk av teknologi for CO₂-rensing på Mongstad og Kårstø går videre, vi arbeider for økt bruk av alternativ energi, og vi fortsetter den store satsingen på klima- og skogtiltak i utviklingsland.

Vi foreslår å øke klima- og skogsatsingen med 387 mill. kr i 2012, til 2,6 mrd. kr. Denne satsingen har gitt gode resultater så langt og har bl.a. bidratt positivt i klimaforhandlingene. Budsjettøkningen i 2012 betyr at vi er i rute med målet. 15–20 pst. av verdens utslipp av karbondioksid skyldes fjerning av regnskog, og det å la skogen stå er det billigste og enkleste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser.

Regjeringen vil neste år legge fram en melding til Stortinget om klimapolitikken, der vi vil stake ut veien videre for Norges innsats mot klimaendringene. Vi vil også legge fram en melding om hvordan vi best kan tilpasse oss de klimaendringene som vi ser vil komme. Viktige samfunnsfunksjoner må sikres mot økt påkjenning fra vær og vind. Her er det behov for både bedre samordning, klarere ansvar og økt innsats.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til gjennomføring av nasjonalparkplanen med 100 mill. kr. Bevilgningen gjelder i hovedsak erstatninger for skogområder i verneområdene.

Som ledd i oppfølgingen av den nye modellen for lokal forvaltning av verneområder foreslår regjeringen å øke bevilgningen til verneområdeforvaltere med 17 mill. kr. Til sammen foreslås det å øke budsjettet til de store naturvernområdene med 132 mill. kr i 2012.

Bevaring av villaksen er en høyt prioritert oppgave. Regjeringen foreslår en økning på 40 mill. kr til arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene i Vefsn-regionen.

Det foreslås 10 mill. kr til oppfølging av rovviltforliket. Disse midlene går bl.a. til å styrke driften av Statens naturoppsyn og rovviltnemndenes sekretariat. Videre foreslår regjeringen å styrke Rovdata og overvåking av rovvilt.

Det foreslås videre 5 mill. kr til tiltak for å ta vare på hubroen og 8 mill. kr til arbeidet med vannforvaltning og opprydding i vassdrag med dårlig miljøkvalitet, herunder Haldenvassdraget.

Regjeringen foreslår også 26 mill. kr i 2012 til MAREANO-programmet, som kartlegger havbunnen, over Miljøverndepartementets budsjett. Dette er en økning på 12 mill. kr fra 2011. Økningen skal gå til kartlegging av området ved avgrensingslinjen mot Russland.

På friluftsområdet foreslår regjeringen å øke handlingsrommet for båndlegging av nye friluftsområder til om lag 55 mill. kr.

Vrakpantordningen foreslås økt med 55 mill. kr.

Prosjektet «Framtidens byer», som er et samarbeid mellom staten og 13 bykommuner om et bedre miljø og reduserte klimagassutslipp, videreføres med en bevilgning på 34,5 mill. kr.

Regjeringen foreslår 225,1 mill. kr til vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø i 2012. Til fartøyvern foreslås en bevilgning på 43,7 mill. kr. Videre foreslås det å bevilge 8 mill. kr til verdiskapingsprogrammet.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til miljøforskning og miljøovervåking økes med 21 mill. kr, til 548,3 mill. kr i 2012. Til miljøforskningsinstituttene foreslår regjeringen en økning på 9 mill. kr, til 158,8 mill. kr.

La meg til slutt minne om at miljøutfordringene henger sammen. Temperaturøkningen og et endret klima kan forsterke andre miljøproblemer. Utslipp av CO₂ gjør havet surere, noe som er en trussel mot naturmangfoldet og dermed også mot produksjonen av mat fra havet. Vi må derfor søke helhetlige løsninger og ikke møte problemene enkeltvis. Forvaltningsplanene for havområdene er et godt eksempel på en slik helhetlig tilnærming.

Budsjettet for 2012 viderefører og styrker regjeringens miljøpolitikk. Jeg føler meg trygg på at regjeringens mål, ambisjoner og prioriteringer samler et bredt flertall i denne sal.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:45:22]: Etter avtalene i Durban har statsråd Solheim uttalt seg på en måte som vanskelig kan forstås noe annerledes enn at man i Norge har ytterligere ambisjoner om å kutte innenlands i CO₂. Han har uttalt noe sånt som at i og med at man har en avtale som ikke omfatter mange andre land, kun 15 pst. av utslippene, betyr det at disse landene hver for seg har et ytterligere ansvar for å gjøre mer kutt i CO₂-utslipp.

Betyr det at regjeringen i praksis nå vil gå lenger enn å kutte to tredjedeler innenlands? Er dette et nytt signal fra regjeringen?

Vi har til og med sporet det som åpenbart er en strid innad i regjeringen når det gjelder to tredjedelsmålet. Kan statsråden forklare om dette er et uttrykk for en ny politikk fra regjeringen, altså at man går lenger enn to tredjedelsmålet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:46:30]: Jeg tror vi må tolke Solheims uttalelser bl.a. basert på at vi har en stor utfordring også etter et godt resultat fra Durban sett i forhold til hva man kunne ha forventet. Durban-møtet har vist at vi har store utfordringer med å få til en juridisk bindende internasjonal klimaavtale i tid i forhold til det kravet verden stiller, og det å få på plass et togradersmål. Det betyr at alle land er nødt til å tenke nasjonale klimakutt.

Som jeg også har sagt i mitt innlegg, kommer regjeringen tilbake med en melding til Stortinget. De kuttene, som vi foreløpig har sagt at vi skal ta innenlands, ligger fast. Det gjorde jeg også klart i mitt innlegg. Flere detaljer utover det tror jeg at jeg skal overlate til miljøvernministeren å svare på på et senere tidspunkt.

Nikolai Astrup (H) [12:47:29]: Statsråden nevnte dette med å tenke klimatiltak nasjonalt. Så er det det med å tenke det, ville det og gjøre det i praksis. Skal vi nå våre klimamål, må alle bidra i en dugnad og ha en helhetlig tilnærming, som statsråden også var inne på.

Derfor tenkte jeg at det kanskje var greit å spørre statsråden: Hva har hun gjort i sitt eget departement for å bidra til det nasjonale klimakuttet? Kan hun gi noen eksempler på tiltak man har gjennomført i Arbeidsdepartementet for å bidra til reduserte klimagassutslipp i Norge?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:48:05]: Takk for at jeg fikk et spørsmål som var rettet til meg selv som arbeidsminister, og ikke som fungerende miljøvernminister.

Vi tenker hele tiden klimakutt i den forstand at vi er nøye med ikke å ta for mange utskrifter når det ikke er nødvendig, og vi er nøye med å slå av lysene og har gode systemer for sparing av lys.

Når det er sagt, er vi inne i en litt spesiell fase, for vi har nettopp flyttet inn i nye kontorer. Vi har vært på vandring etter 22. juli, men jeg skal ta med meg at vi også i de nye lokalene gjennomgår hvordan vi kan bidra til å spare utslipp av CO_2. Jeg er helt enig med representanten i at sånn må vi tenke hele tiden. Vi kan helt sikkert tenke bedre på dette i Arbeidsdepartementet enn det vi har gjort til nå.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:48:57]: Innen 31. september skal Stortinget få seg forelagt klimameldingen. Det ble lovet i trontalen.

At det er en intern uenighet når det gjelder regjeringens klima- og miljøpolitikk, er ingen hemmelighet. Statsråd Ola Borten Moe har jo blitt den rene oljesandlobbyisten, mens miljøvernminister Erik Solheim er sterk motstander av oljesand. Statssekretær Per Rune Henriksen og Olje- og energidepartementet sier at det er dyrt og dumt å pålegge kvotepliktig sektor flere tiltak i en eventuell ny klimamelding. Representanten Serigstad Valen var her i salen og utfordret undertegnede og sa at det nok må være veien å gå. Partileder Kristen Halvorsen sier at det er greit at folk ser hva vi strir med.

Vi vet at vi skal ned 30 pst. i forhold til den banen vi var på i 1990. Vi har en petroleumsmelding som vi skal vedta neste uke, som gir 23 pst. Hvordan blir denne klimameldingen egentlig?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:50:01]: Jeg tror jeg her viser til at vi skal legge fram en klimamelding, og da vil representanten få de svarene som hun nå etterspurte.

Borghild Tenden (V) [12:50:16]: I Venstres alternative budsjett har vi en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på om lag 5,5 mrd. kr. Vi ønsker mindre skatt på arbeidsplasser og næringsliv og mer skatt på miljøfiendtlig adferd. Vi vil at forurenseren skal betale, at ingen skal slippe unna, og at miljøavgiftene må økes og omlegging må premieres. Jeg ønsker statsrådens vurdering av denne Venstre-politikken.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:50:51]: Jeg kan i hvert fall si at forurenser-skal-betale-prinsippet står høyt også hos denne regjeringen. Det kan vi være helt enige om.

Ellers, når det gjelder nærmere detaljer om Venstres forslag her, vil jeg be om at det fremsettes skriftlig for statsråd Solheim, og så kan han besvare det. Jeg vil ikke gå inn og besvare detaljene her.

Henning Skumsvoll (FrP) [12:51:20]: I Dagens Næringsliv den 1. desember 2011 advarer statsråd Ola Borten Moe mot å tro at Norge kan bli best på andre typer fornybar energi enn vannkraft. Han peker på at Norge har en tendens til å overdrive sin egen betydning. Han sier videre at det bygges vindkraft både onshore og offshore i hele verden. Mange ganger har man inntrykk av at vi er alene.

Vi må bare innse at veldig mange ligger foran oss på fornybarsatsingen. Vårt bidrag kan komme fra offshoreteknologi som fundamentering og plassering av vindmøller til havs.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden enig med statsråd Ola Borten Moe om at vi slett ikke er så langt framme på fornybarproduksjon med unntak av vann, som vi ofte tror at vi er i dette landet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:52:15]: Jeg ber også om forståelse for at dette spørsmålet er ment til statsråd Solheim for å få hans vurderinger av det, og jeg vil be om at han kan besvare også dette skriftlig. Jeg beklager at jeg ikke kan svare. Han befinner seg et eller annet sted i luften fortsatt, tror jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Marianne Marthinsen (A) [12:53:00]: Vi er i en litt spesiell situasjon i og med at begge de relevante ministrene sitter værfast. Så får vi håpe at klimaendringene og mer ekstremvær ikke gjør at vi havner i denne situasjonen oftere.

Det er dagen derpå for Durban-toppmøtet. Jeg vil gjerne benytte anledningen fra talerstolen her og rose både miljøvernministeren og Norges forhandlingsdelegasjon for innsatsen som ble lagt ned.

Alle er klar over at vi jobber på overtid. Alle vet at den juridisk bindende avtalen, som vi nå legger et løp for fram mot 2015, skulle vært inngått i København for to år siden. En Kyoto-avtale som videreføres med bare europeiske land, har en begrenset verdi. Jeg må allikevel si at jeg synes det var meget spesielt i går å observere at deler av miljøbevegelsen var ute og roste miljøvernministerens innsats, mens Fremskrittspartiet, som ikke klarer å bestemme seg for hvorvidt de tror at klimaendringene er menneskeskapte, uttrykte stor bekymring for at avtalen var for dårlig.

Vi var farlig nær kollaps – kanskje nærmere enn noensinne – og den innsatsen som Norge gjorde i innspurten, på overtid, var svært viktig. Vi skal ikke undervurdere den brobyggerrollen som de norske forhandlerne spiller. Når man sier at folk jobber dag og natt, er det veldig sjelden helt bokstavelig ment, men i dette tilfellet er det det. Det er ikke tilfeldig at Norge i nesten alle klimatoppmøter blir bedt om å ta ledelsen på viktige forhandlingsområder.

Så la jeg merke til et utspill fra Høyre underveis i Durban-toppmøtet, der de tok til orde for å slanke Miljøverndepartementets forhandlingsdelegasjon. En skal altså sende færre folk. Det kan ikke bety noe annet enn at Høyre mener at Norge i framtiden skal spille en mindre aktiv rolle i forhandlingene. Jeg må si for min egen del at jeg håper Miljøverndepartementet slipper å få en Høyre-sjef etter valget i 2013.

Så er realiteten, selv etter det vi kaller for en betinget suksess i Durban, at utslippene stiger. De stiger raskere enn noensinne, og det kommer de til å fortsette med i mange år framover. Tiden renner ut for togradersmålet, og tilpasningskostnadene kommer til å bli store.

Så finnes det noen få lyspunkter. Under Durban-møtet presenterte Brasil nye tall, som viser at den reduserte avskogingen fortsetter. Det betyr mye, for dette er store og raske utslippskutt. Det har betydning for biomangfold, og ikke minst har det betydning for tillitsbyggingen mellom i-land og u-land i disse forhandlingene.

Regnskogsatsingen er blitt en stor og tung del av Miljøverndepartementets virksomhet, og jeg er veldig glad for at en ny milliard nå blir overført til Brasil, og at dette ble varslet under toppmøtet.

Så tas det riktige og viktige skritt på både klima- og biomangfoldsområdet her hjemme i dette budsjettet. Flere av dem tas utenfor Miljøverndepartementets budsjett. Det gjelder f.eks. omlegging av bilavgifter og styrket kollektiv- og jernbaneutbygging. Vi har fortsatt satsing på CCS, miljøteknologifond og åtte forskningssentre for miljøvennlig energi videreføres. Så skriver også flertallet i sin innstilling at vi imøteser klimameldingen som kommer i 2012, og det kan jeg understreke at vi gjør.

Så er naturmangfold et felt som har fått et formidabelt løft både lovmessig og budsjettmessig etter 2005. Jeg mener at av alle viktige ting som denne regjeringen har gjort på miljøområdet, er kanskje dette av det viktigste, for tapet av arter foregår i et sånt tempo at det utgjør en grunnleggende trussel mot vårt ressursgrunnlag. Dette er noe som veldig ofte underkommuniseres og havner i skyggen av klimafeltet.

Dette budsjettet inneholder en veldig tydelig prioritering av naturmangfold. Det er gjort mye på vernesiden de siste årene. Nasjonalparkplanen er snart fullført. Det ligger midler i dette budsjettet til å fullføre den. Det er også bra at vi får et sterkt fokus på å ta vare på de verneområdene vi allerede har gjennom å satse mer på skjøtsel, og jeg synes også det er verdt å nevne at det måtte en rød-grønn minister til for å få på plass en lokal forvaltningsmodell for verneområdene. Det mener jeg er veldig bra.

Så vil jeg helt til slutt nevne at det ble lagt ned et viktig arbeid i Stortinget i vårsesjonen, hvor alle partiene klarte å samle seg om et rovviltforlik. Det viser at parlamentet er i stand til å ta ansvar og forvalte naturen vår på en langsiktig måte. Jeg er veldig tilfreds med at den biten også følges opp i budsjettet for 2012.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:58:14]: Noreg er eit land med ein unik natur og eit unikt naturlandskap. Det er både eit privat og eit offentleg ansvar å sikre eit godt miljø og forsvarleg utnytting og bruk av landets naturressursar. Det var og er målet for Framstegspartiet, og det blei m.a. synleggjort gjennom rovdyrforliket som eit samla storting slutta seg til. Ein bør ha fornuftig hausting av utmarksressursar og uttak av skadedyr som forhindrar næringsaktivitet i utkantbygder der det er få andre næringsmoglegheiter, om nokon i det heile, og ei balansert tilrettelegging mellom beitedyrsatsing og levande bygder og aksept for å ha rovdyr i dei delane av landet der dette er mogleg.

Basert på rovdyrforliket som eit samla storting slutta seg til, er det svært uventa at regjeringa ikkje speglar denne moglegheita gjennom ein betydeleg reduksjon i erstatninga av beitedyr tekne av rovvilt. Betyr det at Miljøverndepartementet ikkje trur på det framforhandla forliket, eller er ein ikkje innstilt på å sørgje for eit resolutt og effektivt uttak av skadedyr eller streifarar, slik det ligg forventningar om i avtalen?

Der ein burde setje inn støtta, er på førebyggjande tiltak som gjev moglegheit for omlegging for bønder i rovdyrbelasta område.

Framstegspartiet har klare forventningar om at premissane for rovdyrforliket blir respekterte, og det har òg ei samla utmarksbeitenæring.

Så over til klima og klimatiltak. Som observatør i Durban til COP17 og delegat, éin av 10 000 delegerte og totalt 25 000 akkrediterte, stilte eg meg tidleg spørsmålet om COP17 blei organisert på ein måte som varetok klimaet og den klare utfordringa på alvor. Svaret mitt var eit klart nei, heile happeningen stod fram som det mange vil karakterisere som klimaindustri, og Noreg sende den største delegasjonen av alle – uansett korleis ein vel å vekte det – per innbyggjar eller på andre måtar. Skulle alle deltakarlanda gjort det same, ville det blitt totalt kaos.

Resultatet ein oppnådde i Durban, var å opprette eit grønt fond førebels utan pengar og ei mellombels forlenging av ei tidlegare inngått klimaavtale, ei Kyotoavtale som både USA og Kina vel å stå utanfor. Spørsmålet blir kva ein har oppnådd då. Ei mellombels avtale som gjeld berre 15 pst. av verdas utslepp, er etter mange si meining nærmast verdilaus. Då er det underleg at Stoltenberg og Solheim nærmast presenterer resultata oppnådd i Durban som ein stor siger.

Så må gjerne store delar av norsk media kritisere fire av oss observatørane som, då vi var ferdige med alle våre møte, fekk tid til å besøkje ein nasjonalpark. Det var ein nyttig og informativ tur, der vi m.a. fekk sjå at dei makta å vareta trua dyreartar. Samstundes skapte dei mange svært ettertrakta arbeidsplassar. Turen var nyttig, og det er ingen grunn til å beklage, og det har heller ingen av oss gjort.

Til slutt ein tur innanlands igjen, men framleis under mottoet å vareta. Temaet er arkeologi og det meir eller mindre meiningslause regimet vi har der, som etter mange si meining fører til at fornminne blir gøymde unna, eller endåtil kasta, for å sleppe ei betydeleg økonomisk belastning dersom ein skulle vere så heldig eller uheldig, alt ettersom, å finne noko historisk viktig.

At grunneigar blir pålagd kostnader ved arkeologiske utgravingar på vegner av fellesskapen, fortonar seg i mange tilfelle som svært urett, og derfor ber Framstegspartiet og Høgre om at regjeringa fremmar ei sak om statens økonomiske ansvar for arkeologiske utgravingar når dette blir pålagt privat eigedom.

Det urimelege som ligg i kravet om at enkeltpersonar må betale store summar basert på individuelle arkeologars vurderingar, fortonar seg som så belastande for grunneigar at det her må gjerast eit arbeid som plasserer ansvaret der det burde liggje. Slik det er i dag, stoggar dei store arkeologiske kostnadene utvikling og fornying i mange kommunar – det er den klare tilbakemeldinga vi får.

Heilt til slutt: Det er ei glede å registrere den positive og opplyfta stemninga det er i petroleumssektoren. Dei store funna i Nordsjøen på Aldous-feltet og på Avaldsnes-feltet vil bidra til mange arbeidsplassar innanfor høgteknologisk arbeid. Det er slett ikkje slik at petroleumssektoren er i ferd med å gå inn i solnedgangen, slik ein kan få inntrykk av på delar av regjeringa – tvert om. Eg er glad for at ein har funne desse store førekomstane som vil gje mange av dei unge i dag moglegheit til å delta i svært interessante jobbar framover.

Heilt til slutt vil eg ta opp dei forslaga som er fremma av Framstegspartiet.

Presidenten: Representanten Oskar J. Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Nikolai Astrup (H) [13:03:28]: Klimatoppmøtet i Durban ligger bak oss, men klimautfordringen forblir uløst. Årets møte var det syttende møte i rekken. Heller ikke denne gangen var det mulig å bygge bro mellom dem som vil, og dem som ikke vil, utover en løs enighet om å bli enige på et senere tidspunkt.

I FN er det den som vil minst, som bestemmer mest. Oppsiden med dette beslutningssystemet er at revolusjon ikke er mulig. Nedsiden er at selv det mest åpenbare, kollektive gode kan settes til side dersom et land ikke vil. Det er den fundamentale svakheten i FN-systemet, og det er dette som gjør det nødvendig å spørre om FNs beslutningsstruktur gjør det mulig å møte de utfordringene verden står overfor, innenfor den tidsrammen FNs klimapanel setter.

Misforstå meg rett: Jeg er i likhet med, vil jeg tro, de fleste i denne sal tilhenger av en multilateral verdensorden, ikke minst fordi det gjør det mulig for små land som Norge å ta del i – og finne beskyttelse i – en internasjonal retts- og samfunnsorden.

Samtidig, og med klimautfordringen som bakteppe, må vi erkjenne at FN har svakheter. I mange spørsmål var FN lammet under den kalde krigen. Nå som verden er i ferd med å finne varmen, møter vi den samme lammelsen. Akkurat som FN ikke var årsaken til at den kalde krigen tok slutt, er det godt mulig vi må se til andre arenaer og former for samarbeid for å omsette klimapolitiske ambisjoner i handling og konkrete tiltak på global skala.

De store forurenserne i verden må finne sammen om noen grunnleggende prinsipper og spilleregler, i visshet om at klimaendringene rammer oss alle, utgjør et skjebnefellesskap og krever kollektiv og resolutt handling. Kanskje er det mulig å finne sammen innenfor rammen av FNs klimakonferanser, men vi må holde muligheten åpen for at andre arenaer og virkemidler må til, og det bør være en øvelse for alle å vurdere hvordan Norge best kan bidra i en slik sammenheng.

I påvente av en global klimaavtale må Norge gjøre sin del av jobben. Vi har teknologi, kompetanse og kapital til å bidra med løsninger på utfordringen, og vi er blant de land i verden som best kan vise at det er mulig å kombinere vekst og høy levestandard med et klima- og miljøvennlig samfunn.

De siste par årene har Høyre fremmet en rekke forslag som vil bidra i riktig retning. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi foreslått at regjeringen skal komme i gang med samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak fra Klimakur 2020, uten å vente på klimameldingen. Høyre har forslått en milliardinnsats for kollektivtrafikken i storbyregionene. Vi har foreslått et miljøteknologifond som kan bidra til å utvikle og implementere ny utslippsreduserende teknologi. Vi har foreslått en helhetlig gjennomgang av drivstoffavgiftene med mål om å gjøre det lønnsomt og forutsigbart å velge miljøvennlige alternativer. For en uke siden la vi frem et forslag om en nasjonal strategi for biogass.

I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å øke mineraloljeavgiften, men også å øke støtten til utskifting av oljefyr, vi bevilger mer til forskning på fornybar energi og til belønningsordningen for gang- og sykkeltiltak i byene, og vi foreslår momsfritak for leasing av elbiler og batterier i elbiler – for å nevne noe.

Felles for alle disse forslagene er at de stemmes ned av regjeringspartiene. I stedet for å komme i gang med tiltak som vi uansett må iverksette, er regjeringens strategi å vente med tiltak til man er enige om helheten i regjeringens klimamelding. Utfordringen er at det blir dyrere og mer krevende å nå de klimamålene vi har satt oss for hver dag som går. Med regjeringens tempo vil det snart ikke være praktisk gjennomførbart å nå målene i klimaforliket. I samme stund hører vi på radioen at statsråd Solheim vil gjøre mer hjemme. Ja vel, men kan han i det minste ikke begynne å gjøre noe istedenfor å fokusere på å gjøre mer, så kan vi snakke om mer når han har begynt å gjøre noe.

I statsbudsjettet for 2012 er det ett nytt klimatiltak i praksis, og det er ny avgiftspolitikk for plug-in hybridbiler. Det er vel og bra, men det burde og kunne vært så mye mer.

Statsråd Solheim gikk i valgkampen ut og var høy og mørk på vegne av det klassiske naturvernet og angrep Høyre for å ville svekke naturvernet. Nå vet vi fasiten. Regjeringen, med SV ved roret i Miljøverndepartementet, kutter dramatisk i bevilgningene til to viktige områder innenfor det klassiske miljøvernet. Det ene er opprydning av giftige sedimenter, hvor det siden 2010 er kuttet fra 110 mill. kr i bevilgninger til litt over 60 mill. kr i bevilgninger nå – det til tross for at departementet selv mener å ha identifisert et økende behov for nettopp opprydning av giftige sedimenter, noe departementet varslet i 2008, i 2009 og i 2010.

Det andre området er skogvern, som er viktig for å nå våre forpliktelser når det gjelder å bevare det biologiske mangfoldet i Norge. Likevel opplevde vi kraftige kutt til frivillig skogvern, og det henger ikke sammen med de øvrige ambisjonene vi har.

La meg til slutt avlegge representanten Marthinsen et lite besøk. Hun tok opp den kritikk som bl.a. var reist av representanten Gundersen om at delegasjonen til Durban kunne ha vært bredere sammensatt, med representanter fra flere departementer. Det ble nevnt av representanten Meling at f.eks. Næringsdepartementet, Landbruksdepartementet og andre departementer kunne hatt nytte av å være til stede. Det ble underbygget av statsråd Bjurstrøm, for hun sa at vi måtte ha en tverrsektoriell tilnærming.

Tor-Arne Strøm (A) [13:08:56]: Regjeringens mål for petroleumsvirksomheten er å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping på norsk sokkel – trygge klimaet og ha miljømessig forsvarlige rammer. Vi vil også understreke regjeringens målsetting om å utvinne ressursene på sokkelen på en mest mulig miljøvennlig måte.

Norsk petroleumsvirksomhet holder en høy standard med tanke på miljø og klima. Aktiviteten på norsk sokkel er høy, og nye funn tilsier også et høyt aktivitetsnivå i årene som kommer. Det høye aktivitetsnivået på norsk sokkel bidrar også til økt verdiskaping og sikrer sysselsetting over hele landet og en viktig leverandørindustri, med den kompetansen den har.

Meld. St. 28 for 2010–2011, En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, angir regjeringens politikk for langsiktig verdiskaping og ressursutnyttelse på norsk sokkel. En parallell satsing på økt utvinning, utbygging av drivverdige funn, leting i åpne områder og åpning av nye områder må gjennomføres for å opprettholde et høyt aktivitetsnivå i næringen.

Regjeringen følger opp meldingen i årets budsjett. Med utgangspunkt i forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene rundt Lofoten gjennomføres nå en kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehavet og åpningsprosesser for petroleumsvirksomheten ved Jan Mayen og i det sørøstlige Barentshavet. Videre satses det på økt utvinning gjennom styrking av Petoro og vektlegging av økt utvinning når det gjelder teknologiutvikling.

Jeg er glad for at det satses i nord, og at en nå bruker ca. 260 mill. kr til kunnskapsinnhenting for å få et skikkelig gjennomarbeidet grunnlag før en konkluderer videre hvor veien skal gå videre.

Det er store forventninger i nord. En av de største utfordringene i landsdelen er ungdommen. Ungdommen søker til spennende jobber. Derfor er det viktig at man legger til rette for det også i denne landsdelen, spesielt med tanke på at vi ønsker – ikke bare ønsker, men krever – at det skal få ringvirkninger på land.

Da vil jeg henlede oppmerksomheten på både det som skjedde i Stavanger-regionen, og ikke minst det som skjer i Kristiansund og på Helgelandskysten nå, i Sandnessjøen, nærområdet mitt. Dette er en viktig næring – også for framtiden – basert på kunnskapsarbeidsplasser.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å bevilge 1 mill. kr til støtte for et utviklingsprosjekt i regi av petroleumsindustrien. Målet er å utvikle et dataverktøy som skal gjøre informasjon om kommende kontrakter på norsk kontinentalsokkel enklere tilgjengelig for potensielle leverandører. Prosjektet vil i startfasen konsentrere innsatsen om kontrakter i Norskehavet og i Barentshavet. Regjeringen er opptatt av at det skapes regionale ringvirkninger av aktiviteten. Dette prosjektet vil styre nordnorske bedrifters muligheter til å delta i anbudsprosesser.

Helt til slutt kan jeg komme med en god nyhet, fra 1. desember. Leverandørselskapet Aker Solutions har valgt Tromsø som utgangspunkt for sin Nord-Norge-satsing. Et nytt ingeniørkontor i Ishavsbyen skal samle ekspertisen i nord.

«Vi har stor tro på potensialet på norsk sokkel og i Arktis. Dersom markedet fortsetter å utvikle seg positivt, og vi lykkes med å vinne kontrakter i nord, tror vi det er mulig å bygge opp et ingeniørkontor i Tromsø med 200–300 ansatte i løpet av tre til fem år.»

Det sier arbeidende styreleder i Aker Solutions, Øyvind Eriksen. Ifølge selskapet er nyetableringen et resultat av de mange feltutbyggingene i Nord-Norge og i Barentshavet. Fra før av er selskapet i ferd med å bygge opp en servicebase for undervannsteknologi i Hammerfest. Nå har de også etablert seg med et brønnteknologisk selskap i Narvik. Dette er positive signaler – det er positivt for denne næringen, og det er et positivt bidrag til Nord-Norge.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:13:55]: Norge er en stor energinasjon. Siden starten i 1970 har vi blitt en meget stor eksportør av olje og gass. Produksjonen vil fortsette i flere tiår framover. Nye store funn, som Aldous og Avaldsnes, bidrar til dette. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten har vært med på å skape grobunn for teknologiutvikling og høy levestandard i Norge.

De grønne sertifikatene som introduseres sammen med Sverige fra januar 2012, er teknologinøytrale. Vannkraften vil sannsynligvis dominere sertifikatmarkedet den første tiden. Grønne sertifikater får bare de som startet bygging av kraftverkene etter september 2009. Selv om det var politisk enighet i 2004 om at alle som bygde fra det året, ville få sertifikater når ordningen ble innført, er realiteten en annen. Den politiske lovnaden om støtte fra 2004 blir ikke effektuert av den rød-grønne regjeringen. Kommer Fremskrittspartiet i posisjon fra 2013, vil denne bestemmelsen bli omgjort.

Økt bruk av fornybare energikilder vil gjøre energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative fornybare energikilder har også et stort potensial for opprettelsen av nye arbeidsplasser. NVEs behandlingstid av konsesjonssøknader for ny kraftproduksjon og nettutbygging tar ennå lang tid. NVEs behandling samt ankevurderingen i Olje- og energidepartement kan ta opp mot fem–seks år. Konsesjonsbehandlingene burde kunne gjennomføres vesentlig raskere.

I dag ligger det ca. 600 småkraftsaker på vent i NVE. Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å delegere konsesjonsmyndigheten i mindre utbyggingssaker til kommunene. Fremskrittspartiet vil at vernede vassdrag skal vurderes på nytt med hensyn til en skånsom energiutnyttelse. Disse vassdrag bør åpnes for konsesjonsbehandling av småskala vannkraft opp til 3 MW.

To kalde og tørre vintere var en stor utfordring for leverandører av elektrisk kraft til Midt-Norge. En kombinasjon av stort forbruk og et kraftsystem med begrenset overføringskapasitet inn til området gjorde at kWh-prisen i korte perioder var meget høy. I tillegg hadde deler av området svak forsyningssikkerhet. For å bøte på et svakt strømnett flere steder presenterte Statnett i november 2011 sin Nettutviklingsplan, som skal gjennomføres innen 2021. Kostnadene er anslått til mellom 40 og 50 mrd. kr. Investeringene gjøres for å sikre tilførselen av strøm til norske strømforbrukere, samt legge til rette for norsk klimapolitikk og verdiskaping.

Fornybarsatsingen på småkraft og vindkraft og elektrifisering av deler av petroleumsvirksomheten langs norskekysten er andre vesentlige faktorer for å utvikle og oppgradere nettet.

Fremskrittspartiet er opptatt av at vi har et differensiert næringsliv med forutsigbare rammebetingelser som skatter, avgifter og energipriser. Uten like betingelser kan ikke norske bedrifter konkurrere. LO, Norsk Industri og Energi Norge presenterte i desember dette år felles krav og mål for å styrke energibasert industri i dokumentet «Felles plattform for økt verdiskaping». Her kreves det at samfunnsøkonomiske, lønnsomme overføringskabler må bygges. Samtidig forlanger de større fart og besluttsomhet i utbyggingen av høyspentnettet. Videre kreves det at energikrevende industri må gis CO₂-kompensasjon på linje med liknende utenlandske bedrifter. Ulike vilkår vil gi karbonlekkasje til utlandet. Rapporten peker på at klimaet vil lide om strenge norske krav fører til at industriproduksjonen flytter til andre land med mindre restriksjoner. Norsk energikrevende industri er blant den minst forurensende industri i verden. Aluminiumsproduksjon som har kull som energibærer, vil ha utslipp ca. åtte ganger norske utslipp ved samme produksjon.

Norge er en meget stor eksportør av gass, men innenlandsk forbruk er bare ca. 1 pst. av den produserte gassen. Fremskrittspartiet vil gjerne øke gassbruken innenlands betraktelig, da gass er den fossile energikilden med minst mulig CO₂-utslipp. I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 foreslås det å bruke 20 mill. kr til bygging av infrastruktur for innenlandsk bruk av gass.

Fremskrittspartiet vil bruke gass som energibærer hvor fornybar elektrisk kraft ikke er tilgjengelig. Et eksempel på dette vil være bygging av et aluminiumsverk i Finnmark, som Alcoa har vært på banen for å realisere.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter – dog med unntak av statsråden som kommer inn noe senere med den taletid som er tildelt ham ifølge tidligere vedtak.

Olemic Thommessen (H) [13:19:25]: Kulturminnevernet kan ikke alene være en offentlig oppgave. Skal vi lykkes i arbeidet med å bevare de lange linjene i vår kollektive hukommelse og kulturelle forankring gjennom opplevelse av fortidens minnesmerker, må vernetanken springe ut av godt forankrede holdninger i befolkningen.

Høyre ønsker derfor en positiv vernepolitikk som bygger opp under gleden knyttet til kulturminnene, det å se de lange linjene i historien og ha en bedre mulighet for å sette eget liv inn i en historisk sammenheng, en politikk som bidrar til at eierne av kulturminner skal oppleve dette som en verdi, noe som gir status, og at innsatsen de gjør for å bidra til opprettholdelsen av vår kollektive hukommelse, faktisk verdsettes.

Det handler altså om en kulturminnepolitikk som ikke har sin primære oppmerksomhet på pålegg, utgifter for de private og kontroll. Visst må vi ha mye av dette også, men viktigere er de virkemidlene som speiler samfunnets vilje til det å bidra og til de positive tingene som knyttes til kulturminnevernet.

Høyre ønsker derfor å styrke den økonomiske deltakelsen gjennom Kulturminnefondet. Vedlikehold og restaurering koster, og offentlige bidrag er nødvendig for å løse de største oppgavene.

Høyre er glad for at norsk kulturarv omsider har kommet inn på Miljøverndepartementets støtteordninger. Vern gjennom bruk – som er norsk kulturarvs inngang – er en nøkkel på hvordan vi gjør kulturminner til en ressurs, og ikke minst styrker formidlingen av kulturminnene ut til publikum, og dermed også legitimiteten for å satse de offentlige midlene.

En av de største utfordringene vi har, er de mange private, fredede bygningene, ofte bygninger som brukes til boligformål, eller som er deler av gårdstun. Her mener Høyre at de viktigste grepene vi kan gjøre, er å lette eiernes muligheter for å vedlikeholde disse gjennom å innføre regnskapslikning som gjør at de kan trekke fra utgiftene på skatten. Et annet grep er også at vi mener at den type bygninger bør være unntatt for eiendomsskatt.

Et siste felt jeg vil peke på, er nødvendigheten av å gjøre en bedre jobb i forhold til de lover og regler som gjelder når kulturminner oppdages på privat eiendom. Det skal ikke være slik at det å finne et kulturminne torpederer enhver annen virksomhet, og at man blir sittende alene igjen med en betydelig kostnad til utgravninger eller til liknende virksomhet.

Bjørn Lødemel (H) [13:22:43]: Høgre har ved fleire høve peika på den store auken i offentleg byråkrati og talet på tilsette i departement og direktorat. I dette budsjettet blir det særleg vist til at talet på stillingar i Direktoratet for naturforvaltning og underliggjande etatar er sterkt aukande. Høgre er uroa over ei utvikling der staten et seg inn på område som grunneigarar og lokale styresmakter kan ta seg av.

Eitt godt døme på det er at det blei oppretta to nye stillingar i Statens naturoppsyn knytte til dei nye nasjonalparkane Langsua i Oppland og Rohkunborri i Troms. Høgre ønskte at grunneigarane sjølve skulle forvalte dei private områda i Skrautvål sameige, Steinsetbygda sameige og Ton og Lenningen utmarkslag, og at dei skulle få prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvalting. Dette blei avvist av regjeringa då saka om Ormtjernkampen nasjonalpark blei handsama.

Høgre meiner det er beklageleg at grunneigarane ikkje fekk høve til å prøve ut denne modellen, og at staten skal inn og ta over ansvaret for forvalting av eit område som grunneigarane har forvalta på ein framifrå måte i lang tid.

Høgre er ein sterk forsvarar av den private eigedomsretten. Vi ser den private eigedomsretten som viktig både som prinsipp og som verkemiddel for å sikre ei klok og langsiktig forvalting av ressursane, og den private eigedomsretten skal respekterast.

Høgre meiner at forvalting av naturressursane og naturområda ikkje har funne sin endelege form i Noreg. Vernearbeidet er i ferd med å bevege seg over i ein forvaltings- og skjøtselsfase. Framover blir det viktigare og viktigare å ha fokus på korleis ein sikrar naturverdiane i dei områda som allereie er verna.

17. juni 2011 blei det inngått eit nytt rovviltforlik her på Stortinget. Det er svært positivt at eit samla storting stod bak dette forliket, og det er avgjerande at regjeringa og forvaltinga følgjer opp intensjonane i forliket, bl.a. ved å sikre tilhøva for beitenæringa og den sørsamiske tamreindrifta.

Høgre er også svært tilfreds med at vi fekk tilslutning til viktige formuleringar i forliket om at all forvalting av rovdyr skal byggjast på vitskapeleg og røynslebasert kunnskap, og at det skal leggjast vekt på regional forvalting, respekt for eigedomsretten og det einskilde mennesket og lokalsamfunnet sin livskvalitet. Dette er viktige retningsendringar i rovviltpolitikken.

Høgres medlemer i komiteen besøkte Bjørneparken i Flå for nokre veker sidan, der ein bl.a. fekk orientering om det planlagde rovdyrsenteret. Dette senteret vil leggje stor vekt på fagleg innsikt, underhaldning og kunnskapsformidling som bl.a. skal bidra til konfliktdempande haldningar.

Høgre ser på det nye rovdyrsenteret i Flå og andre liknande tiltak som viktige for å auke kunnskapsnivået og redusere konfliktane mellom rovdyr og landbruksnæringa. Høgre er glad for at dei andre partia sluttar seg til Høgres merknader i komiteen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:25:58]: Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legger opp til å ha store ambisjoner og vise handlekraft. Vi har et formidabelt handlingsrom i den norske økonomien, spesielt på grunn av olje- og gassnæringen vår. Den må vi bruke for å øke vår produksjonsevne for framtiden. Da er det viktig at vi legger til rette for at olje- og gassnæringen kan bli bedre enn den allerede er. Vi styrker derfor satsingen på petroleumsrelatert forskning og kommer opp i et nivå på nesten 600 mill. kr, mens vi registrerer at regjeringen reelt sett har kuttet satsingen på petroleumsrelatert forskning mens de har sittet med makten. Det vitner ikke om et langsiktig perspektiv på næringen. Men vi slutter også opp om fornybar energi. Vi styrker satsingen på vannkraft. Vi styrker satsingen på grønn teknologi, og vi styrker satsingen på fornybarsentrene, altså forskning for miljøvennlig energiteknologi.

Dette burde også ha ligget til grunn for regjeringens politikk hvis de mente alvor når de snakket om klima. Men vi registrerer at det er relativt tynt, det som kommer derfra. I motsetning til regjeringen gir ikke vi god karakter for innsats. Men vi gir god karakter for resultat, og det klarer man ikke å oppnå i den grad man burde.

Så har jeg registrert at spesielt SV har gitt Fremskrittspartiet kritikk for at vi ikke tar klima nok på alvor. Det er en gjentakende debatt som preges mer av at man fra SVs side ikke vil ta inn over seg de svarene man har fått fra Fremskrittspartiet i seks år, men at SV trenger en kunstig fiende for å skjule sine egne manglende resultater. La meg derfor gjenta det som representanten Amundsen sa så godt i sine svar på replikkordskiftet: Vi er føre var. Vi tar utfordringen på alvor. Vi skal være med politisk og bidra til at det blir kuttet i CO₂-utslipp, men vi har ikke en religiøs tilnærming til prosjektene. Vi tar de prosjektene som er best – fordi vi evner å prioritere. Disse svarene velger altså SV å ignorere for å ha en fiende å argumentere imot. Men det blir en stråmanndebatt i stedet for en reell debatt. God miljø- og klimapolitikk handler om å ha en evne til å prioritere i stedet for bare en evne til å svartmale hvordan situasjonen kan bli. Det er litt rart å høre SV i denne debatten påstå at Fremskrittspartiet ikke har en vilje til å kutte utslipp fra oljesektoren, mens de faktisk sitter i en regjering som i oljemeldingen sier at utslippene i oljesektoren vil øke som følge av den politikken regjeringen selv fører. Da er det jo meningsløst å angripe Fremskrittspartiet for en politikk som de selv har vært ansvarlige for. Det er regjeringens egen olje- og energiminister som sier til media at klimapolitikken ikke skal ligge til grunn for hvilken oljepolitikk som føres. Det er altså ikke Fremskrittspartiet som har sagt det til ham. Vi gir mye ros til olje- og energiministeren, men noen ganger synes også vi han går for langt. Men det er altså ikke Fremskrittspartiets ansvar. Det er SVs ansvar. Jeg minner om at SV, som selv sier at det er viktig å få økt utvinningsgrad på norsk sokkel, dermed fører en politikk som vil øke utslippene per fat olje produsert og ikke redusere dem. Da bør en heller skyte mot seg selv i stedet for å rette kritikken mot Fremskrittspartiet.

Gunnar Gundersen (H) [13:29:09]: Jeg hadde lyst til å ta ordet for å gi en kommentar når det gjelder rovvilt, og også til Miljøverndepartementet når det gjelder skog. Men først vil jeg kommentere til representanten Marthinsen når det gjelder klimaforhandlingene: Ja, jeg mener at delegasjonen kanskje var for stor, og ja, jeg mener, som representanten Astrup, at skal man komme fram til løsninger, finne de riktige løsningene for framtiden, må det faktisk være tverrsektoriell forankring. Når vi sender 28 stykker fra Miljøverndepartementet, én fra Landbruksdepartementet og ingen fra Næringsdepartementet, mener jeg at det er en skjevfordeling av delegasjonen. Det var min observasjon, og den kommer jeg til å stå fast på. Jeg mener at man må ta en skikkelig diskusjon på hvordan vi skal komme fram til gode løsninger.

Så litt om rovvilt. Det blir sagt mye bra om rovvilt. Jeg merker meg også at hele komiteen på mange måter har sluttet seg til det Høyres landsmøte sa i sin resolusjon tidligere i år. Det står:

«Komiteen meiner at all forvaltning av rovdyr skal byggjast på vitskapeleg og røynslebasert kunnskap. Vidare skal det leggjast vekt på regional forvaltning, respekt for eigedomsretten, og det einskilde mennesket og lokalsamfunn sin livskvalitet.»

Det er veldig bra skrevet. Hadde vi nå enda bare vært der!

Jeg vil gjøre Stortinget oppmerksom på at vi nettopp har fått avsagt en dom i den såkalte Kleiva/Dørum-saken i lagmannsretten, der lagmannsretten egentlig sier i korthet at Kleiva og Dørum er den siste stabukk, og de burde ha gitt opp sine rettigheter, fordi alle andre i Elverum har gjort det. Det er ganske dramatisk, for det illustrerer at det har foregått en fortrengningspolitikk i 15–20 år. Hvis Stortinget mener noe med den enstemmige komitémerknaden, burde man nå også begynne å diskutere: Hvilke konsekvenser har dette fått for de menneskene som faktisk er blitt berørt av politikken, og særlig da innenfor ulvesonen, hvor man har fortrengt alle rettigheter?

Så litt til skog. Jeg merker meg at Miljøverndepartementet velger skog som en fiende på mange måter, og det synes jeg er veldig trist. Når Høyres stortingsgruppe spør om man kan dokumentere at skognæringen gjør en dårlig jobb, kan man ikke det, snarere tvert imot. Skognæringen har vist at frihet under ansvar fungerer veldig bra, og det er få næringer som har tatt så godt tak i det. Det blir dokumentert av rødlista fra 2010 at det ikke foregår vesentlige utraderinger av arter i norsk skog, og man har funnet ganske god balanse. Så min oppfordring til Miljøverndepartementet må være: Start samarbeid! Skog er viktig både som næring og for å finne gode klimaløsninger. Man burde snarere bygge samarbeid i stedet for å lage et fiendebilde.

Snorre Serigstad Valen (SV) [13:32:28]: Da er vi i gang med den årlige karusellen, der Høyre sier at det ikke skjer noe hjemme. Av nasjonalbudsjettet går det fram at gjennomførte klimatiltak siden 2007 har gitt mellom 3 og 4 millioner tonn reduserte utslipp i Norge. Detaljene er kanskje ikke så viktige for Høyre. Jeg kunne lese opp en lang liste med tiltak Høyre ikke gjennomførte da de satt i regjering, som vi har gjort: Vi har tredoblet satsingen på fornybar energi, tredoblet investeringene i jernbane osv. Den listen har dere hørt før.

Jeg har mer lyst til å utfordre Høyre tilbake på naturvern – vi fikk en utfordring på det. Jeg merker til min store sorg at Høyre viderefører sitt kutt i Direktoratet for naturforvaltning med 40 mill. kr. Fremskrittspartiets foreslåtte kutt på 17 mill. kr, er det vel, er puslete i sammenligning. Jeg vil gjerne at Høyre utdyper litt hvordan de har tenkt å få til det, og hva som er rasjonalet bak å vingeklippe direktoratet på den måten. Jeg har en mistanke om at forslaget bærer preg av den vendettaen mot Direktoratet for naturforvaltning vi har sett antydninger til fra Høyre, i alt fra språkbruk her i salen, der uttalelser fra direktoratet hører hjemme «i søpla» – jeg siterer representanten Hofstad Helleland – til disse budsjettkuttene, som ikke hører hjemme i et seriøst budsjettforslag, og som på ingen måte ville latt seg gjennomføre i virkeligheten, rett og slett fordi vi skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk her i landet også.

Så når det gjelder kutt og kvotepliktig sektor. Det er enkelte som har prøvd å besvare utfordringene på dette området i denne debatten ved å vise til at det har vært diskusjon fra SVs regjeringspartneres side også. Jeg forholder meg til det statsministeren sier. Han slår fast senest i Aftenposten at de norske klimamålene står fast, og at klimameldingen skal definere tiltakene som gjør at vi når de målene. Hva Høyre mener, hersker det litt mer forvirring om. Hvis kvotemarkedet er hovedvirkemiddelet i kvotepliktig sektor, blir det ikke mange klimatiltak i årene som kommer. Kvoteprisen nå er vel på om lag 70 kr, og det er forventet at den kommer til å forbli ganske lav i ganske lang tid framover.

Så til Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen, som prøver å framstille det som om det er SV som har skapt usikkerhet rundt hva Fremskrittspartiet mener om menneskeskapte klimaendringer. Jeg beklager, men sånn er det jo ikke. Vi har ikke behov for å lage noen imaginær fiende, den fienden er helt reell, og det er fordi Fremskrittspartiet fra denne talerstolen selv uttrykker ambisjoner om å sitte i regjering. Da er jeg interessert i å vite hva slags klimapolitikk Fremskrittspartiet har tenkt å føre. Det er Fremskrittspartiets talspersoner selv, fra Carl I. Hagen til Siv Jensen i den tradisjonsrike replikkrunden i trontaledebatten hvert år, til Arne Sortevik og til Per-Willy Amundsen, som sprer usikkerhet om hva Fremskrittspartiets innstilling til menneskeskapte klimaendringer egentlig er. Det er ikke et religiøst spørsmål, det er spørsmål om hvorvidt man forholder seg til overveldende vitenskapelige bevis eller velger å lytte mer til de få motstanderne som er der.

Statsråd Ola Borten Moe [13:35:49]: La meg først beklage sen ankomst. Det skyldes dårlige flyforhold på Gardermoen.

Så noen ord om den økonomiske situasjonen i Europa og Norge. Mange OECD-land strammer nå inn i offentlige budsjett, samtidig som den private etterspørselen holder seg lav og arbeidsledigheten er høy. Ledigheten vil trolig være høy i europeisk sammenheng også i 2012.

Situasjonen er lysere i Norge. Nedgangen i sysselsettingen som fulgte i kjølvannet av finanskrisen, er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsledigheten har holdt seg rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken så langt i år.

Rammeverket for den økonomiske politikken gir et godt grunnlag for en stabil økonomisk utvikling og bærekraftige offentlige finanser. Videre har fastlandsøkonomien nytt godt av høy aktivitet i oljevirksomheten. I 2008 og 2009 bidro økte investeringer i oljevirksomheten og høy aktivitet blant underleverandører til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. I 2010 utgjorde den samlede etterspørselen fra oljevirksomheten 13 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Ifølge SSB antas investeringene i petroleumsnæringen å øke med hele 15 pst. i år. Også neste år ventes det en klar vekst, og investeringene vil trolig holde seg høye både i 2013 og 2014.

Dette er veldig bra. Stabilitet og forutsigbarhet gir gode rammer for høyt og stabilt aktivitetsnivå i de neste årene. Det er bra for Norge i en urolig verden.

Verdens energiforbruk øker år for år. Millioner av mennesker løftes ut av fattigdom. Befolkningsvekst, industrialisering og økonomisk utvikling gir økt energiforbruk. Dette er en utvikling vi verken kan eller ønsker å bremse. Imidlertid stiller utviklingen oss overfor nye utfordringer på grunn av at økt energibruk også gir økte klimagassutslipp. De siste langtidsprognosene fra IEA – Det internasjonale energibyrået – viser at fossile energibærere vil dominere energibruken i lang tid framover, og i et scenario hvor togradersmålet nås. Det betyr at vi er nødt til å satse på mange tiltak parallelt. For det første er vi nødt til å satse på energieffektivisering. Som IEA viser til, er potensialet her svært stort. Den mest miljøvennlige kilowattimen er fortsatt den som ikke blir brukt.

Vi må også satse sterkt på fornybar energi, og vi må også gjøre noe med den fossile energien verden fortsatt vil ha bruk for. Sammensetningen av forbruket i de fossile brenslene må endres, f.eks. fra kull til gass. Videre må produksjonen bli mer effektiv og miljøvennlig, likeså forbruket av fossil energi. Her kan Norge bidra. Vi har den sokkelen som er best drevet, i den forstand at det er minst utslipp til ytre miljø, minst bruk av energi per produsert enhet. Dette er en situasjon som må bevares og utvikles.

IEAs rapport viser at kull står for nesten halvparten av økningen i global energietterspørsel det siste tiåret. Dette bekrefter at karbonfangst og -lagring er svært viktig for å få til omlegging til en renere energiframtid.

IEA understreker betydningen av å sette riktig pris på energibruk. Den viktigste faktoren for å redusere CO₂-utslippene er en global pris på CO₂. Dersom vi makter å sette en riktig pris på utslipp, vil også konkurranseforholdet mellom fossil og fornybar energi endres i favør av fornybar.

I dag blir en femtedel av Europas gassforbruk dekket av norsk gass. I Europa vil vannkraft, men i vel så stor grad gasskraft kunne fungere som regulerkraft når det er mangel på vind og sol, og dermed støtte opp under EUs satsing på fornybar energi. Det vil ta lang tid før vi er et nullutslippssamfunn. Gass til Europa er et tiltak som kan gi betydelige utslippsreduksjoner allerede nå. IEAs analyse bekrefter det jeg hevder, gass er forenlig med en ambisiøs klimapolitikk.

Norges petroleumsressurser er det norske folks eiendom og skal komme hele samfunnet til gode. Det ble tidlig slått fast at petroleumsressursene skulle benyttes til å utvikle kvalitativt bedre samfunn. Dette har vært utgangspunktet for forvaltningen av våre ressurser. Dette er viktig for å opprettholde høy verdiskaping og sysselsetting i Norge. Virksomheten utgjør en sentral del av norsk økonomi og har i høy grad bidratt til industriell utvikling og utviklingen av det norske velferdssamfunnet. En stor del av inntektene tilfaller staten og bidrar til statens gode økonomi – neste år intet mindre enn 341 mrd. kr.

I oljemeldingen, som nå er til behandling i Stortinget, presenteres en plan for å nå mål om langsiktig verdiskaping. Det følges opp i årets statsbudsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:40:58]: Det kan være interessant å registrere de signalene som kommer fra statsråd Borten Moe. Det henger ikke helt sammen med det som ble hevdet fra representanten fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, tidligere i dag, men det kan vi la ligge.

Politiske erklæringer på personnivå har blitt ganske vanlig for denne regjeringen, det være seg stortingsrepresentanter, statssekretærer eller statsråder. Jeg bare nevner eksempler som oljesand i Canada, to tredjedels-målet, osv. Derfor tenkte jeg at jeg skulle utfordre statsråden på hans personlige mening om det som kanskje er en av de viktigste sakene som ligger på hans bord i tiden fremover, som handler om områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Er det statsrådens syn at det bør åpnes for konsekvensutredning, eller har man endret oppfatning fra den gang man ikke var medlem av regjeringen?

Statsråd Ola Borten Moe [13:42:08]: Som statsråd representerer jeg ett syn, og det er regjeringens syn. Regjeringen har klargjort sitt syn gjennom forvaltningsplanen for nordområdene, som ble presentert i vinter. Vi er nå i full gang med kunnskapsinnhenting i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi legger opp til et løp som gjør at vi skal være ferdig med vårt arbeid, håper jeg, i god tid før 2013. Så er jeg helt sikker på at det blir en politisk prosess fram mot en eventuell åpning, der vedtak i de ulike partienes landsmøter kommer til å bli viktig. Jeg skal redegjøre for mitt syn i god tid etter at kunnskapsinnhentingen er gjort ferdig, og forhåpentligvis før Senterpartiet skal fatte sitt vedtak før neste stortingsperiode.

Siri A. Meling (H) [13:43:11]: Statsråden var inne på det store behovet som er for ny fornybar produksjon, og vi vet alle at en av forutsetningene for denne satsingen er at vi får en bedre infrastruktur – det gjelder nett, og det gjelder kabler. Nå hadde vi en mye diskutert prosess når det gjaldt linjen Sima–Samnanger, og et av de elementene som ble gitt kommunene, var å styrke næringsfondene til noen av disse kommunene – 100 mill. kr. Disse pengene ble tatt og betalt ut av Statnett, ikke av det offentlige som sådant. Dette er et ganske nytt element i denne typen saker, så mitt spørsmål til statsråden er om dette er et tegn på en ny politikk på området, at kommuner kan forvente å få kompensasjon til sine næringsfond dersom en har nye nettforbindelser. Og hvor mye tenker statsråden at dette vil utgjøre i forhold til at det er noen som betaler disse nettariffene i andre enden?

Statsråd Ola Borten Moe [13:44:19]: Det enkle, korte og klare svaret på det spørsmålet er nei. Vi legger opp til en lang rekke kompenserende tiltak ved utbygging av nytt sentralnett. Det kan være underliggende nett som blir sanert bort, det kan være plassering og linjeføringer, men generell økonomisk kompensasjon – som jeg opplever er spørsmålet som representanten Meling stiller – til kommuner for bygging av kritisk infrastruktur i Norge er det ikke åpning for i energiloven i dag, og det kommer vi heller ikke til å åpne for i framtiden.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:45:13]: I statsbudsjettet for 2012 varsler regjeringen kutt i bevilgningene til Enova fordi de midlene som frigjøres ved etablering av grønt sertifikat-markedet, skal trekkes tilbake istedenfor å benyttes til økt innsats innenfor energieffektivisering.

Jeg har lyst til å sitere fra budsjettproposisjonen:

«Regjeringen legger derfor opp til å trekke ut midler fra Energifondet som reflekterer satsingen på vindkraft de seneste årene.»

I 2010 utlyste Enova en søknadsrunde for investeringsstøtte til vindkraft på 1 mrd. kr med utgangspunkt i Enovas budsjett for 2010. Uttrekkene, da formidlet fra Enova, reflekterer altså vindkraftsatsingen, og vil bety en nær halvering av Enovas disponible midler. Dette er drastisk. Dette er penger som vi trenger til økt satsing på energieffektivisering.

Med statsrådens innlegg i minne om IEAs viktighet i forhold til energieffektivisering henger ikke dette helt på greip. Min utfordring er: Hvordan skal vi bli energieffektive når vi halverer støtten til Enova?

Statsråd Ola Borten Moe [13:46:24]: La meg først bruke to ord på et annet vedtak Stortinget gjør i dag, nemlig tilslutning til traktaten med Sverige om grønne sertifikater. Det vil representere et paradigmeskifte i rammevilkår for utbygging av fornybar energi. Det skjer store ting i Norge for tiden også på dette feltet.

Så er det varslet – og det mener jeg også er rimelig, når en viktig oppgave for Enova ramler bort – at vi går gjennom Enova med tanke på både rammer for finansiering og total oppgaveportefølje.

Én milliard, som representanten her trekker fram, er et tall som er tatt mer eller mindre ut av lufta. Det som står i proposisjonen, er at det er over de seneste år. Det innebærer i hvert fall at det er flere år.

Vi vil komme tilbake til Stortinget med den endelige løsningen hva gjelder Enova. Det jeg kan love, er at Enova kommer til å få store, viktige og ambisiøse oppgaver å løse i tiden som kommer.

Trine Skei Grande (V) [13:47:49]: Statsråden brukte i sin tale en del tid på å legge fram IEAs vurderinger knyttet til klima. I de samme vurderingene sier IEA at vi har 50 pst. sjanse til å klare å nå målet om 2 grader. Det er ganske alvorlig. Det er ikke mange andre politikkfelt vi hadde styrt etter, der vi hadde sagt at vi hadde 50 pst. sjanse til i det hele tatt å klare å nå målet som vi hadde satt oss, sjøl om vi visste at målet også ville få store konsekvenser.

Spørsmålet mitt til statsråden er om han ser at vi ikke bare skal strekke oss etter det som IEA her sier, men at vi må strekke oss enda lenger for å klare å øke prosentandelen, og muligheten til å nå målet, enn de tallene han la til grunn i sin innledning.

Statsråd Ola Borten Moe [13:48:47]: Det er selvsagt et relevant spørsmål. Det er ikke meg imot at verden strekker seg lenger. Men med det som nå har skjedd i Durban friskt i minne, tror jeg det er viktig å legge vekt på nettopp ordet «verden». Det er verden som er nødt til å strekke seg lenger mot ambisiøse og nødvendige mål. Tiden fram mot 2015 vil vise om det er mulig. Det er mitt inderlige ønske.

Jeg vil også hevde at for å oppnå det er det få som bidrar så aktivt, så kraftig, og så konsekvent som nettopp Norge, gjennom en lang rekke ulike politikkområder og, vil jeg si, konsekvent tilnærming til den utfordringen som internasjonale klimagassutslipp representerer.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:49:54]: Statsråden sa på EnergiRikekonferansen i Haugesund i august at han ville eksportere mer gass til Europa, i lys av at en skal stenge f.eks. kjernekraftverkene der. Det synes jeg er en god idé. Stasråden har også, sammen med utenriksministeren, sagt at han ønsker å øke den nasjonale bruken av gass i Norge. Det synes jeg også er en god idé.

Samtidig vet vi at Klima- og forurensningsdirektoratet jobber med prosjekt for å elektrifisere Melkøya, der vi altså har et av de mest moderne gasskraftverkene i verden. En står altså her i fare for å bruke norsk vannkraft til å erstatte et moderne gasskraftverk, mens den samme vannkraften kunne erstattet kullkraftverk på kontinentet.

Synes statsråden at det er god energi- og klimapolitikk å prioritere slik?

Statsråd Ola Borten Moe [13:50:45]: Det får vi eventuelt komme tilbake til. Min jobb er både å skaffe til veie gode og forutsigbare rammevilkår for norsk gassnæring, sånn at man finner, utvinner og produserer mer gass, og å være med på å legge til rette for en økt fornybar energiandel i Norge. Regjeringen gjør begge deler. Jeg mener at det er både riktig og viktig.

Så tror jeg at når vi nå forhåpentligvis får bygd den nye 420 kV-linjen fram til Finnmark, dvs. lagt Troms og Finnmark til sentralnettet, vil det åpne opp for nye muligheter. Noe kan være knyttet til fornybar energiproduksjon, men også til fornybart energiforbruk.

Så får det være opp til regjeringen, muligens også et stortingsflertall, i framtiden å avgjøre hva som er en fornuftig disponering av våre samlede energiressurser.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Vi fortsetter da med treminuttersinnleggene.

Geir Pollestad (Sp) [13:52:02]: Budsjettet i dag blir behandlet i en situasjon der krisen innenfor olje- og gassnæringen er avblåst. Optimismen er tilbake i næringen. Det er bra fordi dette er en næring som er viktig for landet vårt, og som sikrer arbeidsplasser og verdiskaping.

Men det er fortsatt store utfordringer. Det handler om å sikre at verdiskapingen kommer hele landet til gode. Det handler om å ta miljøutfordringene på alvor. Jeg mener det er særlig grunn til å uroe seg over hva de nye funnene vil gjøre med den tidskritiske satsingen på økt utvinning i modne felt og utbygginger i modne områder.

Petoro er en nøkkel i så måte. Regjeringens styrking av Petoro i årets budsjett er godt nytt, både for Rogaland og for landet. Det er også avgjørende at Oljedirektoratet har kompetanse og ressurser til å være aktive for å sørge for at ressursperspektivet er det overordnede i norsk olje- og gasspolitikk.

En ansvarlig olje- og gasspolitikk er avhengig av politikere som har evne til å tenke langsiktig og evnen til å holde hodet kaldt når det ser mørkt ut. Jeg har et godt eksempel fra Stavanger Aftenblad 8. februar i fjor. Her er det Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, som ikke evner denne øvelsen, og hun sier:

«Ikke bare bærer Norge preg av handlingslammelse når det gjelder å legge til rette for verdiskaping, samtidig er vi i ferd med å ødelegge Norges viktigste industri, olje- og gassindustrien. Det har vært et fantastisk eventyr, nå forvitrer det fordi regjeringen gir ingen gass i oljepolitikken.»

Situasjonen i olje- og gassnæringen i dag gir grunnlag for å si at denne påstanden objektivt sett er feil.

I Senterpartiet er det også et stort engasjement for fornybar energi og for vindkraft. Når de grønne sertifikatene nå er på plass, er det viktig å ha fullt trykk på konsesjonsprosessene. I Rogaland har vi dette året åpnet en ny, stor vindpark – Høg-Jæren. Det ble da gitt svært gledelige signaler fra miljøvernministeren, som var til stede på åpningen, og jeg forventer at hans departement bidrar til at olje- og energiministeren raskt kan gjøre positive, endelige vedtak for de konsesjonene i Sør-Rogaland som nå ligger til behandling.

Jeg er også glad for at målet, og satsingen på offshore vindkraft, ligger fast og blir fulgt opp i årets budsjett. For dette handler om å løse teknologiske utfordringer. Offshore vindkraft handler ikke om subsidier.

Dette er store utfordringer. Det krever samspill mellom den kompetansen som er i olje- og gassnæringen, og den som er i vindkraftnæringen, og Senterpartiet vil stå på for at offshore vindkraft blir en viktig næring for Norge i framtiden.

Eirin Sund (A) [13:55:08]: Når jeg ber om ordet for andre gang, så er det fordi jeg hørte representanten Nikolai Astrup, som i dag – som så ofte før – mener at ting kommer for sent, og det kommer for lite. Men det er også sånn at om en sier ting ofte nok, trenger det ikke være mer sant for det.

Det som er viktig for meg å påpeke, er at det ikke er sånn som det er blitt sagt fra denne talerstolen av bl.a. Høyre, at vi ikke har fulgt opp klimaforliket – at vi ikke har kommet langt i det hele tatt og ikke har gjort noe. Vi har gjennomført en rekke tiltak i tråd med klimaforliket: Jernbaneinvesteringene har økt med nesten 70 pst. Det er innført nye krav til CO₂-utslipp for bil og mer miljøvennlige CO₂-avgifter på bil, sånn at utslippene fra nye biler går kraftig ned. Vi har tidligere i dag diskutert grønne sertifikater som skal på plass, og vi er verdensledende i utviklingen av karbonfangst. Blir budsjettet vedtatt sånn som det ligger, vil en ved utgangen av neste år ha brukt bortimot 7 mrd. kr på karbonfangst. Det er innført nye energikrav til bygg. Vi har fått på plass elektrifisering av flere felt på norsk sokkel, der det er lønnsomt, og vi har innført EUs kvotesystem, som har utløst kutt også innen kvotepliktig sektor i Norge. I tillegg til det har vi overoppfylt Kyoto-avtalen med 10 pst.

Belønningsordningen var en enig om at en skulle doble. Det er gjort, og en har styrket ordningen med 100 mill. kr utover det. Regjeringen har foreslått tidligere og fått vedtatt, og foreslått også i neste års budsjett, at vi øker på miljøforskning og miljøovervåkning. Så når bildet blir skapt av at ingenting er gjort, synes jeg det er viktig å komme med noe som kanskje blir oppfattet som en oppramsing, men som er sant når det gjelder at vi har gjort mye. Vi har også gjort ting i tide.

Så er det sånn at vi skal få en klimamelding på bordet til Stortinget neste år. Det er ikke tvil om at forsinkelsene med å få på plass en internasjonal klimaavtale, finanskrisen i Europa og utviklingen i kvoteprisen med all tydelighet viser at dette kommer til å bli utfordrende. Uansett er jeg overbevist om at med den politikken som er lagt av denne regjering så langt, vil vi også klare å få på bordet en god klimamelding, som jeg håper – når den tid kommer – det vil bli bred tilslutning til i dette hus.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:57:48]: Mitt innlegg var egentlig basert på representanten Serigstad Valens hovedinnlegg, men etter å ha hørt representanten Sund er det klart at vi på mange måter må være i mål med klimaarbeidet. Jeg tror ikke det.

Representanten Serigstad Valen var inne på dette med miljøproblematikken. Det er klart at det er et område som er veldig viktig, og som vi må ha stor oppmerksomhet på.

Intensjonen i klimaforliket fra 2008, som også SV var med på, var å redusere CO₂-utslippene innen 2020 innenlands med mellom 15 og 17 millioner tonn. Dette er det blitt snakket mye om siden 2008, men spørsmålet er egentlig: Er det oppnådd – har man klart å komme i mål med dette? Vi har nemlig brukt en tredel av tiden fram til 2020.

Representanten Serigstad Valen vil også, for å nå klimamålene, la 50 pst. av gass- og oljereservene på norsk sektor ligge igjen i grunnen. Nå ser jeg at representanten Serigstad Valen ikke er til stede i salen, men jeg må likevel spørre om SV fører en realistisk og ansvarlig politikk. Har SV andre opplysninger om produksjonen av fornybar kraft som skal brukes i en overgangsperiode, siden oljen skal bli liggende i grunnen? Kan SV virkelig forsvare at 50 pst. av petroleumsreservene blir liggende igjen i grunnen? Er dette kravet like urealistisk som det at SV ville forby å selge bensin- og dieselbiler etter 2015? Min påstand er at SV gjerne vil redde miljøet, men gjør svært lite for at dette ønsket blir satt ut i livet.

Norges CO₂-utslipp har økt i de senere år, ikke minket. Hva gjør regjeringen – og da særlig SV – for å nærme seg intensjonen i klimaforliket? Er representanten Serigstad Valen enig med LO-sjef Flåthen og statssekretær Per Rune Henriksen i at klimaforliket må endres, da kostnadene i forliket er altfor høye sånn som de er i dag?

Olemic Thommessen (H) [14:00:07]: Høyre er opptatt av at vi skal ha en helhetlig politikk for kulturarven, og kulturarvens politikk forvaltes i dag av flere departementer. Ett er selvfølgelig Miljøverndepartementet, som har kulturminnevernet – som vi kanskje kunne ha snakket om her i dag. Det andre er Utdanningsdepartementet, som står for utdanningen på dette området. Det tredje er Kulturdepartementet, som forvalter politikken for den immaterielle kulturarven og for museene.

En helhetlig politikk handler jo om å se disse virkemidlene i sammenheng, se hvor det ene har betydning for det andre. I dag er det f.eks.en betydelig utfordring innenfor kulturminnevernet at Utdanningsdepartementet vegrer seg for å sørge for at den nødvendige utdanningen er på plass for at vi skal kunne få de håndverkerne vi trenger i museene eller i kulturminnevernet for øvrig. Én ting er regjeringens vegring når det gjelder private løsninger. Vi har jo et eksempel fra mitt hjemfylke, Oppland: Hjerleid er en videregående skole der treskjæring i utgangspunktet var temaet, og der man også ønsket å videreføre dette med smedfag. Det har vist seg å være vanskelig. Også i andre håndverksfag har laugene gitt signaler med ønske om private skoleløsninger. Det har altså ikke latt seg gjøre under denne regjeringen. Samtidig kommer det ingen initiativ til hvordan man tenker seg offentlige løsninger. Samtidig ser vi også at stipendordningene, som gjelder for de små og verneverdige fagene, heller ikke gjøres permanente, eller bygges ut i en målestokk som gjør at de får videre betydning.

Frivillighetspolitikken er viktig for kulturminnevernet også – og finanspolitikken er det. Det er i det hele tatt en bredde av områder, og det er vanskelig å se at Miljøverndepartementet eller den politiske ledelsen for dette er noen sentral premissgiver for hvordan politikken utvikles.

I denne debatten er kulturminnevernet knapt nevnt. Det er forståelig i den forstand at det er andre store og viktige saker som denne komiteen arbeider med, men det må ikke få som konsekvens at det ikke utvikles politikk innenfor kulturminneområdet. Det er den følelsen man sitter med: Det kommer lite fra regjeringen som faktisk utvikler politikk for dette feltet, området.

Dette området hadde fortjent bedre. En faglig debatt og en politisk oppmerksomhet hadde bidratt til å styrke dette området og ført til positiv omtale, i motsetning til at man nå bare sitter igjen med negative oppslag om de konflikter som er knyttet til kulturminnevernet. En styrket politisk prosess, en styrket politisk dynamikk, ville styrket hele kulturminnevernet og gitt et bedra klima rundt dette området.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:03:33]: Det er litt interessant å oppleve denne debatten, for den viser en regjering som er i fullstendig konflikt med seg selv. Én ting er at opposisjonen får kritikk fra regjeringen av og til fordi vi ikke alltid er enige – det har vi ikke krav på – men en regjering skal snakke med én stemme, og det klarer den ikke. For når Fremskrittspartiet i denne salen snakker om Industri Energis prognoser, får vi kjeft av SV. Men når olje- og energiministeren snakker om de samme prognosene, er det helt greit. Da hører vi ingen ting fra SV. Jeg registrerer også at olje- og energiministeren understreket her at han snakket kun med én stemme – ikke sin personlige, kun på vegne av regjeringen.

Regjeringens syn er mer gasseksport, det er mer gassforbruk nasjonalt. Det må bety økt produksjon – og det er oljepolitikken som SV er med og støtter. Da tolker jeg Serigstad Valens angrep på Fremskrittspartiet mer som et uttrykk for aggresjon mot egen energipolitikk framfor substansen i Fremskrittspartiets politikk.

Jeg håper vi får en ryddigere debatt. Jeg synes ikke at klimadebatten blir særlig god når vi har en miljøvernminister som snakker om at klimaforliket setter kloden på en ny kurs. Han har åpenbart glemt å fortelle det til dem som forhandlet i Durban, som snakker om at klimatrusselen har bibelske proporsjoner, som mener at de forskere som er kritiske, er korrupte, og som mener at Fremskrittspartiets politikk er en trussel mot millioner av mennesker. Det blir en helt meningsløs debatt. Derimot ville det jo være interessant om SV engasjerte seg i debatten for å sammenligne den oljemeldingen og den klimapolitikken som er varslet, for å se om det henger sammen, for det gjør det åpenbart ikke. Men der får vi ikke gode svar.

Så sa representanten Pollestad at han hadde lest i Stavanger Aftenblad at Siv Jensen hadde uttalt seg om oljepolitikken, for snart to år siden. Det sitatet må jo da leses i den historiske sammenhengen det ble uttalt i. På den tiden hadde ikke regjeringen en oljemelding – den hadde jo nesten ikke varslet at det skulle komme en oljemelding. Tvert imot var det en debatt der SV gikk ut og snakket om at en måtte få en avviklingstrend for norsk oljeproduksjon. Ja, SV sa at vi måtte styre ungdom bort fra petroleumsrelatert utdanning. Det var det som bekymret Fremskrittspartiet.

Så har vi heldigvis hatt gode priser på olje. Vi har fått nye funn – ikke på grunn av vedtatt politikk i regjeringen, men rett og slett fordi vi har gode teknologer og ingeniører i Norge. Det har reddet regjeringen. Vi gleder oss over dette, men en skal huske historien. Her må en prøve ikke å sitere folk ut av sammenhengen. Derimot hadde det vært veldig interessant om Senterpartiet og Pollestad kunne forklart hvordan Norge skulle bygge 1 000 vindmøller i Rogaland, sånn som han tok til orde for i valgkampen. Det ville i så fall innfridd mer enn hele den grønne sertifikatordningen for Norge bare i det fylket, og jeg tviler på at regjeringen står bak det.

Så er jeg glad for at representanten Serigstad Valen er tilbake igjen, for han skulle ha vært inne og hørt sin regjeringskollega, representanten Sund, som var ærlig om regjeringens politikk når det gjaldt å elektrifisere norske felt. Det har de gjort der det har vært lønnsomt, og det støtter Fremskrittspartiet.

Nikolai Astrup (H) [14:07:09]: Jeg måtte nesten tegne meg på nytt, for jeg hadde glemt pennen min her oppe.

Representanten Valen kritiserer Høyre for uklarhet i klimapolitikken. Sjelden har vel uttrykket «en skal ikke kaste med stein når en selv sitter i glasshus» kommet bedre til sin rett enn akkurat nå. I regjeringen hersker det fullstendig kaos om viktige områder innenfor klima- og energipolitikken. Det hersker usikkerhet om hvem som snakker på vegne av regjeringen. Nå har statsråd Borten Moe fastslått at han i hvert fall snakker på vegne av regjeringen. Snakker Per Rune Henriksen på vegne av regjeringen? Snakker Kjetil Lund på vegne av regjeringen? Snakker Erik Solheim på vegne av regjeringen? Snakker Kristin Halvorsen på vegne av regjeringen? Dette er det usikkerhet om, for det er helt uklart hva regjeringen mener om alt fra nasjonale utslippskutt, utvinningstempoet på sokkelen, oljesand, EUs drivstoffdirektiv – for å nevne noe. Da blir det relativt spesielt, for ikke å si komisk, når Serigstad Valen forsøker å så tvil om Høyres syn i klimapolitikken. Det gjelder å feie for egen dør før man kritiserer andre.

Regjeringen har lagt frem en klimamelding før. Det eneste partiet som var fornøyd med den klimameldingen, var Fremskrittspartiet, som representanten Serigstad Valen har brukt betydelig tid på å rakke ned på i klimadebatten de siste årene. Så igjen gjelder det å komme opp med en oppfølger som er vesentlig bedre enn originalen.

Problemet er jo – som vi har forsøkt å si flere ganger – at for hver dag vi utsetter denne klimameldingen, blir det dyrere og mer krevende å nå de målene vi har satt oss i klimaforliket. I stedet for å ha en debatt om hvem som mener hva, burde vi kanskje komme i gang med å gjøre noe. Da vil jeg si til representanten Sund: Jada, noe er gjort, men i statsbudsjettet for 2012 er det jammen langt mellom nye tiltak. Noe er gjort mellom 2007 og nå, og godt er det, men det kunne vært gjort så veldig, veldig mye mer. Det representerer tapte muligheter for Norge, og det gjør det dyrere for oss å nå de målene vi har satt oss. Hvis regjeringen ikke snart kommer opp med en klimamelding som er ambisiøs nok til at vi når de målene vi har satt oss, vil det snart ikke være mulig å nå dem – rett og slett fordi det er teknologiske og tidsmessige barrierer som står i veien.

Så kort om Direktoratet for naturforvaltning: Ja, vi ønsker noe mindre til byråkrati og litt mer til miljø. Nå har budsjettet til DN økt fra 78 mill. kr i 2005 til 196 mill. kr i 2012. La meg minne om at SV stadig sier at vi fikk til så mye under Børge Brende. Vel, vi fikk til veldig mye med under halvparten av budsjettet, og jeg er sikker på at vi klarer å få til veldig mye med litt mindre til byråkrati og veldig mye mer til miljø enn det denne regjeringen legger opp til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Da går vi videre til behandling av sak nr. 6.