Sakene nr. 2 og 3 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 minutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Sandberg (FrP) [10:19:13]: (komiteens leder og ordfører for sakene): Da jeg i går kveld satt og skulle forberede innlegg til denne debatten, følte jeg at jeg fikk en utfordring. Jeg gikk inn og så på innlegget som jeg holdt under samme debatt i fjor, og jeg fikk en følelse av at jeg nesten kunne holdt det samme innlegget. Det sier jeg fordi jeg ikke føler at det er noen bevegelse innenfor justissektoren. Jeg har en følelse av at alt står stille, og at alle debattene med tanke på de utfordringene vi hadde før 22. juli, eksisterer også i dag, men det kommer jeg litt tilbake til.

Jeg skulle selvfølgelig også takket komiteen for effektiv og god framdrift under budsjettforhandlingene i komiteen, men det håper jeg andre kan gjøre da jeg dessverre ikke har vært til stede under framdriften, da jeg var ute i permisjon. Men resultatet ligger der, og jeg tror jeg kjenner komiteen såpass at her har man hatt den samme effektive framdriften som ved tidligere anledninger.

Når jeg åpner med å etterlyse eller sette fingeren på framdrift innenfor sikkerhet og beredskap, er det fordi vi også har separate saker, og vi har debatter som går i offentligheten – naturligvis – i stor grad med bakgrunn i Gjørv-rapporten og de manglene som vi dessverre oppdaget 22. juli og etter 22. juli. Det viser at vi også innenfor justisfeltet og denne kjeden har et stort etterslep, noe som også kjennetegner andre områder innenfor offentlig forvaltning. Det kan man gjerne stille store spørsmål om, fordi hvis man går inn og ser på hvilke muligheter man faktisk har hatt, og hvilke muligheter man har, til å ta igjen dette etterslepet, ser man at man har uante muligheter.

Hvis man går tilbake til 2005 – åtte år tilbake – ser man at man har hatt en inntektsøkning på 356 mrd. kr, og det utenfor oljevirksomheten. Det er store summer som selvfølgelig enhver regjering kan bruke til virkelig å prioritere og gjøre Norge konkurransedyktig, gjøre at Norge kanskje får verdens mest moderne og effektive beredskap og sikkerhet. Men vi gjør det ikke, og det er jo det som er det store spørsmålet for alle utenfor dette huset også. I statsbudsjettet for 2013 har man totale inntekter, inklusiv oljen, på 1 314 mrd. kr, og utgifter på i overkant av 1 000 mrd. kr. At man ikke innenfor disse rammene finner muligheter til å gjøre domstolene våre effektive, at man ikke innenfor disse rammene finner muligheten for noen titalls millioner for å styrke rettssikkerheten, at man ikke innenfor disse rammene greier å legge en økonomisk framdriftsplan for domstolene våre, at man ikke tør å finne midler over flere år i en forutsigbar finansiering for lyd og bilde i domstolene, tror jeg det er mange som setter spørsmålstegn ved. Innenfor domstolene er det tverrpolitisk enighet om å gjøre forskjellige grep.

Ja, så er det slik at det vil føre til press i økonomien og handlingsregelen styrer osv. Kan man si det samme innenfor kriminalomsorgen også? Er det handlingsregelen som styrer kapasiteten i norske fengsel, er det handlingsregelen som forteller hvor svak eller sterk kriminalomsorgen skal være, er det handlingsregelen som forteller at vi skal ha en kø på 1 100–1 200 kriminelle, er det handlingsregelen som skal styre at man skal gi strafferabatt, er det handlingsregelen som skal styre at man heller sørger for åpen soning for mennesker som har begått alvorlig kriminalitet, og er det handlingsregelen som bestemmer de ansattes arbeidsvilkår i norske fengsel? Det er jo det man sier, når man går igjennom kriminalomsorgen i dag og ser at man har etterslep og store mangler og store utfordringer som det burde ha vært ryddet opp i.

Er det slik at det er handlingsregelen og press i norsk økonomi som skal regulere tettheten i forhold til hvor mange politibetjenter vi skal ha? Det må jo være det, for nå har vi gjennom to–tre år opplevd at man har hatt en nedbemanning i nesten samtlige politidistrikt. Responstiden går opp, alvorlige saker henlegges, 3 000 saker med kjent gjerningsmann henlegges, og kvinner blir nektet å anmelde voldtekt. Det må jo være handlingsregelen som styrer det, når man ikke finner rom for å styrke det, når man ikke finner rom for å gi politistudentene en garanti om at man skal jobbe og ikke gå ut i ledighet eller finne seg jobb i andre yrker fordi forutsigbarheten er så dårlig. Det må være det som ligger til grunn, at det er handlingsregelen som bestemmer.

Det må i hvert fall være handlingsregelen som bestemmer at denne regjeringen vil bruke sju–åtte–ni år på å bygge et beredskapssenter i Oslo-regionen. Staten har, regjeringen har og Stortinget har selvfølgelig muligheter til å skjære igjennom hvis det er reguleringsutfordringer som ligger der når det gjelder å starte etablering av et beredskapssenter raskere. Når det handler om rikets sikkerhet, kan enhver regjering skjære igjennom. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som går på at vi kanskje må lete etter andre alternativer, slik at vi får etablert et beredskapssenter mye raskere når behovet er så sterkt. Da er det kanskje slik at handlingsregelen også indirekte er med på å skape ukultur, dårlig styringsvurdering, dårlig forståelse for beredskap og sikkerhet, dårlig kommunikasjon mellom institusjoner og etater og at man er så presset at man ikke greier å få til den nødvendige framdriften og kommunikasjonen for å skaffe til veie god beredskap og sikkerhet.

Jeg har gått igjennom de aller fleste områdene overfladisk, men dette er den følelsen man sitter igjen med når man vet at alle disse områdene nå skulle vært gjennomgått i stortingsmeldinger og proposisjoner. Hva er det man opplever, hva er det opposisjonen – eller posisjonen for den del – på Stortinget får til svar? Alt er utsatt, alt er utsatt på ubestemt tid. Man setter ned utvalg, man setter ned kommisjoner for å vurdere situasjonen. Man skal vurdere politiet, man skal vurdere beredskapen, ja, man skal til og med ha 40 mill. kr til å vurdere hvorfor det er så dårlig samarbeidskultur i departementet. Man skal bruke titalls millioner på å forske på hvordan jeg og du og alle har tatt inn over oss 22. juli. Spørsmålet er: Blir det bedre beredskap og sikkerhet? Blir det bedre politihelikopterkapasitet av at man skyver alt foran seg? Blir det sånn at vi får nye redningshelikoptre før de gamle må stå på bakken? Gjennom utredninger, nyinvesteringer, drivstoff, håndteringskostnader og utgifter til operativ drift av de eksisterende redningshelikoptrene vil vi ha brukt opp ti nye helikoptre, fordi de eksisterende er i så dårlig stand, fordi man ikke tør å gjøre vedtak – man skyver det foran seg.

Neste år skal man i hvert fall gjøre vedtak om kontrakt knyttet til redningshelikopter. Det har tatt ti–tolv år. Det samme skal vi altså oppleve med et beredskapssenter. Hvorfor skal vi ha bare ett beredskapssenter? Skal vi ikke ha beredskapssentre i resten av landet, som kanskje også står overfor akkurat de samme utfordringene? Det er noe Fremskrittspartiet ønsker.

Derfor er det sånn at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 faktisk finner rom for å styrke politiet med 150 mill. kr. Ja vel, så nærmer vi oss grensen for å bryte handlingsregelen. Men vår intensjon og vårt overordnede mål er fortsatt å styrke beredskap og sikkerhet, så vi tillater oss å gå 150 mill. kr lenger enn regjeringen for raskest mulig å nå det målet som man tverrpolitisk er enige om, at vi skal ha en dekningsgrad på to operative politibetjenter per 1 000 innbyggere i 2020. Vi tillater oss det.

Vi tillater oss å sette opp et eget investeringsbudsjett for politiet på 150 mill. kr. Ja vel, så nærmer vi oss grensen for hva handlingsregelen til denne regjeringen sier, men igjen: For Fremskrittspartiet er det overordnet at vi har beredskap og sikkerhet, med det utstyret som finnes per dags dato, som gjør politi, forsvar, beredskap og sikkerhet litt mer moderne, litt mer effektive. Vi vil altså fornye verktøyene: kommunikasjonsutstyr, kjøretøy, verneutstyr – for det finnes.

Vi vil hindre nedbemanning og kø foran domstolene våre, og derfor vil vi bevilge 106 mill. kr mer istedenfor å skjære ned. Derfor foreslår vi 11 mill. kr ekstra for å øke kapasiteten innenfor kriminalomsorgen, og for å styrke PST. Vi fikk en evalueringsrapport om PST i går. Ikke mye av det er nytt. Vi har hørt dette i tre, fire, fem år. Vi tillater oss å styrke grensekontroll, og vi tillater oss også faktisk – riktignok ikke innenfor dette budsjettet – å styrke Heimevernet.

To korte ord om Prop. 23 S: Det er enighet i komiteen om de endringene som foretas, med noen små kommentarer.

Jeg fremmer de framsatte forslag i budsjettinnstillingen til Prop. 23 S.

Presidenten: Representanten har tatt opp de forslagene han omtalte.

Det blir replikkordskifte.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:34:36]: I dag er det eit rekordstort opptak av studentar til Politihøgskolen. Erfaringsmessig får om lag 94–95 pst. av dei uteksaminerte jobb i politiet. Frå 2011-kullet har 94,2 pst. fått stilling i politiet per 15. oktober – ikkje 64 pst., som Framstegspartiet skriv i innstillinga. Det er gamle tal.

Framstegspartiet skriv òg i innstillinga at politidekninga nå er ca. 1,45 per 1 000 innbyggjarar. Dette er feil. Oppdaterte tal på Politidirektoratet si heimeside er 1,59 per 1 000, når ein held PST utanfor. Tar ein med PST òg, er talet 1,64.

Representanten Sandberg sa i sitt innlegg at alt står stille. Det er feil. Det går framover. Vil representanten Sandberg erkjenne at fakta er annleis enn det han gav uttrykk for i sitt innlegg nå?

Per Sandberg (FrP) [10:35:44]: Det er uhyggelig vanskelig å finne fakta. Når det gjelder dekningsgraden, skriver vi 1,45. Det var det siste oppdaterte tallet vi hadde.

Men jeg tror 1,45 faktisk ikke trenger å være nærmere fakta enn 1,59. Det har jeg utfordret justisministeren på tidligere, for etter tverrpolitisk enighet i 2006, skulle man regne operative tjenestefolk. Jeg er stygt redd for at tallet på 1,59 – hvis du tar med PST i tillegg, blir det noe høyere – inkluderer antall årsverk, altså det tallet som Fornyings- og administrasjonsdepartementet har over hvor mange ansatte det er i politiet.

I min og Fremskrittspartiets målsetting opererer vi med de tallene som vi ønsket oss i 2006: to operative politibetjenter per 1 000 innbyggere. Dette tallet ønsker jeg meg, men det er veldig vanskelig å få det ut. For jeg tror nemlig ikke vi når det målet med den framdriften vi har nå. Selv om vi har et opptak på 720 til Politihøgskolen, er utfordringene større når det gjelder å få ansatt disse ute.

Akhtar Chaudhry (SV) [10:36:58]: Norge er et trygt land. Det kan vi alle sammen være enige om og konstatere. Vi har et profesjonelt politi som leverer trygghet hver eneste dag. Vi har et politi som er ubevæpnet, og som har svært liten terskel for å ta kontakt med folk, og andre veien – folk har svært liten terskel for å ta kontakt med politiet.

Svensk politi, som til daglig er bevæpnet, utløste 76 skudd i 2011, ifølge Aftenposten. Norsk politi utløste skudd én eneste gang. Politiets Fellesforbund har nå vedtatt at de skal jobbe for å bevæpne politiet også i Norge. Fremskrittspartiet har gått ut og støttet det umiddelbart, uten at det foreligger noen forskning, noen utredning eller noen grundige data på det.

Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: På hva bygger Fremskrittspartiet sin støtte til å bevæpne politiet og til å endre Norge for evig?

Per Sandberg (FrP) [10:38:01]: Jeg venter på svar fra statsråden. Jeg sendte et spørsmål til statsråden for en uke siden der jeg utfordret statsråden til å gi meg noen muligheter til å se på hvor raskt vi kan få det på plass, hva kan vi få på plass, om man kan gjøre det differensiert, om dette kan styrkes i forhold til bedre framskutt lagring osv. Fremskrittspartiet har ikke falt ned på noe endelig standpunkt. Vi har, som også representanten Chaudhry sier, sagt at politiet leverer meget godt i Norge. Politiet jobber meget godt i Norge innenfor de rammene de har. Men det er store mangler. Blant annet føler politiet seg i enkelte deler av dette landet meget utrygge. Det så vi også i en reportasje i går, der politiet sa at situasjonen i det offentlige rom blir tøffere og tøffere for hver eneste dag. Da synes jeg at vi som stortingsrepresentanter skal lytte til hva politiet sier.

Men det har jeg sagt: Før Fremskrittspartiet faller ned på noe endelig, skal jeg se hvorvidt det går an å differensiere det, for Politiet Fellesforbund er heller ikke helt enige. Der er det ca. 50–50 (presidenten klubber). Men at man i de tøffeste områdene bør sørge (presidenten klubber) for bevæpning, er Fremskrittspartiet for.

Presidenten: Presidenten minner om at taletiden for innlegg i replikkordskiftet er 1 minutt.

Jenny Klinge (Sp) [10:39:22]: Eg har lyst til å spørje representanten Sandberg: Kva er problemet med open soning og soning med elektronisk kontroll dersom det kan bidra til at straffedømte som skal ut i samfunnet igjen etter enda soning, lever lovlydige liv? Meiner Framstegspartiet at løysinga er å halde fangar i maksimalt lukka soning, for så å sleppe dei rett ut på gata igjen med berre ein plastpose i handa?

Sandberg nemner i innlegget sitt at alt er utsett på ubestemt tid. Eg vil nekte for akkurat «alt», men det er tydeleg at det er eit viktig poeng å få fram. Resultatreforma er openbert noko som er utsett. Eg vil m.a. presisere at det at departementet har vorte bomba sund og at Gjørv-kommisjonen har kome med konklusjonar som bør vere relevante for kva vi gjer framover i justiskomiteen, er noko av bakgrunnen for at noko har vorte utsett.

Eg har lyst til å spørje Sandberg om det berre er pengar han meiner det står på, og om det berre er å knipse i fingrane for å gjere politiet betre i stand til å takle terror. Gjørv-kommisjonen peika på at det ikkje er ressursane og strukturane som ein nødvendigvis måtte endre på, men at det var snakk om ressursane som ikkje fann kvarandre.

Per Sandberg (FrP) [10:40:27]: Jeg har vært veldig tydelig på dette. På kort sikt handler det om å tilføre mer ressurser. Men på lang sikt handler det om helt andre ting også: systemendringer og strukturendringer som gjør at politiet i mye større grad, domstolene i mye større grad og kriminalomsorgen i mye større grad kan bli mer effektive.

Jeg er den som er talsperson for å få til system- og strukturendringer, men akkurat nå har denne regjeringen ført oss opp i en situasjon der det strengt tatt er nødvendig med friske midler for å få oss i gang, rett og slett. Og når jeg sier at det er utsatt på ubestemt tid, er det fordi statsråden ikke greier å svare på når hun skal levere meldinger og stortingsproposisjoner til Stortinget. Stortinget vet jo ikke. Nå sies det mai – kanskje – om noen meldinger, som vi burde ha hatt på et langt tidligere tidspunkt.

Når det gjelder åpen soning, er ikke det noe problem. Problemet kommer når de som har begått alvorlig kriminalitet, slipper ut etter åpen soning. Åpen soning er Fremskrittspartiet for så lenge det gjelder trafikkforseelser – i mindre grad kriminalitet. Så er det sånn at Fremskrittspartiet ønsker seg mer soning. Vi ønsker tre fjerdedels soning, mens Senterpartiet ønsker to tredjedels soning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Bøhler (A) [10:41:49]: I og med at jeg var fungerende leder for justiskomiteen under budsjettarbeidet, kan jeg ta på meg det komitelederen nevnte, takke komiteen for et veldig godt samarbeid om budsjettinnstillingen. Som vanlig har vi gode prosesser sammen; vi går rett på sak og får fram en innstilling som både viser enighet og forskjeller.

Senest i morges ble vi minnet om at ikke alt er svart – at det faktisk er mye bra ved justissektoren i Norge. Vi så i nyhetsbildet at noe som heter World Justice Project – en internasjonal organisasjon – utnevnte Norge til en av de fremste rettsstatene i verden. Den viste til kvaliteten på domstolene, kvaliteten i straffeprosessene våre, maktfordelingsprinsippet som fungerer godt, åpenhet i forvaltningen osv.

Vi ser jo av resultatene at domstolene våre ligger langt under målsettingene for saksbehandlingstid og tingrettene godt under. Vi ser at påtalemyndigheten, som har en maks saksbehandlingstid på 30 dager på ulike områder, ligger på 18–19 dager i gjennomsnitt før de har avgjort påtale eller tatt stilling i klagesaker. Vi ser at politiet har redusert saksbehandlingstiden sin i første halvår i år når det gjelder ferdig etterforskede saker, fra 127 dager til 110 dager i gjennomsnitt, og at unge lovbryteres saker ligger på 30 dager før de er ferdig etterforsket, mens fristen er 42 dager. Vi ser også at køene i kriminalomsorgen, som er en viktig del av straffesakskjeden, har gått ned, slik at de nå er halvert siden 2011 da de lå over 1 400. Nå er det ned mot 700 som venter på soning. Det er en stor forskjell fra da den rød-grønne regjeringen overtok i 2006. Da lå tallet på 3 000–4 000.

Vi ser også at en viktig faktor når det gjelder kriminaliteten – antall unge lovbrytere under 18 år som kan få en kriminell karriere – går tydelig ned. Det er redusert med rundt 20 pst. i de senere årene.

Så det er mye som skjer, og mye som er positivt. Jeg er ikke enig i at alt står stille på justissektoren. Også innstillingen bærer preg av at det er bred enighet om de store grepene. Det er bred enighet om at vi skal utdanne 720 politistudenter fra Politihøgskolen hvert år i årene framover for å nå tallet på to per 1 000 innbyggere innen 2020. Og det er bred enighet om at vi må skaffe midler til det. Vi ser at hvis vi greier å gjøre det i åtte år framover, vil vi – i hvert fall hvis vi regner 350 flere netto per år – ha 2 800 flere politifolk i netto økning i 2020. Vi ser også at det er enighet om å følge opp beredskap og følge opp Gjørv-kommisjonen – med noen nyanser der. I det hele tatt går opposisjonspartiene i samme retning som regjeringen, men man vil altså foreslå større bevilgninger, mer penger – kanskje med unntak av Venstre – som det er opposisjonens jobb å gjøre, og man krever mer tempo i gjennomføringen.

Men i dette budsjettet har regjeringspartiene også konsentrert seg om andre sider ved justissektoren enn bare mer penger, som vi mener er avgjørende å ta tak i. Man løser ikke det på den mest lettvinte måten og utdyper svakhetene ved bare å bruke mer penger på noe som ikke fungerer godt nok.

Vi har stadig fått nye beskjeder om at vi har problemer, særlig når det gjelder å utløse samhandling mellom ressursene vi har i et lite land, for å skape trygghet og god beredskap. Senest i går kom rapporten om PST som viser at man mangler samhandling med E-tjenesten, at man mangler samhandling mellom avdelingene i PST, samhandling med politidistriktene osv. Gjørv-kommisjonen satte spørsmålet om samhandling på spissen, med tittelen «Ressursene som ikke fant hverandre», da de beskrev beredskapen og situasjonen 22. juli. Justiskomiteen har, i forbindelse med at vi var hovedaktør i 22. juli-komiteen på Stortinget, gått nærmere inn i mangelen på samhandling med Forsvaret, med Sivilforsvaret og med politireserven. Også ved besøk hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vi sett at det mangler en god, nær samhandling som kunne gitt bedre ressursbruk mellom etatene i vår sektor.

Vi har sett det også når det gjelder samhandling mellom politi, skatteetat og arbeidstilsyn med hensyn til arbeidet med restaurantkriminalitet, konkurskriminalitet, skattesaker osv.

Et nøkkelledd i budsjettet er å legge til rette for mer samhandling, å få en plan på ulike felter, som gjør at ting fungerer bedre på tvers – at vi får mer ut av ressursene. Det presenteres at man vil ha fram en felles plan for helikopterberedskapen mellom politiet, Forsvaret, redningstjenesten osv. Det presenteres at man vil utvikle en felles analyseenhet, PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Vi så i går at det er behov for å utvikle PST videre med mottaksenheter for å ivareta informasjon på en god måte innad i PST. Vi presenterer i budsjettinnstillingen at vi vil ha en klarere lovhjemmel for hvordan politiet skal be om bistand og få bistand fra Forsvaret i ulike situasjoner. Vi melder at den utredningen som Stortinget har bedt om når det gjelder samarbeidet mellom sivilforsvar, hjemmevern, politireserve – den utredningen som vi fra Stortingets side ba om i mars – vil komme allerede våren 2013 for å få til en bedre koordinering, se på sammenslåing, samordning, og effektivisering av disse beredskapsressursene.

Så det skjer mye for å ta tak i samhandlingen mellom ulike deler av justissektoren. De som sier at situasjonen er den samme som før 22. juli når det gjelder beredskap, mener jeg gir et urettferdig inntrykk og maler med for bred pensel det faktum at det er mye å gjøre framover. Men vi må ikke underslå at det er mye som også er gjort, og som er i ferd med å skje.

Når komiteen har besøkt politidistriktene, har vi sett at man er i ferd med virkelig å ta tak. De har bygget opp mye bedre varslingsrutiner for mannskapene sine, slik at man fort kan innkalle mannskapene i en beredskapssituasjon. De har innført et system hvor riksalarmen blir ivaretatt på en helt annen måte i hvert politidistrikt når det meldes riksalarm. De har økt kapasiteten sin på nødnummeret 112 inn til politiet. De trener på «skyting pågår» på en annen måte og med et annet fokus enn tidligere. Den instruksen er i ferd med å bli revidert og forbedret. Utdanningskapasiteten for mannskaper til utrykningsenheter, som er det fremste innsatspersonellet i politidistriktene, økes ved Politihøgskolen. Vi får mer operativt personell av den mest skolerte typen. Det er gjort mye for å etablere bedre helikopterberedskap allerede med helikopterberedskapen på Rygge, som skal kunne frakte bl.a. beredskapstroppen, og for å skaffe nye midler for å gjøre at Oslo politidistrikt nå har to politihelikoptre for å kunne være operative 24 timer i døgnet. Det er kommet en nyvinning om å endre instruksen for redningshelikoptrene, slik at de skal kunne bistå politiet når det er akutt behov for politiet å komme seg raskt fram rundt om i landet med helikopterets hjelp.

Vi har sett styrkingen av beredskapstroppen. Vi har sett styrkingen av PST i dette budsjettet, med 30 nye millioner til neste år. Vi har sett at det er opprettet et situasjonssenter i Justisdepartementet, at PSTs situasjonssenter nå må forbedres, som det ble varslet i rapporten i går. Det er i gang en styrking av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med økt bevilgning neste år for å legge økt vekt på øvelser og med mulighet til å forbedre kontrollen med kjemikalier som ammoniumnitrat, som det kan lages bomber av.

Sikkerhetsloven er i ferd med å bli gjennomført når det gjelder sikring av bygg og anlegg. Det neste steget når det gjelder beredskap, er at viktige nye grep må tas i meldingen om Gjørv-kommisjonens rapport, som regjeringen har varslet vil komme i første kvartal i 2013. Her blir beredskapsgrep som nasjonal operasjonssentral knyttet til Oslo politidistrikt og Politidirektoratet, hvor man får en klarere bruk av stor knapp som kan trykkes på, og hvor man kan utvikle et system hvor ressursene kan samhandles landet rundt når det haster. Det er avgjørende å få en slik operasjonssentral på plass, som også Gjørv-kommisjonen sterkt anbefaler.

I den samme stortingsmeldingen er det grunn til å se på hvordan vi kan få god framdrift i etableringen av beredskapssenteret. Regjeringen varsler at den vil komme med en plan for det i denne stortingsmeldingen. Det er altså ikke slik at det ligger og seiler ute i det blå. Det er slik at det skal bli lagt fram en konkret plan for Stortinget i forbindelse med stortingsmeldingen om Gjørv-kommisjonen.

Det er også oppløftende at Stortinget er åpen for diskusjoner om hvordan vi kan styrke kapasiteten rundt i politidistriktene ved å se på om vi bør ha færre politidistrikter for å gjøre dem mer operative i avgjørende situasjoner. For vår del har vi antydet at man bør gå ned til et antall politidistrikter i nærheten av antallet fylker, mens Fremskrittspartiet har gått mye lenger som vi vet – til mellom fem og ti politidistrikter. Det skal bli en interessant diskusjon om dette til neste år.

I tillegg til å gjøre dette er det også behov for lovendringer som kan gjøre det mulig for politiet og beredskapen å fungere bedre. Vi har sendt lovendringer på høring om soloterror, terror som planlegges av enkeltpersoner, og som holder seg unna nettverk. Disse lovforslagene er, av dem som ønsker å kritisere, blitt framstilt i en karikert form, som om det er nok å ha gummihansker, mens det handler om at det til sammen skal være gjort nok av konkrete forberedelser til at man har passert en terskel. Det handler om at man må påvise at et forsett, en hensikt, ligger til grunn for disse forberedelsene. Det handler om at før man kan ta i bruk disse tiltakene overfor soloterrorister, må det prøves for domstolen. Så det er mye mer enn gummihansker som skal kunne påvises. Noe av kritikken mot disse lovforslagene må jeg si har vært temmelig banal.

Vi har også viktige lovforslag for PSTs og de som jobber med organisert kriminalitets mulighet til å skaffe seg informasjon, gi trygghet for deres informanter, for deres kilder. Dette ligger i nye regler for informantbehandling, som justiskomiteen har bedt om i forbindelse med stortingsmeldingen om organisert kriminalitet, og som er varslet på nyåret, hvor man vil komme med nye regler, slik at informantene har mindre risiko for å bli kjent av motparten og dermed bli utsatt for alvorlig trusler.

Det samme behovet for lovendringer har vi når det gjelder organisert kriminalitet, som er en stor trussel mot samfunnet vårt. Alvoret i den type kriminalitet skal understrekes ved at vi definerer den typen moderne nettverk som de organiserte kriminelle også inngår i, til å bli dekket av mafiaparagrafen eller paragrafen om organisert kriminalitet, som gir doble straffer.

Det er et stort spørsmål i innstillingen om budsjettet for neste år, om hvor stor vekt man skal legge på betydningen av økte ressurser på alle felter kontra å rette opp systemfeil, ta tak i holdninger, ledelse og kultur som Gjørv-kommisjonen påpeker, og som også den rapporten som kom om PST i går påpeker, at PST ikke har ligget tilbake for andre nordiske land, snarere tvert imot, når det gjelder ressurser. Den peker på at kanskje Danmark ligger litt over, men at PST ellers har fått en virkelig solid ressursøkning i de senere år, og at det ikke er det som er det avgjørende punktet for hvordan PST nå oppnår målet sitt om å trygge oss mot terror og andre trusler.

I Høyres merknader i innstillingen sier Høyre at det er en svakhet ved Gjørv-kommisjonens rapport at den mener at ressurssituasjonen ikke var en kritisk faktor 22. juli. Det er vel det nærmeste vi har kommet en kritikk av Gjørv-kommisjonens rapport her på Stortinget siden den ble lagt fram. Jeg vil bare si for regjeringspartienes del, at vi også ser at det etter hvert vil bli behov for å øke ressursene på noen felt. Vi øker også ressursene på områder vi er sikre på bør økes i dette budsjettet, men vi mener også at vi først må ta på alvor at det enkleste kan være å pøse på med penger, og at vi kan gjøre det på feil måte hvis vi nå ikke går grundig inn i hvilke endringer vi trenger å gjøre for å få justissektoren til å fungere optimalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:57:16]: Representanten Jan Bøhler er en mann som ofte mener mye om justispolitikk, og det er bra. Det beklagelige er at den innflytelse som representanten Bøhler skulle ha på regjeringens politikk, tydeligvis er liten.

Jan Bøhler har vært ute og krevd islamistpoliti, fastpoliti, bekjempelse av narkotika i fengsler. Han ønsker ny terrorlov, og han ønsker lov mot fotballpøbler. Han har krevd tiggerforbud. Han har krevd umiddelbar stenging av Akersgata. Han krever beredskapssenteret etablert raskere enn regjeringen, og han krever mer synlig politi. Han har vært enig med Kristelig Folkeparti om å kreve pornofilter. Han kritiserer IKT-situasjonen i politiet, og han krever tiltak mot gjengkriminalitet. Når skal disse temaene komme til debatt i Stortinget?

Jan Bøhler (A) [10:58:16]: Det var en voldsom oppramsing, og spørreren gjør det umulig for meg å svare på hvert enkelt punkt. Men hvis jeg hadde hatt mulighet til det, skulle jeg gjerne svart på alt sammen.

Når det gjelder beredskapssenter, er det regjeringen som har gått foran og avklart hvor man ønsker å legge det, mens opposisjonspartiene fortsatt diskuterer alternativer i Akershus og rundt omkring i landet og holder det ene og det andre åpent, mens regjeringen har tatt det første steg, bevilget penger, sagt hvor man ønsker å legge det, og vil komme med en konkret plan i stortingsmeldingen om Gjørv-kommisjonens rapport.

Når det gjelder – jeg må ta eksempler her – innsatsen for å forebygge voldsekstreme miljøer, har Oslo-politiet svart veldig godt på det jeg ba om, en samordnet forebygging i disse miljøene, og lagt en plan for hvordan man følger dem døgnet rundt, og i høyeste grad avsatt ressurser til denne innsatsen.

Når det gjelder gjengkriminelle, har det vært et gjengprosjekt gjennom mange år, som virkelig har oppnådd gode resultater når det gjelder å ta hånd om bl.a. B-gjengen.

André Oktay Dahl (H) [10:59:33]: Jeg synes det var en svært god replikk fra representanten Kielland Asmyhr, for det er ganske vanskelig mange ganger å skjønne hva som er representantens Bøhlers politikk, og hva som er Arbeiderpartiets politikk. Men det er ikke det som er mitt spørsmål.

Mitt spørsmål er ganske kort. Hvor mye ble trukket inn fra politiets driftsbudsjetter i 2012 til sentral IKT-satsing, og hvor mye vil bli trukket inn i 2013 fra politiets driftsbudsjetter til sentral IKT-satsing?

Jan Bøhler (A) [11:00:01]: Tallet i 2012 skulle ligge rundt 250 mill. kr. Til sammen brukes det 360 mill. kr i år på IKT i politiet. Det var 80 mill. kr som var øremerket i tillegg til det som brukes i politidistriktene. Det er også noen midler som Politidirektoratet og enheten som heter PDMT, Politiets data- og materielltjeneste, bruker i tillegg. Det gjør at det er en kraftig opptrapping av innsatsen for å bygge ut infrastrukturen når det gjelder IKT i politiet, og den vil bli ferdigstilt i løpet av 2012–2013, som er varslet i budsjettet. Det er åpenbart at det er ting der som vi gjerne ville gjort tidligere, men i denne siste fasen er det ganske hard jobbing som må til for å få den infrastrukturen på plass.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:01:10]: Denne debatten er finalen på den viktige budsjettbehandlingen som justiskomiteen har vært gjennom, hvor vi har mottatt innspill fra en lang rekke organisasjoner og aktører på justisområdet.

Vi hadde en høring om budsjettet i komiteen, hvor det i denne perioden faktisk var rekordmange som hadde meldt seg på. Mange av disse kom med tydelige påpekninger om mangler i regjeringens fremlagte budsjett, f.eks. det som gjelder domstolene, hvor landets dommere har skrevet brev til komiteen. Også andre forhold har blitt påpekt. Likevel tar ikke regjeringspartiene noen av disse innspillene inn over seg.

Er Jan Bøhler av den oppfatningen at vi nå bør avskaffe komiteens budsjetthøring?

Jan Bøhler (A) [11:02:14]: Nei, absolutt ikke. Den gir mye viktig kunnskap, og noe av det som tas opp i høringene, og som ble tatt opp i år, er også reflektert i vår budsjettinnstilling. For eksempel når det gjelder påtalemyndighetenes kommentar til sitt budsjett, sier vi at vi vil følge det opp og komme tilbake til det i revidert budsjett, samtidig som vi peker på at påtalemyndighetene – når vi ser på resultatene – ligger svært godt an når det gjelder kravene til saksbehandlingstid osv.

Det samme gjelder domstolene. De fikk ekstra midler i 2010–2011 for å ta unna en kø, og de innsatsmidlene er redusert noe de to siste årene – de beholder 20 mill. kr av dem til neste år. Nå har de akkurat fått 7 mill. kr ekstra i år, som resultat av midler som ble overført i en saldering nå før jul, hvor de får mulighet til å investere mer i IKT i år.

Vi hører, men vi kan ikke gjennomføre alt på en gang.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

André Oktay Dahl (H) [11:03:39]: Da vi diskuterte justisbudsjettet i fjor, hadde det gått mindre enn fem måneder siden 22. juli. De fleste var da fortsatt i villrede og preget av usikkerhet. I fjor startet jeg derfor Høyres innlegg med å takke de ansatte i Justisdepartementet for å ha gjennomført en kjempejobb under veldig vanskelige forhold, både arbeidsmessig og følelsesmessig. Det er en honnør jeg har lyst å starte med også i dag. De ansatte har jobbet i et klima preget av et kritisk fokus som ikke har vært mindre enn i fjor, snarere tvert imot.

Gjørv-rapporten måtte komme med sine funn og viste mange år med politiske forsømmelser, som før eller senere måtte bli synlige. Samtidig må vår sektor løse en lang rekke oppgaver som har svak eller ingen tilknytning til det kommisjonen diskuterer, f.eks. det å sikre balanse i straffesakskjeden, sikre balanse mellom beredskap og det som handler om dag-til-dag-jobb, eller hverdagsberedskap, som man også kan kalle det, sikre at man ikke løper av gårde ukritisk til ethvert forslag som kanskje kan forebygge terror, men som ikke vurderer forholdet til personvernet godt nok og sikre at vi ikke glemmer alt det viktige forebyggende arbeidet – ikke minst hos frivillige – som bidrar til mindre kriminalitet og bedre tilbakeføring.

Alt det må vi huske på, slik at vi ikke utilsiktet beveger oss skrittvis mot mindre demokrati. Alt dette må skje innenfor rammen av det alle partier har som et felles politisk prosjekt: å bevare det beste av det beste i den norske modellen, rettsstaten og demokratiet vårt.

Vi er enige om veldig mye i norsk politikk, ikke minst i justispolitikken, og vi skrøt alle av tingrettens håndtering av terrorrettssaken. Det er viktig å huske på hva det var vi i realiteten skrøt av, når vi skal møte fremtidige trusler fremover også, nemlig måten vi håndterer ting på i Norge, som det velutviklede demokratiet vi er.

Om ikke Norge har vært det før, er vi i alle fall nå en liten øy av velstand og harmoni, i en verden som ikke preges av akkurat det samme. Det stiller oss overfor noen utfordringer. Den ene, og mest krevende, er at alle skjønner hva som skal til for at Norge skal fortsette å ha det slik også i fremtiden. Da er selvtilfredshet i oljenasjonen Norge og ignoranse overfor alle lands utfordringer problematisk. Tap av konkurransekraft og en stadig mer todelt økonomi er ting som på lengre sikt kan skape problemer med å beholde det vi har nå.

Den andre, mest åpenbare justispolitiske utfordringen, er at vi, som et lite, rikt land med åpen økonomi, har hatt en litt naiv tilnærming, fra både folk og myndigheter, til hva det betyr for oss når det gjelder kriminalitetsutfordringer.

Når vi diskuterer lav politidekning i Norge, er det grunn til å huske på at landene rundt oss, på grunn av deres økonomiske situasjon, vil bidra til å skape ytterligere kriminalitetspress. Én ting er asylpolitikken, men det er grunn til å se på hva som skjer når land som er svært nærme oss, kutter i sine velferdsgoder og kanskje også i sine politibudsjetter. Da får vi flere sinte og frustrerte personer, som vi i økende grad ser orienterer seg mot sterke menn eller autoritære tenkemåter, mens vi har færre politifolk å samarbeide med, når disse personene flytter på seg.

Jeg håper at venstresiden i Norge, i sin iver – noen ganger – etter å stemple borgerlige partier som noe de ikke er, husker på det felles ansvaret vi har for å bekjempe deler av fremmedfrykten og hatet vi ser veldig nærme oss. Roper man ulv, ulv for mye om f.eks. Fremskrittspartiet eller Høyre, risikerer dere at deler av arsenalet er brukt opp når vi trenger å stå sammen med dere i kampen om noe som er viktigere.

Flere personer forventes altså å komme til Norge for å få noe av vår rikdom – lovlig eller ulovlig, fredelig eller voldelig. Kanskje flytter de ikke på seg i det hele tatt, men tar pc-en i bruk og hacker bevisst f.eks. land som Norge, som mangler strategi og tankegang for å bekjempe «cyber crime», eller som ikke har gjort seg noen som helst vurderinger knyttet til måten man bygger ut 4G-nettet på og hvem man inviterer inn. Regjeringens invitasjonsstrategi på dette er omtrent som en 14-åring som holder hjemme-alene-fest for første gang og legger ut åpen invitasjon på Facebook. Høyre vil derfor i senere innlegg komme tilbake til våre forslag knyttet til bedre bekjempelse av «cyber crime», organisert kriminalitet og MC-kriminalitet.

Internasjonalt og regionalt samarbeid blir enda viktigere, og målet om høyere politidekning blir mer prekært enn det noen gang har vært. Jeg har lyst til å berømme den sittende statsråden for å ikke dekke over at vi har for få politifolk. Den øvelsen behersket forgjengeren hennes til fingerspissene, men vi fikk en klar tilbakemelding i Gjørv-rapporten. Spørsmålet er nå om vi klarer å trekke lærdom av det fremover og se på hvilke resultater vi får for de pengene vi bruker. Politiet har fått mer penger, PST har fått mer penger, og nødnett har man også brukt penger på. Men hva er resultatene av det pengene har gått til? Den eksterne rapporten vi fikk om PST, viste også et PST som delvis er ute av stand til å levere, og ikke minst et departement som manglet kompetanse til å styre og gi signaler.

Bunken med ubetalte regninger til en ny regjering etter valget neste år er stor. Vi må da i det minste nærme oss en politibemanning som alle har forutsatt at i det minste skal være på to politifolk per 1 000 innbyggere. De må jobbe når det skjer noe, ikke når det ikke skjer noe. Ikke minst må de jobbe med det vi trenger politifolk til, og det får vi behandlet under interpellasjonen senere i dag.

Det var en overraskelse at budsjettet ikke innebærer det forventede løftet for sikkerhet og beredskap, og det er få nye, konkrete tiltak som er i tråd med anbefalingene fra Gjørv. Budsjettet legger ikke opp til en etterlengtet bemanningsøkning. Det er bra at det settes av penger til øvelse på strategisk nivå, men det er ingen signaler om mulighet til mer trening på operativt nivå blant politifolk. Høyre foreslår derfor økte midler til både IKT, til trening og til ansettelse av politifolk. Det er grunn til å merke seg at politiet, til dels som en protest, vedtok en tilslutning til generell bevæpning som en markering mot at POD og Justisdepartementet ikke har tatt inn over seg f.eks. treningsbehovet. Høyre kommer til å behandle spørsmålet om bevæpning på sitt landsmøte neste år. Det er et trist paradoks at det ikke nødvendigvis bare var kriminalitetsbildet, men manglende satsing fra regjeringens side som gjorde at politiet fattet det vedtaket, for det blir ikke bedre politiberedskap av at det i enkelte politidistrikt er en politidekning på én per tusen, og at disse ikke har tid til å trene. Det trengs mer penger til et politi som bør få færre oppgaver, sånn at de kan konsentrere seg om det de bør – skape mer trygghet.

Mens Storberget i åpen høring var veldig klar og sa at man burde redusere politiets oppgaver, ser det ut til at man med nåværende minister ikke har tenkt i den retningen. Det gis motsatt signal. Det er uheldig. Vi burde i dag ha gitt signal til politiet om at de vil få ikke bare færre mål, men færre oppgaver, sånn at de kan konsentrere seg om det de bør være gode på i 2013.

Høyre er glad for at regjeringen lager en miniutgave – jeg får kalle den det – av den politistudien vi har foreslått og blitt nedstemt på tidligere. Vi håper det blir et godt grunnlagsdokument, men vi er redd for at det kan bli hastverksarbeid. Det er topptungt, og vi håper man rekker å innhente ekstern og utenlandsk ekspertise.

Ellers registrerer jeg at spørsmålet jeg stilte til representanten Bøhler om hvor mye som skal trekkes inn fra politiets driftsbudsjetter til IKT i 2013, forble ubesvart. Det betyr – hvis ikke statsråden klargjør det – at Stortinget heller ikke i år vil vite hvor mye penger politiet reelt sett vil ha til å ansette folk for neste år. Bunken med ubetalte regninger til en ny regjering er som sagt stor. Vi har alle stått sammen om en kriminalomsorg som bedre skal rehabilitere og tilbakeføre. Men de ansatte opplever ikke at det er mulig å gjennomføre St.meld. nr. 37. Det legges dessverre ikke frem en egen kapasitetsplan for Stortinget, og fengslene er overfylte. Høyre er åpen for å vurdere EK – elektronisk kontroll – også som varetektssurrogat, men det må skje på en betryggende måte og vil ikke alene kunne løse kapasitetsutfordringene. Det viktigste er at kriminalomsorgen får mulighet til å planlegge mer langsiktig enn det legges opp til.

Domstolene og den høyere påtalemyndighet er som vanlig forsiktige i kravene sine, men det er helt tydelig at man ikke har funnet systemer for å skape varig balanse i straffesakskjeden når vi ser at henholdsvis Domstoladministrasjonen og Riksadvokaten uttrykker sin bekymring til Stortinget om sin arbeidssituasjon.

Avslutningsvis: Representanten Bøhler var inne på det Høyre i sine merknader skriver om penger. Det er jo åpenbart at det også er en ressursutfordring når det ikke er nok politifolk på jobb til å kunne sikre f.eks. offentlige bygninger etter et terrorangrep. Flere tusen har ikke operativ evne. Da er det også et spørsmål om trening og ressurser.

Presidenten: Presidenten oppfordrer representanten Oktay Dahl til å vurdere om det forslaget som Høyre står alene om, og som fremdeles ikke er tatt opp, skal komme til votering?

André Oktay Dahl (H) [11:13:18]: Det skal det.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [11:13:59]: Representanten Oktay Dahl var naturlig nok innom oppfølgingen av Gjørv-kommisjonens rapport. I innstillingen sier Høyre at det er en svakhet med Gjørv-kommisjonen at den konkluderer med at «ressurssituasjonen ikke var en kritisk faktor for å håndtere hendelsene 22. juli». Videre sier Høyre at

«rapporten fra kommisjonen er et viktig bidrag når vi skal legge rammene for fremtidens beredskap. Men den er heller ikke mer enn det».

Hva betyr det egentlig? Mitt spørsmål er: Hvorfor denne mangelen på tillit til Gjørv-kommisjonen på et så viktig punkt, og hva tilsier at Høyre – i alle fall i egne øyne – har mer kompetanse til å vurdere dette enn kommisjonen? Eller er det rett og slett sånn at kommisjonens konklusjoner stemmer dårlig med Høyres retorikk?

André Oktay Dahl (H) [11:14:57]: Høyre har hele tiden sagt at vi har stor tillit til kommisjonen og dens konklusjoner. Men kommisjonen berører ikke alt. Det er derfor vi også har hatt høringer her i Stortinget som egentlig har avdekket ganske mye av det jeg prøvde å ta opp i mitt timinuttersinnlegg nå. Det er også et avsluttende svar til angrepet fra Jan Bøhler. Kommisjonen har pekt på en lang rekke forhold, nemlig at det er ulike kulturer og manglende samarbeid på tvers som er hovedproblemet. Men når det er for få folk med operativ evne til å sikre bygninger, når man ikke har utviklet en egen IKT-strategi, når man har brukt over en milliard på IKT, men ikke fått noe særlig igjen og man ikke greier å ansette folk, er det faktisk et både–og. Fremover er vi er nødt til å se på måten vi skal ansette folk på. Da er konklusjonen fra Gjørv-kommisjonen viktig. Samtidig synes jeg det var greit å få høringer i kontrollkomiteen som viste at både Gjørv-kommisjonen og kontrollkomiteen kom frem til det samme som Høyre i flere år har påpekt når det gjelder problemene med norsk justispolitikk.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:16:07]: Det er en kjent profil i Høyres politikk at de som har minst, skal betale regningen for at de som har mest, skal få enda mer. Det ser vi nå igjen i Oslo. Fri rettshjelp har eksistert i Oslo siden 1893. Der får de som sitter lengst nede ved bordet, hjelp av fellesskapet. Dette har byrådet i Oslo nå foreslått å legge ned for å betale regningen til skattelette.

Mitt spørsmål til representanten Oktay Dahl er: Er det denne politikken vi kan forvente dersom Høyre mot formodning skulle vinne valget neste år, nemlig at de som har mest, skal få enda mer, og de som har minst, skal betale regningen?

André Oktay Dahl (H) [11:17:03]: Jeg må minne om at representanten Chaudhry er medlem av Stortinget, ikke av Oslo kommunestyre, selv om det noen ganger virker sånn. Oslo kommune har gjort dette – ja. Men det som skjer i denne salen, og som representanten Chaudhry – med flertallet her – kunne gjort noe med, er å sørge for at staten tar det ansvaret som staten har, når det gjelder å tilby fri rettshjelp. Det er ikke i utgangspunktet en kommunal oppgave. I budsjettet legger man altså ned førstelinjeprosjektet, som gir alle en mulighet til å få en times gratis juridisk bistand. Det var en av den forrige statsråds store seire å få til i regjering. Men det man velger å gjøre, er å legge ned det prosjektet som var svært viktig for veldig mange. Da synes jeg kanskje man heller skulle bruke energien på egen regjering, som har mer penger til fordeling enn noen gang, enn å konsentrere seg om hva som skjer i Oslo kommune. Man trenger ikke å titte bort på rådhuset for å se hva som kan skje der. Man har en regjering som faktisk viser med egne handlinger hva den gjør, og ikke gjør, for de svakeste av de svake når det gjelder et statlig ansvar for fri rettshjelp.

Jenny Klinge (Sp) [11:18:23]: Regjeringa etablerte Kongsvinger fengsel som eit fengsel for utanlandske innsette som skal utvisast. Målet er tilpassa soning, lettare tilgang til tolketenester osv. Framstegspartiet har eit framlegg om å ha dårlegare standard for utanlandske fangar i norske fengsel. Det er i strid med internasjonale konvensjonar, det er mot diskriminsering på bakgrunn av etnisitet, osv. Det går sakte og gradvis mot eit val. Eg har lyst til å spørje representanten Oktay Dahl om Høgre kan støtte det forslaget Framstegspartiet har om at det skal vere dårlegare standard for utanlandske fangar i norske fengsel. Dersom de ikkje kan det: Er det ein forskjell i menneskesyn som ligg til grunn, og er det eit godt utgangspunkt for eit regjeringssamarbeid framover?

André Oktay Dahl (H) [11:19:11]: Først må jeg si at jeg er glad for at regjeringen gjør det den gjør med Kongsvinger fengsel. Det i det hele tatt å gjøre det var jo menneskefiendtlig da Høyre og Fremskrittspartiet for et par år siden foreslo å ha egne avdelinger og egne fengsler for kriminelle utlendinger. Så jeg synes kanskje man skal titte litt på seg selv før man begynner å prate om menneskesyn og den slags.

Når det gjelder Fremskrittspartiet og Høyre, er vi ikke sammen om merknader. Men jeg tror faktisk det er ganske åpenbart at vi ikke kan ha nøyaktig det samme soningstilbudet. Det vil avhenge av om du skal tilbakeføres til det norske samfunnet eller ikke.

Men jeg har lyst til å spille ballen videre til regjeringen, som sitter med ansvaret, for det er ikke avklart hva slags nivå de skal ha og hva slags tilbud som skal gis ved Kongsvinger fengsel. Der er de ansatte svært bekymret. Så spørsmålet er jo da: Skal det være høyere standard her, eller skal det være lavere standard? Det har faktisk ikke regjeringen selv, som har sittet med ansvaret i syv år, greid å gi svar på – når den først igangsetter dette tiltaket, som det burde være flere eksempler på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:20:30]: SV er stolt over at vi har ledet landet i syv år. I samarbeid med våre regjeringspartnere har vi dreid norsk politikk til venstre. Det har skapt over 330 000 flere arbeidsplasser i landet, og økonomien styres solid og trygt. Det gjør at renten er lav. Arbeidsløsheten er lav, og folk her ser lyst på framtiden. Denne tryggheten er grunnleggende for å ha et harmonisk samfunn. Stor arbeidsledighet og økonomisk utrygghet skaper uro. Det hemmer nasjonens evne til innovasjon og verdiskapning. Det skaper også grobunn for kriminalitet og utrygghet.

SV og regjeringen vil fortsette å styre landet på det verdigrunnlaget vi hittil har styrt på. Vi ser ingen grunn til å utsette økonomien, landet og samfunnet for eksperimenter.

Vi må konstatere at Norge er et trygt land å bo i. Vi fortsetter imidlertid vår jobb for å gjøre landet enda tryggere. Vi skal bygge et nytt beredskapssenter, kjøpe nye redningshelikoptre, bygge ut nødnettet, utbedre ledelseskultur i politiet og styrke NorCERT.

Til tross for at vi bor i et fritt land, utsettes mange mennesker, særlig kvinner, for vold i nære relasjoner og seksualisert vold. I løpet av de siste årene har vi innført et eget straffebud i lovverket mot vold i nære relasjoner. Straffen mot vold i nære relasjoner er skjerpet, krisesentertilbud er lovpålagt, politiet har økt kompetanse og oppmerksomhet mot både forebygging og etterforskning av voldssaker. Retten til en kostnadsfri samtale med advokat før anmeldelse i saker som vil omfattes av bistandsadvokatordningen, er på plass. Et DNA-register er opprettet, og det er opprettet stillinger i Kripos som målrettet jobber mot seksuallovbrudd. Det skal nå forskes på partnerdrap.

En trygg tilværelse er en menneskerett. Å bli utsatt for trusler om vold, psykisk eller fysisk vold, reduserer livskvaliteten. Det går på menneskeverdet løs. Derfor bruker regjeringen og SV mange krefter og ressurser her. Likevel kan vi si at altfor mange kvinner og barn og – ikke minst – eldre opplever vold. Noen ganger får det fatale konsekvenser.

Jeg mener det viktigste forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner er å snakke om det og skape gode holdninger – gjerne allerede fra barndommen.

Regjeringen og SV er meget opptatt av at alt som kan trygge kvinner, utredes, finansieres og igangsettes. Et av tiltakene som vil gjøre kvinner tryggere, er den såkalte omvendte voldsalarmen. Det har dessverre tatt altfor lang tid å framskaffe denne løsningen. Jeg ønsker at justisministeren personlig engasjerer seg i saken, slik at dette tiltaket kan igangsettes snarest mulig. Dette kan bety en styrket livskvalitet for mange kvinner.

Onsdag 21. november åpnet Statens barnehus i Ålesund. Det er et tverrfaglig kompetansesenter som ivaretar barn etter å ha vært vitne til vold eller utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

«Barnehuset representerer døren inn der barna får hjelpen de trenger. Overgrepsutsatte barn er i en sårbar situasjon – vi skal tilby dem den beste ekspertisen og gi dem bedre rettssikkerhet», sa politimester Jon Steven Hasseldal i sin åpningstale.

Dette er det åttende barnehuset i landet. I Soria Moria-erklæringen lovte vi et barnehus. Vi ser imidlertid at dette er et meget godt og treffsikkert tiltak rettet mot en sårbar gruppe. Derfor er vi fornøyd med at satsingen går videre. Det er gode tilbakemeldinger om barnehus. Nå gjelder det å få flere til å bruke dem og passe på at de har god økonomi. Det er svært viktig at politiet hele tiden retter oppmerksomheten mot vold i nære relasjoner. Regjeringen har bestemt at det skal opprettes en stilling i hvert politidistrikt. En tjenestemann eller kvinne skal jobbe i 100 pst. stilling med forebygging og bekjempelse av vold. Jeg ønsker at statsråden forsikrer seg om at det finnes en slik stilling i samtlige politidistrikter, og at det er 100 pst. stilling. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om vold i nære relasjoner. Det ser SV med glede og engasjement fram til. Jeg ønsker også at kommunene må bruke tid på å lage sin egen tiltaksplan mot vold i nære relasjoner.

Helt siden 22. juli i fjor er det rettet skarp og berettiget kritikk mot beredskapen her i landet. 22. juli-kommisjonen oppdaget store mangler i vår beredskap. Dette er vi nødt til å rette opp i. Vi er et åpent og demokratisk samfunn, bygd på tillit og deltagelse. Uansett tiltak kan vi aldri være 100 pst. trygge for voldshandlinger. Derfor må både det sivile samfunnet og beredskapsapparatet ta farer og trusler på alvor. Regjeringen foreslår 45 mill. kr til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Pengene kommer utenom pris- og lønnskompensasjon.

I rapporten fra 22. juli-kommisjonen får politiet hard kritikk. Kommisjonen slår fast at det først og fremst er behov for endring i ledelse, samhandling, kultur og holdninger snarere enn økte ressurser, ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Derfor har regjeringen foreslått å bevilge 25,5 mill. kr til ledelsesutvikling i politiet.

Norsk kriminalomsorg er tuftet på en human tradisjon. Regjeringen har i løpet av de siste årene rendyrket denne tradisjonen. St.meld. nr. 37 for 2007–2008 er himmel over regjeringens kriminalomsorg. Det er en melding som ble godt mottatt av dem som jobber i kriminalomsorgen, og det var også så godt som enstemmig. Jeg blir derfor overrasket over at Høyre skriver følgende i sine merknader:

«Dette gjør at en eventuell ny regjering etter valget i 2013 får en svært krevende jobb med å rydde opp etter de siste års eksperimenter med norsk kriminalomsorg.»

Jeg håper at denne merknaden forklares for Stortinget.

I 2011 ble 52 utenlandske innsatte overført til soning i hjemlandet. Ifølge departementets beregninger er potensialet rundt 100 – og det skal vi jobbe med.

Regjeringen har besluttet å etablere et eget fengsel for utenlandske innsatte uten oppholdstillatelse ved Kongsvinger fengsel, avdeling Vardåsen, med 97 plasser. I motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet har ikke regjeringspartiene tenkt å tilby utlendinger i norske fengsler dårligere standard enn norske innsatte. Regjeringens mål med å opprette eget fengsel for utenlandske innsatte er å utvikle et tilpasset tilbud, men med samme kvalitet som tilbudet til øvrige innsatte i norske fengsler. Dette skal gjøres bl.a. gjennom styrket samarbeid og kompetanseoverføring i justissektoren, muliggjøre sambruk av tjenester som tolketjenester. Jeg vil understreke at prinsippet om likhet for loven ligger til grunn for alle innsatte, uavhengig av statsborgerskap, og at det derfor ikke er aktuelt at det gis et dårligere tilbud i fengsel for utenlandske innsatte.

Jeg må si at det smaker dårlig når Fremskrittspartiet skriver følgende i sine merknader: For disse medlemmer er det avgjørende at

«man bør gjøre om enkelte institusjoner som tilpasses utenlandske kriminelle med lavere standard enn fengslene der nordmenn som skal tilbake til det norske samfunnet, soner».

Dette viser et menneskesyn som SV er sterkt uenig i.

Kriminalomsorgen gjør et fantastisk arbeid. De tar seg av mennesker som alle andre har sviktet. Reparasjonsarbeid er vanskelig, derfor står det respekt av den jobben som gjøres hver eneste dag i norske fengsler og i friomsorgen. Jeg finner det derfor beklagelig at Høyre kutter 5 mill. kr til administrasjonen i den samme kriminalomsorgen. Det er en lite verdig takk for innsatsen.

La meg avslutte med å si det jeg begynte med. Det norske samfunnet er et fritt samfunn. Det styres etter et verdigrunnlag som står for minst mulig avstand mellom mennesker, trygt samfunn og trygge arbeidsplasser. Da ser vi ingen grunn til å utsette dette samfunnet, dette landet og denne økonomien for eksperimenter fra høyresiden.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [11:30:46]: Jeg har lyttet med stor interesse til min kollega Chaudhrys innlegg. Jeg hadde nesten tenkt han skulle snakke mer om Oslo i sitt innlegg – med tanke på hvilket viktig møte han skal på senere i dag – men det gjorde han ikke.

Jeg registrerer at representanten er innvalgt fra Oslo. I hovedstaden har vi enorme utfordringer når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Jeg, som også bor i denne byen av og til, følger med i nyhetsbildet. Hovedstaden har store utfordringer, ikke minst i helgene. Politiet har en kjempejobb med å prøve å håndtere alt som skal gjøres.

Er det slik at representanten Chaudhry er fornøyd med det justisbudsjettet som nå er lagt fram, og som han selv kommer til å stemme for senere i dag? Med tanke på å få kontroll på den situasjonen som er i Oslo, kan han garantere at hverdagen for den jevne osloborger og dem som bor i hovedstaden, blir tryggere med det justisbudsjettet han nå er veldig for?

Akhtar Chaudhry (SV) [11:31:47]: Jeg er stolt over det politibudsjettet som regjeringen har lagt fram både for landet og for Oslo. Jeg er en osloborger, ferdes i denne byen og kjenner meg ganske trygg både på Furuset, hvor jeg bor, på Tøyen, hvor jeg ferdes, på Grønland, hvor jeg går av T-banen, og rundt Stortinget. Jeg viser til det budsjettet som regjeringen har lagt fram. Det vil gjøre Oslo enda tryggere.

Anders B. Werp (H) [11:32:27]: Universitetet i Bergen la i juni 2011 fram en rapport som etterlyste bedre rettssikkerhet knyttet til DNA-analyse og påpekte den manglende «second opinion»-muligheten man hadde i Norge.

Den 4. mars 2010 så representanten Chaudhry seg nødt til å gå til det skritt å si at Høyres representanter opptrådte som betalte lobbyister for et alternativt DNA-analysesenter – en uttalelse han senere måtte dementere i VG.

Så ser vi i dette budsjettet at DNA-analysekapasiteten i Tromsø skal avvikles. Man står da igjen med ett institutt – ikke en «second opinion»-mulighet på DNA-analyse.

Mitt spørsmål er: Hvordan ønsker da representanten Chaudhry å ivareta rettssikkerheten og effektiv etterforskning, spesielt for de voldtatte kvinnene?

Akhtar Chaudhry (SV) [11:33:32]: Jeg må konstatere at Høyre er mest opptatt av fortiden. Jeg er mer opptatt av framtiden. Jeg er også, som representanten vet, opptatt av rettssikkerheten til alle, men ikke minst – og særlig – kvinner som blir utsatt for vold.

Denne regjeringen har i løpet av de siste syv år styrket kvinners rettssikkerhet, bl.a. ved å opprette DNA-register, sørge for at det er nye stillinger i Kripos – og styrke DNA-forskningen i landet.

Det Høyre er opptatt av, er kun én ting, og det er hvordan private aktører kan komme inn i markedet. Det er ikke denne regjeringens fremste mål. Vi har trygg DNA-forskning i landet. Når jeg reiser rundt og snakker med politiet, har jeg aldri hørt at det er noe problem, heller ikke for domstolene er det noe problem. Det leveres godt forskningsmateriale og etterforskningsmateriale til domstolene i Norge.

André Oktay Dahl (H) [11:34:49]: Representanten besvarte ikke spørsmålet. Spørsmålet handlet om hvorvidt representanten Chaudhry synes det er greit med ett miljø når han tidligere har sagt at det er viktig med to miljøer. Hva har han tenkt å gjøre for å opprette flere enn ett miljø?

Akhtar Chaudhry (SV) [11:35:05]: Det viktigste er ikke om det er ett eller tre eller seks eller ti, det viktigste er at det er kompetente miljøer. Vi har et kompetent miljø. Det bør representanten begynne å ha tillit til. Vi har vårt eget miljø. Det leverer meget gode resultater, og jeg forventer at representanten har tillit til det miljøet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jenny Klinge (Sp) [11:35:50]: Dei grunnleggjande behova vi menneske har, er meir enn mat, drikke og klede. Ei lita jente frå eit krigsherja land i Afrika vart spurd av ein Dagsrevyen-journalist ein gong om kva ho ville bli når ho vart stor. Det er slike spørsmål ein stiller ungar, og det brukar å kome svar som brannmann, popstjerne eller flyvertinne.

Svaret frå denne jenta var derimot dette: «Safe», svarte ho. Trygg var det ho ville bli når ho vart stor. Eg gløymer ikkje dette svaret. Det kjem for meg ofte når eg høyrer om sårbare ungar som veks opp under utrygge forhold, anten det er på grunn av krigshandlingar, vald og overgrep eller trakassering.

Behovet for å vere trygg har vi alle. Vi som er valde av folket til å styre, har eit stort ansvar for nettopp at folk i landet vårt skal kunne kjenne seg tryggast mogleg. I tillegg har vi eit internasjonalt ansvar for å bidra til å betre forholda for menneske i land der ufreden rår.

Justisbudsjettet består av mange tal, kapittel og budsjettpostar. Attom desse tala – og framom dei – ligg det eit mangfald av oppgåver som skal løysast. For dei pengane som vi rettar inn imot dei ulike tenesteområda, skal m.a. politiet førebyggje kriminalitet, dei skal oppdage og oppklåre eit vidt spekter av lovbrot. Domstolane skal løyse opp i tvistar og dømme, og kriminalomsorga skal ta hand om dei som blir dømde. Målet er ikkje straffa i seg sjølv, men at flest mogleg skal vere lovlydige når dei kjem ut att, og då må det også målretta tiltak til.

Samfunnsberedskapen skal vere god for å kunne takle kriser. Sivilforsvaret må vere raskt på pletten og vere kvalifisert til å takle ulike oppgåver. Brannetaten må vere i stand til å rykkje ut og gjere jobben når det brenn. Vi kan halde fram slik med å ramse opp kva slags viktige tenester vi får att for dei pengane som er lagde inn i justisdelen av statsbudsjettet for 2013, og så kan vi også ramse opp kva meir vi kunne fått til dersom vi hadde hatt meir pengar.

Beredskap har vorte løfta fram som eit særs viktig område etter terrorangrepet i juli 2011. Det er nødvendig, for vi har fått høyre om altfor mykje som svikta då det skjedde som ingen kunne sjå for seg skulle skje. Samstundes må vi ikkje gløyme at å forhindre ugjerningar også handlar om å vere tidleg på pletten og tilby oppfølging for unge menneske som er i ferd med å hamne på skråplanet.

Politiet skal ikkje vere berre eit aksjonspoliti som er der når det smell. Det skal vere til stades i lokalsamfunna og kunne samarbeide godt med andre viktige aktørar, som skular og barnevern. Dei skal kunne fange opp når kriminelle miljø er i ferd med å utvikle seg, og helst gripe inn tidleg.

Eg skulle vere med i ein debatt på radioen tidlegare i år. Eg har ein gut på 12 år som tidvis er interessert i det eg held på med som stortingsrepresentant. Han spurde kva eg skulle tale om på radioen, og eg fortalde at det var om nærpolitiet, at vi må ha eit politi rundt om i heile landet.

Då sa han: «Når eg høyrer ordet «nærpoliti», då tenkjer eg på han Per». Det var så godt sagt, for vi har nettopp ein politibetjent som heiter Per i Surnadal, og som på folkemunne går under namnet Per Politi. Guten såg straks for seg han. Per Politi vart ansiktet på politiet. Eg trur dette er ein verdi, at politiet har eit ansikt for ungar og ungdom som veks opp – og for alle oss andre.

For at dette skal vere mogleg, må vi sørgje for at vi har lensmannskontor spreidde over heile landet – at ikkje avstandane blir for store. Med det seier eg ikkje at alt skal vere akkurat som før. Somme plassar kan det vere naturleg å gjere endringar også på struktur.

Men det er interessant å sjå korleis politimeisteren i f.eks. Nord-Trøndelag tenkjer når det gjeld lensmannskontora. Han peiker på at lensmannsrolla i seg sjølv har ein viktig funksjon i lokalsamfunna, og at heller ikkje dei mest folkerike områda tener på at mesta alle ressursar blir dratt inn dit. Landet er langstrekt og mangfaldig, og då må strukturen på kommunal og statleg tenesteyting òg spegle dette. Derfor er eg glad for at justisministeren så tydeleg sa i sin tale til Politiets Fellesforbund at nærpolitiet og lensmannskontora skal styrkjast, ikkje svekkjast. Senterpartiet er glad for at vi i den raud-grøne regjeringa sidan 2005 har styrkt politibudsjetta mykje, faktisk med heile 32 pst. – 2,7 mrd. kr – når løns- og prisstiging er trekt frå. Det har vore – og er – ei riktig satsing. Vi har utdanna rekordmange politistudentar, noko som har vore heilt nødvendig for å kunne nå målet om høgare politidekning.

Det er eit tverrpolitisk mål å få på plass to polititenestemenn per 1 000 innbyggjarar innan 2020. Då er det ikkje berre bruk for pengar, men i høgste grad også politiutdanna som kan fylle desse stillingane. At klassane på Politihøgskolen har vore fulle trass i at det har vore oppretta veldig mange nye studentplassar, er eit teikn på at politiarbeid blir sett på som interessant, viktig og givande

Då er det òg ei oppgåve for oss å sørgje for at nyutdanna politifolk får jobb raskast mogleg etter bestått eksamen. Blandinga av at det blir ledige stillingar på grunn av naturleg avgang frå etaten, og at vi har tilført midlar målretta mot å tilsette nyutdanna frå Politihøgskulen, har gjort at over 94 pst. av 2011-kullet hadde jobb i politiet per 15. oktober. Av dei nyutdanna frå 2012-kullet hadde over 80 pst. av dei med bestått eksamen stilling i etaten på dette tidspunktet. For å sikre at dei som består eksamen til våren, skal få jobb snarast råd, er det bra at vi har lagt inn ein auke på 120 mill. kr i budsjettet for neste år for å tilsette ferdigutdanna studentar.

Sidan vi danna regjering i 2005, har det vorte 1 700 fleire årsverk i politiet og påtalemyndigheita, og det er det grunn til å sette pris på. Samtidig må vi ikkje gløyme at folketalet stadig veks, og at det derfor må tilsetjast stadig fleire politifolk for å halde tritt med denne utviklinga. Ikkje berre det, vi skal som nemnt auke talet på polititenestemenn per 1 000 innbyggjarar fram mot 2020. Kvar budsjettauke er steg på vegen mot dette målet. No er talet på 1,64 per 1 000 – så vidt eg har fått med meg – så det er enno ein jobb å gjere, og vi må passe på at denne auken skal kome heile landet til gode.

Når ein skal tale om den viktige jobben som blir gjort innanfor justissektoren, må ein òg nemne den store verdien som ligg i arbeidet til dei frivillige organisasjonane. WayBack og Musikk i fengsel og frihet er to organisasjonar som på ulikt vis bidreg til at innsette får betre livskvalitet, og til at dei kan klare seg betre når dei er ferdige med soninga. Foreningen for Fangers Pårørende gjer òg ein fin jobb for dei ein kan ha lett for å gløyme, familien rundt den enkelte straffedømte – og for at dei skal få betre vilkår. Vi har auka løyvingane til dei frivillige opp gjennom åra, og det må vi halde fram med. Kvar ei krone vi gir til desse, gir mykje att.

Eg nemnte beredskap. Somme av debattane som har rasa etter terrorangrepa i fjor, har handla om moglegheita politiet har til å få bistand frå Forsvaret ved behov. Primæroppgåva til Forsvaret er sjølvsagt å forsvare norsk territorium. Terrorangrep er likevel krigsliknande handlingar, og dei kan vere ein trussel mot den nasjonale sikkerheita. Også i andre typar alvorlege hendingar kan Forsvaret bidra på ein positiv måte.

Når Forsvaret har ressursar og kapasitetar som kan bidra til å få ein alvorleg situasjon under kontroll og til å redde liv, er det viktig at moglegheitene for politiet til å få bistand er gode, og at det skal gå raskt. Derfor er det no vedteke ein ny bistandsinstruks som inneber ein senka terskel for når politiet kan få bistand frå Forsvaret. Vidare er det viktig for beredskapen at politiet har fått større moglegheit til å bruke redningshelikoptera til viktige oppdrag, og at det er lagt til rette for døgnkontinuerleg politihelikopterteneste.

Det nye nødnettet er sjølvsagt også grunnleggjande for at dei ulike nødetatane skal kunne kommunisere raskt og godt, og det på eit lukka nett. Det er ille at prosjektet har vorte så forseinka, at det har teke så lang tid. Det har hovudsakleg vore på grunn av leverandørproblem, men no blir det heldigvis gradvis rulla ut, slik at det kan vere ferdigstilt til 2015 – viss alt no går som det skal.

Eg skulle gjerne kunne ha sagt mykje meir om andre særs viktige område innen justissektoren, som domstolane og kriminalomsorgen osv. Eg vil vise til merknadene frå dei raud-grøne til statsbudsjettet, som seier mykje om kva vi meiner er viktig innanfor dei ulike områda, men eg har òg lyst til å trekke fram nokre eksempel i tillegg til det eg har sagt tidlegare.

Kongsvinger fengsel vart nemnt i replikkordskiftet tidlegare i dag. Det aukande talet på utenlandske kriminelle i Noreg og utanlandske fangar i norske fengsel skapar problem – det kjem vi ikkje bort frå. Eg har tidlegare teke opp at vi må styrkje grensekontrollen framover. Det trengst fleire stillingar på Gardermoen og Værnes, blant mange andre plassar. Eg meiner også at vi må revurdere Schengen-samarbeidet, for slik det er no, legg det til rette for fri flyt av kriminelle over grensene. Soningsoverføring er eit viktig tiltak, og andre ting er sjølvsagt også viktige for å få betre kontroll på den situasjonen som har utvikla seg. Når det gjeld det Oktay Dahl var inne på i stad, vil eg òg påpeike at det sjølvsagt ikkje skal vere betre vilkår i fengsel som Kongsvinger, men at det skal vere målretta og tilpassa tiltak.

Eg vil avslutte der eg starta, med jenta som ville bli trygg når ho blir stor. Vi bur i eit langt tryggare land enn mange andre, men det er òg mange som er sårbare i landet vårt, som blir utsette for alvorlege ting, og ungane er jo dei mest sårbare blant oss. Eg vil, som representanten Chaudhrey, trekke fram det nye barnehuset i Ålesund som eit godt tiltak i budsjettet for neste år. Vi skal framleis ha eit trygt land og eit trygt samfunn, og då må vi fortsette å ha ein sterk justissektor. Det skal vi sikre òg framover, og det eg er glad for, trass i alt, det er at opposisjonen og regjeringspartia står saman om det målet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Åse Michaelsen (FrP) [11:46:06]: Representanten Klinge brukte ordet «trygg» ofte i sitt innlegg. Vi vet at regjeringen nå legger opp til et nytt beredskapssenter på Alnabru hvor man skal legge Delta-hundepatruljen og en helikopterbase. Men Gjørv-rapporten peker på behovet for samhandling, samtrening, samlokalisering osv. mellom de ulike nødetatene. Da stusser jeg voldsomt, for mener da representanten Klinge at Alnabru-forslaget ivaretar behovet for trygghet for folk?

Jenny Klinge (Sp) [11:46:41]: Det vil alltid vere stor diskusjon rundt lokalisering, uansett kva vi taler om. Det som er utvilsamt, det er at viss vi får på plass beredskapssenteret på Alnabru raskast råd og på ein fornuftig måte, vil det bety eit stort framskritt for samhandlinga mellom de ulike aktørane. Eg er oppteken av at det skal vere vel gjennomtenkt, men òg av at vi skal kome i gang, og då er det – slik eg ser det – kanskje betre å gjere det aller beste ut av det alternativet som er godt grunna, enn heile tida å stille spørsmål ved alternativ og bruke tid på å vurdere nye.

Per Sandberg (FrP) [11:47:28]: Et øyeblikk trodde jeg at gutten til representanten Klinge tenkte på meg, men det var tydeligvis en lokal Per, så jeg må vel bare jobbe litt ekstra.

Jeg registrerer at Senterpartiet og representanten Klinge er veldig bekymret for at utenlandske kriminelle ikke får den standarden som andre har i norske fengsler. Det er litt interessant, fordi i Stortinget, i Senterpartiet og i regjeringen har det vært enstemmighet om å få på plass utleveringsavtaler. Hvis man er bekymret for at standarden skal bli dårligere for utenlandske kriminelle, betyr det også at Senterpartiet ikke ønsker utleveringsavtaler hvis ikke premissene er lagt for at standarden i utenlandske fengsler skal være den samme som i Norge, før vi utleverer utenlandske kriminelle? Det er jo det som er situasjonen, faktisk. Eller ønsker Senterpartiet å kutte i midlene som Norge bruker, når det gjelder å bygge opp kriminalomsorg bl.a. i Romania?

Jenny Klinge (Sp) [11:48:33]: Eg er glad for det spørsmålet, fordi det er eit utruleg viktig poeng at vi skal bidra til at kriminalomsorgen blir betre og tek betre vare på fangar i andre land òg. No er det slik at når det gjeld internasjonale menneskerettar, som konvensjonar og samarbeid som vi har forplikta oss til, er det trass i alt innanfor norske grenser og norske fengsel at vi er nødt til å ta stilling til dette. Men det betyr ikkje at vi skal sjå bort frå at det sjølvsagt skal vere best moglege vilkår også i utlandet, og derfor er det heilt rett, slik vi gjer, å bruke pengar på EØS-prosjekt, m.a. i Romania, som representanten Sandberg nemnde, for å betre vilkåra der. Justiskomiteen har vore der for å sjå korleis det er der, og det er ille, så det trengst heilt tydeleg ei forbetring der òg. Men det er viktig, som eg påpeika i stad, at standarden sjølvsagt ikkje skal vere betre for utanlandske fangar, men han skal heller ikkje vere dårlegare. Hovudsaka er at det skal vere ei tilpassa soning for dei som skal ut. Det trur eg òg gjer at soninga for dei norske fangane i dei andre fengsla vil bli betre, fordi det då kan rettast meir mot dei som gruppe.

Anders B. Werp (H) [11:49:49]: I 2012 ble det trukket 280 mill. kr av politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere sentrale IKT-investeringer. Det går ut over polititjenesten både i byer og ikke minst i distriktene. Mitt spørsmål til representanten er om hun er tilfreds med at vi ennå ikke kjenner uttrekket fra politiets driftsmidler for 2013 til sentrale IKT-investeringer. I inneværende år er det da trukket over ¼ mrd. kr, og vi kjenner altså fortsatt ikke neste års uttrekk. Vi kjenner heller ikke konsekvensene av det uttrekket når vi ikke kjenner beløpet, men vi vet at dette går ut over politiets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag. Er representanten tilfreds med det?

Jenny Klinge (Sp) [11:50:39]: Det er sjølvsagt viktig å ha målretta midlar til IKT, men her er det eit stort budsjett på fleire milliardar som ein tar utgangspunkt i, som har vorte politiet til del i fleire år, og det ein dessverre ser, er at IKT-satsinga har vore for dårleg i mange år. Det at ein målrettar midlar til IKT, er veldig viktig, og eg er opptatt av at òg politidistrikta innanfor dei budsjettrammene dei har elles – i tillegg til dei midlane som blir «øyremerkte» til det – sørgjer for å prioritere IKT som område. Det handlar ikkje berre om dataverktøyet i seg sjølv, men det handlar i høgste grad om kva type tenester politiet kan levere, kor effektive dei kan vere, og kor godt dei kan samarbeide på tvers av grenser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [11:52:00]: Trygge nærmiljø er en forutsetning for trygge familier og for trygge barn. Det er en kjensgjerning at mange i dag kjenner på utrygghet på grunn av økende vold og kriminalitet. Mye kunne vært unngått med tidlig innsats overfor unge i risikosonen. Kristelig Folkeparti vil prioritere arbeidet for trygge gater og nærmiljø og bekjempelse av hverdagskriminaliteten som ødelegger folks trygghet, og for å oppnå dette trenger vi et nærere og mer synlig politi.

Den siste tiden har det kommet fram at henleggelsesprosenten er svært høy i saker hvor det foreligger vold i nære relasjoner. Vi i Kristelig Folkeparti vil derfor prioritere etterforskning av vold i nære relasjoner og overgrep mot barn. For å kunne frigi tid til etterforskning har vi ikke bare bevilget mer penger slik at flere kan ansettes i politiet, men i vårt alternative budsjett har vi også økt bevilgningen til IKT-utstyr til politiet betraktelig sammenlignet med regjeringens forslag.

I lys av terrorangrepet Norge ble utsatt for i 2011, har det kommet fram at det foreligger et stort forbedringspotensial i samvirket mellom nødetatene. Vi har derfor valgt å styrke bevilgning til samtrening mellom politiet, Forsvaret og andre nødetater for å sikre at hjelpen kommer fram i tide. Vi har også valgt å styrke politiet med midler slik at det faktisk er mulig å frigi tid til øving, noe som rapporten fra 22. juli-kommisjonen har pekt på er nødvendig.

Domstolene sliter med et betydelig etterslep etter mange år med nedprioritering. Saksmengden i domstolene har økt markant de siste årene både når det gjelder sivile saker og straffesaker, uten at det i tilstrekkelig grad har blitt fulgt opp i budsjettene gjennom økte bevilgninger. Resultatet av dette har blitt at saksbehandlingstiden har økt. Dette resulterer i at rettsprosessene drar ut for ofre, som igjen medfører at mulighetene til å komme videre i livet drar ut, og det fører til en ekstra og unødvendig belastning for den enkelte.

Jeg vil også understreke min bekymring knyttet til manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av Nødnett. Nødnett er svært viktig for sikker og god kommunikasjon for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt utsatt, og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen går saktere enn planlagt. For å sikre at det vil bli god framdrift videre, har Kristelig Folkeparti foreslått å halvere bevilgningen som er framlagt av regjeringen. Bakgrunnen for dette er at vi har bedt regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med forslag om utbedringer og en fullverdig gjennomføringsplan i god tid før revidert nasjonalbudsjett for å sikre en forsvarlig utbygging av nødnettet.

Til slutt, men slett ikke minst: Mange frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats for å bistå tidligere innsatte i prosessen etter endt soning. Dette er også svært viktig arbeid, spesielt for den enkelte, men også for samfunnet. Kristelig Folkeparti har derfor valgt å styrke dette arbeidet. I tillegg er det flere frivillige organisasjoner som arbeider med offeromsorg, slik som Stine Sofies Stiftelse. Dette er organisasjoner som yter omsorg og hjelp for offer og pårørende, noe vi styrker i vårt alternative budsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [11:55:33]: Representanten fra Kristelig Folkeparti var opptatt av samvirke og trening osv. og at hjelpen kommer fram i tide, men går altså inn for et dramatisk kutt i bevilgningene til Nødnett. På den ene siden sier representanten fra Kristelig Folkeparti at det har gått for sakte – og nå vil de altså at det skal gå enda saktere, og skaper en enorm usikkerhet. Jeg bor sjøl i innlandet – Hedmark og Oppland er under utbygging nå. Hvorfor skal Hedmark og Oppland rammes på denne måten? Hvorfor vil Kristelig Folkeparti ramme den videre utbyggingen i landet, som skal sikre at hele Norge får et slikt moderne utstyr, som beredskaps- og nødetatene våre har stort behov for, og som komiteen også har fått mange positive tilbakemeldinger om når vi har vært ute på reise?

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [11:56:27]: Det er en fin dag å gi en slik utfordring til Kristelig Folkeparti på når det er første dag for en møtende vara – jeg takker for den! Men det jeg har forstått, er at samtlige partier faktisk kutter i denne bevilgningen, også regjeringspartiene. Det ligger et stort kutt i forslaget til statsbudsjett, slik som jeg har fått meg det forelagt. Det som er viktig for oss, er at bevilgede midler samsvarer med den utbyggingen en kan klare å få til, og der har vi, som jeg sa i innlegget, sendt en utfordring til regjeringen om å komme tilbake igjen til Stortinget med en sak, slik at vi kan få en fullverdig gjennomgang av videre utbygging av nødnettet. Det er absolutt en satsing også for Kristelig Folkeparti.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:57:17]: Jeg ser at min kollega er innom Stortinget som vararepresentant, og jeg skal ikke gå veldig detaljert inn i tallbudsjettet, men forholde meg til overordnet politikk. Jeg forstår at Kristelig Folkeparti har et varmt hjerte for det svake mennesket og for medmennesker som sliter. Vi har hatt en debatt om romfolket i det siste i Norge som man meget trygt kan si mange ganger har vært på et nivå hvor Kristelig Folkeparti er uenig. Nå ønsker Kristelig Folkeparti å gå i et regjeringssamarbeid – dersom det, mot formodning, skulle bli flertall – med Høyre, som har hatt en hard retorikk mot romfolket, og som ønsker å forby muligheten til å tigge, selv om man ikke har muligheten til å forsørge seg selv. Hvordan forholder min kollega seg til det?

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [11:58:19]: Jeg synes at representanten Chaudhry hadde en veldig god karakteristikk av Kristelig Folkeparti, så den kan jeg bare skrive under på. Vi har et varmt hjerte – menneskeverd står sentralt i all vår politikk, uansett hvilket tema vi snakker om. Så vet representanten Chaudhry kanskje mer enn mange andre at eventuelle regjeringsforhandlinger er å ta og gi, og da kommer vi inn med våre hjertesaker. Det er klart at menneskeverdet står høyt hos Kristelig Folkeparti. Det skal det også gjøre om vi får lov til å være med i en regjering.

Jenny Klinge (Sp) [11:58:59]: Representanten tok opp veldig mykje viktig i innlegget sitt som vi i Senterpartiet òg støttar. No er ikkje avstanden altfor stor mellom Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet i ein del saker, og kanskje spesielt ikkje der det er snakk om det varme hjarta og omtanken for enkeltmenneske. Eg har lyst til å kome litt inn på noko vi var inne på òg tidlegare, nemleg dette med fengsel og fengselsavdelingar knytte til utanlandske fangar som skal ut igjen, som ikkje har opphald her. Det vi har høyrt frå Framstegspartiet no, og eg forstår òg at det er eit mogleg punkt i Høgres program, er at det skal vere lågare standard i fengselsavdelingar eller fengsel med utanlandske innsette. Eg kunne tenkt meg å høyre kva Kristeleg Folkeparti sitt standpunkt er på det området, all den tid det er mogleg – måtte gud forby, men det er mogleg – med eit regjeringssamarbeid no etter valet i ei ny regjering. Eg kunne tenkje meg å høyre korleis representanten frå Kristeleg Folkeparti ser på det.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [11:59:57]: Det er riktig at vi er enig med Senterpartiet i relativt mye realpolitikk i de ulike sakene, men jeg er kanskje ikke enig i konklusjonen mot slutten av replikken. Det vil jo vise seg neste høst.

Når det er sagt: Ja, Kristelig Folkeparti har et stort hjerte, og som jeg svarte på forrige replikk, menneskeverdet er det grunnleggende. Det er det vi bygger på i alle våre saker.

For oss er det en utenkelig tanke den som nå blir lansert, at vi skal sånn sett gradere fangene. For oss er det litt feil fokus. For oss er et mye viktigere fokus å diskutere og oppfordre statsråden til å få flere avtaler om soningsoverføring på plass, og at vi rett og slett i større grad benytter oss av den muligheten. Men å gradere fangene i Norge ser vi fra vår side ikke som noen tenkelig politikk.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Statsråd Grete Faremo [12:01:10]: Kjernen i regjeringens politiske prosjekt er å understøtte et samfunn med små forskjeller, der folk opplever trygghet, deltakelse og tilhørighet i små og store fellesskap. Dette krever en velfungerende justispolitikk.

Trygghet er bl.a. å bruke den muligheten straffegjennomføringen gir, til å få de domfelte over på en ny kurs, slik at de ikke begår ny kriminalitet når de kommer ut igjen. Derfor vil regjeringen styrke driften av kriminalomsorgen neste år. Vi vil utdanne flere fengselsbetjenter, ha mer soning med elektronisk kontroll og opprette et eget fengsel for utenlandske innsatte.

På utlendingsfeltet vil vi styrke arbeidet med å returnere personer uten lovlig opphold i Norge. I tillegg foreslår vi tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Personer som søker om opphold i Norge, er best tjent med at saken deres avgjøres så raskt som mulig.

Vi vil fortsette arbeidet med å bygge opp en ny, effektiv og rettssikker vergemålsforvaltning. Vergemålsreformen vil styrke rettssikkerheten for personer som ikke kan ivareta egne interesser.

Regjeringen skal styrke beredskapen, men det kan ikke gå på bekostning av politiets øvrige oppgaver som kriminalitetsforebygging, ordenstjeneste og etterforskning. Vi trenger et godt faglig grunnlag for hvordan politiet skal organiseres i framtiden.

Derfor har vi nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en politianalyse innen juni neste år. Den skal være grunnlaget for en langsiktig plan for utvikling av politiet som skal presenteres høsten 2013.

Enhver plan for framtiden må basere seg på et sterkt tilstedeværende nærpoliti som legger ned en bred forebyggende innsats. Til det trenger vi politifolk. Derfor har regjeringen over lengre tid utdannet rekordmange politifolk og sørget for at det finnes penger i budsjettene til å ansette dem. Av de studentene som ble uteksaminert i 2011, er 94 pst. i arbeid per oktober 2012. Av dem som ble uteksaminert våren 2012, er allerede 80,7 pst. i arbeid.

Neste år foreslår vi å øke bevilgningene til politiet med 150 mill. kr til økt bemanning. Det innebærer om lag 70 nye årsverk i Oslo politidistrikt og inntil 280 nye årsverk i landet for øvrig. Det skal bidra til flere operative polititjenestemenn i alle distrikt.

I år har regjeringen lagt fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner og den første handlingsplanen mot voldtekt noensinne. Vold mot kvinner er alvorlig kriminalitet. Kampen mot volden skal fortsatt ha høy politisk prioritet neste år. Vi er nå i sluttfasen av arbeidet med en stortingsmelding om vold i nære relasjoner. Vi vil invitere Stortinget til å være med på å legge føringer for denne viktige politikken.

Store deler av neste års foreslåtte budsjettøkning går til oppfølging av 22. juli-kommisjonens anbefalinger. Kommisjonen konkluderte med at lærdommene etter 22. juli i større grad handler om «ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg». Derfor foreslår regjeringen bevilgninger som skal bidra til god ledelse, både i Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

Departementet skal ta et større lederansvar og være en pådriver i beredskapsarbeidet. Samtidig må vi også endre vår måte å lede på. Dette krever også ny kompetanse i departementet. Derfor vil vi opprette nye stillinger knyttet til oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, IKT-sikkerhet og styring av politi- og lensmannsetaten.

Politiets ledelse må også gis rom til å lede. Derfor har vi lagt den politiske styringen av politiet på et mer overordnet, strategisk nivå. Vi skal ha klare mål og tydelige krav til resultater.

Politidirektøren har tatt i bruk dette handlingsrommet ved å etablere et endringsprogram i Politidirektoratet som tar opp i seg kommisjonens anbefalinger. Dette programmet vil vi styrke med 25,5 mill. kr neste år.

Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kritiske til disse satsingene. Høyre vil at «minst mulig brukes til administrasjon». Fremskrittspartiet vil «investere i tiltak som gir bedre beredskap ute».

Mitt svar til dette er at jeg legger 22. juli-kommisjonens rapport til grunn for det videre arbeidet med å styrke beredskapen i Norge. Dette betyr at jeg aksepterer kommisjonens framstilling og premissene for dens anbefalinger. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk må arbeide med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, gjennomføringsevne, samhandling, IKT-utnyttelse og resultatorientert lederskap.

Det overrasker meg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke tar denne anbefalingen inn over seg. Hadde de gjort det, hadde de erkjent at ja, vi skal fornye politiets IKT-systemer, men først må politiet få på plass en plan for hvordan IKT-verktøyet kan utnyttes best mulig. De hadde sett at det ikke holder å «investere i tiltak (…) ute», uten samtidig å sette i gang et arbeid for å få mer robuste enheter på plass i norsk politi.

Det er avgjørende for vår trygghet at vi har en sikkerhetstjeneste som er godt nok rustet for å løse sitt samfunnsoppdrag. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen til PST med 30 mill. kr for å styrke organisasjonen både når det gjelder bemanning, drift og investeringer. I går la det eksterne utvalget som har gjennomgått PST, fram sin rapport. Den vil bli sendt på rask høring, og i departementet vil vi gå grundig gjennom forslagene, og da særlig med henblikk på utvalgets vurderinger av hvordan PST kan utnytte sine ressurser enda bedre, foreta de gode prioriteringene og også planlegge for den riktige kompetanseprofilen for framtiden.

Det er i budsjettforslaget tatt kostnadsmessig høyde for inngåelse av kontrakt om leveranse av 16 nye redningshelikoptre. Av hensyn til anbudskonkurransen oppgis ikke det konkrete beløpet. Men dette er en milliardinvestering i redning og beredskap i Norge, som ikke på noen måte må undervurderes.

Samtidig foreslår vi å styrke redningstjenesten med 300 mill. kr for å sikre videre drift av dagens fastlandsbaserte redningshelikopterflåte med Sea King-helikoptre. Det er ingen tvil om at Sea King-helikoptrene er modne for utskifting. Men med denne styrkingen holder vi dem i lufta fram til nye redningshelikoptre er på plass. Jeg synes det er verdt å merke seg mekanikeren som nå går ut i pensjon, som var meget stolt av den tekniske kvaliteten dagens Sea King-helikoptre holder.

Som jeg sa innledningsvis, er en god justispolitikk en forutsetning for et velfungerende samfunn. Med budsjettforslaget for neste år tar vi nok et nytt skritt framover. Vi legger til rette for mer trygghet, mer tilgjengelige tjenester i justissektoren og dermed også økt rettssikkerhet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [12:09:43]: Jeg kan nok strekke meg til å være enig med statsråden i at på enkelte områder er det et skritt framover. Spørsmålet er hvor store disse skrittene er. Det er individuelt, og jeg mener at skrittene er altfor små.

Jeg vil gjerne utfordre statsråden – og det har jeg faktisk gjort tidligere også – på dekningsgraden, når det gjelder antall operative politibetjenter per 1 000 innbyggere, som er målsettingen. Tallene skaper stor forvirring: 1,45, 1,54, 1,59, 1,64. Kan statsråden, om ikke tiden her strekker til, komme til Stortinget og fortelle hva som er de faktiske forholdene, og hva som ligger i de dekningstallene som regjeringen opererer med fra uke til uke. Er det slik at man kun snakker om operativt politi, at sivile stillinger og vaskehjelp osv. er tatt ut av disse tallene?

Statsråd Grete Faremo [12:10:56]: Politidirektoratet har nettopp lagt ut på sine hjemmesider en full oversikt over dekningsgraden når det gjelder polititjenestemenn. Det har jeg bedt om at blir gjort – og at det også regelmessig blir oppdatert – og hvor de siste befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå benyttes. Dette er nyttige fakta både for stortingsrepresentantene – og jeg vil tro for befolkningen – å kunne sjekke. Med en slik regelmessig oppdatering fra Politidirektoratets side er det mitt håp at dette vil framstå som fakta – en faktisk utvikling – som det vil være mulig også for alle politiske partier å forholde seg til om man ønsker å diskutere politikk på grunnlag av dette.

Per Sandberg (FrP) [12:12:00]: Ja, jeg har registrert det. Men spørsmålet står fortsatt ubesvart. Hvilke årsverk, hvilke stillinger, legges inn i de tallene som POD legger ut? Inkluderer man kantinearbeideren, renholdsbetjenten, sivile stillinger, inkluderer man alle årsverk – alle som er sysselsatt innenfor denne kjeden – i disse tallene, eller er det slik at man opererer med det som det var tverrpolitisk enighet om i 2006, at det kun var operative tjenestemenn og -kvinner som skulle være med i den dekningsgraden som vi var tverrpolitisk enige om, at man skal ha to per 1 000 innbyggere i 2020? Det er disse spørsmålene undertegnede ønsker svar på.

Statsråd Grete Faremo [12:12:56]: Det er selvsagt slik at de ikke inkluderer de sivile stillingene. De inkluderer dermed heller ikke kantinepersonell. Dette er snakk om de som har politiutdanning, og de stillingskategoriene som tjenestemenn med slik utdanning går inn i. Den statistikken som regelmessig vil bli oppdatert fra Politidirektoratets side, vil selvsagt også ta utgangspunkt i den rapporteringen som lå til grunn for rapporten Politiet mot 2020. Der er nok representanten Sandberg og jeg enige om at det er viktig å legge grunnlaget for en politikk som sikrer en økt bemanning i norsk politi. Det vil også være andre stillingskategorier som er viktige for at politiet skal kunne løse sine oppgaver, men en økning i antallet tjenestemenn ønsker vi begge.

André Oktay Dahl (H) [12:14:06]: Først må jeg si at det har en viss underholdningsverdi at regjeringsrepresentanter bruker 22. juli-kommisjonen som bevis på at Høyre og Fremskrittspartiet tar feil når vi har fremmet forslag om egen IKT-strategi i Stortinget, flere ansatte i politiet og sentral strategi for sivilt ansatte. Det er ganske underholdende.

Spørsmålet mitt – siden statsråden har vært til stede under hele debatten – er igjen knyttet til IKT. Hvor mye kommer til å bli trukket inn fra politidistriktene i 2013? Det er et tall som Stortinget vil vite når vi skal vedta budsjettet senere i dag.

Statsråd Grete Faremo [12:14:52]: Heldigvis er det tatt grep for å sikre betydelig satsing på IKT i politi- og lensmannsetaten. Det er derfor investert langt større midler de senere årene enn det var gjort tidligere. Det er bekymringsfullt at også 22. juli-kommisjonen peker på at ikke bare er det investert for lite i IKT, men det er heller ikke tilstrekkelig kompetanse for å sikre at den IKT-en man har, brukes effektivt nok. Jeg tror vi vil se en økt satsing på IKT framover, og at den andelen som tas av driftsbudsjettet, sannsynligvis vil ligge på nivå med inneværende år. Jeg ser dette grunnleggende som en faglig beslutning som må basere seg på at det er gode planer for videre satsing på IKT, som også gjør godt kvalifiserte tjenestemenn best mulig i stand til å løse sine oppgaver der også ny teknologi spiller en vesentlig rolle.

André Oktay Dahl (H) [12:15:59]: Da konstaterer jeg at statsråden ikke vet – eller ikke ønsker å informere Stortinget om – hvor mye som vil komme til å bli trukket inn av politiets driftsbudsjett neste år. Det var interessant. Det er akkurat slik som tidligere statsråder holdt på overfor Stortinget.

Jeg har et spørsmål knyttet til ledelseskultur, for det er Høyre helt enig i at er viktig. Der er kommisjonen veldig klar, og der har statsråden mange ganger sagt at man vil ha en god ledelseskultur.

Da lurer jeg litt på: Det kommer mange signaler fra lokalt hold om at det er etablert fryktkulturer i flere politidistrikt. I flere år har Politidirektoratet fått varsler om konkrete politidistrikt hvor det er fryktkultur. I svar til meg har statsråden uttalt at det ikke eksisterer en fryktkultur, og POD har sagt at de ikke kjenner seg igjen. Hva er grunnen til at POD sitter på skriftlig informasjon fra konkrete politidistrikt som de ikke varsler statsråden videre om, og hvorfor varsler ikke statsråden Stortinget om hva man har tenkt å gjøre med etablerte fryktkulturer?

Statsråd Grete Faremo [12:17:05]: Jeg opplever ikke penger anvendt på IKT som trukket inn. Jeg opplever dem som prioritert for viktige formål, og hvor det for satsingen på IKT selvsagt er svært viktig å ha solid faglig fundament. Jeg har derfor antydet hva som er en sannsynlig andel for IKT-investeringer neste år.

Når det gjelder ledelseskultur og fryktkultur, har vi diskutert det. Det er helt riktig som representanten Oktay Dahl peker på, at dette ikke minst er knyttet til Oslo politidistrikt. Jeg er svært opptatt av å sikre at de retningslinjene som etaten har for varsling, på linje med andre statlige etater, gjennomføres på en skikkelig og god måte. Det konkrete spørsmålet som jeg har fått skriftlig fra representanten, skal selvsagt bli besvart. Det vil skje med det første, men jeg kan også forsikre representanten om at jeg vil sikre at vi får på plass en enda bedre varslingsordning enn den vi har i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:18:41]: Budsjettet for 2013 tar eit nytt steg for å styrkje tryggleik og beredskap i samfunnet. Den største delen av styrkinga går til å fylgje opp forslag som kom fram gjennom arbeidet som 22. juli-kommisjonen la fram.

Det er viktig at me arbeider mot eit samfunn der folk opplever tryggleik, deltaking og tilhøyr. Skal me skape eit slikt samfunn, som me alle ønskjer, er det avgjerande viktig at justispolitikken er velfungerande.

For Arbeidarpartiet er ikkje justispolitikken isolert frå andre politiske område. Justispolitikk er velferdspolitikk, og velferdspolitikk er justispolitikk.

Gjørv-kommisjonen konkluderte med at lærdommen etter 22. juli i stor grad dreidde seg om leiing, samhandling, kultur og handling. Desse områda blei mykje sterkare vektlagde framfor manglande ressursar, behov for ny lovgjeving, organisering eller store verdival. På denne bakgrunnen har neste års budsjett ei særskilt vekting av endringsleiing i justissektoren. Likevel er det òg viktig konkret å styrkje enkelte budsjettområde som er knytte til tryggleik og beredskap.

Regjeringa sin justispolitikk vil medverke til meir tryggleik, mindre kriminalitet og god rettstryggleik. Ofte blir regjeringa kritisert for at det er for få politifolk i gatene, og at politiet får for lite ressursar. Det som er det faktiske forholdet, er at politiet har fått styrkt sitt budsjett med over 4 mrd. kr sidan 2005. I tillegg er det no fleire år på rad tatt inn rekordhøge 720 nye studentar til Politihøgskolen, og det første kullet på 720 studentar vil bli uteksaminert neste år.

Eg likar ikkje å skulde på tidlegare borgarlege regjeringar, men det er ingen tvil om at den største utfordringa dagens regjering arva frå Bondevik II-regjeringa, var mangel på folk i politi- og lensmannsetaten.

For 2013 aukar me løyvinga til politiet med 150 mill. kr til auka bemanning, dette fordi me ønskjer fleire operative tenestemenn i alle politidistrikt. Om lag 70 nye årsverk vil bli knytte til Oslo politidistrikt, mens dei resterande 280 årsverka vil bli fordelte i politi- og lensmannsetaten rundt omkring i landet.

Auka politikraft er viktig i kampen mot kriminalitet og i førebyggjande arbeid. Det er gledeleg å registrere at oppklaringsprosenten er høgare enn på ti år, og at kriminaliteten går ned. Dette viser at det går an å slå tilbake kriminalitet. Den største utfordringa er mangel på folk i politi- og lensmannsetaten. Derfor gjer dagens regjering tre viktige grep, nemleg å sørgje for større budsjett, fleire studentar på Politihøgskolen og fleire tilsette.

Eg vil til slutt fokusere litt på forslaget om å løyve 176,6 mill. kr til å byggje opp ei ny verjemålsforvalting. Den nye verjemålslova, som Stortinget vedtok i 2010, skal sørgje for auka rettstryggleik, meir likebehandling og auka kvalitet i verjemålsforvaltinga. Regjeringa legg opp til at den nye lova skal verke frå 1. juli 2013. Det vil føre til at dagens overformynderi i kommunane blir avvikla, og at fylkesmennene blir ny lokal verjemålsmyndigheit. I tillegg skal ei sentral verjemålsmyndigheit etablerast på Hamar.

Eit anna viktig element er at ny representantordning for einslege mindreårige asylsøkjarar skal integrerast i verjemålsordninga. Dette vil styrkje denne gruppa si rettslege stilling. Mellom anna blir representantanes oppgåver klargjorde, og me får ei meir einskapleg ordning for rekruttering, opplæring og tilsyn.

I dag har me ei verjemålslov som blei vedtatt for mange tiår sidan. Derfor er det no på sin plass å føreta ei endring som er tilpassa dagens samfunn. I tillegg er det bra at det no vil bli eit individtilpassa verjemål. Med ny verjemålslov sørgjer regjeringa for å gje sårbare grupper auka rettstryggleik. Lovforslaget understrekar at kvart individ har krav på respekt og vern om sine rettar. Eg ser fram til at lova no blir sett i verk i løpet av neste år.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:24:00]: Fremskrittspartiet viser gjennom sitt alternativ til budsjett på justissektoren at partiet er handlekraftig, har visjoner og ikke minst er resultatorientert. Regjeringspartiene er handlingslammet, uten visjoner og uten evne til å levere bedre beredskap, synlig politi og et effektivt domstolsapparat.

Situasjonen i domstolene er kritisk. Et moderne land er helt avhengig av et effektivt tvisteløsningsapparat som bidrar til at tvister kan løses rettslig riktig og på en effektiv måte, slik at tiltalte i straffesaker eller parter i sivile tvister kan få saken avgjort raskt. Dette krever politisk vilje til å satse på domstolene. I Norge kan dette gjøres raskt og med relativt enkle midler. Handlingsvilje er det sentrale, og det mangler regjeringen i denne saken.

Etter økning for domstolene i 2010 og 2011 for å ta unna det man da trodde var en midlertidig økning i antall saker, velger man nå å gjennomføre kutt til tross for store advarsler svært god tid i forveien. Dette var et tema også i denne debatten i fjor og gjennom flere høringer i Stortinget. Like fullt velger man ikke å lytte til faktabeskrivelsene. Domstoladministrasjonen har over lang tid orientert komiteen om situasjonen og om mulige konsekvenser av varslede kutt. Domstollederne har gått til det uvanlige skritt å skrive brev til komiteen om situasjonen. Domstoladministrasjonen har i brevet til komiteen påvist feilbudsjetteringer og bedt om å kunne omprioritere innenfor rammen, uten å få tillatelse til det. Dette gjelder feilberegninger med hensyn til dommerlønninger og til domstolsvaktene i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet.

Den dårlige IKT-situasjonen befester seg, og justisministeren tar ikke tak i sentrale utfordringer i domstolen som struktur, bemanning, juryordningen, bygningsmasse for sentrale tingretter og den økende kompleksiteten i sakene, som medfører økte ventetider i domstolene. Faglig utvikling ble også nedprioritert.

Fremskrittspartiet øker budsjettet for domstolene med 50 mill. kr. Vi er ærlige nok til å innrømme at dette ikke er nok, men det er en betydelig innfasing i løpet av ett år og viser en tydelig vilje til satsing.

Fremskrittspartiet er tydelig på at IKT-situasjonen må løses, og jeg vil hevde at det er molbopolitikk å vedta en ny straffelov og la det gå et uendelig antall år før loven kan tre i kraft. Hva er poenget i et moderne land med å organisere seg så dårlig? Dette viser at Arbeiderpartiet er kommet i en alvorlig byråkratifelle. Systemene er blitt for kompliserte, slik at de ikke klarer å gjennomføre nødvendige prosjekter. Kompetansen er for svak, og lederrollen er blitt alvorlig undervurdert. Dette vil få alvorlige konsekvenser som vil handlingslamme samfunnet. Arbeiderpartiet viser handlingslammelse, Fremskrittspartiet viser handlingskraft.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «molbopolitikk» er et uparlamentarisk uttrykk i denne sal.

Anders B. Werp (H) [12:27:58]: Høyre legger fram et alternativt justisbudsjett som innebærer mer penger til justissektoren og i særlig grad til politiet. Det er fordi vi mener politiet trenger mer penger. Vi må forsterke samfunnssikkerheten gjennom at vi har et forsterket politi. Men fra Høyres side mener vi også at det er viktig at vi får mer effekt ut av de midlene justissektoren får, også politiet.

Som et eksempel på akkurat dette siste vil jeg bruke Traavik-rapporten som kom i går, om PST, som er en av våre aller viktigste frontlinjer i forsvaret av våre demokratiske verdier. Vi har alle en felles interesse av at vi har et PST som gjør den jobben vi forventer. Traavik-rapporten viser store mangler, ikke bare i PST, men også i forholdet mellom PST og departementet. Den viser til en svak styringsdialog mellom departement og PST, og den viser til at det fra departementets side har vært utvist en altfor stor grad av detaljfokus i kommunikasjonen mellom departement og etat. Det er et eksempel på hvordan vi må jobbe mer systematisk for å få mer effekt ut av justisbudsjettet, at vi må satse mer på kompetanse og ledelse helt fra departementsnivå og ut til etatene.

Høyre har i denne stortingsperioden blitt nedstemt to ganger på vårt forslag om å få en politistudie for justissektoren og politiet særskilt – nedstemt to ganger. Vår intensjon med den politistudien var nettopp å fokusere på lederskap, kompetanse og mer effekt.

Så hører vi at statsråden peker på Høyre og Fremskrittspartiet som vil at vi skal ha minst mulig penger til administrasjon. Nei, det er ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som vil det. Jeg vil korrigere statsråden på det punktet og henvise til innstillingen side 15, der en enstemmig komité skriver at «minst mulig brukes til administrasjon». Det er altså en samlet komité, alle partier, og dermed et entydig storting. Så dette dreier seg ikke om å tone ned fokuset på administrasjon, men om å øke fokuset på ledelse og rolleavklaring.

Organisert kriminalitet har kanskje kommet litt i bakgrunnen i den offentlige debatten i etterkant av Gjørv-rapporten og oppfølgingen av den. Fra Høyres side er det viktig å holde fokus også på bekjempelse av kriminalitet som vi ser utvikle seg i samfunnet. Organisert kriminalitet øker, den blir mer voldelig, den er bedre organisert, den blir stadig mer grenseløs når det gjelder den volden som utøves, og den brer seg over landegrensene.

Det er grunn til å merke seg at Kripos er bekymret for at stadig flere ungdommer rekrutteres til organiserte kriminelle miljøer, bl.a. MC-miljøet. Høyre fremmet et forslag nettopp om bekjempelse av énprosent MC-miljøet i fjor, og vi fikk enstemmig tilslutning fra Stortinget om, punkt én, at det skal utarbeides en handlingsplan for kommunene, slik at de kan drive sitt forebyggende arbeid mer effektivt. Den venter vi fortsatt på. Den etterlyser Høyre. Det andre Stortinget vedtok, var at det var et stort behov for å øke beskyttelsen av vitner og informanter i relasjon til trusler fra organiserte kriminelle miljøer, og at man derfor skulle få et lovforslag på dette punktet i inneværende år. Det har vi fortsatt ikke fått, og på vegne av Høyre synes jeg det er grunn til å etterlyse og etterspørre hvor og når den saken kommer.

Høyre har tatt på alvor de signalene vi har fått fra landets domstoler om sviktende midler til både rekruttering og kompetanseutvikling. Jeg viser til Høyres alternative budsjett, hvor vi styrker både domstolene og den høyere påtalemyndigheten.

Avslutningsvis vil jeg peke på at vi har en lang rekke ubetalte regninger som synliggjøres i dette budsjettet. Det kommer til å utfordre dette Stortinget, og ikke minst kommer det til å utfordre det neste Stortinget. Tiden tillater ikke at jeg utdyper det, men jeg henviser til Høyres budsjettmerknader.

Tove-Lise Torve (A) [12:33:26]: Kriminalomsorgen er en viktig del av både justispolitikken og velferdspolitikken. Norsk kriminalomsorg har høy kvalitet, og Norge har blant de laveste tilbakefallene til ny kriminalitet etter endt soning. Dette er ikke tilfeldig. Regjeringens bevisste satsing på kriminalomsorgen i over sju år har bidratt betydelig til et tryggere samfunn.

Regjeringen la ned et grundig og godt arbeid i St.meld. nr. 37 for 2007–2008 – Straff som virker. Meldingen følges kontinuerlig opp av regjeringen gjennom målrettede tiltak med et sterkt fokus på innholdet i soningen.

Utbygging av soningskapasitet, alternative soningsformer, tilbud om opplæring, helsetjenester, rusmestring, sinnemestring osv. gir straffedømte et bedre utgangspunkt for å klare seg etter endt soning. Jeg kan nevne rusmestringsenheter i fengslene, opprettelse av narkotikaprogram med domstolskontroll og soning med elektronisk kontroll.

Jeg er veldig glad for at regjeringen ønsker å legge til rette for at barn av straffedømte skal kunne opprettholde kontakten med sine foreldre. Dette er veldig viktig for både barna og foreldrene under og etter soning.

Regjeringen har etablert over 870 nye soningsplasser. Soningskøen er betydelig redusert siden regjeringen overtok etter den høyredominerte Bondevik II-regjeringen i 2005. Da var soningskøen på rundt 3 000. Nå på fredag var den på 695.

På grunn av høy kapasitetsutnyttelse i fengslene opplever de ansatte et økt arbeidspress. Flertallet er derfor glad for at driftsbudsjettet styrkes med 14 mill. kr i 2013. Vi er likevel bekymret for om økningen vil kompensere tilstrekkelig for det økte arbeidspresset, og vil derfor følge bemanningssituasjonen nøye.

Kriminalomsorgens aller viktigste ressurs er de ansatte. Deres fagkompetanse og deres engasjement er avgjørende for å lykkes med tilbakeføringsarbeidet. Derfor har regjeringen lagt stor vekt på nettopp utdanning og kompetanseutvikling.

Det er også lagt vekt på et styrket tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Ansettelse av 27 tilbakeføringskoordinatorer og Nav i fengsel er konkrete tiltak som bidrar til å forberede dem som har størst utfordringer med å greie seg etter løslatelsen. Sysselsetting gjennom skole eller arbeid, egen bolig, rusmestring og aktivitetstilbud er viktige stikkord.

Kriminalomsorgen har også et godt samarbeid med frivillige organisasjoner, som bidrar med betydelig innsats i tilbakeføringsarbeidet. Alle disse fortjener honnør for sin innsats. Bevilgningene til dette formålet har økt fra 13,9 mill. kr i 2006 til 23,7 mill. kr neste år.

Jeg er stolt over det store løftet regjeringen har gjennomført i kriminalomsorgen. Gjennom neste års budsjett legges det til rette for ytterligere utvikling av kriminalomsorgen gjennom flere soningsplasser, mer kompetanseheving og bedret aktivitetstilbud.

Det er spesielt å lese Høyres og Fremskrittspartiets budsjettmerknader. De har lite positivt å si om kriminalomsorgen. Med unntak av Fremskrittspartiet som ønsker å utvide soningskapasiteten, foreslår verken Høyre eller Fremskrittspartiet forbedringstiltak. Derimot foreslår Høyre å kutte budsjettene i kriminalomsorgen med 5 mill. kr. Dette gir neppe bedre kriminalomsorg.

Flere har i debatten så langt vært inne på at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å forskjellsbehandle utlendinger og nordmenn i norske fengsel. Fremskrittspartiet sier at utlendinger skal sone med lavere standard enn andre innsatte. Begrunnelsen er at norske fengsler ikke er avskrekkende nok for utlendinger. Høyre har lansert tilsvarende forslag i sitt programforslag.

Regjeringen ønsker derimot å opprette egne soningstilbud for utlendinger for å utvikle et tilpasset soningstilbud gjennom bl.a. samordning av ressurser, målrettede tolketjenester og tilpasset opplæring for de innsatte. Målet er å forberede soningsoverføring til hjemlandet og forebygge at det begås ny kriminalitet etter overføring og løslatelse.

For oss er det ikke aktuelt at det skal gis et dårligere tilbud til utenlandske innsatte, slik Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for.

Ulf Leirstein (FrP) [12:38:46]: Jeg har hatt gleden av å være medlem av justiskomiteen i ett år, og på dette året har jeg fått et innsyn i norsk politi- og justisvesen som har gitt meg kunnskap og mange refleksjoner og tanker om området.

Jeg tar konklusjonen aller først: Jeg trodde det sto bedre til i vår justissektor med hensyn til ressurser, enn det faktisk gjør. Jeg har fått innsyn i hvordan situasjonen er for norsk politi, og her er det mye mangler. Med tanke på hvor lite man totalt bruker på politiet, er kanskje ikke det en overraskelse, men det burde være en enkel sak å øke budsjettet på avgjørende områder.

Dette står i grell kontrast til den situasjonsbeskrivelsen som regjeringen forfekter. Hvorfor kan man ikke innrømme at det er noen utfordringer i denne sektoren som regjeringen ikke har løst? Jeg hører stort sett masse skryt om alt man har gjort, men det er altså en god del mangler når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, og politiet står overfor store utfordringer.

La meg ta dette med jobb til politimenn og politikvinner som er ferdig utdannet og klar til tjeneste. Ifølge regjeringens tall i forslaget til statsbudsjett er det kun 64 pst. av dem som var nyutdannet fra Politihøgskolen i 2011, som nå har jobb i politietaten. Det er mulig tallet er litt høyere – ut fra replikkordvekslingen tidligere i dag – men uansett: Ikke alle har fått jobb.

Fremskrittspartiet har over flere år advart mot at man utdanner politifolk til arbeidsledighet – samtidig som distriktene skriker etter flere polititjenestemenn. Det er mangel på polititjenestemenn ute i de enkelte distriktene. Samtidig er man tverrpolitisk enige om at bemanningen skal opp, til to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere innen 2020. Men man er langt unna målet. Det går i en slik takt at målet trolig ikke blir noe annet enn et fagert mål. I dette bildet er det spesielt at regjeringen ikke prioriterer politiet mer, og sørger for at politiutdannet personell får jobb. Derfor fremmer Fremskrittspartiet i dag forslag om at vi skal utstede en garanti om jobb til alle de politistudenter som består den treårige politiutdanningen. Garantien skal gjelde fram til målet om to tjenestemenn per 1 000 innbyggere er nådd. Jeg har hørt justisministeren si at man ønsker at alle skal få jobb. Da burde det i dag være en enkel sak for de rød-grønne å gå sammen med oss om å utstede denne garantien til politistudentene.

Fremskrittspartiet mener man i større grad må satse på grunnbemanningen til den er kommet opp på et robust nivå. Politidistriktenes driftsbudsjetter er allerede hardt presset. Med det forslaget til budsjett som nå framlegges, og som vil bli vedtatt senere i dag, vil det på mange områder dessverre bli trangere. Det vil føre til at de ulike politimestrene får problemer med å holde en forsvarlig bemanningsgrad og en forsvarlig beredskap, samtidig som de ikke vil kunne prioritere ut fra hvilke oppgaver som er viktige i det enkelte distrikt.

For å få en robust bemanning i politietaten må man også satse på andre tiltak. Det finnes svært mye kompetanse i politiet som en kan nyttiggjøre seg, bl.a. hos de seniorene som nettopp har gått av med pensjon. Dette er et tiltak man kan trappe opp for å få tidligere politibetjenter til å gjøre en jobb og bistå på den gode måten man har sett, bl.a. i forsøksprosjektet her i hovedstaden. Også sivile med spesialkompetanse bør kunne hentes inn for å heve kvaliteten på politiarbeidet. Dette vil vi vel komme noe tilbake til i en interpellasjonsdebatt senere i dag.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke driftsbudsjettet til politiet med 150 mill. kr. Det er i den store sammenheng lite penger, men det vil bety utrolig mye for kriminalitetsbekjempelsen.

Så må vi få på plass et eget investeringsbudsjett for politiet. Politiet har et stort etterslep på materiell og utstyr. Det største behovet er faktisk investeringer i et nytt IKT-system. Beregninger viser at det trengs 2,3 mrd. kr til IKT-investeringer i sektoren. De 50 mill. kr som regjeringen har foreslått, blir i denne sammenheng svært lite.

Jeg kommer fra grensefylket Østfold. Jeg har hatt gleden av å være på befaring på tollstasjonen på Svinesund og har også hatt god dialog med tollbetjenter og politi i fylket mitt. Det er viktig å intensivere arbeidet med å stoppe mer kriminalitet ved grensen. Smugling og menneskehandel er store problemer det er viktig å gjøre noe med. Dette skjer lettest dersom man får stoppet innførselen ved grensen.

De ansatte ved grensen gjør en flott jobb. Det er nok å vise til den situasjonen som oppsto 22. juli i fjor. Da var det dessverre mangel på ressurser og sikkerhetsutstyr hos betjentene, noe som kunne ha satt dem i en farlig situasjon. Derfor er det viktig at vi ved landets viktigste grensepasseringer tar oss råd til å få på plass nødvendige investeringer. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet foreslår noe mer penger også til vår tolletat, da på finanskomiteens budsjettområde.

Elisabeth Aspaker (H) [12:44:05]: Stor oppgaveportefølje medfører behov for stadig flere politifolk. I tillegg har politiet i Distrikts-Norge store geografiske avstander som skal overkommes.

Lærdommene etter 22. juli har vært mange. Å få et godt utrustet politi er den viktigste investeringen vi som samfunn kan gjøre for å forebygge og håndtere alvorlige hendelser og anslag mot tryggheten i samfunnet.

Troms-benken har denne høsten hatt møter med politiet i både Troms politidistrikt og Midtre Hålogaland politidistrikt. Budskapet fra de to politidistriktene var klart: Det trengs flere politifolk, samtidig som det er viktig å ha mulighet til å fornye utstyr og bilpark. Helt nødvendige IKT-investeringer spiser også merkbart av lokale politibudsjetter. Så vet vi at det nye nødnettet vil kreve betydelig lokal medfinansiering i årene fremover.

Dette er bakgrunnen for at Høyre foreslår en økning til politiet med 350 mill. kr i 2013. Høyre mener politiet må rustes bedre til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Vi vil derfor styrke politiets grunnbemanning i hele landet. Vi vil foreslå en egen IKT-bevilgning til politiet på 100 mill. kr. IKT-situasjonen i politiet er virkelig bekymringsfull og et vesentlig hinder for en mer effektiv politietat. Derfor er det svært beklagelig at IKT-området ikke har blitt prioritert under den rød-grønne regjeringen. Mange politidistrikter – som f.eks. i Nord-Norge – har enorme avstander mellom ytterpunktene i sitt distrikt. Ressurssituasjonen har i mange politidistrikter fremtvunget organisering i svært store vaktdistrikter. Dette gjør polititjenesten sårbar, fordi responstiden kan bli på opp til flere timer. Dette er ikke en ønsket utvikling. Derfor mener Høyre at politiets budsjetter må styrkes.

Politihelikopter er et meget nyttig verktøy. Beslutningen om å styrke politiets helikopterberedskap på Østlandet er avgjørende for at politiet skal kunne forflytte seg raskt, og for at helikopteret skal kunne brukes aktivt i bekjempelse av kriminalitet.

I møter med politiet i Troms og Midtre Hålogaland diskuterte vi også hvordan samarbeidet mellom politiet og Forsvarets helikopterkapasitet i Indre Troms kan bidra til å redusere responstiden for politiet i nord ved alvorlige hendelser. Politiet informerte om at det var etablert dialog med Forsvaret, som er positive til å bistå politiet, og at det med svært beskjedne ressurser i størrelsesorden 1–2 mill. kr kan være mulig å sikre døgnbemanning på helikopterbasen på Bardufoss med en utrykningstid på ned mot 15 minutter. Det er et faktum at politiet ofte opplever å komme etter øvrige nødetater til store trafikkulykker. Det hadde vært interessant om justisministeren ville medvirket til at politiet i Troms og Midtre Hålogaland hadde fått ekstra midler til å prøve ut et nærmere helikoptersamarbeid med Forsvaret, som beskrevet, for å øke beredskapen og redusere utrykningstiden. Økt aktivitet i nordområdene krever økt satsing på beredskap i nord. Et tettere samarbeid mellom politi og forsvar vil utvilsomt gi både bedre beredskap og en bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

Det er med stor undring jeg har fulgt regjeringens unnamanøver når det gjelder å sikre et driftsgrunnlag for det vedtatte DNA-laboratoriet i Tromsø, som et samlet storting sto bak opprettelsen av, regjeringspartiene inkludert. Hovedbegrunnelsen var en styrking av rettssikkerheten ved å legge til rette for en «second opinion» for å kvalitetssikre bevisførselen i straffesaker hvor DNA-bevis kan være helt avgjørende.

Et annet sentralt poeng ved opprettelsen av DNA-laboratoriet i Tromsø var at Norge samtidig skulle få sin egen utdanning på det viktige feltet rettsgenetikk. Etter flere titalls millioner til investering i og sertifisering av laboratorium og personell i Tromsø er det merkverdig hvordan regjeringen har prøvd å rømme unna ansvaret for å skaffe driftsmidler til Tromsø-laboratoriet. Dette har medført at fagmiljøet har stått i fare for å forsvinne. At det nå er funnet 3 mill. kr til en minimumsaktivitet når det gjelder reelle DNA-prøver i Tromsø, er et steg i riktig retning. Men dette kom altså etter vedvarende press fra Universitetet i Tromsø og Høyre, som mener det er alvorlig at Justisdepartementet gjennom flere år har unnlatt å følge opp Stortingets klare vedtak for å styrke rettssikkerheten i Norge. Det er mildt sagt skremmende å høre representanten Akhtar Chaudhry, som raljerer over det tidligere stortingsvedtaket, som tar så lett på det, og som mener at det ikke spiller noen rolle om vi har én, tre, seks eller ti analysemiljøer i Norge. Dette har aldri Høyre sagt eller ment. Det vi derimot mener, er at når Stortinget har vedtatt at vi skal ha et miljø for en «second opinion», er det regjeringens plikt å følge opp Stortingets vedtak.

Tore Hagebakken (A) [12:49:17]: Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2013 er et offensivt budsjett. Jeg skal ikke gjenta alle satsinger i regjeringens forslag – som tidligere i debatten er blitt trukket fram av rød-grønne talere før meg. Jeg synes for øvrig at også noen av de andre innleggene hadde et islett av tilfredshet, men det blir vel å trekke det for langt å si at dette var gjennomgående.

Jeg merket meg at Fremskrittspartiets Per Sandberg synes det er feil å styrke forskningen innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Representanten Sandberg ser tydeligvis ikke hvor stort behovet er når det gjelder å sikre seg høyeste kompetanse og samordne bedre den kunnskapen vi tilegner oss i de ulike ledd og etater. Dette er ikke minst svært viktig med hensyn til de store utfordringene vi står overfor innenfor cyberkriminaliteten. I Innst. 101 S tas nettopp dette temaet opp – i en sak vi skal behandle senere i dag. Der sier Høyre og Fremskrittspartiet at «datasikkerhet har en kostnadsmessig side, men sett i det forebyggende bildet så har Norge som samfunn ikke råd til å la være å være best mulig forberedt». Men man har altså ikke råd til forskning.

Hvis det er et samfunnsområde hvor det virkelig er grunn til å satse mer på forskning, må det være innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg vil spesielt løfte fram den stadig voksende datakriminaliteten. Her ønsker alle aktuelle etater mer samordnet og forsterket forskningsinnsats.

For at Oslo, og nå i siste innlegg Tromsø, ikke skal være de to eneste storbyene som får fokus her i debatten, skal jeg gjøre et sveip innom Gjøvik. Der ligger et fengsel som har ligget der veldig lenge, men det er likevel godt vedlikeholdt. De innsatte er veldig fornøyde med tilbudet som gis – og oppfølgingen hver og en får for å kunne rehabiliteres. Det er mange gode eksempler på at de lykkes. Fengselet følger eksemplarisk opp St.meld. nr. 37 for 2007–2008. Om byen er stor, fengselet er lite – men smått kan være godt – resultatene er som sagt veldig gode.

Jeg mener at man ikke må skjære de gamle fengslene over én kam. Man må se på hvordan tilstanden er, og hva man får til. Vi trenger hver eneste soningsplass som fungerer godt. Men det er store behov – det har komiteen sjøl sett – for å bytte ut noen av våre fengsler. Det er de vi må prioritere.

Jeg har stor tillit til at ministeren vil gjøre gode vurderinger rundt kapasitetsplanen med enhetsstruktur. Likevel synes jeg det er naturlig at Stortinget får være med på å gi føringer, slik det vel sies i flertallets merknad – jeg går ut fra at de andre egentlig er enig.

Høyre og Fremskrittspartiet går til valg på store skattekutt, særlig til dem som har mest fra før. Om flere titalls milliarder prioriteres til et slikt formål, må noen ta regninga. Vi vet av erfaring fra sist gang Høyre var i regjering, at det blir tøffe tider for kommunene. Med Fremskrittspartiet med på lasset blir det nok enda tøffere.

Skattekutt gir velferdskutt, og da blir det kutt også i tjenestetilbud som er rettet inn mot barn, unge og andre som trenger et godt tilbud for å kunne skape trygghet, deltakelse og tilhørighet, som statsråden nevnte.

Store skattekutt vil, slik jeg ser det, åpenbart bety mindre penger til godt forebyggende arbeid. Kommunene vil gjøre alt som står i deres makt for å prøve å hindre at det blir utslaget, men med så tøffe skattekutt som skal gjennomføres, vet vi at det blir en tøff pris å betale for kommunesektoren. Da rammes alle ledd.

Med dette bakteppet lar jeg meg ikke imponere nevneverdig av høyrepartienes ekstra påplussinger. Dessuten er det også grunn til å ta seg bryet med å se på hvor de tar pengene ifra.

Vi vil bruke samfunnets midler til å videreutvikle gode fellesskapsløsninger og fortsette satsingen på samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg synes at det som legges fram i dag, vitner om en regjering på offensiven.

Åse Michaelsen (FrP) [12:54:07]: Jeg vil si til representanten Hagebakken: Hvis han går inn og ser på hva Fremskrittspartiet foreslår når det gjelder overføringer til kommunene i vårt budsjett – 3,5 mrd. kr – som på mange områder er øremerket til ulike lovpålagte oppgaver, som sikrer innbyggerne likebehandling, enten man bor i Honningsvåg, i Mandal eller på Gjøvik, tror jeg representanten Hagebakken kanskje ville sett litt annerledes på det.

Så står vi her igjen da, med mange av de samme utfordringene som vi hadde i fjor – og året før det igjen. Ta f.eks. fengselskapasiteten i landet. Den er sprengt, når det gjelder både varetektsplasser og ordinære, lukkede plasser. At fri ferdsel av kriminelle over grensen fra andre Schengen-land er hovedårsaken, var også representanten Klinge inne på, og det er ingen grunn til å underslå dette – heller ikke av andre.

Lovverket og domstolsapparatet vårt er ikke tilpasset den nye kriminelle virkeligheten. Køene i rettsapparatet må vekk, like ens køene for soning. Det tar år og dag før lovendringsforslag kommer på plass. Derfor er det urovekkende at det kuttes til domstolene, at plan for soningskapasitet ikke blir lagt fram, og heller ikke ekstra grensetiltak for å være i forkant. Det er kjipt!

Voldsoffererstatningen skal i utgangspunktet sikre skadelidte full erstatning. Det er imidlertid bestemmelser i voldsoffererstatningsloven som begrenser dette. Den nye grensen på 60 G, som kom i kjølvannet av 22. juli-tragedien, favner det store flertallets saker, selv om det dessverre fremdeles vil være ofre som ikke får full erstatning på grunn av dette taket.

Vi i Fremskrittspartiet mener derfor at dette taket er en unødvendig begrensning. Det vil ha små økonomiske konsekvenser å fjerne det, men for dem det gjelder, vil det ha store økonomiske og velferdsmessige fordeler. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne taket, noe vi ser vi står helt alene om.

Videre fremmer vi enda en gang forslag om å få vurdert å opprette en offeromsorg. Dette sto hele komiteen samlet om i fjor, da vi behandlet representantforslaget fra Fremskrittspartiet – lovforslaget som omhandlet endringer i voldsofferloven. Har noe skjedd? Nei. Det er ekstra pinlig når komiteen vet bakgrunnen for forslaget, og også ansvaret regjeringspartiene har for å levere på dette punktet. Jeg registrerer at komiteen på nytt har klart å samle seg om forslaget, men hva hjelper det når departementet og justisministeren ikke følger opp.

De frivillige gjør en fantastisk innsats – ta Redningsselskapet, ta Frelsesarmeen, ta alle dem som daglig gjør frivillig arbeid der ute, og som gjør en innsats for samfunnet. Det er for meg en tankevekker at regjeringen i sitt forslag kutter tilskuddene både til Redningsselskapet og til andre. Det er ingen god profil.

Men: Departementet er ikke bare et justisdepartement, det er også et beredskapsdepartement. Det går vel ikke én dag uten at et eller annet i departementets virksomhet blir diskutert i det offentlige rom. En av disse sakene er samarbeidet mellom politi og forsvar, hvor det for de fleste – etter at Gjørv-rapporten ble lagt fram – har blitt enda mer aktuelt å få til samhandling, samtrening og informasjonsdeling.

Da er vi inne på beredskapssenteret. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå av vi skal måtte vente åtte–ti år før vi har et beredskapssenter oppe og står – et senter der regjeringen ønsker å plassere beredskapstroppen, hundegruppa og en helikopterbase. Men er det da i tråd med det behovet som finnes der ute?

På høringen som justiskomiteen hadde i forbindelse med budsjettet, uttalte Norges politilederlag følgende: Satsingen på beredskap med beredskapssenter og politihelikopter er viktig og riktig. Tiltaket vil være viktig for politidistriktene rundt og i Oslo, men har liten eller ingen verdi jo lenger bort fra Oslo man kommer. Det er derfor viktig at tiltak vedrørende beredskapen ses på i hele landet.

Fagforbundet uttaler i den samme høringen: Tverrfaglig innsats vil også kreve tverrfaglig trening. Regionale øvelsessentre som er åpne på tvers av beredskapstjenestene, og som stimulerer til felles trening, vil være avgjørende for å få en målrettet innsats av høy kvalitet under større hendelser.

Fagforbundet registrerer for øvrig at det nye øvingssenteret på Alnabru i Oslo ikke synes å ha fokus på samordnet øving med alle nødetatene.

Videre hadde IKT-Norge i sin høringsuttalelse mange punkter som tilsvarer dette syn.

Så mitt spørsmål er igjen: Hvorfor vil regjeringen satse på et beredskapssenter som ikke ivaretar det behovet vi har i framtiden, nemlig samhandling, samtrening og felles innsats mellom ulike etater?

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker flere tverrfaglige beredskapssentre. Det skal ikke være forskjell – om det er Petter i Mosjøen eller Anders i Oslo – med hensyn til å ha et beredskapssenter i nærheten.

Anna Ljunggren (A) [12:59:34]: Å sørge for trygghet i samfunnet er et viktig velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Alle skal føle seg trygge, enten man bor på ei øy med 600 innbyggere, som Røst i Lofoten, eller man er ung jente i hovedstaden, på tur hjem fra fest – sent – en søndags morgen. For at vi alle, uansett hvor vi bor og hvem vi er, skal føle oss trygge, er det viktig med raske reaksjoner og straff som virker for dem som begår kriminelle handlinger.

Det er avgjørende at politiet er synlig i gatene, og at avstanden for folk i distriktene til politiet ikke blir for lang. Det er viktig å sikre innbyggerne god tilgang til domstolene og sørge for rask saksbehandling. Tilgjengelige, effektive domstoler med høy kvalitet på avgjørelsene er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. Domstolene i Norge er av de mest effektive i Europa, og for de fleste sakstyper i domstolene går den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ned. Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløsere. De har rett og plikt til å ta stilling til konkrete saker som legges fram for retten, og de skal være uavhengige. Mange har nevnt den krevende situasjonen i domstolene, og jeg vil bruke litt tid på å gå nærmere inn på den.

Deler av domstolsatsingen fra 2010 er videreført i budsjettet for 2013. Det er på sin plass å si at den midlertidige styrkingen i 2010 ble gitt for at domstolene skulle kunne tilpasse bemanningen i en periode med økt saksinngang. Som følge av at det fortsatt kommer inn mange saker til domstolene, er det viktig for regjeringspartiene å prioritere domstolene også i statsbudsjettet for 2013. Den delvise videreføringen på 20 mill. kr er ment å være en varig styrking. Dette vil legge til rette for at domstolene kan opprettholde et fortsatt høyt aktivitetsnivå og videreutvikle de elektroniske saksbehandlingsløsningene. Og så gjør vi noe svært uvanlig i merknadsform: Vi skriver at vi vil komme tilbake til situasjonen i domstolene, og til bevilgningene som er gjort for å implementere datalagringsdirektivet, i revidert nasjonalbudsjett. Komiteen har fått et brev fra domstoladministrasjonen, som også er nevnt tidligere i debatten, der en gjør oppmerksom på at implementeringen av direktivet neppe vil bli gjennomført før i slutten av 2013. Vi vil derfor komme tilbake til om noen av disse pengene kan brukes til vanlig saksbehandling.

Hovedredningssentralen har vært bekymret for en mulig omorganisering. HRS er bygget på en grunnleggende tanke om samvirke, hvor alle ressurser samfunnet besitter – statlige, fylkeskommunale, private og frivillige – som er egnet til akuttinnsats for å redde liv skal kunne mobiliseres til innsats i redningstjenesten. En sånn modell er unik i verdenssammenheng og en meget kostnadseffektiv måte å drive redningtjeneste på. Denne modellen har ligget til grunn for HRS i over 40 år. Hovedtanken er solidaritet og samvirke, og dens viktigste oppgave, som kommer foran alt annet, er å redde liv. Det er viktig for HRS at den ikke blir underlagt et organ som kan undergrave det som er kjernen i modellen – at den er uavhengig. En fisker som får trøbbel til sjøs, skal ikke være redd for å kontakte HRS verken om han frakter noe han ikke bør frakte, eller om han har for høy promille. Hele komiteen stiller seg bak viktigheten av at den organisasjonen som er satt til å lede den samvirkende redningstjenesten, selv framstår som et faglig, uavhengig organ uten sterke bindinger til spesielle fagretninger. HRS er en meget anerkjent organisasjon internasjonalt. Statusen har blitt opparbeidet over lengre tid og har gitt Norge betydelig innflytelse over beslutninger som fattes.

Avslutningsvis vil jeg knytte noen kommentarer til Aspakers innlegg om Rettsgenetisk senter i Tromsø. I budsjettinnstillingen til helse- og omsorgskomiteen, som ennå ikke er behandlet i denne salen, er det foreslått å bevilge 3 mill. kr ekstra. Midlene skal gå til kompetanseutvikling og forskning. Rektoren ved Universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, sier at han er fornøyd med dette:

«Dette er en stor dag for rettssikkerheten i kongeriket Norge.»

Det helse- og omsorgskomiteen har gjort, er et steg i riktig retning. Det blir en konkurranse mellom Rettsgenetisk senter – RGS – og Rettsmedisinsk institutt – RMI – som sannsynligvis vil gjøre at ventetiden på DNA-analyser går ned. Høyre vil kutte i bevilgningen til DNA-analyser med 10 mill. kr. Det er fordi de i større grad vil ta i bruk private analysebyråer. Ja vel – hvordan kan det å bruke private gjøre det så mye billigere? Man må jo allikevel ha utstyr og folk som må gjøre jobben.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arve Kambe (H) [13:04:43]: Noe av utgangspunktet for Høyres arbeid med alternativt budsjett har vært at regjeringen har hatt mye fokus på beredskap, men glemt å ha fokus på de ordinære politioppgavene og også glemt å ha fokus på kriminalomsorgen. Når vi leser kapasitetsplanen til kriminalomsorgens sentrale forvaltning, er det noen aha-opplevelser for oss som ikke til daglig jobber med justispolitikk på Stortinget.

Vi har 44 fengsler i Norge, og vi har 16 fengselsavdelinger. 21 er bygget før 1920. 35 av de 60 fengslene har færre enn 50 plasser, og 25 av dem har flere enn 50, men ikke mange har veldig mange flere enn 50. Vi har sett i justissektoren at både politikamrene, politidistriktene og domstolene har vært gjennom både en strukturendring og ikke minst en bygningsendring, mens kriminalomsorgen i løpet av hele sjuårsperioden til regjeringen i praksis ikke har oppnådd noe annet enn et nytt, stort fengsel i Halden. Tidligere justisminister Storberget avviste at det kom til å bli bygget nye fengsler i Norge, men det er helt åpenbart at det blir det, og det må regjeringen merke seg.

Høyre har hatt en god dialog med de ansatte og fagforeningene i kriminalomsorgen, og det er sammen med dem Høyre har et ønske om at denne fengselsplanen skal komme til Stortinget. For er man enig i en virkelighetsbeskrivelse der man må gjøre noe med strukturen, er man enig i det interessante regnestykket som viser at en sammenslåing f.eks. av Haugesund fengsel og Sandeid fengsel har en effekt på 10 pst. og gir finansiering for en investering på 100 mill. kr – og hvis man tar med innsparingene på alle de politifolkene i Norge som frakter fanger fram og tilbake mellom avhør, fram og tilbake mellom fengsler – brukes en uforholdsmessig andel på ting som ikke er effektive for noen.

Høyre har tatt på alvor resonnementet i den nye straffeloven. Når den til slutt endelig begynner å virke, er jo poenget med den at de som har begått en kriminell handling, skal dømmes raskere, de skal få lengre straffer og de skal sitte lenger i fengsel. Styrking av politiet innebærer at politiet skal ta de kriminelle. Poenget med det er at flere av de kriminelle sitter inne lenger, og flere kriminelle skal bli tatt. Det har konsekvenser for fengselsambisjonene.

Høyre har i sine merknader også sett på muligheten for f.eks. offentlig–privat samarbeid, som man har f.eks. ved tinghusene og andre statlige institusjoner. Hvis det å komme inn i et investeringsprosjekt er et problem for den rød-grønne regjeringen, går det an å ha en OPS-løsning.

Høyre er altså misfornøyd med regjeringen når det gjelder kriminalomsorgens sentrale forvaltning, den burde være forankret i Stortinget.

Akhtar Chaudhry (SV) [13:08:05]: Høyre hamrer og hamrer på at de har bevilget flere penger til politiet, og de vil ha mer politi. Da stiller jeg et enkelt spørsmål: Hvor skal man hente disse politifolkene? Per 15. oktober var det 300 ikke-besatte politistillinger, og 95 pst. av dem som var uteksaminert, hadde jobb. Hvor skal man hente politifolk for å ansette der hvor Høyre sier de vil ansette dem?

For SV og denne regjeringen er det viktig å sørge for at vi har et kompetent og nært politi som nyter høy tillit i befolkningen. Det har vi i dag. Det er viktig at avstanden mellom folk og politiet er minst mulig, og terskelen for å kunne kontakte politiet må være lav. Alt som kan hindre denne dialogen, bør vi være meget kritiske til.

Et knapt flertall av delegatene på Politiforbundets landsmøte har vedtatt at de skal jobbe for en generell bevæpning av politiet. Dette mener SV av mange årsaker er et feilspor, og det er vi ikke alene om. Det støttes heller ikke av dem med kompetanse i Norge, og heller ikke i virkeligheten i Norge. Som jeg tidligere nevnte, meldte Aftenposten at det ble avfyrt 76 skudd av politiet i Sverige i fjor. Norsk politi gjorde det én eneste gang. Vi har veldig stor respekt for de menn og kvinner som gjør Norge trygt hver eneste dag, men vi mener at det å bevæpne politiet vil gjøre politiet utrygt, ikke mer trygt.

Jeg stilte et spørsmål til komiteens leder fra Fremskrittspartiet: Hva bygger Fremskrittspartiet sitt syn på når de ønsker å bevæpne politiet – hvilke utredninger, hvilken kompetanse osv.? Da sa representanten at han ikke var helt sikker på det ennå, og henviste til et spørsmål han hadde sendt til statsråden. Jeg har hentet det spørsmålet som representanten sendte, og der står det:

«Hvilken tidsbruk og kostnadsramme ser statsråden for seg er nødvendig for å innføre fast bevæpning for operative polititjenestemenn?»

Han uttalte til TV 2 Politisk:

«Når både politiet og publikum er utrygg i hovedstaden vår – da er det verdt et forsøk på å få på plass generell bevæpning i Oslo.»

Spørsmålet er: Har Fremskrittspartiet truffet en beslutning, eller har Fremskrittspartiet ikke truffet en beslutning om å bevæpne norsk politi? Og hvis Fremskrittspartiet ønsker å bevæpne norsk politi – på hvilket grunnlag gjør de det? Hvordan skal de begrunne å gjennomføre dette tiltaket, som vil endre norsk politi og det norske samfunnet for evigheten?

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:11:23]: Vi er et lite land med utfordrende geografi og begrensede ressurser. Når det gjelder beredskap, er vi nødt til å tenke helhet. Vi kan ikke bygge opp parallelle strukturer innenfor alle nødetater, vi må tenke helhet og utnytte ressursene på best mulig måte. Det betyr at vi også må bygge ned noen mentale skiller, og vi må foreta de nødvendige utredninger av lovhjemler som sikrer best mulig utnyttelse.

Så er det også en kjensgjerning at beredskap koster. Det blir ikke bedre beredskap i landet av at Stortinget i dag vedtar formuleringer om økt beredskap, det blir først bedre beredskap når bevilgningene følger med de tiltakene vi vedtar. Det har Høyre tatt konsekvensen av i sitt alternative justisbudsjett, der vi særlig i grenseoppgangen mellom politi og forsvar legger inn økte bevilgninger for å bedre beredskapen. Dessuten er det viktig å vite hvilke kapasiteter vi faktisk har reelt sett, ikke bare på papiret: Hva fungerer? Hva fungerer ikke? Jeg tror det fortsatt er store utfordringer både i politiet og i Forsvaret når det gjelder å finne ut av hva vi kan påregne å kunne bruke den dagen behovet melder seg.

Vi har fått en ny bistandsinstruks. Jeg hører til dem som nok mente at ordlyden i den gamle bistandsinstruksen ikke var problemet, men at det kanskje gjaldt hvordan man brukte, og hvordan man tilnærmet seg bistandsinstruksen. Vi har i innstillinga foreslått også å be regjeringa fremme forslag til lovvedtak om fastsettelse av grensene for bruk av militære ressurser og militær makt overfor sivile borgere i fredstid. Det er nettopp for å bygge ned det skillet som til tider kan bidra til å gjøre beredskapen vanskeligere.

La meg understreke at dette ikke handler om ansvarsfordeling, men om oppgavefordeling. Når det gjelder f.eks. terrorbekjempelse, er det helt uomtvistet at det er politiet som skal løse det i Norge, det er politiet som har ansvaret. Men politiet må i lettere grad enn i dag også kunne trekke på de ressursene Forsvaret har. Fra Høyres side tror vi at en vurdering av forhåndsdefinering av oppgaver der henholdsvis politiet og Forsvaret tar på seg ulike oppgaver, kan være én mulig vei å gå. Vi må øke samhandlinga, vi må ikke gjøre den mindre og vanskeligere. I den sammenheng kan man vel også nevne at det å nekte fremmet en bistandsanmodning fra politiet til Forsvaret, noe som skjedde i forbindelse med Stortingets åpning, ikke akkurat bidrar. Det er jo også sånn at statssekretærer ikke har noe i den kommandokjeden å gjøre, men det er en annen diskusjon. Det å bidra til å spare tid og bidra til å løfte kompetansen er noe som er viktig når vi snakker om beredskap.

André Oktay Dahl (H) [13:14:30]: Dette blir min åttende og, så godt som sikkert, siste justisdebatt. Hvis jeg skal oppsummere denne debatten, er det ikke bare debatten i fjor den minner om, som Sandberg var inne på, men egentlig de siste syv–åtte årene. Skal man oppsummere den, tror jeg ikke den går inn i historien som veldig grensesprengende. Oppsummeringen også i år er at regjeringen ikke informerer Stortinget om hvor mye som skal trekkes inn fra politidistriktene, og hvor mye man eventuelt ikke har mulighet til å ansette politifolk for.

Etter syv år har man altså gått bort fra den klare ambisjonen om å etablere et «second opinion»-miljø for analyse, noe som virkelig ville være en styrking av rettssikkerheten, spesielt for de kvinnene som blir utsatt for voldtekt. Hvis man ikke tror at det er mulig å gjøre det på andre måter – ja, hva med da å bruke det miljøet som har bedre kompetanse enn RMI, som brukte flere år på å akkreditere seg, i motsetning til noen av dem vi har foreslått gjennom mange år?

Så var representanten Tove-Lise Torve inne på at Høyre og Fremskrittspartiet sa veldig lite positivt om kriminalomsorgen. Nei, Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at vi realiserer det vi sier vi skal realisere av en stortingsmelding. Vi sto så godt sammen om alt i St.meld. nr. 37. Hvert eneste kritiske punkt knyttet til oppfølgingen av St.meld. nr. 37 er basert på de tilbakemeldingene vi får fra ansatte og fra deres organisasjoner, som sier at det er ikke noe poeng i å vedta en type ambisjoner som vi ikke er i nærheten av å kunne nå. Og det er derfor de nå roper et varsko fordi man har 96 pst. oppfylling. De, i likhet med oss, ønsker en kapasitetsplan som fremlegges som egen sak for Stortinget og får en forankring med en prioritering av hvilke prosjekter som skal startes i hvilken rekkefølge.

I tillegg har jeg lyst til å minne om at Høyre i sitt programutkast – det blir sannsynligvis også vedtatt – ønsker at man bruker Nav mer i norske fengsler, det har vi gjort i mange år, og bedre legedekning, den er under enhver kritikk i fengslene i dag, og vi ønsker en omfordeling av ressursene mellom Halden og andre fengsler innenfor rammen av justisbudsjettet. Det ville hjulpet mange mindre enheter ganske betydelig.

Vi ønsker å satse 5 mill. kr ekstra på frivillige. Det er jo rart at WayBack i Bergen for 1 mill. kr kan greie å informere alle innsatte, og også de ansatte, som leser den samme trykksaken, om innsattes rettigheter ved tilbakeføring til samfunnet. Man skulle jo tro at det var mulig å få til så pass innenfor de millionene av kroner som de store offentlige systemene har fra før.

Så ble det sagt mye om dem som tar fra de fattige og gir til de rike, osv. Når man har fått flere fattige barn, flere uføre og flere som faller fra i videregående skole, synes jeg enkelte rød-grønne representanter kunne gått litt stillere i dørene med tanke på de budsjettene de har valgt ikke å bruke på dem som sitter nederst ved bordet.

Anders B. Werp (H) [13:17:51]: På slutten av debatten er det tid for en viss oppsummering. Min oppsummering her er knyttet til en grunnleggende forundring over og spriket i virkelighetsforståelsen etter å ha hørt representanten Chaudhrys siste innlegg, der han etterlyser Høyres svar på hvor vi skal hente flere politifolk.

Svar nummer 1: Vi må stoppe utviklingen i de ubesatte stillingene i politidistriktene. Jeg har ikke møtt en eneste politimester på disse årene som ikke sier at det nå står ubesatte stillinger på grunn av inndragning av sentrale IKT-midler. Det er regjeringens ansvar, ikke Høyres.

Svar nummer 2: Vi må stoppe lekkasjen av erfarne politifolk som går ut av polititjenesten og over til annen tjeneste i næringslivet. Det er regjeringens ansvar, ikke Høyres.

Svar nummer 3: Det framkom i løpet av debatten at det fortsatt er 20 pst. av politistudentene som ble utdannet i år, i 2012, som ikke er ansatt i politiet. Det er ikke Høyres ansvar, det er regjeringens ansvar.

Svar nummer 4: Vi må øke bruken av sivilt ansatte som kan gå inn og erstatte politifaglige som sitter i administrasjonen i dag, og som kan gå inn i grenselandet mellom sin sivile kompetanse og politioppgaver. Det er ikke Høyres ansvar, det er regjeringens ansvar.

Vi kunne bare ved de fire grepene styrket politibemanningen kraftig. Det er mitt svar på vegne av Høyre til representanten Chaudhry.

Til slutt vil jeg også peke på alle de ubetalte regningene denne regjering overlater til dem som evt. måtte sitte – uansett fra hvilket parti og partier – etter valget til høsten. En rask oppsummering: nytt beredskapssenter, nytt fengsel, som det er nevnt er et stort behov for, en ny politihøgskole og en ennå uavklart kostnad til nødnettet. Det er grunn til å tro at ingen av disse fire tiltakene kommer til å koste under 1 mrd. kr hver. Det er mange ting å ta tak i, og de svarene ligger i regjeringen, det ansvaret ligger i regjeringen.

Statsråd Grete Faremo [13:21:04]: Budsjettinnstillingen bekrefter en grunnleggende bred enighet om hovedgrepene i justispolitikken, og det er jeg glad for. Jan Bøhler gikk gjennom mange av de gode resultatene som er oppnådd, og at vi akkurat i dag fikk resultatet fra The World Justice Project, som kårer Norge til en av verdens sterkeste rettsstater, er på noe vis prikken over i-en. Men vi er jo selvsagt ikke fornøyd med alt, vi skal gjøre mange ting bedre.

Jeg vil prøve å svare på noen av spørsmålene som har kommet. Det var spørsmål fra representanten Werp om hvor proposisjonen om bedre vern for vitner og informanter er. Den er planlagt bebudet neste år. Vi har fått informasjon fra Politidirektoratet om at den kommunale MC-veilederen dessverre er noe forsinket – planlagt ferdig i januar neste år. Det er flere som har vært opptatt av helikoptertjenesten. Det er en viktig tjeneste for politiet, ikke bare politihelikopteret og det innleide politihelikopteret, men også samarbeidet med Forsvaret. Vi trenger en bedre landsdekkende ordning enn den beredskapen vi kan dra nytte av på Rygge, gir oss. Derfor har jeg bedt om å få utredet et nytt konsept for bruk av helikopter for politiet. Samarbeidet med Forsvaret er sentralt. Det er selvsagt også viktig for oss å ha et enkelt system for bistandsanmodninger. Som representanten Eriksen Søreide tør være kjent med, har jeg åpnet for at vi snur prinsippet i dagens bistandsinstruks for å sikre en effektiv behandling av de sakene, men det betinger en lovendring.

Beredskapssenteret planlegges for fullt, og det er med sikte på at det skal komme opp så raskt som mulig. Men med noe innpå en milliardinvestering forutsetter det god planlegging og skikkelig kvalitetssikring av prosjektet for å sikre at vi får god effekt av pengene. På noe vis er det dette det handler om: sikre best mulig bruk av eksisterende bevilgninger når vi også legger gode planer for nye tiltak som også krever nye investeringer.

Jan Bøhler (A) [13:24:20]: Til det siste statsråden var inne på, om beredskapssenteret: Det er ikke vi som har sagt at det skal ta åtte år, det er Fremskrittspartiet som har kommet med den beregningen. Man bidrar i hvert fall med lengre tid når man fremmer forslag som igjen tar opp spørsmålet om hvor senteret skal være, ved å foreslå at det skal ligge i Oslo-området. Da vil alternativene som ligger i nabofylkene igjen komme opp. Man har ikke fått med seg at beredskapstroppen skal holde til på dette senteret. Den skal kunne brukes døgnet rundt i det sentrale Oslo i skarpe operasjoner, og det handler om sekunder og minutter hvor fort man skal komme fram. Derfor må beliggenheten være nær Oslo sentrum.

Når Fremskrittspartiet åpner for debatt om hele konseptet for beredskapssenteret ved å snakke om at det ikke ivaretar hensynet til en bred beredskap man skal ha i framtida, blir hele spørsmålet om hva slags beredskapssenter man skal ha, mer sendt ut i det blå enn det som ligger i regjeringens beslutning om å etablere det. Den ble lagt fram av statsministeren i redegjørelsen om Gjørv-kommisjonen på Stortinget nå i høst. Jeg håper og tror at vi skal få en håndfast realisering av det senteret, og at det blir presentert i stortingsmeldingen om Gjørv-kommisjonen på nyåret.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mye som skal brukes neste år med tanke på IKT, som bl.a. representanten Oktay Dahl har spurt om ved et par anledninger, synes jeg han gjør det litt mer uklart enn nødvendig. Statsråden sa at en sannsynlig andel vil være slik at det ligger på nivå med det som avsettes i år, dvs. 250 mill. kr i politidistriktene. Det er jo prinsipielt det at investeringene er en del av helheten i budsjettet til politiet, slik at de endelige beslutningene om investeringene skal tas av politiet selv, og jeg mener statsråden gir et så klart svar som hun kan på hvor mye av disse pengene i politiets budsjetter som vil gå til IKT. Det innebærer at det ikke er noen endring i forhold til avsetningen i årets budsjett. Det innebærer igjen at de pengene som kommer oppå årets budsjett – altså penger som er avsatt til nye stillinger for de 350 som går ut fra politihøgskolen – ikke berøres av avsetning til IKT hvis den ligger på linje med årets avsetning, fordi det da vil være en forlengelse av det man henter ut i år. Det vil man hente ut også neste år, og da vil ekstra penger som kommer oppå det, kunne brukes til nye stillinger i politiet.

Ellers synes jeg det blir pussig at Høyre bare avsetter 100 mill. kr til IKT – det er også til øvelser og til utstyr – når de sier at de ikke vil at det skal avsettes penger i politidistriktene, men at det skal finansieres sentralt. Det kan jo bety at Høyre vil bremse investeringene i IKT i politiet når de bare vil bruke 100 mill. kr, mens forbruket i år er 360 mill. kr.

Per Sandberg (FrP) [13:27:48]: Jeg hadde ikke tenkt å forlenge debatten, men jeg synes innlegget til representanten Bøhler var interessant, for mitt inntrykk er at det kommer nye opplysninger. Da vil jeg gjerne utfordre både statsråden og representanten Bøhler: Er det slik at regjeringen nå har bestemt at beredskapssenteret på Alnabru skal bygges innenfor et kortere tidsrom? Er det slik at man har bestemt seg for hvilket innhold dette beredskapssenteret skal ha? Da er jo det interessant informasjon for Stortinget.

Årsaken til at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag, er at vår forståelse er at man har bestemt seg for lokalisering, men ikke noe annet. Man har ikke bestemt seg for framdriften og tidsbruken. Hvis det er slik at man kan realisere dette beredskapssenteret som regjeringen har bestemt seg for, er det litt interessant å få vite. Jeg hører at det i innlegget fra statsråden blir presisert at dette vil ta tid. Det vil ta tid, og jeg forstår det slik at det vil ta så mye tid at dette skal legges inn i stortingsmeldingen med bakgrunn i Gjørv-kommisjonens rapport som skal komme til Stortinget. Men hvis det er slik at man har andre planer – en plan B som ikke Stortinget kjenner til – så er det interessant med tanke på diskusjonen.

Representanten Bøhler snakker om at man kanskje kan ha et alternativt beredskapssenter som ligger langt utenfor Alnabru. Nei, det finnes faktisk alternativer på Alnabru til det som regjeringen falt ned på, og det kjenner representanten Bøhler meget godt til. Hvis man skal tenke framtidig beredskapssenter, er det flere ting man kan inkludere i det. Representanten Michaelsen pekte på bredde i sitt innlegg i dag, fordi dette med samtrening mellom flere etater – nødetater, Forsvaret og andre – kanskje også kan være en viktig del. Så vet vi at vi skal bygge ny politihøyskole, kriminalomsorgen trenger nye lokaliteter, vi trenger nye treningsfasiliteter, og en helikopterbase – kanskje for større helikopter enn det som eksisterer i dag. Så det er flere ting som gjør at den lokaliseringsplassen som regjeringen har falt ned på, kanskje ikke er tilstrekkelig i forhold til et fremtidig moderne, effektivt beredskapssenter som skal dekke flere områder. Men hvis det er nye momenter her, synes jeg at både justisministeren og representanten Bøhler kan opplyse Stortinget om det.

Presidenten: Representanten Jan Bøhler får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Bøhler (A) [13:30:53]: Jeg synes dette burde være rimelig klart. Det jeg har sagt både i mitt hovedinnlegg og nå i mitt treminutters innlegg, er at de åtte årene som Fremskrittspartiet snakker om, er ikke en tidsramme som er fastslått av regjeringen. Vi har sagt at vi skal legge fram framdriften når meldingen i forbindelse med Gjørv-kommisjonens rapport kommer.

Når det gjelder innholdet i senteret, er det beskrevet at politihelikopteret skal holde til der, at man skal ha beredskapstroppen der, at man skal kunne laste inn beredskapstroppen i helikopteret som kommer fra Rygge, at hundetjenesten skal være der, og det vurderes om bombegruppa også skal være der.

Når det gjelder tidsperspektivet, er det mitt poeng at det vil ta lengre tid hvis man åpner debatten om lokaliseringen igjen og ikke har en så klar stedfesting som regjeringen hadde i redegjørelsen nå i høst, at det vil ta lengre tid hvis man åpner for en mye bredere debatt om hele konseptet. Så mitt poeng er at Fremskrittspartiet med sin tilnærming ikke bidrar med noe som helst til en raskere framdrift, mens jeg håper vi skal få avklart den på en god måte når stortingsmeldingen kommer.

Presidenten: Representanten Per Sandberg får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Sandberg (FrP) [13:32:19]: Det blir sagt at beredskapssenterets innhold skal diskuteres bredt når det kommer en melding til Stortinget. Da regner jeg med at diskusjonen skal tas der, så mitt spørsmål er: Har regjeringen allerede bestemt seg? Da er det jo ikke noe grunnlag for å diskutere dette i denne meldingen som skal komme til Stortinget? Det kan også være andre momenter som skal diskuteres.

Så får man beskyldninger for at man trekker ut prosessen fordi man nettopp ønsker en debatt om innhold. Og i forhold til framdrift: Nei, det er ikke Fremskrittspartiet som har sagt åtte år. Denne regjeringen har sagt at det kan ta inntil åtte år, og da er mitt spørsmål: Kan det ta inntil åtte år når det finnes alternativer som kanskje innebærer at vi kan få gjort det på tre år? I så fall er det en viktig diskusjon for Fremskrittspartiet og Høyre.

Statsråd Grete Faremo [13:33:45]: Det ble grundig redegjort for planene om et beredskapssenter i redegjørelsene i august i år, både fra statsministeren og fra justis- og beredskapsministeren. Målet er å samlokalisere beredskapstroppen, hundetjenesten og politihelikopteret, slik det ble sagt, og tomta på Alnabru er tilgjengelig.

Det er likevel nødvendig å gjøre grunnleggende planlegging og ikke bare starte å bygge. Det må selvsagt gjøres en nøye planlegging, også programmering av innhold og kvalitetssikring av slike planer. Vi har åpnet opp for muligheten til å bruke statlig regulering, men ting vil likevel måtte ta noe tid. Det er gjort anslag på hvor lang tid det kan ta. Det er likevel ikke endelig avklart. Det er selvsagt at regjeringen jobber med sikte på å få realisert dette så raskt som mulig. Jeg kan bare legge til at så langt synes det bare å være Fremskrittspartiet som har bestemt seg for at dette skal ta inntil åtte år. For mitt vedkommende vil jeg jobbe med sikte på at dette lar seg realisere så raskt som mulig, men selvsagt med den kvaliteten som en så stor investering betinger.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:35:40]: Etter dette svaret fra statsråden føler jeg at denne saken fortsatt er like uklar. For hvis det er noe i påstandene om at det vil kunne ta mange år før et slikt senter er på plass, er Stortinget nødt til å få melding om det rimelig raskt. Vi er nødt til å få en sak rundt dette slik at man har muligheten til å se på alternativer – det bør ikke være overraskende for noen. Dette er en svært vesentlig del av den justispolitiske debatten etter 22. juli, hvor dette vil være et av hovedgrepene vi er nødt til å få på plass så raskt det lar seg gjøre.

Fremskrittspartiet er selvfølgelig med på at det skal gjøres en grundig analyse, men her sier altså statsråden at det er tre elementer som skal inn i dette senteret, og da oppfatter jeg dette som en konklusjon fra hennes side. Det er mange muligheter for å legge flere elementer inn i et slikt senter – ikke minst samtrening og samhandling mellom nødetatene – og derfor er vi nødt til å se på om denne raske beslutningen fra regjeringen var gjennomtenkt nok. Dette må Stortinget få mer informasjon om. Vi kan ikke akseptere at det drøyer langt ut på nyåret før Stortinget kan få satt seg inn i denne problemstillingen, som er helt vesentlig for den justispolitiske debatten og for beredskapen fremover.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [13:37:48]: Jeg synes det er en høyst betimelig advarsel som Fremskrittspartiet har kommet med, og som også Høyre støtter. For dette handler ikke om å trenere et beredskapssenter – vi vil alle ha et beredskapssenter på plass så raskt som overhodet mulig – men det handler altså om måten Stortinget skal involveres på og få informasjon på, i forhold til fremtidig behov.

Jeg må også avslutningsvis si at det er interessant å se hvordan representanten Bøhler, som altså ikke kan si hvor mye som skal trekkes inn av politiets driftsbudsjett på IKT-siden, begynner å sette spørsmålstegn ved opposisjonens budsjetter, ved hvor mye vi satser på IKT. Da må vi, som vi gjorde i fjor, i forfjor, nesten gjette på hva behovene er innen IKT, basert på de innspillene vi får, for regjeringen vil jo helst ikke opplyse om hvor mye den etterpå – etter at budsjettet er vedtatt – trekker inn, som gjør at vi i januar, februar, mars, april, mai, juni kommer i en situasjon med utfordringer med hensyn til ansettelser. Så jeg synes det er ganske spesielt at Bøhler tydeligvis har større tro på opposisjonens evne til å tenke tall enn hans egen statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.