Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenset til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte, med inntil tre replikker med svar etter innlegg fra regjeringen – innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Susanne Bratli (A) [19:27:51]: (ordfører for saken): Dette er også en sak som har kommet litt sent til behandling i komiteen fra regjeringen. Komiteen har behandlet den raskt. Det har ikke vært en vanskelig sak, og det har vært stor politisk enighet om den – med ett enkelt unntak.

Miljøpakke trinn 2 er en videreføring, selvfølgelig, av Miljøpakke trinn 1. Det er åtte partier i kommunestyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag som nå står bak miljøpakken i Trondheim – noen flere i trinn 2 enn det var i trinn 1. Det som er gledelig å registrere, er at det er gode resultater så langt. 2012 har vært et jubelår for kollektivtrafikken i Trondheim og omegn. I Trondheim steg tallet på passasjerer i kollektivtransporten med 10,8 pst., mens i det utvidede takstsamarbeidsområdet har det blitt 18,1 pst. flere kollektivreisende.

Det ble gjennomført 2,3 millioner flere buss- og trikkereiser i fjor enn i 2011. På to år har økningen vært på 4,4 millioner reiser, eller 23 pst. Samtidig er det gledelig å registrere at det kjøres mindre bil. Etter at miljøpakkens bompunkter kom opp våren 2010 har biltrafikken blitt redusert med 10 pst. Dette er resultat av en bevisst politikk. Det er satt i verk en rekke tiltak for å få flere til å reise kollektivt, det er blitt lavere priser og bedre rutetilbud. Det er blitt kollektivfelt og signalprioritering. Ifølge fylkesordføreren i Sør-Trøndelag har mantraet og mottoet for kollektivtransporten i Trondheim vært: fortere, oftere og raskere.

Det viser seg at det fungerer. Det er kombinasjonen av bilbegrensende tiltak og forbedret kollektivtilbud som gir positiv effekt. Det er også positive resultater når det gjelder utviklinga for trafikkulykker og for utslipp av CO₂ og NO₂. Vi er mange som mener at dette er i tråd med klimaforliket.

Det er også tiltak som øker trafikksikkerheten og gir bedre løsninger for syklende og gående i miljøpakken. Det bygges et omfattende nett av sykkelveger for ytterligere å øke den store sykkelandelen som allerede er i Trondheim.

Det er gledelig å registrere at 1. juni ble verdens eneste sykkelheis, sykkelheisen Trampe, som går opp til Bakklandet, gjenåpnet i en forbedret utgave. Det er ett av de håndfaste bevisene på at miljøpakken gir konkrete resultat og konkrete prosjekter.

En nesten samstemt komité mener dette er i tråd med klimaforliket, og at de gode resultatene skyldes en kombinasjon av restriktive tiltak for privatbil, oppgradering av kollektivtilbudet og oppgradering av infrastrukturen for sykkel. Derfor er det heller ikke noe problem for en nesten samstemt komité, med unntak av Fremskrittspartiet, å stå bak komiteens tilråding, som er en tilslutning til forslaget fra regjeringa om en videreføring av miljøpakken i Trondheim – Miljøpakke trinn 2.

Arne Sortevik (FrP) [19:31:21]: Jeg representerer unntaket, og jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Først til formalitetene: Dette er en av flere saker som er kommet altfor sent fra regjeringen til behandling i transportkomiteen. Vi har fra Fremskrittspartiets side en protokolltilførsel om det i komiteen.

Det spesielle med denne saken er at dette også skjedde med trinn 1 i Miljøpakke Trondheim, som kom til Stortinget 8. juni 2009 – for fire år siden – da også på overtid, så å si i 13. time, med tanke på en ansvarlig behandling. Dette gir overflatisk saksbehandling. Det gir inntrykk av at flertallsregjeringen faktisk betrakter Stortinget som et ekspedisjonskontor, spesielt i bompengesaker.

Fremskrittspartiet er for godt miljø i de største byene – vi er for godt miljø i Trondheim, i Bergen, i Stavanger og i Oslo. Men Fremskrittspartiet mener at staten ved regjeringen skal og må ta finansieringsansvar for nødvendige investeringer i vei- og banenett i storbyene. Vi viser til vårt alternative forslag, som er behandlet tidligere i dag i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2014–2023, der vi øker investeringene for vei og bane, og der Fremskrittspartiet også har en egen storbypakke.

Fremskrittspartiet mener staten ved regjeringen må ta langt større ansvar for finansiering av driften av kollektivløsningene. Igjen viser jeg til våre forslag i ny NTP om å endre betingelsene knyttet til belønningsordning og endre innretningen av de nye bymiljøpakkene og gjennom Fremskrittspartiets egne forslag om storbypakke og egen kollektivpakke.

Ikke minst vil Fremskrittspartiet sørge for at skjevhet i statlig kjøp av kollektivtransport i de største byene, utlignes ved å prioritere mer til de av de fire som har lite jernbanebasert kollektivtransport, og derved får lite statlig bidrag til slik kollektivtransport. Jeg viser til våre merknader i forbindelse med NTP om nettopp det. Med en slik innretning blir det gode riksveier, det blir gode kollektivløsninger, og det blir godt miljø også i Trondheim – og det blir det uten bompenger.

I denne pakken ligger det bompenger på totalt 7,9 mrd. 2013-kroner. Vel 300 mill. kr skal brukes til å betale renter, og vel 850 mill. kr skal brukes til å betale for innkreving av bompenger. Samlet oppgir proposisjonen et bompengebidrag på 6,5 mrd. kr. I denne pakken ligger det 2 mrd. kr til kollektiv, 1 mrd. kr til investeringer og 1 mrd. kr til drift. En slik finansering er Fremskrittspartiet uenig i.

Det er slik denne regjeringen velger å finansiere samferdselsløsningene. I løpet av åtte år er det blitt mange slike saker. Fremskrittspartiet har fulgt godt med. Det er blitt en formidabel bompengeregning, nå på 166 mrd. kr. Det er summen av alle de prosjektene med bompengefinansiering som Stortinget har behandlet de siste åtte år med en flertallsregjering.

Bompengebidraget er på 120 mrd. kr, bompenger til å betale renter er på 36 mrd. kr, og bompenger for å betale innkreving av bompenger er 10,5 mrd. kr. Finansieringstillegget er altså på nesten 40 pst. Det blir dyrt i verdens rikeste land når bilistene er nødt til å kjøpe vei på avbetaling.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke, Helge André Njåstad, tar nå sete.

Lars Myraune (H) [19:35:42]: Miljøpakke Trondheim trinn 2 er en forlengelse av pakke 1. Den har vært vellykket. Hensikten var å redusere biltrafikken og øke kollektivtrafikken, og det har skjedd. Allerede i 2010, da man innførte bommene, fikk man en reduksjon på biltrafikken med 10 pst., og kollektivtrafikken har gått betydelig opp.

Denne pakken, trinn 2, ble vedtatt av kommunestyret i Trondheim våren 2012, og åtte partier sto bak. Det er ett år siden, og vi kunne godt ha fått denne pakken noe før.

Denne pakken har tilsvarende hensikter: bedre hovedveinett, kollektivtilbudet skal bli bedre, og forholdene for dem som går og sykler, skal bli bedre – og der er det et betydelig potensial i Trondheim. Det skal bli lavere klimautslipp, det skal bli kortere bilkøer, og det skal bli mindre trafikkstøy – alt sammen aldeles glimrende.

Nå er det sånn at denne pakken koster en del penger, 9,8 mrd. kr, og den hviler tungt på brukerfinansiering. Derfor har Høyre sagt at 50/50-fordelingen mellom vei og miljø bør være det laveste når det gjelder veidelen – altså hva som brukes til vei.

Vi konstaterer at prosjektet med tunnel fra Byåsen til Sluppen bru er det siste prosjektet i miljøpakken. Dette prosjektet vil avlaste tett befolkede områder på Byåsen for en betydelig trafikkmengde, styrke trafikksikkerheten for skolebarn og gjøre det mulig å etablere pendlerruter for buss fra Byåsen til østlige deler av Trondheim – meget viktig. Så vil vi understreke at veidelen av miljøpakken må planlegges, slik at det blir rom for å gjennomføre denne delen av prosjektet.

Likeledes viser vi til at det er lokalpolitisk vilje til å etablere et ytre system for kollektivtransport i tillegg til dagens rute gjennom sentrum. Det vil være meget viktig, slik at de som bor på østsiden av byen og jobber på vestsiden, kan pendle og komme rimelig godt igjennom byen – og motsatt for dem som bor på østsiden. Det må planlegges med tanke på å gjøre det mulig å gjennomføre dette prosjektet. Vi støtter prosjektet, på tross av den store kostnaden. Det vil trafikkmessig bli vesentlig bedre i Trondheim og omegn.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:38:18]: Sakordføraren har på ein god måte gjort greie for fleirtalet sitt syn i denne saka.

Eg har lyst til å ta litt av ansvaret for at me har pressa regjeringa til å leggja ho fram så seint. Me har òg hatt press lokalt, frå våre eigne parti, for å få denne saka igjennom, sånn at ein kan gå vidare med det gode arbeidet som dei har starta. Det klarer me altså i dag. Så me får dela litt av ansvaret med regjeringa her på Stortinget.

Denne saka er ein veldig god illustrasjon på at klimaforliket verkar, etter SV si meining. Ein får redusert forureininga frå biltrafikken i Trondheim, ein får fleire til å sykla, og ein får fleire til å ta bussen og trikken – ein kan til og med ta heisen med sykkel, så då begynner det å nærma seg gode greier.

Men så har me igjen ein illustrasjon på kor enkelt det skal bli for Kristeleg Folkeparti og Høgre – og andre parti som er med på dette – når Framstegspartiet kjem. Dei har berre gulrøter i sekken sin som dei skal kasta etter veljarane. Dei har ingen restriksjonar for det dei gjer, for bilen skal fram uansett, og då er det det som styrer politikken. Det betyr at med sånne pakkar som dette – om ei eventuell ny regjering skal behandla dei – vil ein få store problem fordi Framstegsparti ikkje berre er mot restriksjonar for bilbruk og mot klimaforliket, men dei er jo òg for å ta vekk bomringane, noko som faktisk gjer at dette verkar.

Så her står utfordringane i kø. Det er greitt å ønskja seg noko nytt, men det er òg viktig å gå vidare med det som verkar. Dette har verka i Stockholm, det har verka i Gøteborg, og det verkar i Trondheim. Næringslivet likar det, folk likar det – nå er det snart berre folk flest igjen som ikkje likar denne politikken.

Statsråd Marit Arnstad [19:40:40]: Det er gledelig at Stortinget nå gir sin tilslutning til at Trondheim kan gå videre med trinn 2 av miljøpakken. Trinn 2 er en videreføring og utvidelse av trinn 1, som ble behandlet i Stortinget i 2009. Trinn 1 og trinn 2 utgjør helheten i miljøpakken og er behandlet i sammenheng i proposisjonen. Trinn 1 av miljøpakken ble lagt fram i St.prp. nr. 85 for 2008–2009 og ble behandlet i Stortinget i juni 2009.

Midlene i trinn 1 er i hovedsak blitt benyttet til to store vegprosjekter og en rekke tiltak som omfatter gang- og sykkelveger og kollektivtrafikk. Trinn 2 innebærer i hovedsak en videreføring og utvidelse av trinn 1.

Miljøpakke Trondheim omfatter bl.a. utbygging av et avlastende hovedvegsystem rundt Trondheim og av E6 sør for byen. I tillegg kommer tiltak for å legge til rette for kollektivtrafikk, gående og syklende. Hensynet til trafikksikkerhet og miljø er også prioritert. Miljøpakken har bl.a. som mål å redusere biltrafikken og øke reisene med miljøvennlig transport. Det har så langt vært vellykket. Biltrafikken er redusert med ca. 10 pst. siden innkrevingen av bompenger startet i 2010, og kollektivtrafikken har økt med ca. 40 pst. siden 2008.

Miljøpakke Trondheim er et samarbeid med økonomiske bidrag fra staten, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, i tillegg til bidrag i form av bompenger. Tiltakene i trinn 2 gir en balansert avveining mellom nødvendig vegutbygging og styrking av miljøvennlig transport. Bompengeordningen utvides med flere bomstasjoner, og det er et tiltak som kommer til å begrense biltrafikken, men som samtidig øker inntektene for å finansiere utbyggingen av et mer miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det er planlagt 16 nye bomstasjoner i tillegg til dagens 7. Alle bomstasjonene får innkreving hele døgnet og i begge retninger. Ordningen med høyere takster i rushtiden kommer til å bli videreført. Det er viktig å understreke at etter at det nye bompengeopplegget har vært i drift i ett år, skal det gjennomføres en evaluering for å vurdere om bompengeinnkrevingen og bruken av bompengemidlene er innrettet slik at det samsvarer med nytteprinsippet. Det gjelder bl.a. særlig forholdet mellom Trondheim og omliggende kommuner. Utbyggingen av E6 Jaktøya–Klett–Tonstad og rv. 706 Sluppen–Stavne inngår i Miljøpakke Trondheim og er prioritert med til sammen 1,6 mrd. kr i statlige midler i Nasjonal transportplan, som vi nettopp har behandlet. I tillegg kommer statlige midler over programområdene, og det er også aktuelt med statlige midler fra belønningsordningen og fra den nye ordningen med helhetlige bymiljøavtaler.

Miljøpakke Trondheim betyr at arbeidet med å fjerne flaskehalser for kollektivtrafikk vil bli videreført, bl.a. ved å etablere kollektivfelt og oppgradere dagens knutepunkter og holdeplasser med universell utforming og bedre trafikkinformasjon. For de som om noen år kommer reisende til Trondheim, kommer ombyggingen av Elgeseter gate til en kollektivgate med høy standard til å framstå som en meget klok løsning. Det er også lagt opp til å fornye trikketraseen mellom St. Olavs gate og Ila.

I likhet med flertallet i komiteen mener jeg at det er en styrke for Miljøpakke Trondheim at det er bred politisk enighet om trinn 2, og at nesten hele Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak proposisjonen.

Avslutningsvis vil jeg gjerne få lov til å takke Stortinget for en rask behandling av saken og også gratulere alle i Trondheims-området som kommer til å få nytte av det neste trinnet i Miljøpakke Trondheim.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.