Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 24 minutter og fordeles med inntil 3 minutter til hvert parti og inntil 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lars Egeland (SV) [13:39:08]: (ordfører for saken): Dette er ikke en debatt for eller mot vindkraft, eller for eller mot at lokalsamfunn skal ha fordel av at det etableres vindkraft.

Forslagsstillerne ønsker at regjeringa skal sette ned et utvalg for å utrede de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelsene for vindkraftproduksjonen med sikte på at berørte lokalsamfunn skal få en andel av grunnrenten og bli kompensert for miljøulemper.

Det er enighet i komiteen om at det er viktig at investeringer i vindkraftanlegg har lokale ringvirkninger både i form av oppdrag til leverandørindustri under utbygging og senere vedlikeholdsarbeid. Det er nettopp en forutsetning for etablering av vindkraft at lokalsamfunnene stiller seg positive til denne typen energiproduksjon. For lokalsamfunnene er framtidige inntekter til kommunene et viktig element i en totalvurdering av hvordan kommunens arealer skal benyttes.

Regjeringspartiene peker på at kommunene kan få inntekter av å skrive ut eiendomsskatt. Det kan også inngås frivillige avtaler om bidrag fra utbygger. Stortinget har tidligere vedtatt at selskapsskatten verken helt eller delvis skulle tilfalle den enkelte kommune, fordi den er lite forutsigbar. Det vil ramme mindre kommuner spesielt og gi kommunene ustabile inntekter. Da selskapsskatten ble fjernet fra kommunene, ble de jo også kompensert med økt andel av inntektene fra personlige skatteytere.

Fram mot 2020 skal vi innenfor rammen av elsertifikatene bygge ut mye fornybar energi. Flertallet i komiteen mener at en nedsetting av et utvalg ville signalisere omfattende endringer av rammebetingelsene og lønnsomheten for vindkraft. Det vil skape en usikkerhet i bransjen som vil gjøre det enda mer krevende å få realisert vindkraft i Norge. Vi ser allerede at mange prosjekter som har fått konsesjon, ikke blir realisert fordi de ikke er lønnsomme.

Jeg går ut fra at forslagsstillerne selv vil redegjøre for sitt forslag.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:41:43]: Motstanden mot å gi konsesjon for bygging av vindmøller virker som den øker over hele landet. Fotavtrykkene fra denne produksjonen er i mange tilfeller til dels svært store.

I min hjemkommune Farsund ble det for få år siden gitt konsesjon for bygging av 32 vindmøller. For å komme fram til vindmøllene som skulle plasseres oppe på noen av Listas høyeste fjell, måtte det bygges 25 km vei med en planeringsbredde – inklusive skuldrer – på ti meter. Hvis man sammenligner med den nye E39 fra Lyngdal til Flekkefjord, ble den anlagt med 7,3 meters bredde.

Møllene rager 120 meter over bakken og består av mølletårn på 80 meter og rotorer på 40 meter. Sammenlignet med de såkalte monstermastene i Hardanger, er dette virkelig dominerende i terrenget. I tillegg har det vist seg at det er en ikke ubetydelig larm fra møllene når de går. Fremskrittspartiet var de eneste som stemte imot reguleringsplanen og dermed bygging av møller i Farsund.

Mange grunneiere som fikk møller på sin eiendom, var i førstningen fornøyd med engangserstatningen og det årlige leiebeløpet. Dette ser nå ut til å bli stadig mindre. Kommunepolitikerne i Farsund og andre kommuner er ute etter å skaffe inntekter til kommunen sin. Med dagens ordning tilfaller det bare formuesskatt fra mølleparken.

Alle de fire borgerlige partiene står bak representantforslaget Dokument 8: 115 S for 2012–2013, «(…) om å gi berørte lokalsamfunn en større andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjon». Vindkraftkommunene ønsker å få en del av fortjenesten når produksjonen av fornybar kraft fra vindmøller genererer overskudd. En slik ordning kan best gjennomføres ved at det nedsettes et kompetent utvalg. Utvalget skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte lokalsamfunn sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon for lokale miljøulemper.

Fremskrittspartiet er enig i at det er viktig å få en utredning av et regelverk for vertskommunene til vindkraftproduksjonen. Denne utredningen skal handle om fordeling av skattene, ikke om økte skatter.

Til slutt tar jeg opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp forslaget han viste til.

Siri A. Meling (H) [13:44:30]: Gjennom tilslutningen til EUs fornybardirektiv og etableringen av elsertifikatmarkedet med Sverige, som skal stimulere frem 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon i disse landene frem mot 2020, er det viktig at vi legger forholdene til rette for produksjon av vindkraft i Norge.

Som kjent kommer nesten all vår elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, og dette gjør landet sårbart i et forsyningssikkerhetsperspektiv i perioder med lite nedbør i kombinasjon med sterk kulde. Utbygging av vindkraft gjør at vi får differensiert i alle fall noe av vår elektrisitetsproduksjon til å bli noe mer uavhengig av nedbør.

Etablering av vindparker krever i realiteten at lokalsamfunnene er interessert i å stille sin natur til disposisjon for denne typen investeringer. Vindparker vil gi lokale og regionale oppdrag i en anleggsfase, også med tanke på senere drift og vedlikehold, men i tillegg er det viktig at verdier legges igjen i lokalsamfunnet.

I dag har flere kommuner innført eiendomsskatt som gir inntekter til kommunene bl.a. annet fra vindkraftanlegg, men ikke alle kommuner ønsker å innføre denne typen lokal skatt. Videre er det flere aktører som har inngått avtaler om kompensasjon med sine vertskommuner på frivillig basis. Dette blir nok oppfattet å være noe uforutsigbart av flere av vertskommunene, også fra utbyggernes side. Vi har hatt flere møter med aktuelle vertskommuner som etterlyser en større forutsigbarhet på inntekter, og en større lønnsomhet, med hensyn til det å stille sine naturressurser til disposisjon.

For å oppmuntre kommunene til å stille seg positive til utbygging av vindkraft, fremmer vi i Høyre dette representantforslaget sammen med våre gode kolleger fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forslaget ber vi regjeringen nedsette et utvalg som skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelsene for vindkraftproduksjon kan utformes, slik at de berørte lokalsamfunn sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon for lokale miljøulemper. Det er viktig å understreke, som vi gjør i merknadene, at det ikke er vår hensikt å øke skattetrykket for utbyggerne, men at vi ønsker en bedre fordeling av skattene.

I dag er det krevende å få lønnsomhet i en del vindkraftprosjekter. Muligheten for å komme innunder elsertifikatordningen er sannsynligvis ganske avgjørende. Det er imidlertid verdt å merke seg, som vi også kommer inn på i merknadene våre, at det skjer en stadig teknologiutvikling i retning økt effekt til en noe lavere investeringskostnad. Dette betyr at lønnsomheten kan bli bedre fremover, og dette bør også komme de aktuelle vertskommunene til gode.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke ønsker å foreta denne type vurderinger, og jeg synes dette er uheldig for den fremtidige vindkraftsatsingen i Norge. Senterpartiet har nylig avholdt sitt landsmøte. I programmet for neste stortingsperiode har de vedtatt at de ønsker ordninger som sikrer at kommunene blir kompensert ved utbygging av vindkraft. I lys av dette er det ekstra underlig at de velger å stemme mot vårt forslag. Da kan det være fristende å utfordre Senterpartiet på hvordan de ser for seg denne kompensasjonen.

Erling Sande (Sp) [13:47:43]: Ja, i Senterpartiet svarar vi på dei spørsmåla som blir stilte så raskt som mogleg, så eg takkar presidenten for sjansen til det no.

Satsinga på fornybar energi har gjennom mange år vore ei hovudsak for Senterpartiet. Her i landet er vi rike på naturressursar, og vi må sette naturen i arbeid for å skape rein energi, arbeidsplassar og aktivitet. Produksjon av fornybar energi er – som vi har sagt mange gonger før i denne salen – blant dei viktigaste bidraga vi kan gje til arbeidet med å redusere utslepp av klimagassar.

Det har alltid vore eit viktig prinsipp for Senterpartiet at bruken av naturressursar skal gje ringverknader lokalt. Det er lokalbefolkninga som må hanskast med dei endringane som skjer i naturen som fylgje av energiproduksjon eller annan aktivitet, og difor er det rett og rimeleg at òg lokalbefolkninga får ta del i den verdiskapinga som skjer. Eit eksempel på eit regime som er etablert kring dette, er vasskraftproduksjonen vår, der vertskommunane får ein vesentleg del av verdiskapinga. Dette er ein type regime eller system som ein òg bør vurdere på mange andre område.

Senterpartiet har i sitt nye stortingsvalprogram sagt noko om dette. Når vi ikkje gjev støtte verken til endringar i selskapsskatt eller framlegg om grunnrente, slik som opposisjonen har vore inne på i representantforslaget, er det fordi det bryt med andre prinsipp. Når det gjeld selskapsskatten, har Senterpartiet teke tydeleg stilling til den tidlegare i denne perioden. Når det gjeld grunnrente, er det jo sånn at vindkraft i dag ikkje ber noko grunnrente som ein kan få avkastning av, utan å rive vekk heile grunnlaget for vindkraftsatsinga. Så det har det ikkje vore aktuelt for oss å gå inn på.

Det same gjeld det som går på utvalsarbeidet. Vi trur det er feil på dette tidspunktet å starte et utvalsarbeid – med påfølgjande omfattande politisk behandling – for å sjå på dei samla rammevilkåra til ein bransje som no har stort fokus på å nå dei måla som vi i Stortinget har sett gjennom den grøne sertifikatmarknaden. Vi trur at aktørane ville sett seg på gjerdet viss vi no varsla ei omlegging av rammevilkåra, og dermed ville ein tapt viktig og avgjerande tid i høve fristen – innan 2020 – som er sett for å få produksjonen innanfor ordninga med grøne sertifikat.

Det betyr jo ikkje at ein ikkje kan sjå føre seg justeringar som gjev kommunane ringverknader for vindkraftproduksjon. Kommunane har allereie ein reiskap i eigedomsskatten. Eit anna interessant forslag som har vore på bordet, er å sjå på ei ordning med naturressursskatt for lokal vindkraft, slik landssamanslutninga for vindkraftkommunar har foreslått. For det er viktig å realisere meir av det store potensialet vi har, og då må kommunar og lokalsamfunn få si del av verdiskapinga, som kan bidra til ytterlegare aktivitet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:51:00]: Vi er alle for økt vindkraftutbygging, og vi har ønske om at vi skal ta en større andel av de utbyggingene som vil komme de neste årene, og da må vi utløse flere prosjekter, slik at det blir realisert i Norge.

Jeg mener det er to gode grunner til at det at mer av ressursene og inntektene tilfaller kommunene, også vil utløse flere prosjekter. Det viktige poenget er at en lokal beskatning vil utløse de beste prosjektene. For vi vet fra debatten rundt utbygging av vindkraft, at noen områder er gode, og at andre områder ikke er så gode. Og vi vet at det er betydelig motstand i noen områder mot utbygging, og det å sikre at kommunene sitter igjen med mer ressurser, vil også gjøre det lettere å realisere de beste prosjektene.

Det andre er det prinsipielle, som jeg for så vidt skulle ønske representanten Sande også ville inn på, og selv om grunnrenten ikke er der i dag, så kan man se på det prinsipielt: Kristelig Folkeparti mener det er viktig, og riktig, at en får kompensasjon for belastningen med forringelse av natur, og at ressurser og inntekter tilfaller lokalsamfunnet, slik det er med vannkraft.

Statsråden har jo kalt opp et eget felt etter Castberg, og de castbergske konsesjonslovene er jo vel kjent. Dette var jo også utgangspunktet i den debatten som vel Stortinget hadde for 100 år siden, der en slo fast heimfallsretten og der en også fikk inn at kommunene og lokalsamfunnene skulle ha betydelige deler av inntektene.

Så vi synes det er spennende å ha en utredning, det å kunne se på mulighetene og presisere at dette ikke vil øke det samlede skattenivået. Det vil ikke øke belastningen for utbyggerne, og dermed vil det heller ikke være en trussel mot eventuelle prosjekter, noe vi understreker klart i merknadene. Men du vil få en omfordeling fra stat til kommune, og du kan f.eks. utforme det slik at denne naturressursskatten går til fradrag i den statlige beskatningen. Sånn sett betyr det ikke mer økt skatt totalt, men at mer av ressursene tilfaller lokalsamfunnene, noe som igjen vil utløse de beste prosjektene, og en oppfyller prinsippet om at en ønsker at mer skatt tilfaller kommunene.

Borghild Tenden (V) [13:53:38]: I dag er det tverrpolitisk enighet om at det er behov for utbygging av vindkraft i Norge. Venstre er utålmodig etter å ta i bruk disse verdifulle, evigvarende naturressursene. Det vil være et viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene. Dessuten mener vi det er viktig at vårt næringsliv og våre forskningsinstitusjoner kan få sin rettmessige plass i det nye grønne lavutslippssamfunnet som den industrialiserte verden nå må endre seg til. Da haster det med å etablere et hjemmemarked for vindkraftproduksjon.

For å få til dette mener Venstre at vertskommunene for vindkraft må få en rettmessig andel av fortjenesten når de stiller sin naturkapital til disposisjon for kraftutbygging. I tillegg til gode støtteordninger må vindkraftproduksjonen sikres støtte og legitimitet i de berørte lokalsamfunn. I dag er vindkraftkommunene ikke sikret en andel av den verdiskapningen som deres vindressurser danner grunnlag for. Norge har et 100 år langt regime for vannkraft, med ulike ordninger som ivaretar berørte lokalsamfunns interesser.

Som representanten Sande mener også Venstre at vindkraftutbygging har mange paralleller til vannkraftutbygging. Man utnytter de evigvarende energiressursene i form av vann som renner og vind som blåser. Ressursene må utnyttes der de befinner seg. I motsetning til fossil brensel er vindkraftens og vannkraftens miljøproblemer av lokal karakter. Det er ingen utslipp til atmosfæren, men de fornybare energikildene innebærer nedbygde arealer og landskapsinngrep og kan forstyrre dyre- og fuglelivet.

Naturressursskatt for vannkraftanlegg ble utformet i 1996, og det sto et bredt politisk flertall bak ordningen. Venstre mener den prinsipielle argumentasjonen Stortinget la til grunn for innføring av naturressursskatt på vannkraft for 12 år siden, i aller høyeste grad er overførbar til vindkraft. Det er urimelig at lokal naturkapital stilles til kraftprodusentenes disposisjon uten godtgjørelse til berørte lokalsamfunn.

Samtidig mener Venstre at det også er viktig at skatteordningene ikke gjør vindkraft ulønnsom. En økt skattebelastning i dagens situasjon vil være et nytt hinder for utbygging av vindkraft, og Venstre mener derfor at naturressursskattens utforming i vannkraften er ideell.

Venstre mener at en tilsvarende ordning for vindkraftsektoren må utformes med nødvendige tilpasninger. Så lenge skatten utformes slik at den ikke medfører økte utgifter på utbygger, bør ikke en slik ordning være til hinder for mer vindkraft. Tvert imot vil utbygger bli møtt av mer velvillige lokalmiljø og dermed redusere et vesentlig hinder mot vindkraftutbygging i dag. Kommunene vil få en langsiktig og stabil inntekt – som en lovfestet rettighet og ikke gjenstand for forhandlinger.

Statsråd Ola Borten Moe [13:56:42]: Dette er et svært originalt forslag. En samlet opposisjon går nå til angrep på regjeringen for å få på plass mer vindkraft i Norge, og virkemidlet for å få det på plass er altså å øke skatten.

Dette er for det første interessant. For det andre er det snakk om grunnrenteskatt. Definisjonen på grunnrenteskatt er jo skatt på en ekstraavkastning. Vindkraft er jo noe som vi, som kjent, er nødt til å subsidiere hvis vi skal få det på plass, og det er ganske omfattende subsidier. Vi sliter nå med å få på plass tilstrekkelig utbygging av vindkraft i Norge på grunn av lav lønnsomhet. Dermed er det selvsagt heller ikke noen grunnrente til stede, og da blir det kanskje enda merkeligere at man snakker om å skattlegge denne eventuelle grunnrenten.

For det tredje er det ikke noe nytt fenomen at man ikke skattlegger naturressurser med grunnrente i Norge; det er jo heller regelen enn unntaket. Vi har grunnrente på to ting i Norge, og det er på vannkraft og på olje- og gassaktivitet – da for å skattlegge det som er en betydelig meravkastning og sørge for at verdiene kommer det norske samfunnet til del.

Til virkelighetsforståelser knyttet til at dette er nødvendig for å få flere kommuner til å si ja: Vel, jeg opplever ikke at kommuner rundt omkring i Norge er proppen i systemet når det gjelder å få på plass en økt vindkraftutbygging i Norge. Det foreligger mange rettskraftige konsesjoner. I fjor ga vi konsesjon til Bjerkreim, store konsesjoner sør i Rogaland, og disse er ikke realisert. Det er jo ikke fordi kommunene har sagt nei, men rett og slett fordi at de som sitter med konsesjonene per dato, ikke har vært i stand til å fatte investeringsbeslutning.

Jeg håper og tror at før stortingsvalget vil jeg være i stand til å gi nye store konsesjoner til norsk vindkraftutbygging og således gi muligheter for realisering av en utbygging som vi alle ønsker, men utfordringen er altså ikke mangel på skatt; utfordringen er mangel på lønnsomhet.

Så snakker man om omfordeling. Prinsipielt er det jo slik at skal man få til en omfordeling fra stat til kommune, er man nødt til å foreta en kortslutning av selskapsskattesystemet, og jeg har ikke opplevd at det er noen stor tilslutning til det i denne sal. Det har snarere vært understreket betydningen av å holde fast på skattereformen, med brede skattegrunnlag og like satser.

Så det er nærliggende å tenke at dette er populisme av beste sort i god tid før et stortingsvalg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:00:06]: En leser i Dagens Næringsliv at det er svært store skjevheter mellom vedtatt svensk og norsk vindkraftproduksjon etter at de grønne sertifikatene med Sverige ble gjennomført fra 1. januar 2012. Det nevnte også statsråden.

Mitt spørsmål er: Er det mulig for statsråden å gjøre tiltak sånn at vi får opp en betydelig større vindkraftproduksjon på norsk side for å jevne ut den skjevheten? Det viser seg fra artikkelen i Dagens Næringsliv at det kunne være milliardbeløp som vi måtte subsidiere svenske utbyggere med. Kan vi gjøre tiltak?

Statsråd Ola Borten Moe [14:00:52]: Sånn som bildet nå ser ut, foregår det, som representanten var inne på, en noe større utbygging av vindkraft i Sverige, men en desto større utbygging av vannkraft i Norge. Systemet, traktaten, avtalen er utformet sånn at det per definisjon ikke skal spille noen stor rolle om utbyggingene kommer i Norge eller i Sverige. De skal komme der de er billigst, der det lønner seg mest, og der vårt felles elmarked får størst mulig nytte av de investeringene som gjøres, slik at også prisene totalt sett holdes så langt nede som mulig. Det mener jeg er fornuftig.

Det er helt uaktuelt for meg og regjeringen å starte noen form for subsidiekonkurranse med Sverige for ytterligere å støtte vindkraft for å få det hit. Vi skal ha gode, stødige rammevilkår i Norge. De er klarlagt gjennom de grønne sertifikatene. Det viktigste vi nå kan gjøre, er å gi gode konsesjoner der det blåser mye vind, og der infrastrukturkostnadene er lave.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:02:02]: Statsråden sa om grunnrente at man selvfølgelig først måtte få fortjeneste på vindkraftproduksjonen før man kan dele ut noe. Det forslagsstillerne ønsker å gjøre, er å lage reglene slik at om det skulle bli et overskudd, fordeler man det til vertskommunen osv. Det er vel rimelig å tro at regjeringen og statsråden tenker at en eller annen gang skal disse vindmøllene generere overskudd – eller er det sånn at når subsidiene er slutt, er også produksjonen slutt? Slik kan det ikke være, man må jo tro på at det til slutt genererer fortjeneste.

Statsråd Ola Borten Moe [14:02:51]: Det foreligger ingen planer om å forlenge det norske støttesystemet utover 2020, som vi alle i denne sal har vært enige om.

Det er også sånn at dette forhåpentligvis vil lønne seg i framtiden. Men for å rydde opp i begrepsbruken er det sånn at grunnrente per definisjon er en statlig skatt. Det er ingen grunnrente som i noe tilfelle tilfaller kommuner. Når norske vannkraftverk og norske oljeselskap betaler grunnrenteskatt, er mottakeren litt lenger oppe i Akersgata. Jeg har ikke registrert noe intenst ønske, verken fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre om å sørge for at denne adressaten skal endres fra Finansdepartementet til 430 norske kommuner.

Jeg vil tilføye at jeg tror det viktigste vi nå kan gjøre for å utløse vindkraft, er å slå ring om stabiliteten og forutsigbarheten. Jeg tror at forslag som dette, selv om man sier at intensjonen er god, vil virke stikk motsatt. Truslene om økt skattlegging vil gi mindre utbygging.

Siri A. Meling (H) [14:04:11]: Jeg har forståelse for at statsråden har behov for å karakterisere forslaget som populistisk, for det å gå imot noe som vil øke lokalsamfunnenes mulighet for inntekt basert på sine naturressurser, er neppe god senterpartipolitikk.

Utfordringen er – som statsråden sier – lønnsomhet, fordi det er gitt mange konsesjoner som ennå ikke er realisert. Men det er også en utfordring at flere kommuner stiller seg negative til konsesjonssøknader. Virkemiddelet er ikke økt skatt, virkemiddelet er å se på en omfordeling av skatter. Her er det ikke bare snakk om grunnrente, det er snakk om helhetsbildet.

Mitt spørsmål og min utfordring til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å gjøre det mer attraktivt for norske lokalsamfunn å stille sin natur til disposisjon for vindkraft?

Statsråd Ola Borten Moe [14:05:03]: La meg begynne med å si at jeg ikke oppfatter problemstillingen som noe stort problem. Norske kommuner er dyktige til å stille sine arealer til disposisjon, fordi man opplever at dette betyr investeringer, kraftproduksjon, som man trenger, og aktivitet. Det er heller ikke sånn at denne verdiskapningen ikke kommer lokalsamfunnet til gode. Man har eiendomsskatt, og der vil det være sånn at hvis verdien på vindkraftverkene går opp, vil også eiendomsskatten gå opp. Så det følges ad.

I visse høve har man også utbyggingsavtaler mellom utbygger og kommune som ivaretar at lokalsamfunnene skal få en rimelig del av verdiskapingen på dette feltet, som på alle andre felt.

Jeg mener at det viktigste jeg kan gjøre, er å sørge for at det nå blir flere konsesjoner som kan klareres ut i et større marked, og at flere utbyggere vil se på Norge som et attraktivt og godt samfunn å bygge ut. Jeg har veldig, veldig vanskelig for å se for meg at svaret for å få mer inn ligger i usikkerhet rundt rammebetingelser og mer skatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:06:16]: Jeg er uenig med statsråden i at lokal beskatning eller at mer skal tilfalle kommunene, for så vidt ikke vil bidra til at flere av de beste områdene vil bli stilt til disposisjon. Der det i dag er stor diskusjon og motstand lokalt, tror jeg at det ville gjort det lettere å få prosjekter igjennom.

Men statsråden sier at proppen er lønnsomhet. Det er en utfordring. Som jeg ser det, har Norge gode forutsetninger med tanke på at det blåser vel så mye i Norge som i Sverige. Men det er vel utfordringer både knyttet til selskapsskatt og til avskrivningsregler – det er to utfordringer der vi kanskje ligger litt høyere i Norge enn i Sverige.

Mitt spørsmål er egentlig bare – siden statsråden stemmer mot vårt forslag om å se på noen mulighet for lokal beskatning – om han har andre forslag for å bedre lønnsomheten, eller satser han på at det nå skal gå greit med den planen som foreligger?

Statsråd Ola Borten Moe [14:07:13]: Med respekt å melde føler jeg at det er en slags sirkelargumentasjon her. Utgangspunktet for debatten er at man vil innføre nye skatter for vindkraftnæringen, og det vil gi redusert utbygging av vindkraft i Norge og mer uforutsigbarhet i rammevilkårene.

Jeg mener at norske kommuner gjør en skikkelig jobb knyttet til vurderingene innen vindkraft. Det stilles store arealer til disposisjon. Det er ikke problemet. Så skal man heller ikke underslå at det noen ganger faktisk finnes gode grunner til å si nei. Det finnes gode grunner til å si nei til vindkraftutbygging, og hvis det representanten Ropstad foreslår, er at vi bare skal gi dem enda mer penger så de slutter å si nei, vil det være en tilnærming til politikk som jeg vil stille meg skeptisk til.

Norske kommuner vil ta del i verdiskapingen knyttet til vind i takt med en eventuell verdiøkning på vindkraften, i form av de beskatningsmulighetene man allerede har, hovedsakelig eiendomsskatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:08:19]: Som jeg sa i mitt innlegg og i min replikk, tror jeg tvert imot at en lokal beskatning faktisk vil føre til at de beste arealene blir stilt til disposisjon. Jeg deler absolutt statsrådens syn på det, at det faktisk ikke er alle plasser der det bør bygges. Derfor er jeg interessert i å få flest mulig prosjekter å velge mellom, og å kunne velge de beste prosjektene.

Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet mitt. Det betyr vel egentlig bare at han satser på at det blir realisert nok prosjekter, selv om han selv sier at lønnsomheten – og for så vidt som jeg ser utsiktene framover, tror jeg ikke lønnsomheten blir mye bedre – er for dårlig. Er det riktig oppfattet, og vil han bare sitte og se på det?

Statsråd Ola Borten Moe [14:09:06]: Det var Ropstads ord at lønnsomheten kommer til å forbli dårlig i lang tid framover, og at svaret derfor er grunnrenteskatt. Mitt svar har vært stabile rammevilkår, forutsigbarhet, ingen endringer i skattesystemet og en forutsigbar konsesjonsbehandling som sikrer at et tilstrekkelig antall konsesjoner er tilgjengelig i god nok tid til at vi skal klare å få på plass ønsket utbygging i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Helge André Njåstad (FrP) [14:09:43]: Når ein snakkar om kommunesektoren og inntekter fekk eg behov for å teikna meg, for det er noko som interesser meg mykje. Eg kan òg opplysa statsråden om det ikkje lenger er 430 kommunar i Noreg, men eit par færre sidan han sat i kommunalkomiteen.

Det er òg feil som statsråden sa at hensikta her er at ein skal auka skattelegginga. Det er snakk om ei omfordeling mellom kommune og stat, der det blir mindre til stat og meir til kommune. Det er noko heilt anna enn skatteauke.

Så trur eg heller ikkje det er riktig å omtala dette som populisme av beste sort. Kommunepolitikarar som er opptekne av dette, har stort sett bestemt seg for kva for parti dei skal stemma på til hausten. Eg trur ikkje dette er noko som vil prega resultatet av stortingsvalet i alle fall.

Det som er viktig her, er at ein har eit nokolunde likt prinsipp mellom ulike naturressursar i Noreg. Det opplever kommunesektoren at det er det ikkje. Me har to typar kommunar som har klart meir inntekter enn andre kommunar. Det er dei som har store ilandføringsanlegg knytt til olje og gass, og som har eigedomsskattinntekter på dei, og det er vasskraftkommunane, som har vore nemnt. Så har me andre typar naturressursar for nokre kommunar som har vindkraft og oppdrettsanlegg som dei har stilt areal til. Dei har betydeleg mindre inntekter. Det er det skeive forholdet som eg oppfattar at forslagsstillarane ønskjer at ein skal setja seg ned og sjå på, slik at ein kan få eit liknande prinsipp.

Eg skal ikkje snakka for mi sjuke mor her, for Austevoll kommune valde for nokre år sidan å seia nei til vindkraft utifrå ei totalvurdering der ein la større vekt på miljø og landskap enn inntekter til kommunekassa. Nabokommunen i sør, Fitjar, gjorde eit anna val. Viss ein ser på Fitjar, har dei fått 44 vindmøller det siste året og har inntekter frå dei på 8,5 mill. kr i året i form av eigedomsskatt. Det er temmeleg lite samanlikna med dei naturinngrepa som er gjorde i Fitjarfjella. Dei har stilt store areal til rådvelde for at ein skal produsera miljøvennleg energi, og dei får 8,5 mill. kr i året i kompensasjon eller i eigedomsskattinntekter.

Går ein nokre mil lenger inn i fylket til Modalen som har ein annan type naturressurs, nemleg vasskraft, kan ein lesa i årsmeldinga til Modalen kommune at dei hentar 47,6 pst. av inntektene sine i rekneskapen for 2012 frå konsesjonsavgift, naturressursskatt og eigedomsskatt. Det er meir i inntekt frå dei tre enn frå rammetilskotet frå staten. Det er det som gjer at kommunar som er rike på andre ressursar, som Fitjar på vind og areal til vindkraft, føler at dei burde fått ein større del av verdiskapinga når ein ser på kor mykje meir vasskraftkommunane får. Eg ønskjer ikkje ta frå vasskraftkommunane noko, men eg ønskjer å sjå på eit regime som kan vera meir likt.

Erling Sande (Sp) [14:12:55]: Eg synest for så vidt at debatten og replikkordvekslinga har vist at dette i beste fall er eit veldig dårleg gjennomarbeidd forslag fordi dei ulike forslagsstillarane har ganske ulik inngangsport til korleis dette skal lesast.

Når representanten Ropstad igjen trekkjer fram grunnrenta og prinsippet om grunnrenta som det store prinsipielle i dette, er det heilt rett som statsråden seier, at skulle ein påleggje dette ein grunnrenteskatt, ville det gå til staten og ikkje til dei berørte lokalsamfunna. Det er ikkje Senterpartiet sin intensjon. Då måtte ein vere langt meir målretta og snakke om ein naturressursskatt eller liknande. Det vil i alle fall eg vera villig til å diskutere, men nokon sterkare samla skattlegging av denne bransjen trur eg er uklokt, og det er uklokt å starte ein diskusjon om grunnrenteskattlegging.

Så er det heller ikkje riktig som Framstegspartiet og representanten Skumsvoll seier at no er opposisjonen samla einig om å sikre kommunane eit betre utkome, og eit system for det. Det er ikkje det som ligg i det forslaget her. Det einaste ein er einig om, er å be regjeringa setje ned eit utval for å sjå på problemstillinga. Det er noko ganske anna. Det vil få dei konsekvensane at aktørane vil setje seg på gjerdet, som eg sa i innleiingsinnlegget mitt.

Eit siste tankekors er at desse fire opposisjonspartia også har ulik inngang til den skattlegginga som i dag blir brukt for å sikre kommunane inntekter. Når representanten Njåstad viser til Fitjar og dei millionane som trass alt Fitjar får inn på grunn av vindkraft, er det ein eigedomsskatt som Framstegspartiet ikkje er for. Det må vere eit tankekors fordi eit samla system vil gje reduserte inntekter til både Fitjar og andre vindkraftkommunar og vasskraftkommunar som i dag bruker eigedomsskatten aktivt på verk og bruk for å få inntekter.

Nikolai Astrup (H) [14:15:20]: Det hadde vært en fordel om statsråden faktisk leste innstillingen før han inntok talerstolen med den – hva skal man si – frimodige holdning overfor forslagsstillernes forslag. Der står det:

«Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette regelverket ikke medfører en økt økonomisk belastning for utbyggerne av vindkraft.»

Hvordan statsråden da kan stå på denne talerstolen og hevde at intensjonen med forslaget er å øke beskatningen på vindkraft, er for meg uforståelig.

Så er det helt riktig som statsråden påpeker – det skal jeg gi ham – at det er ingen grunnrente på vindkraft i dag, så det burde stått et annet ord der, naturressursskatt eller annet. Men hensikten med dette forslaget er å se på om man kan ha noen insentiver for kommunene til å legge til rette for lokal verdiskaping. I Høyre mener vi at man bør ha det uansett ved at en større del av selskapsskatten kan tilfalle kommunene, slik den gjorde før. Da vil også behovet for eiendomsskatt ikke bli så sterkt. Det må lønne seg å stille arealer til disposisjon for å skape arbeidsplasser lokalt. Når det gjelder vindkraft bør det også gjøre det. Det eneste vi har bedt om, er at det nedsettes et utvalg for å se på denne problemstillingen. Er det noe vi kan gjøre for å gjøre det mer attraktivt? Så har statsråden helt rett i at dette vil jo ikke bidra til at det blir bygget masse vindkraft i Norge, for utfordringen ligger ikke i hvordan skatteinntektene skal fordeles. Utfordringen ligger i at det ikke er noen skatteinntekter å fordele veldig mange steder, fordi det ikke er lønnsomt å bygge ut så veldig mye vindkraft i Norge med så lav kraftpris som vi har nå, dessverre. Det er der utfordringen ligger. Da må vi heller se på hvordan vi skal anvende den kraften vi nå får gjennom de grønne sertifikatene, f.eks. ved å øke utvekslingskapasiteten med utlandet, f.eks. ved å fase ut fossil energi og erstatte med fornybar energi der det er hensiktsmessig, og f.eks. ved å legge til rette for miljøvennlig energiproduksjon slik at det blir lønnsomt å produsere ny fornybar energi, slik at vi får brukt denne ressursen og tatt landet i bruk, slik representanten Sande også var inne på.

Da er det mange ting som må gjøres. Det handler ikke bare om pris. Det handler også om å få fortgang i utbygging av nett både innenlands og mellomlandsforbindelser til andre land. Der ser vi at ambisjonsnivået under denne statsråden er over halvert sammenliknet med ambisjonsnivået under den forrige statsråden, som var fra samme parti. Så her det mye å ta tak i. Et godt sted å begynne er i hvert fall å lese innstillingen.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:18:10]: Å ta ordet etter representanten Astrup i dette tilfellet er nesten som å hoppe etter Wirkola, for det han sa, er jeg veldig enig i.

Det er klart at når representanten Sande sier at det er et dårlig gjennomarbeidet forslag, skulle jeg likt å vite hva han mener med det. Forslaget er at man skal sette ned et ekspertutvalg. Eksperter er folk som har greie på dette. De skal sitte sammen én gang eller fem ganger eller ti ganger og forsøke å komme fram til en ordning som gjør at vertskommunene skal få litt av kaka. Jeg er klar over at i dag må vindmølleproduksjonen subsidieres. Men – som jeg sa da jeg hadde replikk – etter at subsidiene er slutt, må man jo tro at man én gang kan komme så langt at man kan tjene penger. Da må det være en ordning. Det er sikkert feil å kalle det grunnrente, men det må være et tilskudd som gjør at det er mer rimelig å tro at kommunene vil akseptere vindmølleparker.

I min del av verden, i Vest-Agder, er det tre kommuner som har oppe spørsmål om vindmøller. Alle tre kommer til å gå imot det. Det er ikke riktig som statsråden sier, at mange kommuner står og tar imot dette med glede – i hvert fall ikke over heile landet.

Formueskatt liker vi ikke i Fremskrittspartiet, men vi liker å ha penger i kommunekassen, så av og til må en faktisk gå på akkord og innføre det også i de kommunene som styres av Fremskrittspartiet.

Statsråd Ola Borten Moe [14:20:12]: Jeg tenkte rett og slett at jeg skulle komme med fasit, for fakta har makta, og lese høyt fra innstillingen:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte lokalsamfunn sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon for lokale miljøulemper.»

Så sier Astrup to ting som forvirrer meg. Det ene er at det ikke burde stått «grunnrenten». Så han innrømmer da at innstillingen kanskje ikke er fullt så presis og god som den burde ha vært. Er det slik at vi skal stryke «grunnrenten» og late som at det ikke står der, eller er det slik at det er det som står der, og at det er det man foreslår? Det framstår som litt uklart etter representanten Astrups innlegg.

Så sa han noe annet interessant, og det var at intensjonen ikke var å legge mer til rette for utbygging av vindkraft rundt omkring i Norge, fordi han var enig i min analyse om at det er manglende lønnsomhet som er proppen i systemet og hovedutfordringen. Det er jo bra. Da er vi iallfall enige om det. Men når man hører debatten og følger det som blir sagt fra denne talerstolen, sier den ene av forslagsstillerne etter den andre at dette er viktig å få på plass for å gi økte incitamenter til kommunene til å godkjenne dette, slik at man skal få på plass mer utbygging av vindkraft. Da er det i beste fall et resonnement som ikke deles av Høyre, og at man ikke er enig i selve forutsetningen for hvorfor man fremmer dette forslaget. Det man står igjen med, ifølge Astrup, er egentlig et forslag som handler om fordeling av skatteinntekter mellom kommune og stat, og at det egentlig er det vi diskuterer. Vel, hvis det er det vi skal diskutere, er mitt klare råd at det finnes klart mer presise formuleringer for å få fram den problemstillingen enn det som er fremmet i dette forslag. Dette er det umulig å lese i dette forslaget. Dette handler om grunnrente og kompensasjon for lokale miljøulemper, ikke om fordeling mellom stat og kommune.

Nikolai Astrup (H) [14:22:48]: I motsetning til statsråden innrømmer jeg det gjerne når jeg tar feil. Det er slik at dette forslaget kunne vært formulert mer presist. Det er helt åpenbart. Det kunne f.eks. stått «en andel av verdiskapingen» i stedet for «en andel av grunnrenten». Men det endrer ikke det faktum at vi ønsker at det skal lønne seg for kommunene å legge til rette for verdiskaping, også vindkraftproduksjon.

Så sier statsråden at jeg er enig i hans analyse av at det er lønnsomheten som er utfordringen. Ja, lønnsomheten er utfordringen. Men som representanten Skumsvoll var inne på, er ambisjonen at vi skal ha en teknologiutvikling på dette området som gjør at vindkraftindustrien står seg uten subsidier, og at det vil være en verdiskaping som kommer til fordeling på sikt. Når den verdiskapingen kommer til fordeling, bør det lønne seg for kommunene å legge til rette for det. Derfor mener Høyre på generelt grunnlag, at kommunene bør beholde en større andel av selskapsskatten enn det de gjør i dag, fordi det i dag ikke lønner seg å legge til rette for den verdiskapingen.

Jeg tror ikke statsråden og jeg er så uenige om akkurat det aspektet. Det som er positivt med de grønne sertifikatene, er at det nettopp er en teknologinøytral støtteordning, som gjør at vi får frem ny fornybar energi, men politikerne plukker ikke vinnerne. Likevel er det et faktum at Norge har blant de beste vindressursene i Europa. Jeg tror vi har en felles ambisjon i denne salen om å bruke våre naturressurser på en slik måte at det skaper verdier for det norske samfunn, og som gjør at vi tar vare på miljøet. Så det er et potensial som jeg håper vi klarer å utnytte på sikt, men det vil kreve teknologisk utvikling. De grønne sertifikatene er på mange måter en hjertestarter – eller en pacemaker, som noen kanskje ville si – som forhåpentligvis vil gjøre at denne næringen på sikt vil kunne stå på egne ben og at det vil være en verdiskaping å fordele. Hvem vet – kanskje vil det også på lang nok sikt være en grunnrente som vil komme til fordeling. Har vi da hatt et ekspertutvalg som har sett på hvordan verdiskapingen kan fordeles på en slik måte at det lønner seg å legge til rette for vindkraftproduksjon, mener jeg vil være en fordel. Det er synd at ikke også regjeringspartiene ser verdien i det.

Siri A. Meling (H) [14:25:53]: Jeg ba om ordet for jeg synes faktisk at dette er noe patetisk – særlig det at representantene for Senterpartiet, statsråden og representanten Sande, nærmest ønsker å misforstå intensjonene i dette forslaget. Jeg har forståelse for at det ville vært en bitter pille å svelge om man skulle stemt med oss for dette forslaget. Det er fordi å stimulere lokalsamfunnet til å stille sine naturressurser til rådighet, og at de skal kompenseres for det, mener vi er god politikk. Det vil jeg gå ut fra at Senterpartiet også mener er god politikk. Men ikke å kunne stemme for forslaget bør ikke være ensbetydende med at man nærmest med vilje misforstår hva som er intensjonen i dette forslaget, nemlig i større grad å likestille, som representanten fra Austevoll tidligere var inne på, vannkraftkommuner og vindkraftkommuner, som begge utnytter en naturresurs. Begge skal ha tilbake en andel av den verdiskapingen. Forslaget er ment som et åpent forslag om å sette ned et ekspertutvalg for å se på hvordan dette kan gjøres. Jeg hadde håpet at bl.a. Senterpartiet kunne støttet intensjonen i dette forslaget, nettopp fordi det i Senterpartiets stortingsprogram for neste periode er uttrykt et så tydelig ønske om at lokalsamfunnene skal kunne ha en større andel av verdiskapingen knyttet til vindkraftproduksjon.

Presidenten: Så fortsetter debatten for fullt. Neste taler er statsråd Ola Borten Moe.

Statsråd Ola Borten Moe [14:27:34]: Jeg kunne valgt å fortsette der jeg slapp, og si at forskjellen mellom vindkraft og vannkraft er at det ene lønner seg og at det andre lønner seg ikke – derfor er det mulig å skattlegge det ene og ikke det andre. Den slags teoretiske betraktninger om hva det går å skattlegge eller ikke, skal jeg imidlertid ikke bruke tid på nå på talerstolen.

Men jeg tenkte å si at hvis man legger godviljen til, tror jeg det er bred enighet om intensjonene i hva man ønsker framover for Norge. Jeg tror vi har alle et bredt ønske knyttet til å få plass mer vindkraft, og at det skal bygges flere vindmøller i Norge i tiden fram til 2020.

Jeg tror det beste svaret vi kan gi aktørene i dette markedet er stabile og forutsigbare rammevilkår, og en tilgang til tillatelse og konsesjoner på de beste stedene i god tid før sertifikatmarkedet utløper i 2020, slik at denne typen realisering er muliggjort og lar seg gjøre å få på plass. Som sagt håper jeg og regjeringen å kunne gi nye store konsesjoner før valget.

Så tror jeg vi har et felles ønske om at kommunene skal ha en rimelig andel av verdiskapingen. Det er et viktig prinsipp for Senterpartiet, og det er et prinsipp som mange partier deler. Jeg opplever rundt omkring i norske kommuner et veldig ønske om aktivitet, utvikling, investeringer og verdiskaping. Jeg er også av den oppfatning at vi har en incitamentstruktur som fungerer. I dette tilfellet er det eiendomsskatt eller utbyggingsavtaler som gjelder.

Hvis det skulle bli slik at lønnsomheten går betydelig opp, noe jeg håper at den gjør, vil jo også det gjenspeiles i verdien på anleggene. Følgelig vil man få et bredere og større skattegrunnlag og en større verdiskaping, som vil komme norske kommunekasser til gode. Det er veldig bra.

Så sa Astrup noe veldig interessant. Han stilte spørsmål om de grønne sertifikatene var en hjertestarter eller en pacemaker. Det tror jeg er en debatt som ennå ikke er avsluttet, men intuitivt håper jeg at dette blir en hjertestarter, og noe som kan bidra til at disse energibærerne blir lønnsomme i kraft av seg selv på noe sikt.

Jeg vil gjerne avslutte med å si – også til representanten Astrup – at skulle det være sånn at det går riktig så bra, og at vindkraftproduksjonen i Norge faktisk bærer en grunnrente, har jeg såpass tiltro til skattepolitisk avdeling i Finansdepartementet at jeg tror at den type forslag da vil dukke opp umiddelbart.

Lars Egeland (SV) [14:30:51]: Som saksordfører hadde jeg et innlegg, og så har jeg holdt kjeft. Diskusjonen har gått langt ut over det denne saken egentlig fortjener, og jeg har bare lyst til avslutningsvis å oppsummere.

Det er enighet om at det skal lønne seg for kommunene å få vindkraft. Det er ikke der skoen trykker i dag. Det lønner seg for kommunene, problemet er at det ikke lønner seg for vindkraftprodusentene.

Regjeringa kan knytte til seg ekspertise når den vil. Den trenger ikke, som representanten Skumsvoll antydet, noe stortingsvedtak for å få til det.

Hvis dette er et bilde som endrer seg vesentlig i tiden framover, er jeg helt enig med statsråden i at skatteopplegg hører inn under Finansdepartementet og i statsbudsjettet, og da vil en helt sikkert vurdere noen endringer.

Problemet er at opposisjonen har fremmet et forslag der man ikke egentlig vet sjøl hva man ønsker, og nærmest invitert til et seminar om hva som kan gjøres for å få skatt til kommunene. Tiden er rett og slett ikke inne for å ha noe seminar om dette. Nå bør det være stabile vilkår som gjør at det kan lønne seg for flest mulig å etablere vindkraft.

Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Erling Sande (Sp) [14:32:22]: Det er behov for ei stemmeforklaring etter Siri Melings noko krasse innlegg. Når Senterpartiet stemmer imot forslaget til opposisjonen her i dag, er det ikkje fordi vi ikkje unnar vertskommunar og lokalsamfunn ringverknader av både vindkraft og annan aktivitet. Det er rett og slett fordi ein, som det òg har blitt påpeika av fleire, blandar inn grunnrente og grunnrenteskatt. Det er fordi ein i intensjonen bak forslaget – viss ein les heile dokumentet frå opposisjonen – blandar inn selskapsskatten, som ein veit at det er vesentleg politisk usemje kring, og premissar som ein ikkje kan gå inn på frå vår side. Det er ikkje minst fordi dette ikkje er tida for å setje ned eit utval og starte eit stort politisk arbeid kring rammevilkåra for ein bransje som no har eit kort tidsvindauge fram mot ei grøn sertifikatordning, der vi i fellesskap har sett ein dato, 2020, som dei må ta omsyn til.

Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:33:37]: Representanten Egeland sier at det lønner seg for kommunene. Nei, jeg vil absolutt si at det ikke lønner seg for kommunene når man ser inngrepene.

Representanten Sande sier at forslagsstillerne ikke vet hva de mener. Jo, vi vet utrolig godt hva vi mener. Det er at vi skal få et utvalg av disse såkalte ekspertene, som skal se på hele systemet rundt vindkraftproduksjonen, og se om man kan sammenligne det med vannkraftproduksjonen, for det er to sider av samme sak: Det som kommer i luften, og det som kommer i bakken – vind og vann.

For kommunene er det rimelig å anta at man her kan gjøre noe – det er det hele. Det er ikke snakk om at vi skal endre Grunnloven, men vi skal kanskje komme med et forslag som kan være noe å diskutere videre.

Presidenten: Representanten Nikolai Astrup har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.

Nikolai Astrup (H) [14:34:52]: Jeg beklager å ta ordet så ofte, men jeg ble så inspirert da jeg hørte landbruksdebatten tidligere i dag, der var det så mange som var taletrengte.

Representanten Sande sa at dette ikke er tiden for å sette ned et slikt utvalg. Jeg mener at dette nettopp er tiden for å sette ned et slikt utvalg. Nå har bransjen syv år på å lukke vinduet for grønne sertifikater, og så får de støtte i 15 år etter det. Da er det viktig å begynne nå å tenke på hvordan vi skal tilrettelegge for at kommunene kan sitte igjen med en andel av verdiskapingen i tiden etter 2020, nettopp for å skape incentiver for kommunene til å tilrettelegge for den type virksomhet, også når de grønne sertifikatene ikke lenger er en drahjelp for produsentene. Det er en kjensgjerning i dag at det er stor lokal motstand mot mange vindkraftprosjekter, og jeg tror nok økonomiske incentiver vil være et bidrag til at kommunene vil være mer positive i mange tilfeller.

Lars Egeland (SV) [14:36:06]: Representanten Henning Skumsvolls merknad var interessant, for han sier at det ikke lønner seg for kommunene når man ser på inngrepene. Nå er det sånn at det foreligger prosjekter og planer for utbygging av vindkraft som kanskje er så mye som ti ganger så store som det som kommer til å bli realisert. Mange av disse prosjektene kommer til å bli avvist fordi de har for store virkninger på naturmangfoldet. Da skal de avvises med det som begrunnelse, og det skal ikke oppveies ved at kommunene eventuelt får mer skatteinntekter. Det er viktig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 5.