Ingrid Heggø (A) [11:49:51]: «Linefanga fisk har utbestridt betre kvalitet og gjev betre pris i marknaden. Dette er understøtta bl.a. av forsking frå Nofima. Ut ifrå marknadssituasjonen og dei høge utgiftene til linedrift foreslo Stoltenberg-regjeringa å gjeninnføra lineegnetilskotet med 18 mill. kr, for å stimulera til meir linefanga fisk av beste kvalitet. Regjeringa foreslår no å fjerna dette tilskotet.
Kvifor vil ikkje regjeringa støtta dette kvalitetsfremjande tiltaket?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:50:34]: Den nye regjeringen er definitivt opptatt av tiltak som kan bedre kvaliteten på all fisk som landes i Norge.
Lineegnetilskuddet var en ordning som ble avsluttet i 2004.
Jeg ser det slik at lineegnetilskuddet er et driftstilskudd til et spesifikt redskap som kan gi uheldige insentiver til en del av næringen. Et slikt tilskudd kan hindre nødvendig bevisstgjøring om handtering av fangsten generelt ved at man ikke endrer de underliggende faktorene som påvirker lønnsomhet og kvalitet i næringen. Kvalitetsarbeidet handler om hvordan fisken behandles underveis fra havet og fram til konsumenten, hvor alle ledd må ta sin del av ansvaret for å bevare kvaliteten.
Lineegnetilskuddet ble i sin tid erstattet av en agnkvoteordning som skal sikre billigst mulig agn til fiskerne. Agnkvoteordningen representerer i år en kostnadsbesparelse for fiskerne på ca. 15,5 mill. kr. I tidligere evalueringer gjennomført på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet blir den samfunnsøkonomiske effekten av at det avsettes egne kvanta til agnkvoter i forhold til et lineegnetilskudd vurdert til å være den samme. Forskjellen er at man i den ene ordningen tar midler fra statsbudsjettet. I den andre er det næringsaktørene selv som bidrar til ordningen.
Skal vi stimulere til mer linefanget fisk, mener jeg det er riktigere å holde fast ved agnkvoteordningen enn å gjeninnføre en subsidieordning som det vil være både administrative og kontrollmessige utfordringer ved å gjennomføre og kontrollere.
Ingrid Heggø (A) [11:52:05]: Eg takkar for svaret, men eg sit igjen med eit inntrykk av at på retorikken sitt alter skal kvaliteten ofrast. At kvalitetsfisk ikkje alltid betalast som kvalitetsfisk, er ei kjend sak. At lineflåten, som bevisst leverer den beste kvaliteten, slit tungt økonomisk, at f.eks. Norway Seafoods har begynt å seia nei til garnfiske på grunn av dårlegare kvalitet, og at norsk fisk i utlandet til dels har fått dårleg rykte på seg, bør fiskeriministeren ta inn over seg, og ikkje bagatellisera.
Svaret er det å kutta i marknadstiltak for å fremja norsk fisk i utlandet og bl.a. fjerna dette lineegnetilskotet. Det skal ikkje erstattast med ei høgare agnkvoteordning, slik som eg har forstått budsjettet. Så difor spør eg igjen: Kva for tiltak har ministeren tenkt å koma med for å fremja kvalitet, til det beste for den norske forbrukaren så vel som for utlandet?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:53:11]: Det gjøres mye viktig forskning på dette området for å heve kvaliteten på den fisken som landes, også i de leddene som kommer etter, på vei ut til land i den fjerne verden og til alle de forbrukerne som i dag spiser norsk fisk.
Jeg har lyst til å utfordre opposisjonen og representanten Heggø på denne måten: Hvis det var så viktig med dette tilskuddet, kan man jo undre seg over at Stoltenberg-regjeringen satt i åtte år og unnlot å innføre det.
Så vil jeg også legge til at jeg nettopp har besøkt Nofima, som statsråden refererte til i sitt spørsmål. Det viser seg at for alle typer fangstredskaper, enten man fisker med trål, snurrevad eller andre typer redskap, er det faktisk et klart forbedringspotensial når det gjelder hvordan man håndterer fisken før den landes i båten. Så her må vi ha en bred tilnærming og ikke fokusere på ett redskap spesielt.
Presidenten: Vi får holde oss til representanten Heggø.
Ingrid Heggø (A) [11:54:17]: Eg forstår at ministeren ønskjer seg tilbake som stortingsrepresentant, sidan ho kalla meg statsråd. Eg takkar for det. Men det er eg altså ikkje, for det er det du som er.
Men eg vil òg minna fiskeriministeren om at det var Høgre sin Svein Ludvigsen som tok bort lineegnetilskotet. Og det er jo litt underleg å vera harm på Stoltenberg for at han ikkje gjeninnførte det som Høgre sjølv tok bort. Krisepakkene til dei forskjellige bransjane som Stoltenberg-regjeringa har kome med, har kome i rett tid og i rett mengd. Det viser historia.
No er marknadssituasjonen kritisk innanfor kvitfisk og innanfor linefisket spesielt, og difor har vi kome med forslag om å gjeninnføra lineegnetilskotet. Men ser ikkje fiskeriministeren at det er nødvendig med kortsiktige tiltak for å fremja kvalitet? Er det berre langsiktig ein ser på dette?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:55:20]: Representanten Heggø viste til at det var Svein Ludvigsen og Bondevik II-regjeringen som fjernet dette tilskuddet. Det gjorde man i den forstand at vi ønsket at fiskerinæringen skal være en subsidiefri næring. Vi mener også at næringen har alle forutsetninger for å stå på egne ben. Derfor ønsker vi heller å sette ressursene inn på forskningstiltak, og så har vi bevart noen typer tiltak inne i det foreslåtte budsjettet som skal bidra til at vi får fordelt fisken, at det er mulig for den minste flåten å levere. Når det kommer til kvalitet, handler det altså om hvordan man totalt sett håndterer den fisken som tas, uavhengig av hva slags flåtegruppe man snakker om.
Nofima har jo gjort forskning på dette og er i veldig god dialog med flåten, noe som kan tyde på at vi raskt og uten at vi trenger å gå veien om statlige subsidier, skal få fiskerne til å håndtere fisken på en bedre måte, og dermed også kunne få bedre betalt for den. Og det er jo kanskje det aller viktigste.