Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:43:31]: Spesielt som fisker vil jeg ønske statsråden velkommen til Stortinget og ønske lykke til med jobben og oppgavene!
«Fiskere og fiskeindustrien registrerer i økende grad at kongekrabben i kvoteområdet, fra Nordkapp og østover, har for liten kjøttfylde til å få maksimal kvalitet og salgspris.
Er statsråden enig i fiskernes påstander om at det er for lite mat og nedbeiting fra kongekrabben som gir disse problemer for denne nye arten, og ser statsråden andre løsninger på dette omtalte og økende problemet enn økning av totalkvoten?»
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:44:23]: Jeg vil takke Ingebrigtsen for hyggelig velkomst.
Kongekrabbens inntog i norske havområder har vært til både glede og besvær. Det er dokumentert at kongekrabben har betydelige effekter på bunnfaunaen, særlig i områder med stor tetthet. Nedbeiting av bunnfauna vil sannsynligvis medføre en reduksjon i bestanden over tid; det er den klassiske utviklingen når en ny art etablerer seg i områder med god næringstilgang i startfasen. Etter hvert vil det sannsynligvis etableres en likevekt mellom mattilgang og bestandsstørrelse.
Ifølge Havforskningsinstituttet er det imidlertid lite som tyder på at krabbens kjøttfylde har endret seg siden bestanden ble tallrik i Øst-Finnmark. En studie fra 2002/2003 viste at gjennomsnittlig fyllingsgrad varierte mye gjennom året, noe som den gang neppe var styrt av tilgjengelig næring. Variasjonen kan til en viss grad være tetthetsavhengig, men har også sammenheng med krabbens skallskifte. Kongekrabben synes å være meget tilpasningsdyktig og ernærer seg på det som er tilgjengelig. Undersøkelser av mageinnhold indikerer at stor krabbe i økende grad også spiser små kongekrabber. Dette kan medvirke til å opprettholde krabbens kondisjon, men vil også bidra til nedgang i bestandsstørrelsen.
Siste års kvoter av kongekrabbe øst for Nordkapp har blitt satt høyt, tatt i betraktning størrelsen på den fangstbare delen av bestanden – det vil si individer over minstemålet. Kvotene har blitt satt så høyt at krabbene i hovedsak har blitt høstet fortløpende, etter hvert som de har vokst over minstemålet.
Det har lite for seg å sette kvotene høyere enn det som er tilgjengelig av fangstbar krabbe. I 201l ble minstemålet på kongekrabbe redusert fra 137 til 130 mm skjoldlengde. Dermed inngår nå en større andel av totalbestanden i det som defineres som fangstbar bestand. Det er de yngste årsklassene – altså små krabber under minstemålet – som er mest tallrike. En vesentlig økning av totalkvoten betinger et ytterligere redusert minstemål så lenge rekrutteringen er noenlunde stabil. Små krabber har imidlertid langt mindre salgspris enn stor kongekrabbe, noe som også må tas i betraktning når lønnsomhet vurderes.
Det fastsettes årlige totalkvoter av kongekrabbe, og minstemålet vurderes også årlig. Reguleringsåret for kongekrabbe løper fra 1. august til 31. juli. Havforskningsinstituttet legger i desember fram en ny bestandsrapport med tilrådninger, og departementet vil på nyåret kunne ta stilling til størrelsen på totalkvote og minstemålet for kongekrabbe i det kommende reguleringsåret.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:46:59]: Takk for svaret.
Under fjorårets kongekrabbefiske fanget vi på min båt ca. 12 tonn for å få 2,3 tonn. Resten hev vi over bord, fordi det ikke var god nok kjøttfylde og kvalitet. Det er fiskernes og fiskeindustriens klare oppfatning, som vi er klar over at Havforskningsinstituttet ikke deler.
Kongekrabben springer ikke mellom Norge og Russland, den er bare i vår norske sone. Er statsråden åpen for en ordning eller et system der man også hører på og tar hensyn til fiskernes observasjoner i havet ved kvotefastsettelse?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:47:42]: Ja, når det gjelder denne arten, vil vi lytte også til de innspillene som kommer fra fiskerne. Jeg vil legge vekt på at vi i regjeringsplattformen har sagt at vi ønsker å innføre fri fangst av kongekrabbe utenfor kommersiell sone.
De siste to årene har vi lyktes med å oppnå en mer målrettet nedfangsting av kongekrabbe i områdene vest for Nordkapp, bl.a. gjennom innleie av fartøy for nedfangsting, og gjennom pristilskudd på hunnkrabber og småkrabber. Ifølge Havforskningsinstituttet har den frie fangsten bidratt til å begrense spredningen.
Så har jeg lyst til å si at det nå er viktig at vi får evaluert kongekrabbeforvaltningen. Fiskeridirektoratet har tidligere i år gjennomført en høring og vil sammen med Havforskningsinstituttet foreta en grundig gjennomgang av de erfaringer vi så langt har gjort. Den evalueringen vil være ferdig i god tid før neste sesong, som starter 1. august 2014.
Johnny Ingebrigtsen (SV) [11:48:40]: Høykostlandet Norge eksporterer levende kongekrabbe, flyfraktet til høyt betalte markeder i Asia. Hvordan kan og vil statsråden tilrettelegge fangstingen slik at næringen fortsatt kan eksportere en slik ressurs, som er med på å plassere sjømat som den andre største eksportnæringen i landet?
Statsråd Elisabeth Aspaker [11:49:03]: La det ikke herske noen tvil om at denne regjeringen har store ambisjoner på vegne av sjømatnæringen og ønsker å øke verdiskapingen. Når vi i det videre arbeidet skal se på reguleringen og hva slags fangstordninger vi skal ha for denne krabben, vil dette være med i våre vurderinger, hvordan vi for dette fiskeriet kan bidra til økt verdiskaping og selvfølgelig også kunne øke eksporten.