Kjersti Toppe (Sp) [11:56:34]: «Lærdal vart ramma av ein stor brannkatastrofe natt til 19. januar. Beredskapen for å sikra liv og helse vart sett på ein stor prøve. Lærdal sjukehus spelte ei sentral rolle for å behandla mange av dei som var skada i katastrofen. Tilsvarande skjedde også ved den dramatiske bilbrannen i Gudvangatunnelen.
Kva lærdom meiner statsråden vi bør trekkja når det gjeld lokalsjukehusa si rolle i ein robust beredskap ved store ulykker og katastrofar?»
Statsråd Bent Høie [11:57:05]: Jeg er enig med representanten Toppe i at brannen i Lærdal satte vår totale beredskap på prøve. Jeg har så langt en positiv oppfatning av hvordan aktørene på helsesiden håndterte denne hendelsen.
Personellet ved Lærdal sjukehus gjorde en formidabel jobb og undersøkte mer enn 450 pasienter inklusiv innsatspersonellet. Både Lærdal sjukehus, Førde sentralsjukehus og Voss sjukehus hadde kapasitet til å ta imot pasienter gjennom det aktuelle døgnet. Det var hele tiden god oversikt over tilgjengelig kapasitet og ressurser. Direktør Jon Bolstad ved Helse Førde HF reiste selv tidlig til Lærdal og bidro i arbeidet.
Det var tilstrekkelig rednings- og luftambulansekapasitet under hendelsen. Både Luftambulansetjenesten og Sea King-redningshelikoptre transporterte skadde og forflyttet personell. I tillegg stilte Forsvaret to Bell-helikoptre til disposisjon.
Det har vært veldig godt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, som har vært etablert på sykehuset, og spesialisthelsetjenesten under hele hendelsen. Psykososiale kriseteam i kommunene synes å ha fungert godt, og spesialisthelsetjenesten hadde beredskap til å bidra ved behov.
Den samme fellesinnsatsen viste seg også ved den dramatiske bilbrannen i Gudvangatunnelen. Det vil likevel ikke være riktig av meg nå å trekke klare konklusjoner om lokalsykehusenes rolle i beredskapssammenheng ut fra disse hendelsene isolert. Det er naturlig at spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med kommunene og andre nødetater, evaluerer innsatsen ved disse hendelsene. På den måten kan vi sikre lærdom for bedre å kunne møte framtidige hendelser og når det gjelder spørsmål om videre organisering av tjenestene.
Det at alle de nevnte aktørene stilte opp umiddelbart da hendelsene inntraff, viser at det er den totale innsatsen som er avgjørende for en vellykket håndtering under slike krevende hendelser.
Rednings- og luftambulansekapasitet var bl.a. helt nødvendig for å få på plass nødvendig kompetanse og utstyr så raskt. Dersom det hadde oppstått alvorlige skader med behov for mer spesialisert helsehjelp, ville helikoptrene kunne frakte disse pasientene til Helse Bergen HF.
Spørsmål om framtidens lokalsykehus må etter min vurdering ha en bred tilnærming. og jeg finner det naturlig å gjøre det i forbindelse med arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan, som regjeringen planlegger å legge fram i 2015.
Kjersti Toppe (Sp) [11:59:51]: Eg vil takka for svaret. Eg synest det er veldig bra at helseministeren beskriv det som har vore ein veldig bra innsats frå sjukehuset si side og frå redningsetatane utanom.
Eg er likevel litt bekymra når helseministeren seier han ikkje vil trekkja ein konklusjon no om lokalsjukehusa si rolle i den totale beredskapen, når vi ser kor grunnleggjande det var at det var ein plass som tok imot og vurderte over 450 pasientar. Eg tenkjer på kva den andre beredskapstenesta hadde vorte utsett for om 450 pasientar skulle ha vorte transporterte til eit sentralisert sjukehus. Så eg vil igjen spørja om ikkje helseministeren vil seia noko meir konkret om lokalsjukehusa si rolle i den totale beredskapen når ei ulukke er ute.
Statsråd Bent Høie [12:00:57]: Det er ingen debatt nå om Lærdal sjukehus, så jeg oppfatter at det ikke er et aktuelt tema.
Vi har nå satt i gang et veldig viktig og omfattende arbeid med å lage en nasjonal helse- og sykehusplan, der bl.a. lokalsykehusenes rolle skal være en viktig del. Så jeg tror det vil være altfor tidlig nå, på bakgrunn av denne hendelsen, å trekke absolutte konklusjoner. Denne hendelsen, og andre hendelser, vil være med på å gi et grunnlag for den diskusjonen som vi skal ha, og det utredningsarbeidet som skal være i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan. Og så skal nasjonal helse- og sykehusplan legges fram for Stortinget til behandling.
Dette er et engasjement som representanten Toppe og undertegnede har hatt i mange år, at Stortinget i større grad bør involveres i denne type diskusjoner.
Kjersti Toppe (Sp) [12:01:56]: I førre stortingsperiode, og òg mange år før det, har Lærdal sjukehus vore truga av nedlegging, eller i alle fall av å verta fråteke oppgåver. I førre periode var det eit vedtak i Helse Førde om å gjera om Lærdal sjukehus til eit lokalmedisinsk senter. Det vart overprøvd politisk.
Mitt spørsmål er om helseministeren kan vera meir konkret: Når ein no skal utarbeida ein nasjonal helse- og sjukehusplan, er det ikkje unaturleg at det same forslaget igjen vil koma frå helsebyråkratane, som ofte vil sentralisera akuttfunksjonar. Kan helseministeren gi ein garanti for at han synest det er viktig med akuttberedskap på sjukehusnivå ved lokalsjukehus som Lærdal?
Statsråd Bent Høie [12:02:56]: Som jeg sa i mitt forrige svar, er det ingen diskusjon om Lærdal sjukehus nå. Regjeringen jobber med å lage en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Det vil være en prosess som jeg skal informere Stortinget om på et senere tidspunkt, om hvordan det skal foregå. Men det vil være veldig unaturlig nå å begynne å trekke bastante konklusjoner og gi garantier for det ene område og det andre, når det Stortinget ønsker, nettopp er å behandle en helhetlig nasjonal helse- og sykehusplan, der en får sett på disse spørsmålene på et mer overordnet, prinsipielt grunnlag.