Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [11:03:51]: (ordfører for saken): Denne saken omhandler Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2012, og meldingen ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II den 23. august i fjor.

Det vises i meldingen til at omfanget av personvernrelaterte problemstillinger øker i takt med den teknologiske utviklingen. Virksomheten til Datatilsynet og Personvernnemnda får betydning på stadig flere samfunnsområder. Den teknologiske utviklingen går svært raskt, og i tillegg til lovgivning og regulering må også kommersielle aktører og offentlige myndigheter samarbeide i stadig større grad for å finne gode løsninger som integrerer personvern i folks hverdag.

Det vises i meldingen til at regjeringen i stortingsmeldingen om personvern har gitt et særlig uttrykk for at prinsippet om innebygd personvern bør gjelde for alle sektorer. Det er viktig at det gjøres et bevisst arbeid for å sikre at personvern tidlig innarbeides ved utvikling av regelverk og nye systemer.

Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir en meget god oversikt over virksomheten i 2012 og de sentrale problemstillinger som preger arbeidet, også utover meldingsperioden.

Datatilsynet har vært offensive overfor ekombransjen og har en tett oppfølging av og en god dialog med de viktigste aktørene i en bransje der utviklingen nå går meget raskt, og det er derfor viktig å påvirke utviklingen i en personvernvennlig retning.

Komiteen har merket seg at arbeidet med digitalisering og modernisering innen helse- og omsorgssektoren reiser flere personvernrelaterte problemstillinger, bl.a. når det gjelder bruk av velferdsteknologi, og at det derfor er naturlig at Datatilsynet også følger denne sektoren tett nettopp for å sikre at personvernet blir ivaretatt på en god måte.

Fra komiteens side støtter vi tanken om «innebygd personvern», dvs. IKT-systemer og IKT-løsninger der man allerede i utviklings- og designfasen har tatt hensyn til og bygget inn funksjonalitet som ivaretar personvernet fra første stund. Når man tar slike hensyn på et tidlig tidspunkt, blir løsningene både bedre og mindre kostbare enn om man må tilpasse et system som egentlig ikke var designet for å ivareta personvern.

Datatilsynet har en viktig rolle når det gjelder å spre kunnskap og informasjon om gode utviklingsprosesser for å sikre nettopp dette innebygde personvernet. Vi har merket oss at Datatilsynet ønsker å være involvert i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor, bl.a. når det gjelder å sikre at tilgjengeliggjøring og videre bruk av offentlige data skjer på en slik måte at det ivaretar personvernhensyn, og at eventuelle konflikter blir avveid mot hverandre på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det er positivt at Datatilsynet ønsker å ha en aktiv rolle i dette arbeidet.

Flertallet i komiteen er enig i at det bør føres en streng kontroll med bruk og gjenbruk av dataopplysninger i arbeidslivet og ber regjeringen bidra til å styrke fokuset på personvernet på dette området. Jeg vil også påpeke at når det gjelder personvern i arbeidslivet, så pågår det et arbeid i regi av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under Arbeids- og sosialdepartementet.

Det er en enstemmig komité som foreslår at Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2012 vedlegges protokollen.

Stine Renate Håheim (A) [11:08:21]: Datatilsynet er et av våre viktigste verktøy for å beskytte personvernet og en viktig vaktbikkje og kunnskapsformidler som trengs i den offentlige debatten. Nå som både Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger er til behandling, får vi en anledning til å diskutere personvernet. Jeg har også lyst til å takke saksordføreren, som har gjort godt rede for innstillingen og for den brede enigheten i komiteen om viktigheten av personvern.

Teknologien gir oss enorme muligheter. Den gir oss muligheter i hverdagen med så enkle ting som å holde kontakt med gamle venner på Facebook, kjøpe trikkebilletter på mobilen, men også muligheter i forhold til digitale tjenester. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi bruker de mulighetene til det beste for innbyggerne; vi vil ha flest mulig gode digitale tjenester, tjenester som kan brukes hvor som helst og når som helst. Men det byr også på utfordringer: En stadig mer elektronisk hverdag betyr også at innbyggerne må få vite hvilke rettigheter de har, og da er særlig Datatilsynets rolle som kunnskapsformidler viktig.

Stadig mer informasjon lagres, og vi etterlater oss elektroniske spor overalt. Big Data samles inn fra forskjellige kilder, sammenstilles og kan brukes i nye sammenhenger. Det er kommersielle interesser som ofte står bak, og tendensen har vært at det samles inn så mye data som teknisk mulig.

Datatilsynet skriver at de er opptatt av de personvernrettslige problemstillingene ved bruk av Big Data. Det er bra, og det blir nok en stadig mer aktuell problemstilling framover.

Derfor blir det også mer og mer viktig, som også saksordføreren var inne på, med innebygd personvern, og dette prinsippet bør gjelde for alle sektorer. Noen tiltak kan være digitale innsynsløsninger, elektronisk rapportering av det som er registrert, eller mulighet for selv å oppdatere opplysninger.

Personvernvennlige alternativer som innebygd førstevalg, bør tas i bruk, f.eks. ved at det ikke etterspørres mer informasjon enn absolutt nødvendig. Det er viktig at personvern kommer inn tidlig når nye løsninger etableres. Det vil både styrke personvernet og gi oss billigere løsninger ved at man slipper å installere det senere.

EU har med sitt arbeid også bidratt med å styrke personvernet. Det er viktig. Teknologien kjenner ingen grenser, og da må vi også ha et regelverk som gjør det mulig å sikre personvernet på tvers av landegrensene. Det er bra at Datatilsynet prioriterer internasjonalt arbeid.

De problemstillingene som tilsynet skriver om i årsmeldingen, er viktige beskjeder til Stortinget som lovgiver. I 2012 peker tilsynet særlig på personvernet i arbeidslivet og hvordan de har jobbet med å bedre bevisstheten rundt personvernet i arbeidslivet. Den rød-grønne regjeringen satte ned et partssammensatt utvalg for å se på disse problemstillingene. Jeg ser fram til at vi kan debattere de konkrete forslagene som kommer der.

Datatilsynet er en kunnskapsbank, og jeg mener det er viktig at tilsynet deltar i det offentlige ordskiftet, og at det deltar med sin kompetanse når det er høringer om konkrete forslag. Der har tilsynet gjort en god og offensiv jobb, og det er veldig positivt at tilsynet så klart signaliserer at de ønsker å ha fokus på og være en del av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor.

Det vil nok også være saker hvor Datatilsynet ikke når fram med sine argumenter, men uansett bidrar Datatilsynet til at offentlig sektor får et mer bevisst forhold til personvern. Det tror jeg er viktig.

Heidi Greni (Sp) [11:12:51]: Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, har i sin innledning til Datatilsynets årsmelding for 2012 noen tankevekkende betraktninger om personvernet. Han sier at de største truslene mot personvernet er de mange små inngrep, registreringer og overvåkingstiltak som til sist kan ende med at vi mister den friheten vi setter så høyt: frihet til å reise hvor vi vil, til å bruke penger på hva vi vil og til å kommunisere med hvem vi vil, uten frykt for at noen ser oss i kortene.

I årsmeldingen er det også en beskrivelse av den enorme digitale utviklingen vi er inne i. Hele 90 pst. av dagens digitale data er generert bare i løpet av de siste par årene, og datamengden øker med 40 pst. hvert år framover. I løpet av ett minutt blir det sendt 204 millioner e-poster, og det blir gjort omtrent tre millioner søk på Google.

Vi gjør oss alle nytte av den digitale utviklingen. Den åpner nye muligheter for oss. Samtidig vet vi at våre digitale fotavtrykk blir sett, registrert og brukt i mange sammenhenger. I det daglige bekymrer vi oss kanskje ikke unødig over det, men jeg mener vi skal være glad for at vi gjennom Datatilsynet og Personvernnemnda har bygd opp tilsynsmyndigheter og kompetanse som hjelper oss å stille de kritiske spørsmålene.

Som lovgivere har vi et stort ansvar som for de fleste oppleves som vanskelig å forvalte uten at vi kan hente støtte blant kompetansemiljøer som har solid både verdimessig og kunnskapsmessig ballast.

Senterpartiet har sammen med Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti en merknad der vi gir vår støtte til Datatilsynets signal om at de vil føre en strengere kontroll med bruk og gjenbruk av dataopplysninger i arbeidslivet. I meldingen, som ble avgitt av den rød-grønne regjeringen, heter det at departementet er enig i at det er behov for å se nærmere på hvordan personvernutfordringer i arbeidslivet håndteres, og at Datatilsynets fokus på dette støttes. Jeg forutsetter at også vår nye regjering stiller seg bak dette. De økte mulighetene for bruk av elektroniske spor i overvåkingsøyemed må ikke føre til en svekkelse av personvernet i arbeidslivet.

Stortingets flertall, Høyre og Arbeiderpartiet, vedtok at EUs datalagringsdirektiv skulle innføres i norsk rett. Direktivet pålegger teleselskap og Internett-leverandører å lagre alle data som viser hvem du har ringt til, sendt SMS til eller e-post til eller hvor og når du har surfet på Internett. Dataene skal lagres i minst seks måneder, angivelig for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Vi har sett at tidligere stortingsrepresentant for Høyre og mangeårig leder av Datatilsynet, Georg Apenes, har reagert kraftig på dette. Han har uttalt:

«Det blir som å lagre høystakker for det tilfelle at det skulle vise seg at det er en nål i én av dem.»

Som kjent er det i statsbudsjettet for 2014 avsatt midler til gjennomføring av direktivet, men framdriften er forsinket. Det er en bred debatt om personvernkonsekvensene ved innføringen av Datalagringsdirektivet i en rekke EU-medlemsland, og EU-domstolen vil prøve lovligheten av gjennomføring av direktivet slik det nå foreligger.

Senterpartiet mener det er behov for en ny gjennomgang av premissene for gjennomføring av Datalagringsdirektivet, ut fra både erkjennelsen om utfordringene for personvernet og de økte kostnadene og administrative utfordringene som følger av innføringen av direktivet i norsk lov.

Jeg ser at komiteens medlemmer fra regjeringspartiene sier at dette ikke er rett tidspunkt for en gjennomgang av Datalagringsdirektivet, med henvisning til at vi må vente på utfallet av den foreliggende saken i EU-domstolen. Det er en svært ydmyk og altfor defensiv tilnærming, ikke minst fra Fremskrittspartiet, som stemte imot innføring av direktivet sammen med oss fra Senterpartiet.

Jeg tror både Fremskrittspartiet og de partiene som representerte flertallet da Stortinget behandlet saken i 2011, ville være tjent med å erkjenne at konsekvensene av vedtaket vanskelig kan forsvares. Det er ingen grunn til at vi skal la EU trekke konklusjonen for oss i denne saken også.

André N. Skjelstad (V) [11:17:42]: Aldri før har et samfunn hatt større muligheter til å følge våre digitale skritt enn nå. Det skaper også en del utfordringer.

Venstre har programfestet at vi vil arbeide for å fjerne EUs datalagringsdirektiv fra norsk lovverk om det blir implementert.

Vi mener videre at vi må arbeide aktivt overfor EU for å sikre at den nye personvernforordningen i EU, som ved ikrafttredelse også vil gjelde for Norge, skal gi et høyere beskyttelsesnivå for personvern enn man har i dag.

Det er også viktig å ha med seg at rollen til Datatilsynet, som har en oppsynsrolle når det gjelder personvernet, blir stadig mer viktig for vår hverdag, når det gjelder både private og offentlige aktørers virksomhet som skjer på nett og ved elektronisk kommunikasjon.

Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir langt sterkere. Derfor mener Venstre at utgangspunktet er at borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. I et slikt perspektiv, og gitt de personvernmessige aspektene som modernisering og digitalisering reiser, mener vi det er nødvendig å vurdere å gi Datatilsynet større myndighet som forvaltningsorgan.

Arbeidet med digitalisering og modernisering i en rekke samfunnssektorer reiser også en del personvernrelaterte problemstillinger. Særlig gjelder dette innenfor helse- og omsorgssektoren. Det er derfor også naturlig at Datatilsynet har fokusert på helse- og omsorgssektoren i meldingsåret og bl.a. deltatt i diskusjoner rundt mulig bruk av velferdsteknologi. Derfor må man også sikre at bruk av omsorgsteknologi bygger på prinsippet om personvernvennlig teknologi, og det må etableres et regelverk, rutiner og praksis som ivaretar den enkeltes individuelle hensyn.

Jeg vil også understreke at man må stille strengere krav til sikkerhet om enkeltpersoners helseopplysninger, herunder krav om kryptering av identiteter i helseregistre, og man må sørge for at bare de som faktisk er involvert i behandlingen av en pasient, får tilgang til journalopplysningene.

Geir S. Toskedal (KrF) [11:20:13]: I denne saken minnes jeg min strenge oppdragelse om at det å lese andres post var noe av det verste en kunne finne på. Vi var veldig nøye på at vi behandlet personvernet så strikt som vi kunne. Jeg tror at personvernet er et av de livsområdene som har hatt størst utvikling de siste tiår. Det har blitt utfordret. Det er en immateriell verdi som vi skal ta vare på, og som vi stadig – ved hjelp av de tekniske mulighetene – ser nye, foruroligende sider ved.

Fra gammel romersk rett vet vi at individets rettigheter er viktige, og at borgerrettighetene hviler på det: Våre privatopplysninger skal forbli private. Men i dag blir opplysninger samlet overalt, alle steder, innen flere og flere livsområder. Det gjelder inngangsportaler. Det gjelder lagring, gjenbruk og salg, og det gjelder sletting av opplysninger om oss som i seg selv kan være ubetydelige, men som i sum snart forteller hele vårt liv. Derfor er det viktig at Datatilsynet utfører den jobben de gjør, med stor grundighet. Den årsmeldingen som foreligger, gir grunn til å ha tillit til at det arbeidet fungerer godt.

Når jeg ber om ordet, er det fordi vi nå står foran en kommune- og demokratireform. I den sammenheng tror jeg også det kan bli en IKT-reform, og da er det særdeles viktig at Datatilsynet nå bistår i det arbeidet som ligger foran oss, slik at demokratireformen også blir en IKT-reform. Kommunalkomiteen har vært på tur til Finland og Danmark og sett hvordan IKT blir integrert og er en del av fornyingsarbeidet i kommunene. Det er derfor svært viktig at det arbeidet har høy kvalitet, og at vi greier å forutse det som kan være av muligheter og faremomenter.

Datatilsynet utfører en god kontroll, men det vil som sagt være av betydning at de nå greier å avdekke problemstillinger ved de utfordringene som foreligger, slik at vi i det politiske arbeidet i den forestående kommune- og demokratireformen får et godt grunnlag for å gjøre kloke vedtak. Derfor forutsetter jeg at deres innsikt på dette området blir tilført det politiske miljø i forkant og i tide.

Karin Andersen (SV) [11:23:02]: Jeg tror det er få av oss som for tjue år siden kunne forestilt seg hvordan IKT og datateknologi i dag griper inn i både hverdag og arbeid – i alt. På mange måter gjør dette ting enklere og mer effektivt, men på den andre siden åpner det også opp for det som Datatilsynet advarer mot i sin årsmelding, nemlig økt overvåkning og økt kommersialisering av våre private opplysninger, som kan bli fanget opp og lagret, og at dette stiller oss som samfunn overfor store utfordringer i framtida. Jeg mener at det ikke er særlig vanskelig å se at Datatilsynet – og kanskje også Personvernnemnda – trenger å styrkes framover for å møte dette, for dette presset blir større og større.

I innstillingen opplever jeg at vi er ganske enige om det meste, men jeg er i likhet med både representanten for Arbeiderpartiet og representanten for Senterpartiet veldig i stuss om hvorfor regjeringspartiene ikke er med på merknaden når det gjelder arbeidslivet, der det står at Datatilsynet vil bruke muligheten til overtredelsesgebyr i saker der de mener at bruk av data skjer i strid med lovverket. Det handler rett og slett om faktisk å vise at det man gjør feil, får noen konsekvenser. Det trodde jeg faktisk at regjeringspartiene var med på. Jeg er veldig forundret over at de ikke er det, og jeg signaliserer dette nå.

Det andre er debatten rundt datalagringsdirektivet. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet – tilsynelatende – ikke vil ta ordet i denne saken, og det skjønner jeg egentlig veldig godt, fordi datalagringsdirektivet vel kanskje er den mest utfordrende saken vi har når det gjelder overvåkning og personvern – vern av våre personlige data. Da denne saken var oppe i Stortinget, holdt nåværende justisminister Anders Anundsen et aldeles glitrende innlegg. Det er ikke hver dag jeg siterer Fremskrittspartiet, men i dag har jeg tenkt å gjøre det. Han sa:

«Jeg mener at datalagringsdirektivet egentlig handler om hva vi oppfatter at frihet er. Vi skryter av å være en nasjon hvor individet er fritt og rettssikkerheten godt ivaretatt. Etter min oppfatning er frihet fra overvåking en helt grunnleggende del av frihetsbegrepet.»

Han sa også at utgangspunktet for datalagrinsdirektivet bryter med det.

Derfor har vi – sammen med Senterpartiet og Venstre – ment at vi må gå gjennom denne saken om igjen nå, og det er fordi den reiser disse vanskelige spørsmålene. Jeg ser at regjeringspartiene ikke har innført direktivet, at det er mange utfordringer knyttet til det, og man bør derfor ta en pause og tenke seg om. Det er ikke nødvendig å vente på EU-domstolen, men vi kan jo håpe at den også støtter dette synet, for det er ikke grenser for på hvilke områder vi kan tenke oss at vi skal gjennomføre ulike typer av lagring av data og overvåkning framover – «i det godes hensikt». Sånn er det jo. Man kan gjøre det på område etter område. Det blir ikke noe bedre av den grunn. Jeg vil igjen sitere nåværende justisminister, som i Stortinget den 4. april 2011 sa:

«Det er naturligvis bare de mest naive som tror at dette vil bidra til økt oppklaring av alvorlig kriminalitet. Kriminelle planlegger sin lovstridige aktivitet. De vet at trafikken deres lagres. De er de nærmeste til å finne nye måter å kommunisere på. De trenger ikke å ta hensyn til dette på noen spesiell måte.

De som blir igjen, de som lider under dette, vil være vanlige folk som egentlig ikke har noe å skjule – annet enn vanlige hverdagssynder, og det kan være ille nok det hvis de opplysningene faller i gale hender. Erfaringen tilsier at de havner i gale hender.»

Det er altså nåværende justisminister som sier dette om datalagringsdirektivet. Hovedargumentet er liksom at vi skal bruke det til å bekjempe kriminalitet, og så avviser altså nåværende justisminister dette som et i det hele tatt hensiktsmessig virkemiddel.

Jeg sier dette fordi det er en av prøvesteinene framover på om vi faktisk tar personvernet alvorlig. Jeg mener at det flertallet som sa ja til datalagrinsdirektivet, ikke gjør det. Jeg registrerer at regjeringen venter med å innføre det og ikke helt vet hvordan de skal håndtere saken. Det kan jo være bra så lenge de venter med det, men denne saken er nødt til å komme opp igjen, og vi er nødt til å avvise dette hvis vi skal ivareta personvernet i framtida.

Helge André Njåstad (FrP) [11:28:23]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i debatten all den tid saksordfører Ingjerd Schou fra Høyre presenterte komiteens innstilling i en sak som dreier seg om årsmeldinger og ikke en omkamp eller en diskusjon om datalagringsdirektivet. All den tid representanten Karin Andersen sier at Fremskrittspartiet ikke tar ordet, fant vi ut at vi gjerne gjør det samme som representanten, nemlig å lese høyt fra noe som Fremskrittspartiet har skrevet og sagt tidligere knyttet til datalagrinsdirektivet.

I vårt handlingsprogram for denne perioden står det:

«IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket. FrP er motstandere av datalagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger.»

Dette står i vårt handlingsprogram. I likhet med tidligere innlegg fra nåværende justisminister Anders Anundsen, har vi en klar og tydelig holdning til datalagringsdirektivet, men vi føler ikke at innstillingen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger er rett anledning til å diskutere det. Vi registrerer for øvrig òg at de partiene som fant sammen når det gjelder innføring av datalagringsdirektivet, fremdeles har solid flertall på Stortinget. Av den grunn føler vi ikke at dette er anledningen til å diskutere dette, og vi står for øvrig bak de merknadene som er i innstillingen.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:30:24]: Selv om denne saken gjelder Datatilsynets årsmelding fra 2012, er jeg glad for at komiteen i det alt vesentlige står samlet og ser fremover når det gjelder de utfordringene vi står overfor.

Personvern er et stadig viktigere tema i vår digitale hverdag. Fremleggelsen av stortingsmeldingen om årsmeldingene til Datatilsynet og Personvernnemnda gir Stortinget en god anledning til å diskutere personvern. Det er jeg glad for.

Vi markerte 28. januar i år den internasjonale personverndagen. I den anledning presenterte Datatilsynet og Teknologirådet en felles rapport om personvernets tilstand og trender for 2014. Ett av de viktigste temaene var folks holdning til personvern. Undersøkelsen viser at 46 pst. er mer opptatt av personvern enn de var før. Det kan ha sammenheng med at personvernspørsmål i økende grad er kommet på den politiske dagsordenen og også i media. Uansett hva som er grunnen til denne økte bevisstheten: Dette er noe vi må ta inn over oss. Mange innbyggere opplever å få personvernet sitt krenket. Regjeringen arbeider for å gjøre noe med denne utfordringen.

Et viktig mål for regjeringen er å modernisere offentlig sektor. For å lykkes med det er vi avhengig av gode teknologiske løsninger som også ivaretar personvernet. Teknologi og personvern trenger ikke være motsetninger. Dersom vi bygger personvernvennlige løsninger inn i teknologien fra starten av, kan de to spille på lag. Jo tidligere i prosessen personvern settes på dagsordenen, jo lettere er det å ivareta viktige personvernhensyn. Vi vil derfor ta tanken om innebygd personvern med oss i arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

Det er ikke bare ved utvikling av ny teknologi at det er viktig å tenke personvern i starten av prosessen. Det samme hensynet bør også gjelde i det generelle lov- og utredningsarbeidet som regjeringen driver. Stadig flere saker på stadig flere områder har konsekvenser for personvernet. Ofte er det likevel vanskelig å se disse, fordi inngrepene kommer i små drypp. Da må myndighetene være bevisst disse dryppene. Vi må klare å sette dem inn i en større sammenheng og analysere konsekvensene før tiltak gjennomføres. På denne måten har Datatilsynet en viktig rolle både gjennom deltakelse i forberedende prosesser og, i siste instans, som aktør i høringsrunder. Målet må være at det blir lagt til rette for at Datatilsynet kan komme med sine innspill så tidlig som mulig i prosessene, slik at personvern kan bli bygd inn i de tiltak som gjennomføres.

Regjeringen er opptatt av den enkelte innbyggers rett og frihet og selvbestemmelse. Personvern handler i aller høyeste grad om retten til selvbestemmelse, og om at den enkelte skal ha eierskap og råderett over egne personopplysninger.

Det samles inn data i stadig flere sammenhenger og til stadig flere formål. Såkalte Big Data brukes av både myndigheter og private aktører. De største internettaktørene baserer seg på handel med personopplysninger som sin viktigste inntektskilde. Den omfattende innsamlingen gjør det vanskelig for hver og en av oss å kontrollere hvem som sitter på personopplysningene våre, og hva de brukes til. Til tross for dette er de fleste altså opptatt av å beholde denne kontrollen, som vi har sett fra Datatilsynets nevnte undersøkelse.

God informasjon er viktig for å kunne ivareta egne rettigheter, som retten til å bestemme over egne personopplysninger. Regjeringen har et stort ansvar for å informere innbyggerne om hvilke personvernrettigheter de har, og hvordan de kan bruke dem. Dette er et ansvar vi legger vekt på, og som bl.a. ivaretas gjennom god veiledning og oversiktlige personvernregler.

Jeg har merket meg en debatt som representanten Michael Tetzschner har tatt opp i forbindelse med et mulig salg av Nets, som har ansvar for mye av bankenes betalingsformidling. Jeg er glad for at denne debatten reises. Jeg kan selvsagt ikke kommentere et mulig salg, men dersom et salg skulle reise nye personvernspørsmål, er det viktig at Datatilsynet vurderer dette spørsmålet, nemlig fordi det er Datatilsynet som gir konsesjon for bankenes behandling av personopplysninger.

Jeg ser at komiteen har bemerket at Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger gir en god oversikt over både virksomhetene og de sentrale problemstillingene som preger arbeidet deres. Dette er jeg enig i.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Heidi Greni (Sp) [11:35:40]: Datatilsynet viser i årsmeldingen til det arbeidet de har utført for å tilrettelegge for Stortingets vedtak om implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. Arbeidet er ikke sluttført, fordi det fortsatt hersker stor usikkerhet om de rettslige premissene for implementeringen. Som det framgår av komitéinnstillingen, har vi i Senterpartiet, sammen med SV og Venstre, en merknad der vi gir uttrykk for et behov for en ny runde om innføringen av datalagringsdirektivet. EU-domstolen vurderer nå lovligheten av direktivet slik det foreligger. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen sier at dette ikke er rett tidspunkt for å gjennomgå det, under henvisning til saken som foreligger i EU-domstolen. Mitt spørsmål til statsråden er om han deler vurderingen av at Norge ikke på eget grunnlag skal vurdere de ulike sidene ved innføring av datalagringsdirektivet, ettersom det har kommet fram nye forhold etter at vedtaket ble fattet i Stortinget i 2011.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:36:43]: La meg bare først understreke at det er Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet som har ansvaret for implementeringen av datalagringsdirektivet. Jeg vil også bemerke at det ikke er lenge siden Senterpartiet og SV selv satt i regjering, og de satt i regjering da det ble vedtatt at datalagringsdirektivet skulle implementeres.

Så er det slik at det i uttalelsene fra generaladvokaten i forbindelse med EU-domstolens håndtering bl.a. er pekt på at lagringstiden kan være for lang. Generaladvokaten har pekt på at lagringstiden på to år kan være uforholdsmessig lang, og at den bør ned mot ett år. Norge har vedtatt seks måneder – slik at flere av punktene som er påpekt av generaladvokaten, har Norge allerede tatt høyde for ved at vi har et strengere regelverk enn det som er malen i EU.

Karin Andersen (SV) [11:37:56]: Jeg tror det først er grunn til å minne statsråden om at SV og Senterpartiet tok dissens på datalagringsdirektivet, og at det var flertall i Stortinget, der vi ikke stemte for dette. Så det var en annen situasjon enn med den regjeringen vi har nå, der det sitter partier i regjeringen som er imot, men som allikevel uheldigvis stemmer for.

Men jeg skulle spørre om noe annet, og det er den merknaden som er knyttet til arbeidslivet, der Datatilsynet sjøl signaliserer at det mener at det er bruk for å bruke overtredelsesgebyr i saker der sammenstilling og gjenbruk av data skjer i strid med lovverket. Når Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på disse merknadene, heller ikke Kristelig Folkeparti, er det et flertall i Stortinget som på en måte sier: Nei, det skal man ikke gjøre. Det er jo en viktig sak, det at man bruker virkemidler for faktisk å stoppe ulovlig virksomhet. Hvordan vil statsråden forholde seg til dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:39:02]: La meg først understreke at jeg er klar over at SV og Senterpartiet tok dissens i datalagringsdirektivet. Det er allikevel en realitet at SV og Senterpartiet satt i regjering da datalagringsdirektivet ble vedtatt implementert i norsk lov.

Så er det slik når det gjelder personvern i arbeidslivet, at det er satt ned en arbeidsgruppe som vurderer disse spørsmålene. Den gruppen skal levere sin innstilling i løpet av våren, og da er det naturlig at både regjeringspartiene og regjeringen avventer vurderingene i denne rapporten.

Karin Andersen (SV) [11:39:44]: Jeg lurer da på om det er noen mer konkrete vurderinger som gjør at statsråden mener at vi ikke trenger virkemidler på dette området, i og med at Datatilsynet sjøl tilrår at vi skal gjøre det. Det organet som er satt til å ivareta dette, dokumenterer at det er en økende bruk av overvåkning i arbeidslivet i strid med regelverket, og de ønsker å ta i bruk dette virkemiddelet.

Betyr det at statsråden nå sender til Datatilsynet en stoppordre når det gjelder å bruke disse virkemidlene? Helt konkret, hva betyr det statsråden nå sa? Er det en stoppordre – avvent til utvalgets innstilling er ferdig – eller får Datatilsynet ta i bruk disse virkemidlene, som de mener er nødvendige?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:40:37]: Jeg ga ikke uttrykk for noen stoppordre i mitt innlegg. Selvsagt ønsker vi ikke å gi noe slikt. Jeg bare understreket at når det er en arbeidsgruppe på gang, er det naturlig at både regjeringspartiene og regjeringen avventer arbeidsgruppens innstilling før man kommenterer disse spørsmålene i forbindelse med en komitéinnstilling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) [11:41:20]: For det første vil jeg bemerke at det er Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2012, ikke for 2013, som omsider har nådd Stortinget for behandling. Grunnen til at jeg gjør et poeng ut av dette, er at Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger ble ferdigstilt og sendt departementet henholdsvis 8. og 11. februar 2013. Vi kan dermed konstatere at Stoltenberg-regjeringen brukte over et halvt år på å skrive fire sider innledning, som stort sett bare foregriper det som Datatilsynet allerede har sendt. Dette er ikke en veldig fremoverlent holdning. Hvis man ser på datoen 23. august, som er datoen for Stoltenberg-regjeringens fremleggelse, kan man lure på om de var interessert i å diskutere med det forrige storting, som da hadde gått fra hverandre, og som ikke møttes mer før valget. De har jo hatt en annen sak til behandling, Mongstad-saken, hvor det ganske bevisst var en unnvikelsesteknikk når det gjaldt det offentlige ordskiftet.

2013 var et meget begivenhetsrikt år for personvernproblemstillinger. Overvåking av vanlige, lovlydige mennesker i deres hverdag ble avdekket som et stort globalt problem – og ikke minst fravær av en internasjonal rettsorden utover EU og EØS-området – gjennom lekkasjene fra ansatte knyttet til disse tjenestene. Dette var også problemstillinger som var godt kjent da regjeringen la frem sine årsmeldinger for Stortinget. Selv om årsmeldingene, som sagt, er for 2012, er det lov å omtale skjellsettende begivenheter som finner sted etter at meldingsperioden er over. Det burde man gjort i dette tilfellet.

Jeg vil benytte anledningen til å trekke frem noe som er aktuelt, nemlig saken om det som kan vise seg å være salg av informasjon om bankkundene i Norge. De fleste av oss bruker avtalegiro, brevgiro, bankaksept, e-faktura og andre kort- og minibanktjenester. Det er altså selve infrastrukturen for disse finansielle betalingsordningene som nå er på vei til å bli solgt ut. Det er en stor problemstilling og minner oss også på at utviklingen stadig ligger foran. Det er ikke noen spor av dette i årsmeldingene – som kunne foregrepet en slik utvikling. Dette viser nettopp hvor viktig det er å ha en diskusjon i Stortinget på basis av ajourførte dokumenter.

Jeg vil også legge til at jeg tolker statsråd Sanner dit hen at han har en mer fremoverlent og proaktiv holdning i personvernpolitikken. Han representerer en regjering som i større grad holder seg selv og Stortinget orientert om den internasjonale utviklingen. Det er i hvert fall min forventning, og det mener jeg er begrunnet ved statsråd Sanners innlegg tidligere.

Karin Andersen (SV) [11:44:41]: Representanten Tetzschner tar opp viktige temaer. Men jeg må si at når vi får som svar at det er nedsatt en arbeidsgruppe, og at man skal se på saker der Datatilsynet sjøl ber om å få bruke virkemidler, virker det ikke akkurat framoverlent, når man ser på det. I arbeidslivet er det store utfordringer knyttet til dette, akkurat som på svært mange andre områder.

Grunnen til at jeg tok ordet, var innlegget fra fremskrittspartirepresentanten, som siterte fra Fremskrittspartiets program der de sier at de er motstandere av datalagringsdirektivet, i en sak som omhandler hvordan antallet store utfordringer på personvernområdet er økende, i en sak der de ikke er med på merknader som påpeker dette, noe som er helt i tråd med de meningene som Fremskrittspartiet sier at de har, men der de gjør noe helt annet i regjering. Forskjellen på SV og Fremskrittspartiet er at vi, da vi satt i regjering og dette ble vedtatt, tok dissens. Vi stemte mot i Stortinget, og vi argumenterte for våre synspunkter begge steder.

Det som kjennetegner Fremskrittspartiet nå, er at de sier én ting ute og noe helt annet i regjering. De snakker hele tiden med to tunger – systematisk – for å villede folk med hensyn til hva de egentlig står for. Det mener jeg er et problem. Særlig må det være et problem for justisministeren, som så klart i denne salen har gitt uttrykk for at noe av det som var argumentet for, nemlig at det skulle bidra til kriminalitetsbekjempelse, er feil, og at det ikke vil hjelpe. Det må være et problem både for regjeringen og for Fremskrittspartiet.

Jeg ønsker at Fremskrittspartiet er med, slik de var da vi diskuterte datalagringsdirektivet. Vi trenger alle stemmene her, for det er en kjempeutfordring framover å få på plass systemer slik at vi hindrer overvåkning, og slik at det hjelpemiddelet som IKT er, blir et hjelpemiddel og ikke et middel for å overvåke folk. Derfor utfordrer jeg Fremskrittspartiet her, for vi trenger alle disse stemmene. Dette er ikke noe man – for å si det sånn – bare skal diskutere i lukkede rom. Denne saken er så viktig at vi nettopp må diskutere den i åpne rom. Fra det åpne rommet har Fremskrittspartiet blitt fullstendig borte.

Mazyar Keshvari (FrP) [11:47:20]: Vi har ikke blitt borte fra det åpne rom i det hele tatt. Vi setter dagsordenen hver eneste dag – i ulike temaer.

Det representanten fra Sosialistisk Venstreparti ikke vil ta inn over seg, er hva vi behandler her i dag: Vi behandler årsmeldingene for 2012. Vi debatterer ikke datalagringsdirektivet i dag, vi skal ikke votere over datalagringsdirektivet i dag.

La det ikke være noen tvil om hva Fremskrittspartiet mener. De sitatene fra daværende stortingsrepresentant Anders Anundsen som representanten fra SV leste opp, gjelder fortsatt. Vi har ikke snudd i spørsmålet om datalagringsdirektivet. Det er det samme flertallet i dag som da det ble vedtatt. Grunnen til at vi ikke er med på merknaden og ikke er med på debatten om datalagringsdirektivet – går inn på det – er rett og slett at det ikke er den saken vi behandler. Det må også Sosialistisk Venstreparti forholde seg til.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [11:48:38]: Årsmeldingene vi behandler, peker på de store, viktige utfordringene vi har på personvernområdet. Da er det helt nødvendig å se framover når vi behandler denne saken – bruke årsmeldingene og de fakta som ligger der, til å vurdere de utfordringene vi har framover.

Dette gjør ikke Fremskrittspartiet i det hele tatt. Fremskrittspartiets representant var her oppe nå og sa at i denne salen er det fremdeles flertall for datalagringsdirektivet. Ja, det er det. Men andre saker hindrer jo ikke Fremskrittspartiet i å turne høyt og lavt i alle medier med f.eks. forslag om folkeavstemning om innvandringspolitikk, som det er dundrende uenighet om. Det finnes ikke ett annet parti som er enig i det. Allikevel velger Fremskrittspartiet å flagge det høyt, mens de velger å være musestille om de alvorlige utfordringene for folk flest ved innføring av datalagringsdirektivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Vi går da, som tidligere vedtatt, over til sak nr. 6.