Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mazyar Keshvari (FrP) [12:18:02]: (ordfører for saken): Jeg vil gi honnør til representantene fra Kristelig Folkeparti, som har satt en meget viktig problemstilling på dagsordenen.

Rapporten «Antisemittisme i Norge?» viser at fordommer mot jøder dessverre fortsatt er utbredt. Det er problematisk når 12 pst. at befolkningen mener at jødene selv har skylden for at de er blitt forfulgt. Enda mer problematisk er det at 19 pst. er enig i at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser, og at hele 26 pst. mener det er riktig at jøder ser på seg selv som bedre enn andre.

I en undersøkelse fra Fundamental Rights Agency kommer det fram at tre av fire jøder lar være å bruke jødiske symboler på grunn av økende antisemittisme i Europa. Norges og Europas jøder er innbyggere på lik linje med alle andre borgere og har en selvsagt rett til å kunne identifisere seg som jøder, også i det offentlige rom, uten frykt for å bli trakassert eller utsatt for vold. Dette er alvorlige forhold. Vi ser også at mobbing og trakassering av elever med jødisk tro i den norske skolen er økende. Dette er grundig dokumentert i en rapport utarbeidet av Oslo-skolen.

Jødiske foreldre uttalte i denne sammenheng til NRK at de er direkte skremt av truslene deres barn opplever. Enkelte foreldre mener at trakasseringen er så ille at de vurderer å flytte fra Norge. Dette er en totalt uakseptabel situasjon, og som samfunn må vi si tydelig ifra om at dette ikke kan fortsette, og at vi ønsker å gjøre alt vi kan for å stoppe denne utviklingen.

Det er ekstra trist og alvorlig at mange av de negative holdningene overfor den jødiske befolkningen kommer fra andre minoritetsmiljøer. Lærere ved flere skoler har uttalt at de ikke tør å undervise om holocaust på en sannferdig måte samt ta opp problemstillinger rundt antisemittisme, fordi de frykter represalier fra elever som ikke ønsker å få presentert jødenes historiske lidelser. Dette gjelder spesielt skoler med høy andel minoritetsspråklige elever.

Vi skal være krystallklare på at den norske romsligheten overfor etniske og religiøse grupper selvsagt også skal gjelde minoritetsgruppene imellom. Vi kan ikke akseptere intoleranse i toleransens navn.

Pew-rapporten «Manifestations of Antisemitism in the EU 2002–2003» er en viktig og bekymringsfull rapport som vi skal ta på alvor. Den viste en signifikant økning i angrep mot jødiske forretninger, synagoger, gravplasser og enkeltindivider i Europa. Pew-undersøkelsen viser dessverre at holdningene til jøder er langt mer negative – spesielt i muslimske land – og det er derfor viktig at vi i integreringsarbeidet er tydelige på at ingen form for trakassering og diskriminering er tillatt i Norge, uansett årsak.

Antallet som ser positivt på jøder, er under 10 pst., og det gjelder dessverre selv i sekulære land som Tyrkia. Disse nedslående tallene viser hvor viktig det er å få spredd fakta, og vi er nødt til å ha en betydelig innsats for å formidle en sannferdig historiefortelling – også overfor andre minoritetsmiljøer. Derfor er det svært positivt at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, har fått styrket arbeidet mot antisemittisme med 5 mill. kr i budsjettet for 2014.

Det er i skolen at det holdningsskapende arbeidet foregår, og det er derfor gledelig at 4 mill. kr av disse midlene går direkte til opplysningsarbeid i skolen. Vi ser at det er nettopp blant elever i skolen at mange antisemittiske holdninger i dag åpenbarer seg. Dersom skoleverket ikke klarer å korrigere en feil forståelse av holocaust, jødenes lidelser og antisemittismen, vil elevene trolig ta med seg en feilaktig historieoppfatning gjennom resten av livet. Det er svært alvorlig. Derfor er disse midlene så viktige. Dersom vi skal redusere framtidens antisemittisme, må vi begynne med framtidens voksne.

Økningen av antisemittisme i Norge er svært alvorlig og må bekjempes og forebygges. Det er helt avgjørende at vi følger utviklingen nøye og fortløpende vurderer konkrete tiltak. Det er viktig at vi allerede nå involverer ulike faginstanser, miljøer og organisasjoner i arbeidet mot antisemittisme, og at vi politikere er klare på at dette er totalt uakseptable holdninger.

Historien må aldri gjenta seg, og det er avgjørende at vi bekjemper antisemittistiske holdninger på alle nivåer i samfunnet.

Frank J. Jenssen (H) [12:23:15]: Fra Høyres side vil vi også gi honnør til forslagsstillerne for å sette et viktig tema på dagsordenen: Hvordan vi kan forebygge og bekjempe antisemittisme, en av historiens mest langvarige og alvorlige, men like fullt helt dagsaktuelle utfordringer knyttet til diskriminering, forfølgelse og nedvurdering av menneskeverd.

Høyre deler forslagsstillernes syn på menneskeverd og viktigheten av å bekjempe enhver form for diskriminering. Vi deler også situasjonsbeskrivelsen om at det ser ut til å være en bekymringsfull tendens til at antisemittistiske holdninger både brer om seg og kanskje også slår rot enkelte steder i vårt samfunn.

Jødiske barn og voksne sier at de opplever regelrett mobbing og trakassering på grunn av sin herkomst. Andre, som ikke har jødisk bakgrunn i det hele tatt, opplever at «jøde» brukes mot dem som et skjellsord og i trakasserende hensikt. Begge deler er selvfølgelig uakseptabelt.

Forslagsstillerne har en rekke konkrete forslag. Flere av dem handler om oppmerksomhet om og undervisning om holocaust i skolen. Det er viktig. Men det er også viktig å ta innover seg at jøder gjennom historien har blitt forfulgt av ulike forfølgere, med ulike motiver og ulike begrunnelser.

Som Det Mosaiske Trossamfund her i Oslo har sagt i en henvendelse til kommunal- og forvaltningskomiteen:

«Jødehatets historie er et par tusen år gammel. Den verken begynte eller sluttet med holocaust.»

Derfor er det viktig å ha en bredere tilnærming enn jødeutryddelsene under holocaust, selv om det er vanskelig å tenke seg noe mer forferdelig enn nettopp det. Og for å understreke: Jeg tolker også forslagsstillernes intensjon slik.

Selv har jeg ikke jødisk bakgrunn, men jeg har gode venner som er jøder, og jeg har de senere årene blitt betydelig mer bevisst på at jeg selv kommer fra en by som i norsk sammenheng har en betydelig jødisk innvandring og jødisk historie. Begivenhetene har også villet det slik at jeg i dag sitter som styreleder i Jødisk Museum i Trondheim – det andre jødiske museet i Norge og det eneste utenfor Oslo. Det er et viktig, lite museum, som for øvrig deler hus med verdens nordligste synagoge.

Museet tar imot flere tusen elever, konfirmanter og studenter årlig. Det tilbys egne undervisningsopplegg, og skolene i byen og regionen er aktive brukere. Her får man en historie om en folkegruppes og en religions ankomst til Norge. Man får vite hvor de kom fra, hvorfor de kom, hvordan de ble tatt imot i Trondheim og omegnen og hvordan de utøvde sin religion og sine skikker, men også hvordan de ble en del av byens sosiale og kulturelle liv og handels- og forretningslivet.

Det er i det hele tatt en historie om hvordan fremmede mennesker for 100–150 år siden innvandret til og etter hvert ble integrert i en by og et land. Det er en historie som i undervisningssammenheng selvsagt brukes til å skape refleksjon og diskusjon hos unge mennesker om dagens situasjon og aktuelle utfordringer: Hvordan behandler vi i dag mennesker med andre skikker, religioner, språk og hudfarger? Da handler det selvsagt ikke bare om jøder.

Samtidig formidler man selvsagt spennende historie og kunnskap om jødenes liv og skjebner – inklusive holocaust, men også mye mer enn det.

Jødisk Museum i Oslo og Det Mosaiske Trossamfund her er betydelig større enn det som er i Trondheim, og gjør en viktig innsats. Her er det også arenaer og kompetanse som brukes, og som kan brukes mer. Derfor er det gledelig at budsjettforliket mellom partiene legger til rette for en særskilt bevilgning til Jødisk Museum i Oslo, som et ledd i en handlingsplan mot antisemittisme.

Det er også viktig at det i budsjettavtalen er satt av midler over Kunnskapsdepartementets budsjett, som et ledd i det samme arbeidet. En innsats i skolen, gjerne som et samarbeid mellom skolen, det jødiske miljøet og andre miljøer, vil kunne bidra til kunnskap om jødisk historie, jødisk tradisjon og jødedom, og også om at jødene er en folkegruppe som er vanlige norske borgere, med en egen historie som handler om innvandring til og integrering i det norske samfunnet.

Som med det meste annet, er det ikke nok å gjøre en innsats én gang. Man må formidle kunnskap som grunnlag for forståelse, til hver ny generasjon.

Som statsråden har redegjort for i sitt svarbrev til komiteen, er det også mye grunnlag i lærerutdanningen og i læreplaner for at dette kan gjøres i regi av skoleverket. Like fullt kan det være grunn til å se på hvordan vi også kan styrke formidlingen av disse viktige temaene i undervisningen.

Høyre ser fram til regjeringens oppfølging av arbeidet for en innsats mot antisemittisme, herunder hvordan en slik innsats kan knyttes til andre deler av antidiskrimineringsarbeidet.

Geir S. Toskedal (KrF) [12:28:29]: Dette er en veldig viktig sak for Kristelig Folkeparti og, som jeg forstår, for de fleste andre partier.

Det er dessverre godt dokumentert at antisemittisme ikke er et tilbakelagt kapittel i Norge. Det er et sammensatt problem, og derfor reiste vi denne saken, fordi vi mener at en handlingsplan vil rette et betydelig fokus på dette spesielle fenomenet.

Kristelig Folkeparti fremmet dette for første gang i Stortinget vinteren 2011, og forslaget har blitt gjentatt hvert år og har blitt nedstemt av både de rød-grønne og de blå-blå. Samtidig foreligger det rapporter som bekrefter behovet for en slik handlingsplan. Blant annet har Det Mosaiske Trossamfund utført en undersøkelse blant sine egne medlemmer i Oslo og Trondheim. Av om lag 300 norske jøder ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 pst. at de har opplevd antisemittisme. Ingen av de spurte mener at omfanget av antisemittisme har blitt redusert de siste ti årene.

Hele 33 pst. av jødiske barn opplever antisemittisme på skolen. Dette er et fenomen som ut ifra sin historie og egenart går utenpå vanlig mobbing. Mange opplever også nyere former for mobbing. De kan indirekte bli beskyldt og holdt ansvarlig for staten Israels politikk. Kristelig Folkeparti mener at landet burde vært et foregangsland med handlingsplanen mot antisemittisme. Med vår fortid i minne hadde det vært ønskelig å få til en slik handlingsplan i jubileumsåret for Grunnloven. Det hadde vært en god anledning til å vise en mer offensiv linje, og en slik plan kunne bygget på mange av de gode erfaringer som norske myndigheter allerede har fra kampen mot antisemittisme og elementer fra ekstreme miljøer osv.

OSSE har kritisert Norge for ikke å gjøre nok for å kartlegge og bekjempe hatkriminalitet. Kristelig Folkeparti deler OSSEs bekymring og mener det er behov for kontinuerlig overvåkning av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor antisemittisme er utbredt, samt sterkere reaksjoner på hatkriminalitet mot jøder. Vi synes ikke lenger vi kan vente på eller godta nye nedslående tall eller opplysninger om dette.

Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi fikk inn 5 mill. kr i revidert statsbudsjett: 4 mill. kr til skole, utdanning og læremidler og 1 mill. kr til Jødisk Museum. Dette viser en god vilje og en riktig retning, og vi setter pris på det som er blitt gjort i den anledning. Samtidig har statsråden og departementet i sine saksdokumenter vist til flere gode løsningsforslag for å bekjempe problemet, men jeg kan nevne et eksempel som jeg synes viser at vi er altfor lite tydelige. Det gjelder forslaget der vi ber om at lærerutdanningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust. Der står det i saksutredningen fra departementet:

«Det er god dekning i planverket for å vektlegge kunnskap om antisemittisme og Holocaust, men ordene er ikke spesifikt brukt. I stedet nevnes begreper som toleranse, demokrati, religioner, menneskerettigheter osv.»

Dette er et eksempel på at vi av og til blir for utydelige, og på at problemet med antisemittisme og jødehat blir forsøkt lagt inn under andre begrep. Det mener vi er for passivt.

Avslutningsvis i saksutredningen sier statsråden:

«Regjeringen vil komme tilbake til form og innhold til hvordan en innsats mot antisemittisme kan gjennomføres og hvordan den skal relateres til andre deler av anti-diskrimineringspolitikken.»

Det setter vi stor pris på, og vi ser fram til at det kommer.

Vi vil følge saken nøye framover og tillater oss å minne om vårt forslag i innstillingen, som nå blir vedlagt protokollen. I det første punktet i forslaget ber vi om at holocaustdagen markeres årlig på alle skoler. I det andre punktet ber vi om at lærerutdanningen får en langt sterkere vektlegging av kunnskap om holocaust og antisemittisme. Vi foreslår også å be regjeringen styrke undervisningen i skolen for å kunne gi obligatorisk undervisning om holocaust i alle relevante fag, og at det fremmes forslag om gode økonomiske støtteordninger slik at klasser får mulighet til å dra på studietur. Jeg minner om at holocaust fant sted ikke bare i Polen. Holocaust startet i norske bygder og byer, og det er en veldig viktig del av allmennutdanningen. I det fjerde punktet ber vi regjeringen sørge for at Det Mosaiske Trossamfund får løpende støtte til sikkerhetsutgifter og kontinuerlig døgnvakt ved sine institusjoner, og i det femte punktet ber vi regjeringen «fremme forslag om endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet».

Vi ser fram til en oppfølging av dette.

Heidi Greni (Sp) [12:33:44]: Senterpartiet vil berømme Kristelig Folkeparti for å sette søkelyset på et samfunnsonde som vi alle sammen må stå sammen om å bekjempe.

Jeg deler grunnlaget for forslaget om en handlingsplan mot antisemittisme fra Kristelig Folkepartis representanter. «Kristelig Folkepartis representanter setter menneskeverdet høyt og kjemper mot enhver form for diskriminering», heter det innledningsvis i Dokument 8-forslaget, og det er ingen tvil om at jødene er en av folkegruppene som gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep. Det er forstemmende og totalt uakseptabelt at det i Norge i dag fortsatt skjer handlinger som er begrunnet i et rasemessig hat mot jøder.

Det er derfor riktig, som det heter i Kristelig Folkepartis begrunnelse for forslagene:

«Mange klarer ikke å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk og en hatsk holdning til jøder generelt.»

Ut fra de fakta vi kjenner, bl.a. at mobbing og trakassering av elever med jødisk tro i den norske skolen er et økende problem, mener en samlet komité det er viktig å involvere ulike faginstanser, miljøer og organisasjoner i arbeidet mot antisemittisme for å endre på disse forholdene.

Det framgår av brevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at en rekke av de tiltakene som tas opp i forslaget til handlingsplan, allerede er igangsatt av nåværende eller tidligere regjeringer. Jeg mener derfor at komiteen har konkludert rett når den tilrår at forslaget vedlegges protokollen. Det betyr imidlertid ikke at spørsmålet om ytterligere tiltak mot antisemittisme skal legges til side. Tvert imot må det intensiveres gjennom allerede igangsatte tiltak.

Kristelig Folkepartis representanter har gjennom sitt forslag bidratt til å sette søkelyset på en stor utfordring i det norske samfunn. Forskjellsbehandling, rasisme og overgrep mot etniske grupper skjer i det norske samfunn i dag, og det er noe vi alle sammen må være sammen om å gjøre noe med. Her er det snakk om en rekke mennesker som bidrar til å bygge landet vårt gjennom aktiv deltakelse i samfunnsliv og kulturliv, og de blir utsatt for rasistiske overgrep som følge av sin tro og sin kulturbakgrunn. Vi kan ikke, og vi skal ikke, godta slike handlinger.

André N. Skjelstad (V) [12:36:53]: Også jeg vil takke forslagsstillerne for å sette fokus på et viktig spørsmål. Fra Venstres side er vi glad for at vi gjennom behandlingen av dette får løftet utfordringer knyttet til antisemittisme fram til debatt i denne salen, for antisemittisme er, som en samlet komité understreker i innstillingen, slett ikke et tilbakelagt kapittel verken i Europa eller i Norge – beklageligvis.

Flere har allerede vært inne på innstillingens referanser til en undersøkelse fra Pew i 2008, som viser at en forholdsvis høy – til dels skremmende høy – andel av befolkningen i land som Spania, Polen og Russland har et svært negativt syn på jøder. Den samme Pew-undersøkelsen viser også at holdningene til jøder gjennomgående er negativ blant en svært stor andel av befolkningen i muslimske land, eksempelvis i Tyrkia, Egypt, Jordan, Libanon, Pakistan og Iran. I Norge har vi – i tillegg til flere reportasjer i NRK og andre medier – HL-senterets undersøkelse fra 2012. Den viser at om lag 12 pst. av den norske befolkning har fordommer mot jøder. I en undersøkelse som Det Mosaiske Trossamfund utførte blant sine egne medlemmer for ikke veldig lenge siden, var det ingen av de spurte som mente at omfanget av antisemittisme er blitt redusert de siste ti årene. Det gir grunn til ettertanke. I et utvidet perspektiv gir det grunn til ekstra ettertanke når vi vet at de i Norge som utviser sterke antisemittiske holdninger, også er blant dem som er mest negative overfor andre minoritetsgrupper i samfunnet vårt, det være seg rom, muslimer eller andre. Det viser at vi har en jobb å gjøre med å bekjempe fordommer generelt i samfunnet vårt.

I lys av dette er jeg fornøyd med at samarbeidspartiene, i god dialog med regjeringen, fikk til en økning i budsjettet for inneværende år for å styrke arbeidet mot antisemittisme i Norge. Jeg tror at nøkkelen i kampen mot antisemittisme og fordommer generelt handler om kunnskap. Uten kunnskap klarer vi ikke å mobilisere de gode holdningene og den gjensidige respekten som samfunnet vårt er avhengig av nettopp i denne kampen. Derfor er det bra og viktig at skolens rolle er løftet fram. Jeg mener at gode, liberale holdninger til fordommer også må danne grunnlag for hvordan man bekjemper fordommer. For skal man bekjempe fordommer, må man bekjempe dem med kunnskap. Mye av utfordringen ligger i historiefaget vårt, hvordan vi underviser i historiefaget, hvordan historiekunnskaper gir oss lærere som underviser i faget, og ikke minst handler det om hva slags kunnskap ungdommen i dag egentlig får om forfølgelse av grupper opp gjennom historien. Min medrepresentant Trine Skei Grande har tidligere løftet fram dette temaet fra denne talerstolen. Jeg mener det er viktig at vi ser på hvordan vi rigger historieundervisningen i skolen for å få mest mulig kunnskap og skaper en bevissthet for å bekjempe fordommer.

Når det gjelder konkrete tiltak som en tar til orde for i representantforslaget, vil jeg understreke at Venstre, selv om vi deler intensjonen bak forslaget, har en annen innfallsvinkel enn forslagsstillerne. Det hadde vi også sist disse forslagene ble fremmet i Stortinget, i både 2011 og 2012. Det handler f.eks. om i hvilken grad en fra departementets side ytterligere skal vektlegge antisemittisme i lærerutdanningen eller i skolen for øvrig, mulige endringer i straffeloven, eller når det gjelder sikkerhetsutgifter til Det Mosaiske Trossamfund. Her deler vi mange av vurderingene som framkommer i brevet fra statsråden.

Stein Erik Lauvås (A) [12:40:50]: Jeg skal også få berømme forslagsstillerne. Det er et viktig tema de tar opp, og som komiteens merknader viser, står vi samlet om viktigheten av å arbeide mot rasisme, diskriminering og antisemittisme.

Jeg har bare lyst til å si at de tiltakene som bl.a. Jødisk Museum gjør, med sine informasjonsopplegg og annet, er veldig bra, og det er veldig viktig at de får muligheten til å kunne fortsette med sin jobb knyttet til det.

Så har skolene også vært nevnt, og jeg må bare tiltre synet om at skolene er svært viktige i denne jobben som handler om all form for rasisme, diskriminering og trakassering av mennesker – at vi ikke lar det få lov til å pågå i vårt land. Derfor er skolene, som sagt, og måten de velger å legge opp undervisningen på når det gjelder de temaene, svært viktige. Jeg skulle ønske at alle våre elever i grunnskolen kunne fått denne turen til Polen – Hvite busser, som det het før, nå går det vel mest med fly, men i hvert fall – at de hadde hatt muligheten til å la alle få delta på et slikt opplegg. Det er veldig gode tilbakemeldinger på den undervisningsmetoden – det å reise dit og faktisk se hva som foregikk.

Så jeg er veldig glad for at komiteen i sine merknader er veldig tydelig på at vi alle skal følge med på utviklingen av antisemittisme i samfunnet og iverksette de nødvendige tiltak mot dette. Vi må også sørge for at vi får med oss alle de faginstanser, miljøer og organisasjoner som er mulig, for å få et best mulig resultat i denne viktige jobben.

Karin Andersen (SV) [12:43:00]: Jeg vil også takke forslagsstillerne. Det er en uhyre viktig sak.

Jeg tror vi må minne oss selv på at vår egen historie, også i dette huset, er slik at vi har hatt en grunnlov der det har vært en jødeparagraf. Det sier litt om at dette er en historisk arv som er stygg og tung, og som vi er nødt til å ta oppgjør med – tror jeg – i all framtid. Jeg er nok dessverre litt pessimist når det gjelder å tro at rasisme og diskriminering vil forsvinne, men det er mulig å forsøke å bekjempe det.

Hvis en ser litt historisk på det også, var det faktisk ikke slik at det bare var blodtørstige SS- eller Gestapo-folk som arresterte de norske jødene, og hentet dem på skoler og arbeidsplasser – det var mange vanlige nordmenn. Det er lett for folk å bli dratt med i denne type hets og hat mot folkegrupper eller annerledes tenkende.

Trondheim har vært nevnt før. Der hadde de i mange år et opplegg for skoleelever der Julius Paltiel fortalte om sine møter med den absolutte gru. Det har mange andre tidsvitner også gjort, men mange av dem lever ikke nå lenger. Derfor tror jeg at vi er nødt til å se på hvordan dette kan gjøres framover, slik at nye generasjoner får vite hva dette er.

Jeg så i Aftenposten at en ung, jødisk gutt i Trondheim som het Nikolaj, skrev at han ikke lenger orket å bære davidsstjernen. Jeg mener at det faktisk ikke er til å leve med for oss som samfunn. Det er ikke akseptabelt. Skolen er viktig, men hjemmet er også viktig. Det er utrolig viktig hvordan man snakker om andre mennesker, hva man stopper av hets og nedsettende tale om andre folkeslag eller trosretninger.

Det er også slik at mange av oss deltar på nettdebatter, og det er ikke lenge, på mange av de nettdebattene jeg har vært med på, før det kommer veldig negative synspunkter om f.eks. innvandrere og muslimer, eller konspirasjonsteorien om jødene kommer opp. Nesten uansett hvilken sak man diskuterer, kommer dette opp – så det lever. Og det er en litt grusom ironi at i holocausts etterdønninger – altså når målestokken for rasisme og hat blir folkemordet mot jødene – er det mye en kan slippe unna med i dag. Jeg har, som andre, hørt hatropene mot romfolk f.eks. og sett forakten i blikket til folk. Jeg har vært inne på nettdebattene og sett forakten mot innvandrere og muslimer. Folkemordet på jødene var en så voldsom forbrytelse at veldig mye kan vokse seg stort i skyggen av det hvis vi ikke evner å se hva dette er for noe i kjernen. Da er det sånn at det er mulig at mange har sett litt mellom fingrene når en jødisk tenåringsgutt i skolegården må svare for Israels okkupasjon av Palestina – det vet jeg mange må, og det er helt uakseptabelt – eller at Rogalands Avis, i det jeg vil kalle sløvhet, trykker et innlegg signert «Stolt Antisemitt» noen dager etter Krystallnatten i fjor, eller at vanlige politikere uten videre ettertanke og uten videre refleksjoner kan lire av seg ting som «nok er nok, sett opp buss, send dem ut», om en minoritet som i likhet med jødene var ofre for holocaust.

Jeg tror det er svært bred enighet i denne saken. Det eneste som forundrer meg i saken, er at en merknad som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og SV har – om den undersøkelsen som Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har vist til, og som også statsråden i sitt brev til Stortinget viser til – ikke har flertall. Det som den viser, er at det er 12 pst. av den norske befolkning som har fordommer mot jøder, men dem vi har mest fordommer mot, er muslimer, somaliere og romfolk, altså sigøynere. Det at vi har sterke antisemittiske holdninger i Norge er forferdelig, men det er også uakseptabelt at det er fordommer mot andre grupper. Derfor er jeg glad for at statsråden sier at hun vil se på hvordan dette skal gjennomføres, og hvordan det skal relateres til andre deler av antidiskrimineringspolitikken.

Statsråd Solveig Horne [12:48:19]: I likhet med komiteen ser jeg svært alvorlig på alle former for rasisme, og har lyst til å berømme forslagsstillerne som har satt dette viktige temaet på dagsordenen.

Mennesker skal ikke føle frykt for å uttrykke sin tro og sin identitet. Tros- og livssynsfrihet er et viktig prinsipp som er forankret i Grunnloven, og er en individuell rettighet for alle mennesker i Norge. På bakgrunn av det vil også antisemittisme være et sentralt tema i regjeringens arbeid mot diskriminering. Men dette arbeidet foregår ikke bare i mitt departement, men i flere departementer, og det viser også de tiltakene som regjeringen nå arbeider med.

Det er dessverre godt dokumentert at antisemittisme eksisterer i Norge, så vel som i andre land i Europa. Derfor er det ingen tvil om at det er behov for tiltak som skal motvirke både antisemittisme og rasisme.

Til punktene i forslaget som er fremmet, kan jeg si at i all hovedsak blir de ivaretatt i det pågående arbeidet på feltet. Blant annet er holocaustmarkeringen godt integrert i mange skolers undervisning, men vi ønsker å mobilisere enda flere skoler. Kompetanse om holocaust er godt dekket i læreplanverket, men undervisningen vil og må bli styrket ytterligere. Kunnskapsdepartementet ser på forslag knyttet til e-læringstilbud, kurs for lærerne og andre undervisningstilbud rettet mot elevene. Denne ekstra innsatsen kommer i stand takket være de ekstra millionene som Kunnskapsdepartementet i 2014 fikk gjennom budsjettavtalen på Stortinget.

Forslagets punkt 4 går ut på at vi løpende må sørge for sikkerheten rundt Det Mosaiske Trossamfund. Som komiteen sikkert er kjent med, er det foreslått å bevilge 1 mill. kr til daglig drift av sikkerhetstiltakene rundt Det Mosaiske Trossamfund i 2014.

Videre skal saker som synes rasistisk motivert, gis prioritet hos politi og påtalemyndighet.

Jeg kan informere om at regjeringen ønsker å skape et bedre diskrimineringsvern. Vi ønsker å fremme en universell likestillings- og ikke-diskrimineringslov. Diskrimineringsvernet inkluderer også diskriminering på grunn av religion.

Fra i år ble Likestillings- og diskrimineringsnemnda styrket, slik at håndhevingen av bl.a. dette forbudet skal bli mer effektiv. Det er ønskelig at flere saker vedrørende diskriminering blir fremmet for ombudet og for nemnda.

Flertallet i komiteen viser til at Holocaustsenteret har kommet med flere forslag for å motvirke antisemittisme. Deres undersøkelse «Antisemittisme i Norge?» er den første omfattende befolkningsundersøkelsen i Norge om holdninger til jøder. Studien avdekket utpregede fordommer mot jøder.

For å synliggjøre eventuelle utviklingstrekk må det gjennomføres en slik undersøkelse på ny.

Andre anbefalinger fra forskerne, herunder befolkningsundersøkelse om holdninger til muslimer, vil også bli vurdert.

Som en oppfølging av den første befolkningsundersøkelsen har Kunnskapsdepartementet besluttet å styrke Holocaustsenterets forsknings- og undervisningskompetanse på feltet antisemittisme.

Det arbeides også med å videreføre og utbedre registreringen av hatkriminalitet hos politiet, jamfør forslaget fra Holocaustsenteret.

Studien fra Holocaustsenteret viser også at negative holdninger rettes mot muslimer og romfolk.

Hele 76 pst. av dem som har fordommer mot jøder, avviser også muslimer, og vi skal være klar over at studien omfatter holdningene til et representativt utvalg av den norske befolkningen. Dette viser oss at antisemittisme og andre former for diskriminering ofte opptrer samtidig.

Derfor mener jeg at det er viktig med en helhetlig tilnærming til diskriminering.

Holdningsarbeid – som flere har vært inne på her – i skolene og i samfunnet må rettes mot de elementene som gjør seg gjeldende i fordommer generelt, uavhengig av om det er snakk om hets mot rom, antisemittisme, homofobi eller islamofobi.

Jeg deler forslagsstillernes bekymring over at jøder i Norge utsettes for antisemittisme. Kunnskapen vi har innhentet de siste årene, viser også at det er behov for tiltak. Diskriminering og mobbing skjer i dagligdagse situasjoner og veldig ofte i skolehverdagen.

Stortinget har bevilget 5 mill. kr i 2014 til en innsats mot antisemittisme. Dette vil bidra til en viktig styrking av det antirasistiske arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke strategier og verktøy vi ønsker å benytte, og hvilket øvrig innhold den videre innsatsen skal ha – utover det arbeidet som foregår i flere departementer, noe som også forslagsstillerne og Stortinget er kjent med, og som er et viktig arbeid, som vi må fortsette med.

Greta Johanne Solfall (FrP) [12:53:46]: Økningen i antisemittistiske holdninger er skremmende. Når jødiske barn trues på skolen og undersøkelser viser at mange – tre av fire – europeiske jøder vegrer seg for å vise sin tilhørighet offentlig, har vi et alvorlig og grunnleggende problem. Samfunnet har et ansvar for å sørge for at jøder ikke stigmatiseres.

I rapporten «Antisemittisme i Norge?» kommer det fram at de som viser antisemittistiske holdninger, oftere støtter anti-israelske holdninger. Vi har et ansvar for å sørge for at norske jøder ikke stilles til ansvar for politiske beslutninger i staten Israel, samtidig som vi er klare på at det selvsagt er helt legitimt å støtte den demokratiske staten Israel.

Det er viktig at vi sørger for at enkelte anti-israelske holdninger ikke glir over i antisemittisme. Da må vi sørge for at skolen informerer på en korrekt måte om både holocaust og jødenes lidelse. Jeg blir sjokkert når jeg hører historier om lærere som unnlater å informere godt nok om holocaust, av frykt for represalier fra elever og foresatte. En slik utvikling er meget bekymringsfull og gir et gufs fra land – og tidsperioder – vi ikke liker å sammenlikne oss med.

Vi som politikere må sørge for at skolen oppfyller sitt samfunnsoppdrag på en korrekt måte også på dette feltet. Jeg er derfor glad for at regjeringen og samarbeidspartiene nå setter denne viktige problemstillingen på dagsordenen, bl.a. ved å bevilge 4 mill. kr til informasjons- og antisemittismearbeid i den norske skolen. Når «jøde» har blitt et utbredt skjellsord i Osloskolen, kommer ikke disse midlene et sekund for tidlig.

Dessverre viser undersøkelser at muslimske land er klart overrepresentert når det kommer til negative holdninger overfor jøder. Vi må være klare på at også mennesker med bakgrunn fra denne gruppen land får en objektiv og nøytral innføring i historien og de grusomheter antisemittismen tidligere har ført med seg. Her spiller integreringsarbeidet og skolen en nøkkelrolle, samtidig som vi politikere må være krystallklare på hvilke verdier vi som samfunn forventer.

Jødehat er et stigende problem, og vi må tørre å prate om dette problemet på en fordomsfri måte. Jeg er glad for at den nye regjeringen og statsråd Horne tar disse utfordringene på alvor.

Jenny Følling (Sp) [12:56:33]: Forslaget frå Kristeleg Folkeparti lyftar ein viktig debatt og ei viktig sak.

Senterpartiet deler både bekymringa som ligg bak forslaget, og ønsket om å kjempe mot uakseptable handlingar og haldningar.

Ei undersøking frå Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, gjennomført på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, peikar på haldningar som det er vondt å ta inn over seg eksisterer i Noreg i dag. Rett nok svarar nesten alle respondentane at det er synd om norske jødar vert trakasserte. Samstundes har 51 pst. av respondentane erfart at ordet «jøde» er vorte brukt som skjellsord. Rett nok svarar mange at ein ikkje kan akseptere ein slik ordbruk, og at dei ville oppleve det som ubehageleg om det skjedde. Det er ikkje opplyftande å sjå at mange feiar det bort med at det var meint som ein spøk, og at det ikkje er grunn til å reagere om det ikkje vart retta mot jødar.

Dette er eit lite bilete av denne undersøkinga, men det peikar på den farlege likegyldigheita. Ifølgje undersøkinga har 12 pst. av befolkninga utprega fordommar mot jødar. Likevel er det mange som ikkje tek dette på alvor.

Det er ikkje berre jødar som opplever diskriminerande haldningar, men òg romfolk, muslimar og somaliarar. «Jøde» og «homo» vert brukte som skjellsord i skulegarden og på fotballbana. Dette er eit teikn på ei samfunnsutfordring som vi må ta på alvor. Vi kan ikkje tole at barn i skulen vert mobba fordi dei er jødiske, muslimar eller homofile.

Auken av antisemittisme i Noreg er både alvorleg og uakseptabel. Det er eit samfunnsansvar å slå ned på all diskriminering, trakassering og rasisme. Difor meiner Senterpartiet på prinsipielt grunnlag at lovverket må dekkje rasisme og hatkriminalitet generelt. Den raud-grøne regjeringa sette i gang fleire tiltak som vi håpar vil verke førebyggjande. Men vi er òg opne for at her må ein sjå på fleire tiltak, slik at ein kan kjempe mot rasistiske haldningar.

Mazyar Keshvari (FrP) [12:59:45]: Det har vært en svært god debatt som viser styrken ved det norske samfunn, nemlig at uavhengig av hvor vi står hen politisk og ideologisk, uavhengig av religion og alle andre forskjeller, står vi på en del grunnleggende, viktige prinsipper og verdier som skal gjelde for samfunnet vårt. Det har debatten vist.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at jeg ble veldig usikker da representanten Karin Andersen påpekte at komiteen ikke hadde støttet den ene merknaden. Slik jeg husker det, ga vi vel tilslutning til det, og dersom vi ikke har gjort det, er det på grunn av en feil og ikke på grunn av en politisk uenighet eller at vi ikke støtter realiteten i den merknaden. Jeg hadde bare lyst til å si det, at vi i hvert fall fra Fremskrittspartiets side støtter alt som står i den merknaden. Det er viktig å bekjempe alle former for diskriminering, trakassering, mobbing og urett i samfunnet vårt uansett hvem det rammer. Dessverre er det slik at urett og urettferdighet rammer flere grupperinger i samfunnet vårt, og det må vi ta på alvor.

Presidenten: Da er den presiseringen notert, og vi går videre.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:01:05]: Når forslaget om en egen handlingsplan mot antisemittisme i dag ligger til drøfting, handler det også om å ta opp kampen mot diskriminering på et viktig og samtidig et generelt grunnlag. Dessverre tilhører ikke antisemittisme bare en del av vår historie eller er noe en bare finner i andre deler av verden. Dette eksisterer også i dag i Norge.

Det er blitt henvist til studiene som Holocaustsenteret har publisert og gjennomført, som viser tall som gir grunn til ettertanke. En av fem nordmenn støtter påstanden om at verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser, en av fire nordmenn mener det er riktig at jøder ser på seg selv som bedre enn andre, og nesten 40 pst. av de spurte likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under den andre verdenskrig. Det Mosaiske Trossamfund kjenner vi også til at har utført undersøkelser blant sine egne medlemmer i Oslo og Trondheim. Av om lag 300 norske jøder ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 pst. at de har opplevd antisemittisme. Ni av ti sier at mediedekningen av konflikten i Midtøsten har ført til mer antisemittisme, og av de spurte er det ikke en eneste person som mener at omfanget av antisemittisme har blitt redusert de siste ti årene. Skoleelever forteller at de opplever dette i hverdagen. 3,5 pst. av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to til tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn, mens andelen blant jødiske barn er hele 33 pst. Til sammenligning opplever 5 pst. av muslimske barn i Osloskolen slike negative hendelser.

Vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven i år. Går en inn og ser på historien og hvilke begrunnelser som ble levert for den såkalte jødeparagrafen for 200 år siden, må en med skam registrere at noen av de holdningene som ble avdekket i undersøkelsen i 2013 i vårt land, var skremmende like det en så ble anført i 1814. Jeg vil derfor sterkt anmode – på vegne av Kristelig Folkeparti – at det nå straks settes i gang et arbeid som kan ta tak i de alvorlige diskrimineringsutfordringene vi fortsatt har i Norge generelt, men også spesielt når det gjelder jødene. Vi trenger tiltak nå, og derfor er jeg også glad for det statsråden i dag har sagt, at dette arbeidet skal følges opp, og at det blir startet opp allerede nå i år.

Abid Q. Raja (V) [13:04:08]: Jeg vil også takke forslagsstillerne for å sette fokus på et viktig spørsmål. Antisemittisme er ikke et tilbakelagt kapittel, verken i Europa eller i Norge. Undersøkelser viser at en skremmende høy andel av befolkningen i land som Spania, Polen og Russland har et negativt syn på jøder. Jeg lot meg sjokkere av at 46 pst. av spanjolene har et negativt syn på jøder, og at hver femte borger i Frankrike har fordommer mot jøder. Hva gjelder holdninger til jøder i muslimske land, er det ikke overraskende at det gjennomgående er negative holdninger i muslimske land. Det er klart dette også forplanter seg til Norge og til norske muslimer. Dette må vi vite noe om for å kunne gjøre noe med.

I Norge viser undersøkelser at minst 12 pst. av den norske befolkningen har fordommer mot jøder. Mest fordommer har vi likevel mot muslimer, somaliere og romfolk. I anledning 200-årsjubileet til Grunnloven er det viktig å gå tilbake i historien og se på de overgrepene vi og vår nasjon har utsatt norske jøder for. Jøder var forbudt i Grunnloven av 1814, og selv om bestemmelsen ble endret i 1851, måtte jesuittene på sin side vente til 1956. Vi kjenner også til de mørkeste kapitlene under krigen, hvor norske jøder ble deportert til konsentrasjonsleir.

Ut fra det jeg forstår, er det i dag kun én norsk gjenlevende jøde igjen i Norge av dem som ble deportert fra Norge. Samuel Leon – også kalt Sammy – Steinmann er den eneste nålevende jødiske nordmannen som har overlevd konsentrasjonsleiren Auschwitz. Jeg forstår, etter å ha snakket med mine jødiske venner i går – jeg ser noen er på galleriet i dag – at mens man har tatt imot unnskyldninger fra det offisielle Norge, fra statsministerembetet og fra Stortinget, for de overgrep man ble utsatt for, venter man fremdeles på at norske domstoler skal gi sin unnskyldning. Det er fremdeles ikke for sent å gjøre noe med dette dersom domstolene velger å ta denne ballen.

I denne debatten om rasisme, antisemittisme, islamofobi må vi tenke over hvorfor vi ønsker å gjøre noe med dette. Er det først og fremst fordi vi synes synd på muslimene og jødene at vi ønsker å gjøre noe med dette? Det vil jeg mene er feil perspektiv. Vi må ønske å gjøre noe med dette fordi det er et sykdomstegn i vårt eget folk at man har hat mot grupper av mennesker. Det er denne styggedommen i deler av vårt eget folk vi må ville kurere.

Jeg mener vi trenger en bred handlingsplan, ikke bare for bekjempelse av antisemittiske holdninger, ikke bare for å kontre radikalisering – vi må legge det mye bredere an enn som så. Jeg anmoder derfor statsråden om at regjeringen i forbindelse med sitt arbeid med ny handlingsplan legger et bredt perspektiv hvor man inkluderer kampen mot hverdagsrasisme og antisemittisme i handlingsplanen. Det er viktig med fokus på radikalisering og alt det andre, men alt det andre må ikke havne i skyggen. Dette grumset henger nøye sammen.

Det gamle slagordet «Kamp mot all rasisme, der du jobber, der du bor» er det gode, gamle og velkjente slagordet som inneholder det som skal til for at vi skal lykkes, og dette må forankres i regjeringens handlingsplan.

Geir S. Toskedal (KrF) [13:07:18]: Når Kristelig Folkeparti har tatt opp denne saken, er det fordi vi mener dette er et særlig fenomen, både historisk og ut fra folkerett og andre forhold. Vi er veldig glade for det som har kommet fram her i dag. Representantene har gjort det klart hva deres partier står for, og det tyder på at det er en svært sterk tverrpolitisk holdning i Norge og i parlamentet om at dette er et fenomen vi ikke kan godta. Jeg er også svært glad for statsrådens oppfølging, som vil trekke dette ut i både utdanning og andre ting, slik at det blir gjort konkrete tiltak mot dette uvesenet som heter antisemittisme og jødehat. Vi må alle bidra, gjennom både alminnelig folkeskikk og omtale, og forsøke å få endret holdninger, for det er holdninger det er snakk om.

Når representanten Karin Andersen etterlyser politiske partier i en merknad, og Keshvari følger det opp, vil jeg fra Kristelig Folkepartis side slå fast at denne saksbehandlingen her gikk litt fort for oss. Vi registrerte at den skulle på høring også i utdanning og justis, og der var vi klare med merknader, men det var bare hele komiteen som kunne gå inn med en merknad, og ikke enkeltrepresentanter, derfor ser det så merkelig ut. Kristelig Folkeparti står selvsagt inne for den merknaden – det ber vi om at blir lagt merke til – det skulle bare mangle. Det er en veldig viktig sak for oss, og når denne saken nå til slutt vedlegges protokollen, og vi ikke fremmer et motforslag, er det fordi vi regner med – ut fra det som er sagt – at dette vil bli fulgt opp i det politiske arbeidet videre.

Abid Q. Raja (V) [13:09:18]: Det er dumt med disse taletidene, at man får 3 minutter av gangen – man får jo nesten ikke gjort ferdig et resonnement. Men nå er jeg tilbake her, iallfall.

I dette Dokument 8-forslaget viser man tilbake til for noen år siden, da vi hadde disse opptøyene i Oslo. Selv om disse opptøyene har tatt slutt, og selv om den fysiske volden vi helt klart så utslag av, iallfall har tatt en pause – man kan ikke si den har tatt slutt – har ikke disse holdningene forsvunnet. Det er ikke sånn at de har blitt borte.

Som følge av disse opptøyene tok jeg initiativ til et dialogmøte på Litteraturhuset. Jeg tror nok det bidro til å roe gemyttene. Et av de dialogmøtene som fulgte deretter, fokuserte på jødehat. Ett år før den berømmelige reportasjen fra NRK fokuserte vi på jødehat på et møte på Litteraturhuset.

Det kom åpent og klart til uttrykk at enkelte muslimer, som er født og oppvokst i Norge – født og oppvokst i Norge, et norsk produkt altså – mener, og dette ble formidlet på dialogmøtet fra enkelte, at jøder er født med svik og hykleri i sitt blod. Det er skremmende og uakseptable holdninger, som finnes i Norge blant nordmenn med ulike hudfarger, ikke bare hos dem med brun hudfarge med islam som religion, men også hos etnisk hvite.

Når jeg snakker med mine jødiske venner, forteller de om konspirasjonsteorier som jeg faktisk aldri har hørt om. Mer velkjente konspirasjonsteorier om at jøder skal være hevngjerrige, at de skal ta over finansene i verden og konspirere for verdensherredømme osv., har vi hørt om, men en teori om at de dreper kristne barn for å få deres blod, var helt ny for meg. Jeg fikk høre det i går. Jeg måtte google for å sette meg inn i dette.

En rekke av disse konspirasjonsteoriene er lik det hatet som muslimer blir utsatt for. Da er det veldig rart at den gruppen som blir utsatt for hat selv, altså muslimer, er den gruppen som i sin tur igjen er med på å utsette jøder for hat, og kanskje mer hat enn andre grupper. Jeg tror det er grunn til å tro at det er et mer utbredt hat blant muslimer overfor jøder i Norge enn hos andre grupper, i hvert fall prosentvis. Dette henger sammen med det vi vet om at i enkelte muslimske land er det under 10 pst. som har positive holdninger til jøder. Om man forflytter seg fysisk fra et muslimsk land til et annet land etter noen timers flyreise, har man ikke endret holdninger mentalt. Det er et viktig arbeid, som jeg håper at regjeringen vil ta i betraktning når man legger fram en ny handlingsplan.

– Hvis ingen har tegnet seg på talerlisten, tror jeg jeg har anledning til et 1 minutts innlegg?

Presidenten: Det har du.

Abid Q. Raja (V) [13:12:18]: Kan jeg tegne meg herfra?

Presidenten: Du kan tegne deg herfra.

Representanten Abid Q. Raja får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Abid Q. Raja (V) [13:12:24]: Takk, president.

I samtale med Ervin Kohn i går ble det formidlet til meg at Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk Senter konkret har ønsket en støtte på 3 mill. kr fra Kunnskapsdepartementet, eventuelt også fra komiteen, og siden statsråden er her i dag, vil jeg gjerne formidle det ønsket videre. Det gjelder tre konkrete stillinger.

De sier at hvis de hadde tre stillinger over tre år – det er altså snakk om 3 mill. kr i året – vil de kunne dekke alle de store byene og alle videregående skolene i de store byene i Norge og gjøre et viktig dialogarbeid, hvor man kan fortelle om historien til jødene. Man kan fortelle om det hatet som jøder blir utsatt for, og gjøre dialogarbeid i forbindelse med det, men også fortelle om muslimene og det muslimer blir utsatt for. Jeg mener det er så vanvittig lite penger at jeg håper statsråden som sitter her – og jeg ser hun nikker litt – klarer å finne penger til et så målrettet og konkret prosjekt: Tre stykker på fulltid, som kan gå rundt til videregående skoler og informere om dette viktige arbeidet. Jeg mener, som aktiv dialogskaper på Litteraturhuset, at dette er det viktigste og letteste vi kan gjøre.

Så kan man alltids ta tak i undervisningsplaner og alt det andre som er blitt lagt fram, som er gode intensjoner og gode ting. Selvfølgelig må dette arbeidet starte i barneskolen. Man må begynne å snakke om vonde og vanskelige ting allerede da. Men vi kan også intensivere arbeidet på de videregående skolene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.