Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [11:26:32]: (ordfører for saken): Prop. 204 L for 2012–2013 var en gladsak, nemlig at flere av dem som skal være her i landet i mange år, og veldig mange av dem vi snakker om i dag som kommer til å være i Norge og bli boende her, skulle få rett og plikt til deltakelse i norskopplæring og rett og plikt til introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Det er viktig, for hvis man skal klare seg i dette samfunnet, er det viktig at man får opplæring raskt. Derfor ønsket den forrige regjeringen å utvide personkretsen. Den sittende regjering trakk ikke proposisjonen tilbake, men lot den tvert imot ligge, og etter brevveksling med komiteen har man bekreftet at man stiller seg bak proposisjonen.

Overraskelsen for meg som saksordfører var derfor stor da det under behandlingen av saken kom fram at flertallet i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, velger å sende proposisjonen tilbake til regjeringen – altså går vi nå i dag glipp av muligheten til å gi flere en bedre start på oppholdet sitt i Norge. Jeg er overrasket over det. I sine merknader sier flertallet i komiteen at de viser til at det foregår forhandlinger mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti om innvandringspolitikken, og at dette tilsynelatende skulle være en del av den diskusjonen. I den tiden som har gått fra vi avga denne innstillingen til vi debatterer saken i dag, har resultatet av de forhandlingene som har vært mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti blitt offentliggjort, og etter mitt syn finnes det i den avtalen ikke spor av denne saken, eller en forbedring med hensyn til personkretsen på introduksjonsordningen eller på rett og plikt til norskopplæring i den avtalen. Da er det grunn til å spørre om ikke Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt bort en god integreringssak av en årsak som det i hvert fall ikke i denne innstillingen er mulig å finne ut av, og jeg håper at vi får en forklaring i løpet av dagen.

Hvem er det dette gjelder? Det er personer som får innvilget en tillatelse etter utlendingsloven § 38 som er begrenset etter utlendingsloven § 38 femte ledd i påvente av dokumentert identitet. De skulle tas inn i den personkretsen som har disse rettighetene og pliktene. Og hvem er dette? Personer som får denne oppholdstillatelsen, er gjennomgående personer som karakteriseres som sårbare, f.eks. barnefamilier, alvorlig syke, enslige kvinner og enslige mindreårige. Mange av disse personene har lange opphold i asylmottak bak seg, og det er personer som har behov for grunnleggende kvalifisering for å styrke sine muligheter til å fungere i samfunnet.

Fafo laget i 2012 en rapport som het Lovlig med forbehold. I den vises det til at denne personkretsen – her er det altså 80 pst. barnefamilier, 42 pst. av dem som har denne typen oppholdstillatelse, er barn – nå har rett til å bli bosatt. Det fikk de i 2013. Alle sammen ønsker jo at disse voksne skal komme i arbeid – de har nemlig rett til arbeidstillatelse – men de har problemer med å komme i arbeid fordi de ikke kan norsk, og fordi de ikke har fått opplæring etter introduksjonsprogrammet. Derfor mente den forrige regjering – og jeg forstår også statsråd Horne, tydeligvis – at dette var en god idé, men statsråd Horne blir nå nedstemt av sine egne i Stortinget. Det er den første saken dette skjer i, og jeg håper at vi i løpet av debatten får en klarhet i hvorfor dette har skjedd.

I den samarbeidsavtalen om innvandringspolitikken som jeg har gått nøye igjennom, står det nemlig et punkt om at man er opptatt av at innvandrerkvinner skal komme i jobb, og at de må få opplæring i norsk og kunne norsk bedre. Ja, det er nettopp disse familiene den forrige regjeringen, og også statsråd Horne, mente skulle få dette tilbudet tidligere, men som flertallet nå i dag hindrer dem i å få. Det beklager jeg.

Jeg framsetter det forslaget som framkommer av innstillingen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget som hun refererte til.

Helga Pedersen (A) [11:32:08]: Det foreligger i dag et lovforslag som Arbeiderpartiet mener forener to viktige hensyn. Det ene er utvidelsen av hva slags personer som har rett og plikt til å delta i henholdsvis introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Blant annet er det viktig å framheve at de personene som her omtales, gjerne anses som sårbare, f.eks. barnefamilier, alvorlig syke, enslige kvinner, enslige mindreårige og mange med langvarig opphold i asylmottak.

For det andre er det et forslag som vil kunne gi flere nyankomne innvandrere som ikke får innvilget permanent oppholdstillatelse, en raskere start på integreringen i Norge. Det er viktig å understreke at ett av formålene med bruk av begrenset oppholdstillatelse er å motivere asylsøkere til å oppgi sin identitet, samt å sikre at vi som land vet hvem våre innbyggere er.

God integrering handler ikke minst om mulighet til raskt å lære språk, til å få opplæring i samfunnskunnskap og mulighet til å bosette seg i en kommune. Manglende deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring kan føre til et vanskeligere utgangspunkt for å kunne komme inn i arbeids- og samfunnslivet og ikke minst bli økonomisk selvhjulpen. Proposisjonen som vi behandler her i dag, ville bidra til å styrke inkluderingsarbeidet ytterligere.

Jeg har registrert at regjeringen så langt har innført flere tiltak som åpenbart svekker integreringsarbeidet i Norge. Det handler om økningen av kontantstøtten, et målrettet tiltak for å holde innvandrerkvinner hjemme i større grad. Det handler om at man har økt kommunenes utgifter ved å ta imot enslige mindreårige flyktninger, og at man ganske nylig også har lagt ned Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.

Derfor er det ekstra skuffende i dag å se at stortingsflertallet avviser et forslag – et godt forslag – som Stoltenberg II-regjeringen fremmet, og som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen faktisk har stilt seg bak. Det vises til en forhandlet avtale mellom partiene, og at en her vil gi rom for endringer i proposisjonsarbeidet. Komiteen har derfor uttrykkelig spurt regjeringen om de stiller seg bak forslaget, og det gjør regjeringen i brev som ligger vedlagt saken.

For Arbeiderpartiet er den parlamentariske situasjonen ganske klar. Derfor er det spesielt å registrere at et parlamentarisk flertall velger å avvise sin egen regjerings politikk. Til alt overmål er det en veldig svak begrunnelse i merknaden for den markeringen som finner sted i dag. Spørsmålet er om den er skapt for å så tvil om integreringspolitikken, eller om det er for å uttrykke manglende tillit til fagstatsrådens arbeid.

Frank J. Jenssen (H) [11:35:44]: Den proposisjonen som er til behandling i Stortinget i dag, omhandler spørsmålet om man skal utvide målgruppen som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. De personene det er snakk om, er beskrevet: Det er personer som ikke har endelig avklart identitet, og som kan få fornyet oppholdstillatelsen for ett år av gangen. I proposisjonen som Stoltenberg II-regjeringen fremmet, vises det til at dette er personer som en antar at det er mulig å avklare identiteten til, og som med sannsynlighet vil bli innvilget opphold.

Gjennom en egen samarbeidsavtale har Kristelig Folkeparti, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre lagt grunnlaget for en samlet – og jeg vil si en bredt samlende – politikk på innvandrings- og asylområdet. I avtalen slås det fast at innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling. Variasjon og mangfold er positivt. Og Norge skal stå ved våre internasjonale forpliktelser til å hjelpe mennesker på flukt, selvsagt på en slik måte at asylinstituttet ikke misbrukes, men bidrar til å gi beskyttelse til mennesker som er reelt truet.

Den delen av de fire partienes samarbeidsavtale som omhandler utlendingsfeltet spesielt, har som kjent vært gjenstand for ytterligere forhandlinger. Dette munnet ut i en ny avtale, som ble bekjentgjort 28. februar i år. Gjennom den nye avtalen sikrer vi en human innvandringspolitikk som man grovt oppsummert på noen måter kan si strammer inn og på andre områder myker opp regler, samtidig som alle våre internasjonale forpliktelser og menneskerettighetene ivaretas.

Asylbarns situasjon skal ivaretas på en bedre måte enn det har vært gjort fram til nå, samtidig som det gjøres endringer i mottaksstruktur, det legges opp til mer effektiv saksbehandling, raskere retur av kriminelle og personer uten lovlig opphold, og underholdskravet for familieetablering og familiegjenforening endres.

Det er i lys av den prosessen som pågikk og har foregått for å følge opp og konkretisere avtalen på både dette og andre områder, at de fire samarbeidspartiene har kommet til at den foreliggende saken kan inneholde problemstillinger som det er viktig å få sett enda nærmere på før det besluttes om målgruppen for integreringsinnsatsen skal utvides, slik forslaget tilsier. Derfor ber vi om at disse problemstillingene får en helhetlig vurdering av regjeringen, og at regjeringen kommer tilbake med saken på egnet måte. Fordi vi på det nåværende tidspunkt ikke gir vår tilslutning til forslagene i proposisjonen, velger vi å sende saken tilbake til regjeringen. La meg understreke: Når vi velger å ikke ta stilling til saken i dag, betyr det nettopp det: at vi ikke har tatt stilling til saken i dag, verken mer eller mindre.

Avslutningsvis vil jeg si at det er en enstemmig komité som slår fast at det er avgjørende for god integrering at personer som har fått oppholdstillatelse i Norge, raskt får mulighet til å lære språket, til å få opplæring i samfunnskunnskap og til å bosette seg i en kommune. Det er en politikk også Høyre selvsagt står for fortsatt.

Mazyar Keshvari (FrP) [11:39:08]: Det er underlig å høre hva slags typer konklusjoner Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan trekke ut av at man sender tilbake en sak som ble avgitt av den forrige regjeringen.

Når det kommer til å styrke integrerings- og inkluderingsarbeidet i Norge, har dagens regjering sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti gjort en betydelig innsats. Vi har gjort om hele mottaksstrukturen, noe som innebærer at de som venter på å bli bosatt i en kommune, ikke skal gå rundt uten noe tilbud, slik det var under åtte år med rød-grønt styre. Man skal begynne inkluderings- og integreringsarbeidet fra dag én. Vi har lagt til rette for en rekke ting som faktisk sikrer bedre integrering i Norge. Konklusjonene man trekker, er at Fremskrittspartiet eller de andre partiene som ønsker å sende denne saken tilbake, er imot de konkrete forslagene eller intensjonene i det. Det er ikke noe grunnlag for de påstandene. Vi har ikke sagt at vi er for eller imot enkeltdeler av denne saken, vi har sagt at vi ikke debatterer den nå. Vi mener at det er naturlig at regjeringen får sett på de problemstillingene som reises i denne saken, at man tar med den avtalen som ligger til grunn, og helheten der, også i det videre arbeidet. Det mener vi er helt nødvendig, ellers blir det stykkevis og delt hvilken tilnærming man har.

Så er det ganske rart å være vitne til at partier som har hatt makten i en flertallsregjering i åtte år, og som i åtte år har vært kjent med denne problemstillingen, først når de mistet all tillit i befolkningen, mistet makten og måtte ut av regjeringskontorene, kom på at her må man også foreta seg noe, og la fram en sak. Og i dag er det uansvarlig. I åtte år med rød-grønn regjering var det ansvarlig ikke å ta tak i de problemstillingene som denne saken omhandler. Når de først gikk av, ble de ivrige. Og sånn ser vi det i sak etter sak. Ikke bare på vårt fagfelt, men på alt fra samferdsel til justis osv. er de rød-grønne veldig utålmodige nå som de har kommet seg ut av regjeringskontorene, og nå som de ikke har makten lenger.

Men la meg være helt klar og tydelig, for representanten Helga Pedersen stilte noen retoriske spørsmål. Nei, dette er på ingen som helst måte noen mistillit til vår egen fagstatsråd eller til regjeringen. Hadde vi ikke hatt tillit til statsråden, hadde vi jo ikke sendt saken tilbake. Det er nettopp den helhetlige gjennomgangen vi ønsker, og det brede fokuset på fagfeltet. Derfor har vi sagt at vi sender den tilbake. Og her kan det også tenkes at andre departement må inn i bildet, for den problemstillingen som behandles her, er komplisert og vanskelig. Det er mennesker som har fått opphold år for år og blitt holdt i limbo, uten at den rød-grønne regjeringen foretok seg noen verdens ting.

Så vi sender saken tilbake, og vi forventer at regjeringen kommer tilbake på egnet tidspunkt. Da skal vi gi våre merknader, vår tilslutning og våre kommentarer til hva vi mener er nødvendig for å løse utfordringene også på dette området.

André N. Skjelstad (V) [11:42:32]: Den saken vi behandler i dag, ble fremmet av den forrige regjeringen. Venstre synes saken virker fornuftig, og vi ønsker at så mange som mulig skal kunne arbeide i Norge. Vi er også positive til at personer i påvente av dokumentert identitet får rett og plikt til norskopplæring. Vi ser også enkelte mothensyn og forstår at det har vært et ønske å begrense oppholdstillatelsen for å motivere asylsøkere til å dokumentere sin identitet. Men oppsummert er Venstre positiv til forslaget.

Når vi likevel, under tvil, stemmer for å sende saken tilbake til regjeringen, er det fordi vi stoler på at regjeringen ønsker å se på dette i en større sammenheng.

Venstre stusser imidlertid over framgangsmåten i denne saken. Regjeringen har som kjent ikke trukket proposisjonen tilbake, noe som ville ha vært naturlig. Det er derfor noe vanskelig å vite om regjeringen står bak forslaget eller ikke. Venstre har valgt å tolke regjeringen i beste mening. Vi håper derfor at regjeringen snarest kommer tilbake med et forslag om utvidelse av personkretsen for introduksjonsordningen. Venstre er gjerne med på dette arbeidet. Vi ser fram til et sånt initiativ i nærmeste framtid.

Det virker derimot som en underlig framgangsmåte hvis forslaget blir stoppet – et forslag som i utgangspunktet virker svært fornuftig.

Heidi Greni (Sp) [11:44:17]: En sak har ofte flere sider. Også denne saken, om hvilke målgrupper som skal ha rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Det litt pussige med denne saken er at regjeringens forslag om en begrenset utvidelse av kretsen av nyankomne innvandrere som får tilgang til introduksjonsprogrammet, overprøves av regjeringspartienes egne representanter i Stortinget. Regjeringspartiene og støttepartiene i Stortinget motsetter seg at regjeringens forslag blir vedtatt, mens opposisjonspartiene mener vi står overfor et godt og velbegrunnet forslag og støtter regjeringens framlegg.

Prop. 204 L ble lagt fram av den rød-grønne regjeringen som følge av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014. I budsjettet er det innarbeidet en bevilgning på 4 mill. kr for å utvide ordningen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag for personer med begrensninger i oppholdstillatelsen her i landet i påvente av dokumentert identitet. Lovvedtaket vi nå behandler, gir de nødvendige endringer i introduksjonsloven som gjør at den aktuelle gruppen kan tas inn i det ordinære introduksjonsprogrammet. Stortinget har vedtatt budsjettforutsetningene, men flertallet ønsker å stoppe gjennomføringen. Det er i strid med regjeringens syn, som har ment at dette er et opplegg de vil gå for, både lovjusteringen og de budsjettmessige virkningene av den.

Det er vanskelig å forstå begrunnelsen fra flertallspartiene når de velger å avvise forslaget som fremmes i denne saken. Vi er klar over at regjeringens støttepartier har gjennomført en større diskusjon om hvordan asyl- og innvandringspolitikken skal utformes. Vi er også klar over at dette er diskusjoner som skal forene partier som ønsker å videreføre en sosialt innrettet innvandringspolitikk med partier som ønsker å føre politikken i en langt mer restriktiv retning. At ikke engang den saken vi behandler her i dag, kan forene de aktuelle partiene, er vanskelig å forstå. Jeg kan heller ikke si at forsøkene på forklaring som er gitt av regjeringspartienes medlemmer i debatten her i dag, har bidratt til noen større forståelse.

Denne sakens viktigste innhold gjelder spørsmålet om hvordan vi tilrettelegger hverdagen for familier som er bosatt i Norge, som etter stor sannsynlighet kommer til å få godkjent opphold her, men som har begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet. Som det går fram av innstillingen, viser vi til at det i all hovedsak er familier med barn som er i denne situasjonen.

Integrering i det norske samfunnet dreier seg i stor grad om å mestre norsk språk og om å opparbeide seg elementær kunnskap om samfunnet vårt. Deltakelse i introduksjonsprogrammet er inngangen til å tilegne seg disse basiskunnskapene, inngangsbilletten til god integrering og inngangsbilletten til å komme seg ut i arbeid.

Vi har nå gjennomført endringer som gjør at personer med begrenset oppholdstillatelse kan bosettes i en kommune. Jeg tror de fleste forstår at forutsetningen for en vellykket integrering er å kunne kvalifisere seg gjennom språkopplæring og samfunnsforståelse. Det er altså denne muligheten flertallet nå ønsker å sette en stopper for. Det oppleves som både unødvendig, uheldig og totalt uforståelig da jeg har oppfattet at det er tverrpolitisk enighet om at språkforståelse og samfunnsforståelse er en forutsetning for integrering, og at det viktigste er at man skal komme i arbeid så fort som mulig.

Fortsatt mangler jeg svar på eller en begrunnelse for hvorfor regjeringspartienes representanter i salen velger å gå imot at personer som faktisk skal bosettes, ikke skal ha rett til norskopplæring. De går faktisk imot sin egen regjering når det gjelder dette meget gode forslaget. Hvorfor skal disse personene fratas muligheten til å integreres i det norske samfunn?

Statsråd Solveig Horne [11:49:07]: Den saken vi behandler i dag, gjelder et forslag om at personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet skal få rett og plikt til introduksjonsprogram og norskopplæring. I innstillingen foreslår komiteen å sende forslaget om å endre introduksjonsloven tilbake til regjeringen.

Først av alt har jeg lyst til å si at jeg er veldig glad for at det er en samlet komité som støtter at kvalifisering og norskopplæring er avgjørende for god integrering i Norge. Introduksjonsprogrammet og norskopplæringen er bærebjelken for god integrering av flyktninger og innvandrere. God kvalifisering gir økt mulighet til arbeid og selvforsørgelse.

Jeg har lyst til å understreke at integreringsarbeidet er et arbeid som regjeringen setter svært høyt, og som jeg som statsråd har et godt trykk på.

Flertallet i komiteen sier i sin innstilling at «det er mange problemstillinger som reises i proposisjonen som er viktig å se på». Komiteens flertall ber regjeringen om å foreta en «helhetlig vurdering» av saken. Komiteen sier videre at «regjeringen må komme tilbake til saken på egnet måte».

Jeg har lyst til å ta med meg innspillene i merknadene fra komiteen og ikke minst innspillene fra debatten. Disse kommer jeg til å ta tilbake til regjeringen. Det er sant som flere har vært inne på, at dette er et arbeid som ikke bare angår mitt departement, men også flere departementer.

Regjeringen vil med dette gå gjennom saken på nytt og vurdere det som er trukket fram i innstillingen og i debatten. Etter at regjeringen har vurdert saken, vil vi komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Helga Pedersen (A) [11:50:59]: Denne saken får et oppsiktsvekkende utfall her i Stortinget. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hva som er regjeringens syn i dag. Mener statsråden fortsatt at det er et godt forslag å utvide rett og plikt til norskopplæring, slik det var foreslått i proposisjonen og som statsråden og regjeringen stilte seg bak?

Statsråd Solveig Horne [11:51:27]: Regjeringen vurderte at det ikke var grunnlag for å trekke saken som ble fremmet av Stoltenberg II-regjeringen 4. oktober sammen med statsbudsjettet som da ble lagt fram.

Jeg registrerer nå at Stortinget ønsker å sende saken tilbake til regjeringen for å få tatt en ny runde i regjeringen. Jeg kommer til å komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vi har tatt den vurderingen.

Jeg har forståelse for at representanten synes dette er litt underlig når hun har vært i en flertallsregjering i åtte år og kanskje ikke vært vant med at flertallspartiene i Stortinget har hatt noe de skulle ha sagt. For meg er det viktig å lytte til det komiteen sier, og når komiteen på Stortinget har bedt regjeringen om å ta en runde til på denne saken, forholder jeg meg til det.

Helga Pedersen (A) [11:52:15]: Det som er oppsiktsvekkende i denne saken, er at regjeringen har stilt seg bak en sak som det parlamentariske grunnlaget i Stortinget nå avviser. Jeg registrerer at statsråden ikke avviser at hun fortsatt står for innholdet som ligger i proposisjonen.

La meg da stille et annet spørsmål. Begrunnelsen for å avvise denne saken har vært samarbeidsavtalen som regjeringen har framforhandlet med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Da vil jeg spørre: Hva er det er i denne samarbeidsavtalen som gjør at man avviser denne saken i Stortinget?

Statsråd Solveig Horne [11:52:57]: Jeg registrerer også at flertallet i denne sal ikke har gått inn på å diskutere og debattere selve innholdet i saken i dag. Man ønsker å ha en større gjennomgang av hele dette feltet, og også ta med det som kom fram i denne avtalen. Det har flertallet i komiteen full mulighet til å gjøre. Det ønsker jeg hjertelig velkommen. Jeg kommer til å ta med meg innspillene i dag til regjeringen, og så kommer vi tilbake til Stortinget med en ny sak.

Det som er viktig å få fram, er at når det gjelder integreringsarbeidet, er det et arbeid som regjeringen har stort trykk på, og som vi må se om vi ikke kan gjøre enda bedre enn den forrige regjeringen.

Karin Andersen (SV) [11:53:45]: Realiteten er at hvis man mener dette er en riktig sak, kunne man ha vedtatt dette i dag og så kommet med et forslag i tillegg. Det velger man ikke å gjøre. Derfor kommer spørsmålet om man egentlig har tenkt å gjøre noe med dette feltet i det hele tatt.

Jeg vil utfordre statsråden igjen. Jeg står her med avtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg har gått gjennom den gang på gang. Det finnes ikke ett punkt i den avtalen som man kan vise til som går inn på dette spesifikke feltet vi nå snakker om, og som sier noe om at man skal styrke rettighetene til personer som får mulighet til å bosette seg i kommunene, men som ikke har rett eller plikt til norskopplæring eller introduksjonsprogram.

Kan statsråden vise hvilket punkt i samarbeidsavtalen regjeringen og regjeringspartiene viser til?

Statsråd Solveig Horne [11:54:48]: Jeg kan forsikre representanten Andersen om at det i samarbeidsavtalen, som angår både mitt departement og også Kommunaldepartementet og Justisdepartementet, er punkter som vi vil ta med oss i det videre arbeidet. Jeg registrerer at komiteen helt klart og tydelig viser til at det er en del problemstillinger og utfordringer i denne saken, som de ønsker å ha en nærmere vurdering av. Det er noe denne regjeringen vil ta på alvor. Derfor ønsker jeg nå å ta saken tilbake fra komiteen for se helheten i den og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helga Pedersen (A) [11:55:34]: Jeg har lagt merke til at statsråden flere ganger har referert til de innspillene som er kommet gjennom merknadene og debatten i salen. Det er veldig prisverdig at statsråder lytter til det som blir sagt og skrevet.

Det jeg vil spørre om, er hvilke innspill statsråden synes hun har fått fra stortingsflertallet her i dag. Hva er det i denne behandlingen og debatten som hun vil ta med seg videre i arbeidet i regjeringen?

Statsråd Solveig Horne [11:56:06]: Først og fremst registrerer jeg at det er et samlet storting som er veldig opptatt av å få til god integrering – at vi får til god kvalifisering både i norskopplæring og ikke minst i samfunnsopplæring, som er viktig for et samlet storting. Det er gode signaler å ta med seg.

Så har flertallet i komiteen både i sine merknader og i debatten vist til at det er mange problemstillinger som også reises i proposisjonen som vi skal ta med oss. Ikke minst har det nylig kommet på plass en samarbeidsavtale med de borgerlige partiene. Det er viktig å ha de punktene med i det videre arbeidet.

Helga Pedersen (A) [11:56:49]: Jeg ber om en ny replikk, for jeg synes faktisk verken stortingsflertallet eller statsråden har vært spesielt tydelig på hva man vil gjøre i stedet for de forslagene som lå i proposisjonen. Jeg tror heller ikke jeg vil få svar etter denne replikken.

Derfor stiller jeg et annet spørsmål: Når kan vi forvente at det forslaget som lå i Prop. 204 L for 2012–2013, blir avklart fra regjeringens side, og når vil Stortinget få anledning til behandle disse spørsmålene på nytt?

Statsråd Solveig Horne [11:57:26]: Jeg takker for en ny replikk.

Når Stortinget nå sender saken tilbake til regjeringen, kommer jeg på vanlig måte til å ta en ny runde om saken i regjeringen og har i hvert fall et mål om så raskt som mulig å få en ny sak på plass til Stortinget, slik at vi kan debattere et viktig felt – som er å få til en god integrering av flyktningene som kommer til landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [11:58:11]: Nå har jeg mistet tellingen på hvor mange ganger vi har hørt om problemstillinger vi skal «komme tilbake til». Det er for øvrig bare ull. Jeg forstår ikke hvilke problemstillinger det er vi skal komme tilbake til. Hva er det som er interessant? Hva er det som er grunnen til at vi ikke kan vedta dette nå – hvis alle sammen er så dundrende enige?

Det eneste innlegget jeg har hørt i dag som er for saken, er fra Venstre – som da også kommer til å stemme imot. Det er merkelig. Kristelig Folkeparti har ikke en gang tatt ordet i saken – en så viktig sak for noen av de mest sårbare som har fått mulighet til å bosette seg i dette landet.

Jeg skjønner det må være vanskelig for statsråden når flertallet ikke har tillit til hennes vurderingsevne. Statsråden mente at saken var god, og trakk den ikke tilbake, og under behandlingen i komiteen bekreftet hun at hun stilte seg bak den. Jeg er veldig skuffet over resultatet i dag, og særlig over at Venstre og Kristelig Folkeparti har forhandlet bort det som de kaller «én fugl i hånda» mot ti på taket, som vi ikke aner hva er. Den fuglen kunne ha hjulpet mange av disse familiene til en langt bedre start i Norge.

Til representanten Keshvari fra Fremskrittspartiet, som sier at den forrige regjeringen ikke hadde gjort noen ting: Jeg tror han snart må skaffe seg et nytt manus, for nå har vi hørt dette mange ganger. I 2012 økte vi antallet timer fra 300 til 600 til rett og plikt til norskopplæring. Vi har lagt fram handlingsplaner mot tvangsekteskap og omskjæring. Vi har utvidet Jobbsjansen, som Fremskrittspartiet systematisk i alle år i opposisjon har fjernet alle pengene til sånn at disse kvinnene ikke skulle få en jobbsjanse. Vi har gratis kjernetid i barnehagen, noe vi skal diskutere i tilknytning til Oslo-satsingen – Groruddalssatsingen – senere i dag. Vi har overført flere av de enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet, og vi har hatt store økninger i tilskuddene til kommunene når det gjelder introduksjon.

Det er gjort svært mye på dette området, og når denne saken kommer nå, er det fordi loven i 2013 ble endret slik at denne personkretsen nå kan bosettes – fordi man vet at de fleste av dem kommer til å få bli, fordi de avklarer sin identitet, og fordi de har krav på opphold av sterke menneskelige hensyn. Derfor må det være på tide å komme i gang med å lære seg norsk og med introduksjonsprogrammet slik at de faktisk blir i stand til å integrere både seg sjøl og barna – dette er barnefamilier – i samfunnet.

Dette er en trist sak, og jeg håper at statsråden har noe mer å komme med enn å si at det er problemstillinger vi skal komme tilbake til. Vi må ha konkret innhold i det som blir sagt.

Frank J. Jenssen (H) [12:01:34]: Jeg forstår at det er noen partier som er skuffet over at man ikke får banket gjennom denne saken slik den foreligger i dag. Samtidig synes jeg det er skapt et inntrykk her som er mildt sagt misvisende. Representanten Greni – tror jeg det var – gir et klart inntrykk av at her går regjeringspartiene mot det substansielle innholdet i denne saken. Nei, det er feil. Det gis et inntrykk av at vi går imot regjeringen. Det er feil. Det gis et inntrykk av at vi ikke skal ha tillit til statsråden. Det er feil. Tvert imot – vi har tillit til at statsråden nå kommer tilbake, i lys av den avtalen som er inngått.

La meg minne om at det altså var en avtale som var i ferd med å bli framforhandlet mens komiteen hadde også denne saken til behandling, men at regjeringen nå selvfølgelig skal få anledning til å ta en samlet gjennomgang av det som ligger i denne saken, se det i lys av det som ble framforhandlet i avtalen, og komme tilbake til Stortinget – som statsråden sier – så raskt som mulig. Det er realiteten.

Vi har fra Høyres side ikke argumentert mot – det er det heller ingen av regjeringspartiene som har – innholdet i saken her i dag. Det synes jeg også man skal merke seg. Vi er tvert imot avventende og ønsker denne saken raskt tilbake til Stortinget etter at regjeringen har fått gjort en samlet vurdering, bl.a. sett i lys av den avtalen som faktisk er framforhandlet mellom de fire partiene.

Mazyar Keshvari (FrP) [12:03:15]: Jeg vil gi full tilslutning til siste taler, og jeg er helt enig i det. Det er underlig at opposisjonen har et behov for å finne opp og konstruere problemstillinger som ikke eksisterer, og som vi ikke har gitt uttrykk for.

Representanten fra SV nevnte to–tre ting som de hadde klart å få til i løpet av åtte år i flertallsregjering. Mange av de forslagene var forslag som andre partier hadde fremmet i mange år. Det jeg viste til, var konkret i denne saken. Den avtalen vi har inngått, har innvirkning på svært mange områder, også det som går på dette med ID-avklaring og mange andre ting som kan ha en påvirkning på denne saken.

At den nye regjeringen skal få bruke noe mer tid på å se disse tingene i en sammenheng på tvers av departementslinjer osv., er ikke urimelig i det hele tatt. Det er bare rett og rimelig, mener vi, og derfor ønsker vi å sende saken tilbake. Vi har ikke stemt mot noen av forslagene som ligger der. Vi har ikke kommentert verken for eller mot noen av de tingene. Det vi har vært klare på, er intensjonen i den saken, som er god. Det kan vi gjenta dersom opposisjonen ikke har fått med seg det.

Men når det gjelder oppramsingene fra SV, kommer ikke SV vekk fra at resultatene etter åtte år med rød-grønn regjering viser at de ikke gjorde nok – at de var på feil spor. 5 500 mennesker som har fått opphold i Norge og fortsatt sitter på mottak, er ikke noen suksess verken for samfunnet eller de enkeltindividene det gjelder. Like mange mennesker som har fått avslag og befinner seg på mottak fortsatt, er ikke en riktig utvikling. 7 000 andre som har fått avslag, som ingen helt vet hvor befinner seg, tyder ikke på at ting gikk i riktig retning.

SV var ikke først og fremst opptatt av integrering da de satt åtte år i regjering. De var opptatt av å løpe rundt til folk som hadde fått avslag på asylsøknadene sine til tross for at det hadde vært overprøvd mange ganger, og gi dem falske forhåpninger og forventninger om at de kunne bli i Norge bare de protesterte lenge nok. Mange av de menneskene SV var ute og ga disse forhåpningene til, ble sendt ut likevel. Framfor å konsentrere seg om å gjøre en innsats for integreringen i landet, drev de råpopulisme, noe velgerne straffet dem for.

Jeg vil bare gjenta at vi ikke har stemt ned dette. Det er ikke noen form for mistillit. Vi ønsker at regjeringen skal vurdere denne saken og komme tilbake til Stortinget i lys av den avtalen vi har inngått, og i lys av en helhet på dette feltet som nå er gjeldende.

Presidenten: Presidenten har hørt mer parlamentariske uttrykk enn begrepet «råpopulisme».

André N. Skjelstad (V) [12:06:23]: Jeg redegjorde i mitt første innlegg for at vi er positive til intensjonene, men jeg kvakk litt da jeg hørte representanten Karin Andersens innlegg her i sted. Den samme representanten Andersens parti SV har hatt regjeringsmakt i åtte år. Det blir litt spesielt å koke så mye suppe på en spiker som ikke lenger befinner seg i gryta. Jeg synes dette blir å oppkonstruere ting som ikke overhodet stemmer med terrenget.

Det er som flere her har sagt: Vi avviser ikke, vi sender saken tilbake. Flere av oss som støtter at vi skal sende den tilbake, har ikke gått inn på innholdet her og heller ikke avvist noe når det gjelder det. Så dette synes jeg er en litt merksnodig og oppkonstruert debatt, spesielt fra representanten fra SV.

Presidenten: Neste taler er representanten Karin Andersen, som er sakens ordfører og dermed fortsatt får 3 minutters taletid.

Karin Andersen (SV) [12:07:31]: Ja, jeg er saksordfører for denne saken, og jeg har vært i Stortinget i snart 17 år, og jeg har, for å si det helt ærlig, aldri opplevd en sak som har hatt en slik behandling som nettopp denne. Derfor er det ikke oppkonstruert når vi påpeker at regjeringen faktisk har vurdert saken. Den regjeringen som sitter nå, har vurdert saken og lot proposisjonen ligge.

I tillegg til det har jeg under saksbehandlingen sendt to brev til statsråden, der statsråden har bekreftet at regjeringen står bak proposisjonen, og nå virker det jammen som om det er et flertall i salen som er for saken også. Men blir den vedtatt? Nei. Det er det som er ille.

Representanten fra Fremskrittspartiet er oppe på talerstolen og lirer av seg en masse synspunkter om SV. Det er helt uinteressant. Denne saken handler om: Skal vi gi noen av dem som skal være bosatt her i landet, rett og plikt til norskopplæring og til å gå på introduksjonsprogram? Det er god integrering, sier alle som er oppe på talerstolen. Ingen sier noe annet. Men man stemmer mot, og man kommer faktisk til å stemme mot fordi forslaget kommer til å bli stemt over i dag, og da stemmer man mot.

Det er ikke regjeringen som har bedt om å få se på denne saken om igjen. Det er flertallet i Stortinget som har bedt om det, slik at statsrådens vurdering av saken er lagt til side og overprøvd. Jeg skjønner at det er vondt for flertallspartiene å innse, men slik er det. Det vises hele tida til den framforhandlede avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti. Men jeg leter med lys og lykte i den og finner null resultat på akkurat denne saken. Det betyr at denne saken lå på bordet under forhandlingene, og at den er forhandlet vekk.

Jeg håper så inderlig at den kommer tilbake, fordi den er riktig og fordi den er bra. Det har ingenting å gjøre med noe polemisk forhold mellom partiene. Det er en god sak, og jeg får gjenta om igjen: Loven ble endret i 2013 slik at denne personkretsen fikk lov til å bosette seg i en kommune. Da var det tid for å endre introduksjonsloven – og rett og plikt til norskopplæring – slik at de personene som kunne bli bosatt, fikk denne rettigheten fordi de skulle integreres. Derfor kommer sakene i den rekkefølgen. Nå kommer det til å være slik at en rekke personer som har rett til å bli bosatt i kommunene, ikke har rett og plikt til norskopplæring eller rett og plikt til introduksjonsprogram. Det betyr jo at færre kommer til å bli integrert enn det det lå an til med denne proposisjonen. Det er en trist dag.

Presidenten: Heller ikke uttrykket «lire av seg» er spesielt parlamentarisk i denne salen.

Helga Pedersen (A) [12:10:53]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet først og fremst vil bruke tiden i salen her i dag til å snakke om snøen som falt i fjor. Og jeg er for så vidt ikke overrasket over at Fremskrittspartiet ønsker å snakke ned det som Arbeiderpartiet og Stoltenberg II-regjeringen har gjort, og fått til. Men det store spørsmålet er: Hvis man mener at det den forrige regjeringen gjorde, var så ille, hvorfor bruker man da ikke regjeringsmakten til å presentere alternativer? For det gjør man jo heller ikke i dag. Og i den mye omtalte samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti om innvandrings- og integreringspolitikken viderefører man jo i all hovedsak den politikken som Stoltenberg II-regjeringen førte gjennom åtte år. Derfor er det, for det første, svært underlig at den avtalen er begrunnelsen for å avvise det forslaget som vi behandler her i dag.

For det andre: Hvis Stoltenberg II-regjeringens politikk var så feilslått og man har alternative forslag, ja, hvorfor får man dem da ikke på bordet slik at Stortinget kan ta stilling til dem? Istedenfor bruker man masse tid på å fortelle at intensjonen med det forslaget vi behandler her i dag, er fryktelig god, men av diffuse, uforklarlige årsaker så kan man altså ikke ta stilling til det.

Det synes jeg er veldig synd. Det rammer jo mennesker i en sårbar situasjon, som det haster for å komme i gang med å lære seg norsk og komme i gang med integreringen i Norge.

Presidenten: Representanten Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) [12:12:56]: At makten er i Stortinget, er tydeligvis uvant for SV.

Under dette var de fire partiene under en framforhandling av en avtale. Helheten var muligens litt vanskelig å se for SV, spesielt, men det var enklere for de fire. Derfor sender vi denne saken tilbake. Vi avviser ikke saken, som representanten Pedersen nå påpekte. Den blir sendt tilbake; den blir ikke avvist.

Presidenten: Representanten Keshvari har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mazyar Keshvari (FrP) [12:13:48]: Forslagene vi fremmer, og det vi har kommet fram til, gjelder jo ikke først og fremst den saken som sendes tilbake i dag. Jeg forstår at den politikken de borgerlige partiene har kommet fram til, er så populær at Arbeiderpartiet ønsker å ta æren for det og se på det som en videreføring av sin egen politikk. Men differensiert mottaksstruktur, med integreringsmottak og retursentre, var ikke en del av Arbeiderpartiets og den forrige regjeringens politikk. 24-års aldersgrense var ikke en del av Stoltenberg-regjeringens politikk. Opprettelse av 500 nye mottaksplasser med større sikkerhet var ikke en del av Stoltenberg-regjeringens politikk. Bruk av lukkede mottak i henhold til utlendingsloven § 106 i større grad, slik man har lagt inn nå, og å utvide kapasiteten på Trandum var ikke en del av Stoltenberg-regjeringens politikk.

Jeg kunne ha fortsatt slik på ganske mange punkter. Så jeg vil anbefale Arbeiderpartiet faktisk å lese de punktene og heller gi regjeringspartiene ros for det vi har fått til, framfor å late som om de var for denne politikken som de aldri selv førte.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Karin Andersen (SV) [12:15:04]: Nå er det slik at denne saken vi behandler i dag, ikke handler om de sakene som representanten Keshvari er oppe på talerstolen og snakker om. Denne saken handler om det som alle sier er god integrering, nemlig at de som skal være bosatt i dette landet, lærer seg norsk og får et introduksjonsprogram som gjør at de forstår samfunnet og arbeidslivet i Norge. Det er det som færre kommer til å få nå, og det er det som er problemet.

Jeg hører at representanten fra Venstre mener at jeg skulle være overrasket over at makten nå ligger i Stortinget. Nei, jeg har skjønt det. Men det jeg tror representanten fra Venstre, og fra hele posisjonssiden, i dag må forstå, er at når en statsråd legger fram en sak for Stortinget, og bekrefter overfor Stortinget at regjeringen står bak saken, og stortingsflertallet så sender saken tilbake, så er det en underkjennelse av statsrådens vurderingsevne i denne saken, for statsråden har gått god for innholdet. Det merkelige er jo at det gjør tydeligvis alle andre også, men de kan ikke stemme for det. Det er slik at lovproposisjonens innhold – lovforslagene – blir fremmet i dag, så det er altså mulig for alle dem som nå har vært oppe og sagt at de er for disse endringene, å stemme for det. Og når man ikke gjør det, og sender det tilbake, så har man faktisk stemt mot det. Man har stemt mot en ordning som alle sier er god, og som burde komme i gang veldig raskt, fordi den vil føre til at flere kommer til å klare seg bedre i samfunnet, og flertallet av dem vi nå snakker om, er barnefamilier.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.