Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:48:28]: (ordfører for saken): Forslagsstillerne tar opp et viktig spørsmål: behovet for beredskapslagring av matkorn.

Det er riktig, som forslagsstillerne sier og beskriver, at kornproduksjonen er fallende, og at kornarealet er blitt redusert de seinere åra, noe som gjør oss mer avhengig av import. Dog har Stortingets tilnærming de seinere åra vært at vi har hatt en tilstrekkelig matforsyningssikkerhet gjennom egen produksjon og import.

Spørsmålet om å gjennomføre beredskapslagring for matkorn er imidlertid igjen aktualisert, ettersom situasjonen i det globale markedet har endret seg siden avviklingen av beredskapsordningen for matkorn i 2003. Jeg mener derfor at komiteens og regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden av mat ut fra beredskapshensyn er riktig. Om vi i tillegg skal gjennomføre beredskapslagring av matkorn, mener jeg det er for tidlig å konkludere på nå. Vi har per i dag flere spørsmål som vi har behov for å få avklart, enn vi har svar.

På bakgrunn av Meld. St. 9 for 2011–2012 ba Stortinget gjennom Innst. 234 S for 2011–2012 regjeringen om en utredning av behovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre for korn. Statens landbruksforvaltning la fram sin anbefaling i fjor, og man konkluderte med en anbefaling om å gjeninnføre en slik beredskapslagring for matkorn.

Da budsjettet for 2014 var til behandling, valgte regjeringen å ta ut den foregående regjeringens forslag om å avsette 5 mill. kr til formålet. Årsaken er at regjeringen ønsker å avklare flere spørsmål enn det Statens landbruksforvaltnings utredning ga svar på, før en kan konkludere hvorvidt det er behov for beredskapslagring av matkorn, eventuelt i hvilken utstrekning, og alternative skisser til løsning.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug skriver i sitt brev til komiteen 27. mars at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning er anmodet om å foreta denne utredningen. Frist for ferdigstillelse av utredningen er 1. juni. Regjeringen har derfor varslet at den vil komme til Stortinget med en anbefaling i statsbudsjettet for 2015. Å ta opp igjen spørsmålet i budsjettforhandlingene bør derfor være uproblematisk.

Når det gjelder havnesiloen i Stavanger, er det ikke sikkert at den er den optimale løsningen. Denne havnesiloen ble bygd i 1965 og skulle primært være transittlager for importkornet, og den har i hovedsak vært brukt til det. Stavanger Havnesilo har i liten grad vært benyttet til beredskapslager. Beredskapslagre for korn har vært spredt i Norge, med bl.a. 2 lagre i Nord-Norge, og vi har hatt 13 mellagre som også har vært i Nord-Norge. Jeg tror derfor det er både riktig og viktig å få en bredere utredning om beredskapslagring, der en eventuell plassering blir nøye vurdert. Denne utredningen tror jeg vil være både fornuftig og lønnsom, og den forlengelsen i tid som denne utredningen vil gi, vil langt fra skape noen utfordringer – jeg tror derimot den tida vil være fornuftig å bruke. Jeg vil derfor støtte forslaget fra komiteen om at denne saken vedlegges protokollen.

Knut Storberget (A) [14:52:27]: Aller først vil jeg takke forslagsstillerne i denne saken. Det kan synes kuriøst at man fremmer forslag som går på en helt konkret eiendom i en by i Norge, men det er et større bakteppe til denne saken som gjør saken viktig. Jeg vil også, så langt jeg bare kan, gi honnør til saksordføreren for i hvert fall noe av innledningen og opptrappingen til innlegget, for dette er jo et såpass viktig spørsmål at man bør unngå det politiske spillet knyttet til dette.

Jeg oppfatter saksordføreren dit hen at man faktisk ser de politiske utfordringene som ligger i det å tenke beredskap også på dette området. Beredskap knyttet til matproduksjon må først og fremst bestå av særlig to elementer. Man kan diskutere ganske lenge og kanskje også avspore mye fra den beredskapsmessige diskusjonen ved å tro at man løser det hele med et beredskapslager. Vi vet alle at det blir avgrenset i tid.

Det beste beredskapsmessige tiltaket vi står overfor når det gjelder det å være sjølberget i størst mulig grad, er, som også saksordføreren var inne på, å øke den norske produksjonen, å sikre at vi har en god norsk produksjon. De klimamessige utfordringene vi ser, de konfliktene som jeg har sett oppstå regionalt, og som rammer primærnæringene i stor grad, den utviklingen vi har sett av verdens totale kornlagre, og jeg vil også si den retningen vi går i – enten man vedtar det ene jordbruksoppgjøret eller det andre – når det gjelder struktur, taler jo i aller høyeste grad for at vi må være mer observante med tanke på hvordan vi skal kunne gi mat ikke bare til oss mennesker, men også til dyra. Hvis man belager seg på en produksjon som i større grad er avhengig av import – i hvert fall for den norske produksjonen – er dette spørsmålet mer aktuelt enn noen gang.

Det kan synes fjernt å tenke seg at vi kan stå i en situasjon der vi ikke kan få nok fôr til dyra og nok mat til oss sjøl, men beredskapsarbeidet handler jo nettopp om i størst mulig grad å tenke det utenkelige. Derfor legger jeg ikke skjul på at jeg syns at regjeringa og regjeringspartiene her i Stortinget har noe manglende gjennomføringskraft når det gjelder et såpass lite tiltak som et beredskapslager faktisk er. Jeg gjentar det som har vært Arbeiderpartiets holdning til dette: Vi mener at mye av det utredningsarbeidet som ble gjort for den rød-grønne regjeringa av Statens landbruksforvaltning var tilstrekkelig, og at den starten man la inn i statsbudsjettet for 2014, og som var på bare 5 mill. kr, er noe regjeringa burde ha fulgt opp.

Når jeg nå tar opp Senterpartiets og Arbeiderpartiets forslag, gjør jeg det fordi jeg mener det er avgjørende viktig at vi ikke får en ny verbal runde i det statsbudsjettet som kommer til høsten. Det er viktig at vi da får satt i gang, slik at ikke tida går, og slik at en faktisk får realisert en viktig, men ikke avgjørende, del av norsk beredskap.

Når det gjelder det totale beredskapsbildet, om det å produsere mer mat på egen jord, er jeg overbevist om at det er noe vi vil komme tilbake til og få diskutert i rikt monn i ukene som kommer.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) [14:56:25]: Jeg tror foregående taler brukte ordet «kuriøst» om at han tar opp et forslag med tilknytning til at én bygning i Norge faktisk skal selges. Jeg vil si at det er ganske spesielt, for det er slik, som saksordføreren også bemerket, at da vi hadde kornlagre, så hadde vi dem spredt rundt omkring i landet.

Hvis man snakker om en situasjon som den vi snakker om her – å tenke det utenkelige – er det kanskje ganske mye annet vi også kommer til å mangle, og som vi burde tenke på å bygge beredskapslager for. Mitt poeng her – og jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener det er en forholdsvis spesiell diskusjon – er at hvis vi ser tilbake på historien, begynte vi å bygge opp lagre for kraftfôr på 1950-tallet, og vi hadde klare målsettinger om at vi skulle ha både seks måneders og ett års forbruk av korn, helt fram til Bondevik II-regjeringen avviklet dette i 2003. Ikke én gang i den perioden brukte vi kornlageret til det det var ment å brukes til. I løpet av en periode på 40–50 år har vi altså aldri hatt behov for det. Jeg må også henvise til forrige taler, som satt som justisminister da den foregående regjeringen i 2007–2008 la fram stortingsmeldingen Samfunnssikkerhet – Samvirke og samordning, der man konkluderte som så:

«Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser. Risikobildet er ikke lenger slik at det kan antas at Norge blir avsperret fra internasjonale markeder over tid.»

Den konklusjonen følger jeg i stor grad. Vi har en verden som blir stadig mer integrert. I tillegg til egenproduksjon er faktisk det å sikre at verden blir stadig mer integrert gjennom handel, den beste garantien for at vi ikke kommer i en situasjon der det kan bli matmangel i Norge.

Nå skal vi avvente den gjennomgangen som kommer fra regjeringen. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener det er å gå bakover i historien å innføre et kornlager. Det kommer til å koste mye penger. Men vi får nå se hva som blir konklusjonen.

Jeg vil også holde fram at det ikke er mye i verdensmarkedssituasjonen for matvarer som tyder på at det er noe som tilsier at vi skal komme i en krisesituasjon. Realprisene på matvarer har gått ned, i hvert fall siden annen verdenskrig, og som sagt går vi mot en stadig mer åpen og integrert verden, der alt henger sammen med alt.

Jeg kan gjerne være med på at vi skal tenke det utenkelige, men da må vi tenke gjennom hva det faktisk betyr. Da tror jeg vi kommer vi til å mangle reservedeler til det aller meste av transportutstyret vi trenger for å få kornet ut til folk. Vi kommer til å mangle det aller meste, og vi står overfor en situasjon som er nokså utenkelig.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:59:53]: Jeg har først lyst til å takke forslagsstillerne for et godt forslag, og også saksordføreren, som begynner sitt innlegg med å si at dette er en viktig problemstilling. Det er en formulering som undertegnede fullt og helt deler.

Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt av beredskapslagre for korn. Til foregående taler, representanten Gunnar Gundersen, vil jeg si at iallfall undertegnede er glad for at vi aldri var i en sånn situasjon i de 40–50 årene at vi måtte bruke beredskapslagre. Det forteller at vi ikke var i en slik krise, og jeg håper ikke – og tror heller ikke – at representanten ønsket at vi skulle vært i en sånn krise.

Så er det først og fremst produksjonen av korn som er det viktige, men vi må også ha et litt lengre perspektiv. Vi har nå en fallende nasjonal kornproduksjon. Vi vet at kornarealet går ned. Så vet vi også noe om årsaken til det, og det er det mulig å gjøre noe med. I tillegg skal vi ha en befolkningsvekst de neste årene – det er det ikke noen tvil om. Det vi også har sett denne vinteren, er at geopolitisk uro i Ukraina har påvirket kornprisen på verdensmarkedet. Det viser at vi lever i en globalisert verden, vi påvirkes av hendelser. Verdensmarkedet og prisene på mat påvirkes av geopolitisk uro.

Kristelig Folkeparti er glad for at Felleskjøpet Agri tok et samfunnsansvar og kjøpte Stavanger Havnesilo. For oss er det å vise samfunnsansvar, og vi mener det hadde vært uheldig hvis den fasiliteten, som er fra en annen tid, hadde blitt faset ut nettopp når vi nå skal tenke framover, tenke hva slags beredskap skal vi ha, hvem som har ansvaret, og hvordan plasseringen skal være. I en sånn situasjon mener vi det hadde vært uheldig om Stavanger Havnesilo hadde blitt brukt til boliger istedenfor å være havnesilo litt lenger for eventuelt å kunne gå inn i en større beredskapsplan på et senere tidspunkt. Det tidspunktet er når vi får saken til behandling i budsjettet.

Kristelig Folkeparti er utålmodig, og vi forventer at vi ikke bare får en utredning i budsjettet, men at vi også kan ta tak videre for å få saken i hende.

Geir Pollestad (Sp) [15:03:02]: (komiteens leder): Da regjeringen i tilleggsproposisjonen i statsbudsjettet for 2014 fjernet forslaget fra den forrige regjeringen og Senterpartiets landbruksminister om å etablere et beredskapslager for matkorn, ble det begrunnet slik:

«Det er liten grunn til å anta at Norge vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid.»

Senterpartiet er enig i at det er liten grunn til å anta at vi vil det, men beredskap handler om å planlegge for det utenkelige. La meg ta et annet eksempel: I Norge er det 2,5 millioner boliger, rundt 1 promille av disse rammes av brann, stor eller liten, hvert eneste år. Det hindrer oss allikevel ikke i å bruke enorme summer på både brannvesen og forsikringer, og det er heller ikke slik at folk som har oppdaget at huset ikke har brent på 40–50 år, sier opp sine forsikringer.

Denne saken startet med at Stavanger Havnesilo sto i fare for å bli solgt, og området der den sto, ville bli omgjort til boliger. Staten valgte ikke å gripe inn. På framsiden av Nationen 6. mars i år var landbruksministeren ute og ba Felleskjøpet kjøpe siloene. Som vi skriver i merknadene, tok Felleskjøpet Agri et større ansvar enn noen kunne forvente av en privat aktør, og gjorde som statsråden sa. Nå må statsråden følge opp, for det er vel ingen som mener at det er et privat ansvar å drive et beredskapslager for matkorn. Når statsråden har bedt Felleskjøpet Agri sikre at det ikke bør ende, ligger det i kortene at statsråden og regjeringen må følge opp.

Det er varslet og snakkes mye om en utredning som er satt i gang, og et alternativ til å handle er å utrede. Det var gjort en utredning, men la meg ta litt av historikken til den utredningen som nå er i gang. Den 26. november 2013 ble den utredningen bestemt i Stortinget. Den 4. mars stilte jeg et skriftlig spørsmål til landbruks- og matministeren og spurte om status. Da tror jeg de fikk det veldig travelt oppe i Landbruks- og matdepartementet, for 5. mars hadde de satt opp et brev – et oppdragsbrev – til NILF og satt fristen til 1. juni. Dette er ifølge oppdragsbrevet en utredning som skal koste 120 000 kr. Det er altså ingen stor utredning, og en regjering som skryter av handlekraft, greier altså å bruke over et halvt år på å få gjort en utredning med et kostnadsomfang på 120 000 kr. Det er alt annet enn handlekraft.

Holdningene til beredskap har endret seg over tid. Den forrige regjeringen har fulgt opp på noen områder – etablering av et beredskapslager for såkorn og frølager på Svalbard er viktige tiltak, og vi la inn penger til beredskapslager for matkorn i siste budsjett.

Jeg hører at representanten Ørsal Johansen sier at det er for tidlig å konkludere på dette nå. Fremskrittspartiets partiprogram synes ikke det var for tidlig å konkludere på dette nå, og har et helt tydelig krav om at det skal etableres et beredskapslager for matkorn som tilsvarer befolkningens behov for matkorn i ett år.

Det viktigste er allikevel å øke den norske matproduksjonen basert på norske ressurser. Da trenger en å ha en landbrukspolitikk som gir en god inntektsutvikling for landbruket og en innretning som tar utgangspunkt i at ressursene skal brukes. Så det føles veldig rett, men litt spesielt, å diskutere akkurat denne saken under bruddet i forhandlingene. Det setter også bruddet i jordbruksforhandlingene i et større perspektiv.

Representanten Gunnar Gundersen sa mye i sitt innlegg. Jeg lurer noen ganger på hva en skal med utredninger når en har representanten Gunnar Gundersen, for han hadde veldig klare svar. Han sier også at dette var ganske spesielt. Da vil jeg minne om at Rogaland Høyre på sitt fylkesårsmøte var enig i Senterpartiets og Arbeiderpartiets krav når det gjelder dette. Så sier representanten Gunnar Gundersen: På hvilke andre områder? Da vil jeg minne om at 24. april var det en interpellasjonsdebatt i denne salen om beredskapslagring og beredskap for medisiner. Den interpellasjonen ble løftet av Høyres Sveinung Stensland, så jeg føler jo at det klassiske Høyre bør være enig i at beredskapslager er en viktig del av et lands beredskap.

Venstre og Kristelig Folkeparti var med på demonstrasjoner foran Stavanger Havnesilo. Nå forventer jeg at Kristelig Folkeparti og Venstre tar det ansvaret som de også skriver i merknadene, og de føringene som ligger der, og sørger for at dette kommer på plass senest i statsbudsjettet til høsten.

Pål Farstad (V) [15:08:24]: Produksjon av korn er en av bærebjelkene i norsk landbruk og er avgjørende for en nasjonal matforsyning og matvareberedskap. Å sikre tilstrekkelig tilgang på matkorn i en eventuell krisesituasjon er viktig for Venstre, og det må derfor arbeides for at selvforsyningen av mat blir høyest mulig av beredskapshensyn også. Men hvilken rolle et kornlager bør ha i den forbindelse, er bare en liten del av problemstillingen.

Dessverre er den nasjonale kornproduksjonen fallende. Kornarealet i Norge har blitt betydelig mindre siden 1991, og avkastningen per dekar har stagnert. Et varmere og våtere klima som følge av klimaendringene gir lavere matkornandel og svekker kvaliteten på fôrkornet. De norske kornavlingene var høsten 2013 de laveste på 37 år, og resultatet ble en import på nesten 60 pst.

Når vi vet at Norge har en forventet befolkningsvekst på 20 pst. de neste 20 årene, er det viktig at vi diskuterer hvordan vi kan styrke norsk kornproduksjon. Venstre mener at kornarealet må økes, og i den forbindelse er det viktig at jordvernet for areal egnet til kornproduksjon styrkes ytterligere.

Arealproduktiviteten har stagnert de siste årene og må igjen økes om en skal nå målet om økt produksjon. Bedret lønnsomhet i kornproduksjonen er avgjørende. Det er samtidig svært viktig med incitamenter som kan sikre produktivitets- og kvalitetsfremmende investeringer. I den sammenheng er omfanget av leiejord en særlig utfordring.

Drenering er også et viktig område som vi bør ha fokus på. Bedre drenering vil gi avlingsøkning og redusert miljøbelastning. Jordpakking er en økende utfordring som krever betydelig økt oppmerksomhet blant produsenter og rådgivere. Tilgang på kornsorter er også viktig for å møte utfordringene som norsk kornproduksjon står overfor.

I budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre ble det enighet om at behovet for beredskapslagring av korn skal utredes nærmere. Venstre er tilfreds med at NILF er gitt i oppdrag å utrede dette.

I selve utredningen er det viktig at man nå ser på hvilke framtidsutsikter norsk matkornproduksjon har, og hva som er status og mulig utvikling for verdensmarkedet for matkorn: Hvordan foregår beredskapslagring av matkorn i land det er relevant å sammenligne med Norge, og hva er sannsynlige krisescenarioer for norsk matkornforsyning? Venstre ser fram til å motta den bebudede utredningen til sommeren.

Karin Andersen (SV) [15:11:43]: Først vil jeg bare signalisere at SV kommer til å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen.

Det er flere representanter som har vært oppe og sagt at det viktigste framover er to ting: Det er at vi greier å stabilisere klimaet på jorda, slik at alle kan produsere mer mat, for alle land trenger å produsere mat på egne ressurser. Det er behov for økt matproduksjon i alle land. Og det andre er behovet for økt matproduksjon i Norge på egne ressurser. Det er det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre vår egen beredskap og trygge situasjonen i eventuelle kriser.

Et klima i ubalanse er en krise som det heller ikke er mulig å se for seg kommer til å gå over. Derfor er den aller, aller viktigste beredskapen vi kan ha, å stoppe klimaendringene.

Vi har nå fått en regjering som har ment at beredskap på kornlager ikke er nødvendig og viktig, på tross av at jeg i valgkampen deltok i flere debatter sammen med Fremskrittspartiet, der de forsikret om at dette står i deres program, og det er de for. Så jeg var veldig forundret da dette skjedde. Her har de virkelig lurt mange velgere til å tro at dette var de for.

Vi har også som en annen sak tidligere i denne sesjonen behandlet en nasjonal plan for jordvern. Det er også helt nødvendig for at vi skal være sikre på at vi bruker det landbruksarealet vi har, til å produsere mat på. Det er også viktig at vi ikke har en landbrukspolitikk som baserer seg på importert fôr. Det er ikke en bærekraftig landbrukspolitikk. Enten vi må importere mer av matkorn eller mer av fôret, bidrar ikke det til økt beredskap i Norge.

Jeg hørte representanten Gundersen var oppe her og sa at det var ikke så farlig med beredskap, fordi vi lever i en moderne, integrert verden der vi handler med hverandre. Gudskjelov har det ikke vært noen kriser som har gjort at vi har hatt behov for dette, men hva framtida bringer, vet vi ikke. Det er behov for å gå igjennom dette på flere områder, for det Gundersen har rett i, er at det er flere områder som kan være sårbare i samfunnet, og som fort kan stoppe opp ved en krise. Den forestillingen om at vi liksom er trygge herfra til evigheten, tror jeg vi dessverre må legge bak oss.

Jeg har hatt brannslukningsapparat i mitt hus i 50 år. Jeg har aldri fått bruk for det, men jeg har tenkt å fortsette å ha det, for det er en beredskap vi vil ha. Jeg har jobbet mye med brannvern. Det er å betale for noe når du ikke vil at noe skal skje. Det kan være en kostnad det er vanskelig å ta, men hvis krisen oppstår, skjønner man hvor viktig dette er. Derfor må man tenke annerledes på dette enn det jeg hører flere gjør nå.

Så er jeg enig i at dette bygget ble viktig fordi det var det eneste stedet der man i dag kunne lagre så mye korn. At det nå er kjøpt av en som har til hensikt å bruke det til samme formål, er SV glad for.

Vi ser for oss at beredskapslageret av korn bør være flere steder i landet, for det tryggeste er jo ikke å ha alt på ett sted. Man må i så fall ha det flere steder, slik at en ved et eventuelt angrep som tar sikte på å lage forstyrrelser i matforsyningen i Norge, ikke kan slås ut enkelt.

Så har det foreligget en utredning som vi mente var et godt grunnlag. Jeg registrerer at regjeringen har satt i gang en ny utredning. Jeg forutsetter at vi nå får en gjennomgang på dette området, men også de ulike departementer på sine områder er nødt til å ta beredskap svært alvorlig.

Det ene er at man aldri kan være sikker på hva som skjer i framtida, og det andre er spesielt knyttet opp mot klimaendringer, som det dessverre ser ut til at vi ikke kommer til å kunne stoppe helt. Det betyr at produksjoner som matvareproduksjonen i Norge kan være veldig sårbare. Det har vi sett der hvor jeg bor, på Hedmarken, der kornavlingene enten tørker ut eller drukner annet hvert år. Det er en endring i klimaet som gjør at vi strever med vår egen matforsyning, og det gjør at vi er enda mer sårbare og har enda sterkere behov for beredskapslager.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:16:59]: I forslaget fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Per Olaf Lundteigen, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum bes regjeringen sørge for at Stavanger Havnesilo blir opprettholdt som kornlager.

Fram til 2003 var det beredskapslager av korn og mel forskjellige steder i Norge. I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2003 foreslo Bondevik II-regjeringen en avvikling av eksisterende ordning for lager av korn og mel. Det ble vist til at dette var i tråd med St.meld. nr. 17 for 2001–2002 om Samfunnssikkerhet. Stortinget vedtok avvikling av lagrene.

Den rød-grønne regjeringen – Stoltenberg II – behandlet bl.a. spørsmål knyttet til matvareberedskap i St.meld. nr. 22 for 2007–2008 om Samfunnssikkerhet, men så ikke behov for å gjeninnføre beredskapslagre for korn. Men i oktober i fjor, etter åtte år i regjering og da en ny regjering skulle overta, foreslo den rød-grønne regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 en bevilgning på 5 mill. kr til etablering av beredskapslager for korn.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2014, gjorde vi på det tidspunktet den vurderingen at det ikke var nødvendig å opprette et beredskapslager for matkorn. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan opprettholdes også i kriser. En fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid anses ikke å være realistisk etter de gjeldende planforutsetningene.

Det er heller ikke noen tegn på at det blir vanskelig for Norge å få nødvendige forsyninger av korn utenfra. Den globale kornproduksjonen har steget jevnt over mange år, med unntak for noen år på grunn av tørke og avlingssvikt. Det globale kornforbruket har økt i om lag samme takt som økningen i produksjonen. Befolkningsvekst og velstandsvekst bidrar til økning i kornforbruket.

Internasjonale kornpriser svinger mye, avhengig av bl.a. produksjon, lagertall og værutsikter. Hveteprisen økte betydelig i 2007–2008, for så å falle igjen. Produksjonsfallet i 2012 førte til høyere priser de påfølgende månedene, mens prisene gikk jevnt nedover i 2013 som følge av gode avlinger. Prognosene for den nærmeste framtid viser god tilgang på vare. Samlet sett viser det internasjonale kornrådets prisindeks at det i april var en prisnedgang på hvete.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget, som del av budsjettavtalen mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre, en anmodning til regjeringen om å utrede behovet for en ordning med kornlager. Som jeg viste til i mitt brev av 27. mars 2014 til næringskomiteen vedrørende representantforslaget, har Landbruks- og matdepartementet gitt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning i oppdrag å utrede behovet for en ordning med kornlager. Frist for utredningen er 1. juni.

Når utredningen fra NILF foreligger, vil regjeringen ta stilling til om det er behov for beredskapslager, og eventuelt hvordan dette bør organiseres. Regjeringen vil komme tilbake med en tilråding til Stortinget om dette i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2015.

Stortinget har bedt regjeringen utrede behovet for en ordning med kornlager. Det framsatte representantforslaget legger opp til å konkludere om hvordan beredskapslagring av matkorn bør organiseres. Jeg mener dette vil være å foregripe regjeringens utredning om behovet for en ordning med kornlager og av hvordan dette eventuelt skal organiseres.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [15:21:04]: Det gledelege i denne saka i dag synest eg var at Framstegspartiet, ved saksordføraren, sa at han innsåg at beredskapslager for korn var ei viktig sak. Høgre og representanten Gundersen sitt innlegg støttar ikkje akkurat opp om dette – det var vel tvert om.

Det å sikra produksjon av korn er det aller viktigaste, men beredskapslager er òg viktig. Vi vert jo meir og meir sårbare di meir vi importerer og vi i tillegg gjer det mindre lønsamt å produsera korn sjølve. Ser statsråden denne risikoen, eller er ho einig med representanten Gundersen i at beredskapslagring av korn er å gå baklengs inn i framtida?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:21:51]: Det jeg er opptatt av, er at vi nå skal gjøre det som Stortinget har bedt om oss, nemlig å foreta en grundig utredning om behovet videre og eventuelt hvordan det skal organiseres.

Så er det klart, som også andre her har vært inne på, at hvis vi konkluderer med at det er lurt, er det kanskje et spørsmål om det skal plasseres på ett sted, eller om det bør plasseres rundt omkring i landet, slik at det er ganske nær dem som eventuelt skal bruke det.

Det var også andre ting som gjorde at vi mente det var behov for en ny utredning, og at den som lå på bordet, ikke var omfattende nok.

Vi kommer til å følge opp Stortingets vedtak og snart få en utredning på bordet, og så kommer vi tilbake til spørsmålet i statsbudsjettet for 2015.

Geir Pollestad (Sp) [15:22:52]: Denne utredningen som det snakkes mye om, tar fryktelig lang tid. Det har tatt mer enn et halvt år å gjennomføre en svært begrenset utredning, og oppdragsbrevet fra departementet kommer først dagen etter at jeg stilte skriftlig spørsmål og etterlyste status i saken. Det burde ha vært mulig å ha denne utredningen klar til revidert nasjonalbudsjett.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjorde statsråden med denne saken fra 26. november 2013, da Stortinget bestemte dette, til 5. mars, da oppdragsbrevet ble sendt? Jobbet en med oppdragsbrevet i denne perioden, eller begynte en først på oppdragsbrevet 4. mars, da spørsmålet tikket inn, og pressen etterlyste status for utredningen?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:23:47]: Vi brukte tid på å sette oss grundig inn i saken, gå grundig gjennom rapporten fra SLF og finne ut hvilke spørsmål som ikke var belyst i den rapporten, og som vi burde få en nærmere gjennomgang av.

Så registrerte jeg at representanten Pollestad i stad var opptatt av at vi hadde brukt et halvt år på utredning. Da er det jo litt fristende å kvittere tilbake med at representantens parti faktisk satt åtte år i regjering uten å greie å innføre beredskapslager for korn.

Vi skal ta den tiden vi nå trenger for å få en grundig og god utredning som vi skal basere våre konklusjoner på.

Geir Pollestad (Sp) [15:24:30]: Jeg tror statsråden hadde tjent på å være mer opptatt av framtiden enn av fortiden. Det er jo en sannhet at vi etablerte beredskapslager for såkorn. Frøhvelvet på Svalbard er et viktig tiltak. Dette utvikler seg over tid. Vi hadde satt av penger til å komme i gang.

Jeg føler ikke at jeg fikk svar på spørsmålet mitt. Hva konkret var svakhetene med utredningen fra januar 2013 som gjorde at en altså må bruke et halvt år på en ny utredning?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:25:05]: Jeg mener f.eks. at det er helt på sin plass når det er snakk om å bruke mange titalls million kroner, å få gjort en grundig samfunnsøkonomisk analyse. Jeg mener det er helt på sin plass å se på land som vi kan sammenligne oss med, og se på hvordan de gjør dette – om de har beredskapslager, eller om de ikke har det. Jeg mener også det er viktig å vurdere hvordan man eventuelt skal gjennomføre en slik ordning.

Jeg vil jo si at i utgangspunktet høres det lite fornuftig ut hvis en er opptatt av beredskap, å plassere alt kornet i én kurv, om man kan si det slik, som er ganske lett å angripe om noen skulle ønske det. Det som var situasjonen den gangen man hadde beredskapslagring, var at det var plassert rundt omkring i landet.

Så jeg mener det var mange ting her som det var god grunn til å se nærmere på. Nå får vi den gjennomgangen, og den ser jeg fram til å få om få dager.

Knut Storberget (A) [15:26:15]: Jeg føler ikke at representanten Heggø fikk svar på sin replikk, så jeg vil utfordre statsråden én gang til.

Det begynner å tegne seg et mønster i disse sakene i Stortinget, særlig dem som er knyttet til landbruk, at stortingsflertallet veldig tydelig uttrykker én vilje, og så har vi representanter for regjeringspartiene som går i helt motsatt retning. Det vil etter mine begreper bli en politisk utfordring etter hvert.

Representanten Gundersen utbasunerer ganske klart sitt syn, i strid med hva stortingsflertallet har sagt i siste budsjettrunde, og slik jeg også oppfatter stortingsflertallet nå. Det er for øvrig også i strid med Fremskrittspartiets program, om det skulle ha noen betydning.

I så måte er det grunnlag for å spørre statsråden én gang til: Er hun enig med representanten Gundersen, det største regjeringspartiet Høyres representant i næringskomiteen, når han sier at det ikke er noe behov for et slikt beredskapslager, og at det er å gå baklengs inn i framtida?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:27:14]: Det jeg forholder meg til, er det som står i en flertallsmerknad fra Stortinget, og det er at en ønsker å ha en utredning av behovet for beredskapslager for korn. Det har jeg satt i verk, slik at vi får den rapporten på bordet 1. juni. På bakgrunn av den vil jeg ta stilling til om det er behov for å innføre et beredskapslager eller ikke.

Knut Storberget (A) [15:27:45]: Jeg skal ikke dra det ut mer, men spørsmålet var egentlig om statsråden er enig med representanten Gundersen i at det ikke er noe behov.

Grunnen til at jeg spør, er at hvis man virkelig har den oppfatninga, er det underlig at regjeringa nå iverksetter arbeid og påfører seg kostnader med å gjøre den jobben man faktisk skal inn i. Så ved siden av at jeg syns det er lite respektfullt overfor flertallet på Stortinget, syns jeg det må være det motsatte av effektiv forvaltning hvis det er slik man jobber.

Så spørsmålet er: Er statsråden enig med representanten Gundersen?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:28:16]: Det er mulig at jeg uttrykte meg utydelig, men det som er faktum, og som jeg har prøvd å formidle tidligere, er at vi nå har satt i gang en utredning, og at vi ikke har konkludert.

Vi har nettopp bedt om å få en ny utredning fra NILF fordi vi ønsker mer kunnskap og bakgrunnsmateriale før vi kan ta en beslutning om hvorvidt det er behov for et beredskapslager for korn. Den får vi 1. juni, og når jeg får gått grundig gjennom den rapporten og vurdert den i forhold til statsbudsjettet for 2015, vil svaret på det komme der. Men jeg har altså ikke forhåndskonkludert. Jeg har fulgt opp det som Stortinget har sagt, og som jeg mener er fornuftig: å få en utredning av dette.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:29:09]: Tidligere forsvarsjef Harald Sunde uttalte i fjor sommer at beredskap handler om å tørre å tenke det utenkelige. Han tok da til orde for å gjeninnføre beredskapslagring for matkorn og å ta vare på mest mulig matjord. Hva er det som gjør at statsråden har en annen beredskapsmessig vurdering enn forsvarssjefen?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:29:29]: Som sagt mener jeg det er grunnlag for å se på flere sider av dette spørsmålet fordi jeg mener at den rapporten som ble gjort innledningsvis, ikke hadde sett på alle de faktorene som jeg mener er viktige. Jeg ser fram til å få den rapporten, som jeg nå har sagt veldig mange ganger, og vil på bakgrunn av den se hva som vil være det mest fornuftige å gjøre sett fra regjeringens ståsted.

Så jeg har ikke konkludert, men jeg venter på en rapport som vil være et grunnlag for å ta en slik beslutning.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir S. Toskedal (KrF) [15:30:29]: Trygg matforsyning er en av de viktigste politiske oppgavene vi har, i alle fall i sikkerhets- og beredskapsøyemed. Det gjelder gode reguleringer av import og eksport, en god landbruksavtale som ivaretar både produsenter og forbrukere, og ikke minst dette med et lager som kan sikre matforsyningen. Vi må ha en kjede som er preget av kvalitet, sikkerhet og forutsigbarhet for befolkningen.

Norge har jo et mål om å øke matforsyningen, men er likevel i dag et av de land som har minst dyrket areal per innbygger. Så selv om selvberging er idealet og økning av egen matproduksjon står høyt på agendaen, må vi forholde oss til realitetene. Vi importerer og er nødt til å importere framover.

Det har derfor vært en lang og på mange måter en litt taus tradisjon for å ha matvarelager her i landet. Jeg tror faktisk at folk flest ikke er klar over at vi diskuterer dette i dag. De tror det er et slikt lager.

Stavanger kornsilo ble plassert i en befolkningstett region, sånn som det ble gjort andre steder, med gode havneforhold og nærhet til landbruksmiljø med høy kompetanse – for Stavangers del, tett ved Nordsjøen. Nå vurderes det et salg av et komplett siloanlegg for mulig boligbygging. Det betyr at lageret forsvinner, det er irreversibelt, eller det kan bli ivaretatt på en annen måte. Derfor må vi nå ha stort fokus på konsekvensene dette kan ha. Kapasiteten i dag tilsvarer ifølge medier ca. ett års import. Jeg forutsetter derfor, og har tillit til, at den rapporten som regjeringen nå legger fram, tar høyde for en ordning som er minst like god som den vi har i dag. Selv om anlegget ikke er i full drift, er det fullt brukbart.

Det kan dukke opp klimakriser og andre internasjonale forhold som kan spille en relevant rolle. Vi trenger ikke tenke verste scenarier, men kanskje andre scenarier. På den bakgrunn synes jeg det er meningsløst at man nå tenker å rive dette anlegget, et komplett anlegg i drift. Det har vært store klimakostnader ved bygging, og det vil det også bli ved f.eks. ny boligbygging. Så jeg ber om at en vurderer konsekvensen av det. Det vil være en krevende oppgave og kanskje samfunnsmessig meningsløst. Men det vil jo fagfolk kunne avdekke nå når behovet skal utredes.

Så er det et annet moment: Blir det krise ute i verden, har Norge sikkert økonomi til å kjøpe seg ut av krisen. Kanskje vi derfor kan være litt «motkonjunktur» og bygge opp et lager når det er anledning til det. Så blir det en vinn-vinn-situasjon for alle, og så er det ikke Norge som kaster seg ut i markedet når det trengs.

Kristelig Folkeparti ser fram til en grundig utredning og vil delta i debatten når den kommer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:33:41]: Alle vi som har lest historie, har lest om sammenhengen mellom mat og konflikt. Den meste kjente er fra 1789 – den franske revolusjonen: Hvorfor spiser de ikke kaker? Det er sikkert historieforfalskning at dronningen sa akkurat det, men poenget var jo diskusjonen om brød.

Når vi tar vår egen historie, har vi diskusjonen fra 1814 og årene fra 1807 til 1813, da det var stor kornkrise og stor hungersnød i Norge. Og vi kjenner alle Terje Vigen og det som skjedde i den forbindelse. Når vi ser på bildet bak oss, er det én ting man gjør i tillegg til å skrive grunnlov, og det er å pløye jorda. Man var i en tid da mat og matberedskap var helt avgjørende.

Så blir det noen ganger framstilt som at det med mat og konflikter rundt mat er noe som hører fortiden til. Det er dessverre ikke et faktum. Det er f.eks. bare å se på den store avlingssvikten på hvete vi hadde ved Svartehavsregionen for noen år siden, der Putin etterpå innførte eksportrestriksjoner og verdens hvetepriser steg med 60–70 pst. på noen måneder. Det gjorde at brødprisen på gaten i Kairo økte. En av tre hovedparoler i den arabiske våren var jo brød. Så det er ikke noe historisk fenomen. Det er sånn nå også: Blir det uro rundt brød, mat, blir det uro rundt absolutt alt. I 2008 klarte Mubarak gjennom et meget godt subsidieprogram å holde brødprisene nede. I siste runde klarte han det ikke. Det er ca. 50 pst. av befolkningen i Egypt som får subsidiert brød.

Så sammenhengen mellom mat og konflikt er veldig klar. Derfor har vi den uroen vi har sett i Svartehavsregionen nå i vinter også. For det første har det vært veldig virkelig for dem som lever der. Men hvis det hadde blitt en større konflikt, hadde det igjen sannsynligvis blitt veldig stor uro i matmarkedene. I første omgang ville det påvirket roen på gaten i Kairo og andre steder i Midtøsten.

Tankegangen rundt beredskapslageret for matkorn er to ting. Det ene er det Toskedal sa, at hvis mange land bygger opp beredskapslager for matkorn i overskuddssituasjoner, vil verdens matvarepriser bli mer stabile. Mer stabilitet i verdens matvarepriser er av det gode. Det er den ene tanken. Den andre tanken er at beredskap handler om å tenke det utenkelige – at det skjer en atomulykke f.eks. i Ukraina, at det blir en storkrig f.eks. i Ukraina, eller at vi får andre naturfenomen – og at vi da har en liten forsikringspremie, at vi har litt å gå på hvis det utenkelige skulle skje.

På veldig mange samfunnsområder bruker vi store ressurser nettopp for å ha en sånn beredskap. Forhåpentligvis får vi aldri behov for den beredskapen, men allikevel investerer vi i den forsikringen. Det er derfor jeg håper, som Listhaug også sa nå, at man også her tør å tenke på det utenkelige, tenke på beredskapen, og at vi dermed kan få til et politisk flertall for å gjeninnføre beredskapslagring for matkorn.

Ove Bernt Trellevik (H) [15:37:08]: Eg teikna meg i seinaste laget, men det var kjekt å høyra Trygve Slagsvold Vedum snakka om beredskap.

Matvareberedskapen vår har vi ikkje i samband med EU. NATO ser vi i ein større samanheng, og Noregs forsvar ser vi i ein større samanheng, i internasjonal samanheng.

I 2007 var det store utfordringar med avlingane i Australia. I 2008 var det krise i Asia, og i 2010 var det, som representanten nemner, tørke i Russland.

Hadde Noreg kunna sett sin matvareberedskap i større samanheng, i lag med Europa, hadde me kanskje ikkje hatt behov for å ha dei store ressursane og beredskapen i Noreg for slike varar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.