Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [15:39:13]: (ordfører for saken): Den saken som vi nå skal behandle, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Karin Andersen om å trygge rekrutteringen til fiskeriene ved å sikre skolekvoter som sørger for en fullverdig opplæring av framtidens fiskere.

Som man ser av innstillingen – og den innstillingen er rimelig kort – er det enormt stor og bred enighet om det å sikre rekruttering til en av landets viktigste næringer. Komiteen er også opptatt av at undervisningskvote skal være utformet slik at de er attraktive både for næringen og for eleven.

Å rekruttere til fiskerinæringen har denne regjeringen fokusert på fra dag 1. Det er mange konferanser der jeg har hatt den glede å høre på fiskeriministeren, og på de konferansene jeg har vært, har hun bestandig brukt en god del tid på å vise hvor viktig dette er. I innstillingen viser et mindretall bestående av Fremskrittspartiet og Høyre til bl.a. konferansen «Håp i havet», der fiskeriministeren deltok og brukte tid på også dette.

Likeledes, på gårsdagens konferanse i Tromsø, årsmøtet til Norges Råfisklag, var statsråden igjen opptatt av dette med å få flere ungdommer inn i fiskeribransjen – for å synliggjøre bredden av karrieremuligheter innenfor sjømatfeltet, men også for å få ungdommen til å satse på fiskeri, bl.a. gjennom å gjøre driftsgrunnlaget for båtene så solid at man har en god og stabil inntekt gjennom hele året.

Jeg merket meg med glede at statsråden sa at man foreslår at ungdommen under utdanning til fiskerifagene skal få egen kvote. Statsråden var også svært opptatt av mangelen på lærlingplass – en flaskehals i fagbrevutdanningen. Det var interessant å merke seg at man ser på muligheten for å innføre en egen øremerket lærlingkvote som er tilknyttet eleven som skal ha praksis om bord i fartøyet, og ikke minst at man skal prioritere å få denne saken ut på høring i vår, og tar sikte på endringer allerede i kommende skoleår.

Det forteller meg at man har en statsråd som er framtidsrettet, man har en statsråd som viser handlekraft. Det er jeg svært glad for, for det er gode nyheter for ungdommene i hele landet som fiskerinæringen etterspør. Så her er det levert veldig mye bra – man er i gang med å sørge for at fiskerinæringen går en lys framtid i møte.

Ingrid Heggø (A) [15:42:54]: Det står veldig bra i framlegget:

«Fiskerier er ikke et yrke som kan læres ved teori og tavleundervisning alene – solid praksis må til.»

Det er eg heilt, heilt einig i.

Det er veldig bra at det vert sett søkelys på rekrutteringa til fiskaryrket. Dessverre ser vi aukande negative tal i alderssamansetjinga innan yrket, men det er slett ikkje heilsvart. Det finst mange gode unntak som viser at ungdom ynskjer seg inn i yrket. Søknadsmassen til rekrutteringskvota underbyggjer òg det. Elevar som har valt utdanning for å bli fiskarar, skal sjølvsagt ha opplæring med høg kvalitet som kan møta kravet frå dagens moderne fiskefartøy. Då må skulane ha høve til å tilby ei realistisk og fullverdig opplæring. Det kan gjerast på fleire måtar.

Vi er alle einige om at å sikra og styrkja rekrutteringa til fiskeriyrket vil vera ei god investering for framtida, og gode tiltak i så måte vil nok bli godt teke imot av oss som i dag er her i salen.

Det er også ein samla komité som er nøgd med at ein har sett i gong ein gjennomgang av og sett på innrettinga av undervisningskvotene. Det er hovudgrunnen til at Arbeidarpartiet ikkje støttar det private forslaget som ligg på bordet i dag. Det må òg seiast at det slett ikkje er heilt problemfritt viss skulane skal ha ei universalkvote der dei fritt kan velja kva art innan kvitfisk kvotene skal gjelda for.

Det er veldig bra at vi i næringskomiteen er samla om at undervisningskvotene skal vera slik utforma at dei er attraktive både for næringa og eleven, og å gje eleven ei lærlingkvote kan vera ein fruktbar veg å gå. Det aller, aller viktigaste for å fremja rekruttering til yrket er likevel at yrket og næringa blir sett på som lønsame, trygge arbeidsplassar med gode økonomiske og sosiale ordningar.

Det er òg ein samla komité som ser positivt på rekrutteringskvoteordninga som ei viktig ordning for å bidra til rekruttering til fiskerinæringa. Eg vil her dra fram at regjeringa Stoltenberg i sjømatmeldinga føreslo å vidareføre rekrutteringskvoteordninga og samtidig auka talet på nye deltakaråtgangar frå 10 til 20 årleg. Dersom søknadsmassen tilsa det, vart det varsla at det også kunne verta vurdert å auka ytterlegare til 25 deltakaråtgangar.

Debatten kring rekruttering vil fortsetja. Vi i Arbeidarpartiet ser fram til at regjeringa kjem tilbake til Stortinget slik at vi kan få ein ny diskusjon når gjennomgangen av verkemidla for å styrkja opplæringa er gjennomført.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:45:42]: Det er en enstemmig komité, så vi trenger ikke å tvære denne saken så veldig langt ut. Men det er noen momenter i brevet fra statsråden som jeg gjerne vil kommentere.

Vi har veldig gode eksempler på at vi klarer å skape en god læringsarena når vi klarer å engasjere næringslivet til å ta imot ungdommer. Vi har mange yrker der man er gode på det med lærlingordninger, der man er gode til å hente inn unge mennesker og skaper en god læringsarena i bedriften, og man knytter unge mennesker til næringen på en veldig bra måte. I så måte er forslaget om egne lærlingkvoter også innenfor fiskeriene veldig spennende. Det er en næring der man har muligheten til å lære bort veldig godt gjennom praksis og gjennom å ta unge mennesker om bord i fiskebåten.

Dette ble også, som saksordføreren sa i sitt innlegg, veldig godt mottatt av medlemmene på Råfisklagets årsmøte, nettopp av den grunn at en lærlingkvote også vil gi et økonomisk incitament til å ta inn unge mennesker. Her snakker vi om dyre lærlinger. Det er dyrt å få sertifisert en ungdom for å delta i et opplæringsløp på en fiskebåt.

Brevet fra statsråden behandler dette temaet veldig bra. Det er godt at det varsles en grundig gjennomgang, og akkurat ideen om lærlingkvote traff veldig godt i næringen, for da skaper man en vinn-vinn-situasjon. Elevene får en god læringsarena, og – for oss som har egne bedrifter og har gjort disse lærlingløpene – det er også et faktum at dette skaper veldig gode bedrifter. Det å måtte gi et godt opplæringsløp skaper stødige, gode og kompetente bedrifter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:47:37]: Jeg har aller først lyst til å takke forslagsstilleren for å fremme dette forslaget fordi vi kan få rekruttering til fiskeryrket i fokus. Det er viktig, og det er viktig å gjøre det mer attraktivt å bli fisker.

Jeg har også lyst til å takke statsråden for de initiativer som hun peker på overfor komiteen. Dem er det full støtte til, og det er gode initiativer.

Vi må satse på kvalitet, vi må satse på det moderne fiskeriet, og som det også har blitt sagt tidligere: Det må satses på det å skape miljø – bærekraftig miljø og den delen, men også miljø blant ungdommer som kan tenke seg å gå inn og bli med på den store, fremadrettede dugnaden når det gjelder å være med på å bære Norge som den fiskerinasjonen vi er.

Innstillingen i dag viser at det er stor samstemthet i komiteen. SV er ikke representert i komiteen, og de vil fremme sine forslag, men utover det viser dette en retning på saken: Komiteen slutter opp om det som statsråden har pekt på, og det er gledelig overfor en så viktig næring som dette er. Vi trenger alle gode tiltak for at ungdommen skal ha lyst til å satse på nettopp denne viktige næringen for landet vårt.

Geir Pollestad (Sp) [15:49:23]: Historien om norsk fiskerinæring er historien om hvordan en tusenårig tradisjon med høsting av havets rike ressurser har lagt grunnlaget for at Norge i dag er en stormakt innen sjømat. Over 150 land importerer villfanget og oppdrettet fisk fra Norge. Eksportverdien utgjorde i 2012 hele 51,6 mrd. kr. Dette er Norges tredje største eksportnæring.

Senterpartiet er opptatt av å legge til rette for en framtidsrettet sjømatnæring med et stort potensial for utvikling langs hele kysten. Utviklingen i norsk fiskerinæring har altså vært formidabel, men ingenting går av seg selv – ei heller rekrutteringen til en næring i vekst. Derfor er debatten rundt skolekvoter en del av en svært viktig debatt, nemlig debatten om hvordan en skal rekruttere ungdom inn i fiskenæringene. Den rød-grønne regjeringen foreslo i sjømatmeldingen å videreføre rekrutteringskvoteordningen og samtidig øke antall nye deltakeradganger fra 10 til 20 årlig. Det ble sågar varslet at en burde, om søkermassen tilsa det, vurdere å øke ytterligere til 25 deltakeradganger. Dette forslaget kan bidra til å gi skolene mulighet til å drive allsidig fiskeriopplæring på et tilfredsstillende nivå for framtidens fiskere.

Senterpartiet noterer seg at statsråden har varslet en gjennomgang av undervisningskvotene. Vi ser fram til å ta debatten om hvordan regjeringen vil arbeide for å sikre rekrutteringen til det som et enstemmig storting har sagt skal være verdens fremste sjømatnasjon. Vi vil ikke støtte andre forslag, altså de forslagene som er varslet fra SV i saken.

Skal vi klare å rekruttere tilstrekkelig til den norske fiskeflåten i framtiden, må vi tenke flere tanker samtidig. Senterpartiet mener at noe av det viktigste faktisk er å sikre at vi har en distriktspolitikk som gjør at ungdom vil bosette seg i Distrikts-Norge, på kysten, i bygdene, og dermed kan utgjøre grunnlaget for å sikre rekrutteringen også til kystfiskeflåten. Dette betyr at vi må sikre arbeidsplasser på land, vi må sikre et mangfoldig næringsliv i hele landet – også for dem som ikke vil inn i fiskerinæringen.

I et stadig rikere Olje-Norge er det særlig viktig at vi har oppmerksomhet på rekrutteringen til primærnæringene. Dette er fornybare ressurser, men de fornybare ressursene er lite verdt om vi ikke har kapasitet til å utnytte den verdien som ligger i dem.

Pål Farstad (V) [15:52:21]: Først vil jeg takke forslagsstillerne fra SV for at de tar opp denne viktige saken, og jeg vil også takke saksordføreren for en god gjennomgang av saken.

Fiskeri som næring og fiske som yrke er viktig i Norge. Vår tilknytning til havet, vår kystkultur, som er basert på fiskeri som næring og fiskeryrket som egen profesjon, har vært – og er – viktig for Norge, og det kommer til å bli enda viktigere i framtiden. Av den grunn må yrkesrelatert utdanning ha en sentral plass og faktisk bli premiert hvis vi som nasjon skal ivareta tradisjonsrike næringer – og fag, slik som fiskerfaget.

Fiske er ikke et yrke som kan læres på skolebenken alene, selvfølgelig. Praktisk erfaring er like viktig. Samtidig er vi nødt til å sørge for at elever som har valgt å bli fiskere, sikrer seg utdanning og opplæring av høy kvalitet, og i den sammenheng er tilgang på skolekvoter viktig.

Norske fiskerier er strengt regulert. Det gjelder både hvem som har rett til å fiske, altså adgang til å fiske, og hvor mye den enkelte båt har rett til å fiske, altså hvor store kvoter det enkelte fiskefartøy har rett til å ta opp av havet. Alt dette skjer innenfor en totalkvote av bestemte fiskeslag, og det er derfor ikke helt uproblematisk at skolekvoter spiser av de etablerte fiskefartøyenes kvoter.

Samtidig er skolekvoter så viktig for utdanning og formell opplæring av framtidens fiskere at det er helt riktig, og det er viktig, å sette av fiskekvoter til dette formålet. Venstre er enig med fiskeriministeren, slik det framkom av brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet, i at fiskekvoter ikke skal finansiere undervisning, men at elever, og kanskje også lærlinger, skal få reelle muligheter til en viss innføring i praktisk fiske. Derfor ser jeg fram til at fiskeriministeren foretar en gjennomgang av skolekvoteordningen når det gjelder kvotenes størrelse og innretning, og ikke minst når det gjelder spørsmålet om ungdom som tar fiskeriutdanning kan få med seg en lærlingkvote om bord i den båten der han eller hun skal være lærling. Det kan være et godt incitament til å ta fagutdanning innen fiske og fangst og et incitament for fartøy, eller rederier, til å ta imot lærlinger.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [15:55:41]: De stortingsrepresentantene som har vært oppe her, og de stortingsrepresentantene som har skrevet og uttalt seg, har kommet med veldig mange gode ord og holdninger til dette spørsmålet. Det er jeg veldig fornøyd med, det er jeg veldig glad for, men det som sies, harmonerer ikke med det som tenkes og gjøres – det er for lite handling. Det som egentlig er kjernen her, er at vi i dag har et annet system enn da jeg var guttunge og lærte å fiske av min bestefar og min pappa. Det er så intensivt på havet at vi må kjøre disse elevene gjennom utdanningssystemet.

Som delsvar på disse spørsmålene har fiskeriministeren kommet med et forslag om å innføre noen lærlingkvoter. Det er en god tanke, og den støtter jeg. Men før elevene som skal bli fiskere, skal bli lærlinger om bord på en båt og stå i stormen og stå i strømmen på dekket, må de ha lært seg hva som er foran og bak på fisken. Og hvor skal de lære det? Jo, de skal lære det i det etablerte systemet som vi har, gjennom de 19 opplæringsinstitusjonene i landet som har tildelt undervisningskvoter. Det er det beste systemet – at de er forberedt til å bli lærlinger. Det er ingen elektrolærlinger som er ulært når de begynner som lærlinger. Det er det det er spørsmål etter her.

Organisasjonen for disse opplæringsinstitusjonene, FosFor, har drøftet dette flere ganger og gjort vedtak om det, som dere sikkert er kjent med. De sier også at disse elevene må få så mye fiskekvoter at de kan forberede seg til å gå på dekket på en fiskebåt og ta del i det virkelige liv.

Vi har prøvd det. Jeg har vært i fylkestinget i Finnmark siden 2003, og det fylket er et av de fylkene som har kjøpt en slik båt. Tidligere sendte vi elevene ut på fiskebåter, og så fikk de noen kvoter med seg, men det var så intensivt. Jeg kjenner skipperne på disse båtene, og de sa: Vi hadde ikke tid til å ta oss tilstrekkelig av dem. Vi gjorde et kast, og så fikk vi disse kvotene, kanskje 70 tonn makrell, og vi gjorde det i løpet av natten, og vi skjønner jo det at det ikke var så mye innlæring for elevene. Derfor er det beste systemet for å lære dem opp til å bli lærlinger nettopp å la dem prøve seg på disse opplæringsbåtene som er langs kysten.

Jeg var forleden uke i Måløy, og der er det også en slik båt. Vi har det omkring i hele landet. Og det som skjedde rett før påske med den båten til Finnmark i Honningsvåg, var at de satte noen lurvete torskegarn på de kvotene de har i året – 7 500 kilo – og én natt fikk de så mye torsk at det er bare noen hundre kilo igjen til neste kull innenfor den samme kvoten, så de kan ikke dra ut på havet og lære. Det er det som egentlig er sakens kjerne.

Fremskrittspartiet har spurt den forrige fiskeriministeren hva vedkommende ville gjøre for å øke denne opplæringskvoten. Og Høyre har gjort det, ved dagens fiskeriminister, i 2011 – innforstått at man skulle øke denne opplæringskvoten. Så jeg forstår det slik at alle sammen er for dette. Men hvorfor ikke da stemme for det forslaget som ligger på bordet foran dere? Det kan jeg ikke skjønne, for der er det ikke samhandling. For hele opplæringsmiljøet, som har prøvd dette i flere år, er helt klare på at dette er den beste måten å gjøre det på, og så må vi komme med den lærlingkvoten som fiskeriministeren har foreslått, i ettertid.

Nå høver det veldig godt å frigjøre litt mer kvote, men det er ikke snakk om så veldig mye. Rett før jul vedtok vi et annet finansieringssystem. Før betalte vi fiskerne for å gjøre undersøkelser med kvote. Nå må vi fiskere betale inn en avgift, så nå betaler vi med penger. Så plutselig er det ca. 30 000 tonn til rådighet, selv om det er flere som skal ha av dette.

Det passer også ved at det står veldig bra til med kvoter i havet, spesielt i Barentshavet, for å gjøre denne omleggingen av systemet.

Helt til slutt vil jeg si: Vi har delt opp dette forslaget vårt i to punkter, og siste delen handler om at skoler i nord som har kvoter på nordsjøsild som fiskes i Skagerrak, kan bytte dem til torsk, for det svarer seg ikke økonomisk å gå til Nordsjøen og fiske 10–20 tonn med sild.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten Ingebrigtsen har tatt opp de to forslagene som han refererte til.

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:01:06]: Å lykkes med rekruttering til fiskerinæringen er en forutsetning for at denne næringen også i fremtiden skal spille en stor og sentral rolle som verdiskaper, og for å bidra til å sikre norsk velferd. Derfor har dette temaet vært helt sentralt for meg fra aller første dag som statsråd.

Fiskerimyndighetene kan med hjemmel i havressursloven tildele undervisningskvoter til skoler for gjennomføring av praktisk undervisning og opplæring i fiske. Formålet er å styrke den fiskerifaglige undervisningen ved å gi elevene et innblikk i praktisk fiske.

Lovhjemmelen kan imidlertid ikke nyttes til å tildele kvoter for finansiering av fartøydrift eller undervisning som sådan, og det gjøres derfor ikke forskjell på skoler med og uten egne fartøy. Noen skoler har egne undervisningsfartøy, mens andre har funnet det mer hensiktsmessig å nytte kvotene til at elever får litt praktisk undervisning om bord i ordinære fiskefartøy.

Tallene viser at undervisningskvotene for bunnfisk har økt de siste årene, mens det for pelagiske fiskeslag har vært en reduksjon. Det er departementet som fastsetter de årlige rammene for undervisningskvoter, etter tilrådning fra Fiskeridirektoratet. Deretter er det direktoratet og fylkeskommunene som håndterer fordelingen mellom aktuelle skoler.

Når det gjelder frigjorte kvoter som følge av omleggingen fra forskningskvoter til fiskeriforskningsavgift, har det vært et klart premiss at disse kvotene skal komme kommersielle fiskefartøy til gode som en kompensasjon for den nye avgiften. Omleggingen gir således ikke uten videre noe rom for å øke undervisningskvotene.

Regjeringen ønsker å sikre god rekruttering til fiskerinæringen, og jeg har allerede varslet at vi skal gjennomgå ordningen med undervisningskvoter. Dette handler om at elever og kanskje også lærlinger skal få reelle muligheter til en viss innføring i praktisk fiske.

Det venter sannsynligvis store muligheter for den som velger havet og kysten som fremtidens arbeidsplass. Skal denne næringen bli den fremtidsnæringen vi ønsker oss, må den tiltrekke seg nok og kvalifisert kompetanse.

Undervisningskvotene er i så måte et virkemiddel for å styrke opplæringen innenfor fiske og fangst. Ordningen blir nå gjennomgått når det gjelder både kvotenes størrelse og kvotenes innretting.

En viktig årsak til frafall i videregående opplæring er mangel på lærlingeplasser. Jeg vil derfor legge til rette for at ungdom som tar fiskerifaglig utdanning, kan få sin egen lærlingekvote med ut i den båten der man skal være lærling. En utvidelse av ordningen til også å omfatte lærlinger, vil kunne gjøre det mer attraktivt for fartøyeiere å ta lærlinger om bord. Saken sendes i disse dager på kort høring, med det klare siktemål at ordningen skal kunne innføres allerede fra kommende skoleår.

Det er viktig at vi kan få en realistisk yrkesopplæring, for det kan gi en god start på en yrkeskarriere i fiskerinæringen.

Dessuten vil departementet nå også vurdere mulighetene for at lærlingene kan få godkjent praksis om bord på fiskefartøy under 15 meter. I dag får lærlinger godkjent praksis bare om bord på større fartøy.

Jeg registrerer at representantene bak Dokument 8:24 S for 2013–2014 ber om at skoler som tildeles undervisningskvoter, skal kunne velge om «(…) deler eller hele kvoten for enkelte arter hvitfisk skal konverteres til annen art hvitfisk». Det kan i henhold til havressursloven ikke tildeles kvoter ut over nasjonale kvoter, når slike er fastsatt. Dette innebærer at nasjonale kvoter for de enkelte fiskeslag må fordeles spesifikt, for å sikre et kvoteregnskap som ikke medfører overfiske.

Når det gjelder rekruttering til fiskeriene, vil jeg legge til at jeg ønsker å videreføre ordningen med rekrutteringskvoter. Denne ordningen har vært et godt virkemiddel for å bidra til at unge og motiverte fiskere får et grunnlag for å etablere seg i fiskeryrket på lang sikt. Jeg vil før sommeren komme tilbake til den endelige lanseringen av nytildelinger.

Jeg vil for øvrig også videreføre ungdomsfiskeordningen, som er rettet mot ungdom som ønsker å fiske for omsetning i sommerferien. Også denne ordningen bidrar positivt til at unge mennesker skal få et møte med, smake på og prøve ut denne næringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:05:47]: Fiskeriministeren sier at man ikke kan konvertere en kvote, altså bytte fra et fiskeslag til et annet. Jeg har nettopp prøvd å orientere kort om det: Får man en kvote i sør, er det upraktisk for en skole i nord å reise i flere dager for å komme dit, og da kan det være praktisk å bytte med en annen skole. Det har også vært gjort med loddefisket i det ordinære fisket. Det var denne fiskeriministeren som tillot det: Båter ved Island kunne velge om de skulle fiske lodde ved Island eller i Barentshavet. Så der kunne man konvertere.

Hva er det da som gjør at man ikke kan, av praktiske årsaker, bytte f.eks. nordsjøsild mot torsk i Barentshavet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:06:40]: Jeg oppfatter at representanten Ingebrigtsen nå tar opp noe annet enn det forslaget som faktisk er framsatt. Der framstilles det jo som om at den kvoten man er tildelt, skal man selv kunne omveksle i en annen type fisk. Det kan man ikke gjøre.

Det som det nå spørres om; hvorvidt man kan få til et slags kvotebytte, som sikrer at man ikke belaster den enkelte bestanden mer enn det som var utgangspunktet, skal jeg være villig til å se på om er hensiktsmessig ut ifra at det for noen av disse fiskeslagene kan være snakk om så små kvantum at det kan være vanskelig å gjennomføre det fisket i praksis for enkelte skoler.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:07:20]: Forslaget er delt opp i to, og det andre punktet handler nettopp om at man kan konvertere av praktiske årsaker.

Til neste spørsmål:

Vi skal ikke ha disse kvotene til elevene for at de institusjonene som gjør opplæringen, skal finansiere driften. Vi har dem for at elevene skal lære å behandle fisk.

Det er godt med lærlingekvoter. Ser fiskeriministeren at lærlingekvotene skal gå til å finansiere denne opplæringen og til å ha elevene med seg ut på havet. Hva er forskjellen?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:08:05]: Jeg har faktisk tatt opp og presentert dette forslaget i ganske mange sammenhenger nå, og uansett hvor jeg har vært, har det vært nærmest unison tilslutning – ja, det har nærmest vært tilløp til applaus. Det handler om at det koster å ha en lærling om bord. For meg er det også et poeng at vi trenger å gjøre det mer attraktivt å ta lærlinger om bord. Vi har altfor mange ungdommer som ikke får lærlingeplass, og som dermed detter ut av videregående opplæring.

Dessuten ser jeg også et pedagogisk poeng i det å få tildelt en sånn kvote, ved at man dermed også kan få innsikt i den delen av fiskerinæringen i Norge: Det handler om kvoter, kvoteregnskap og det å kunne forvalte bestander bærekraftig. Også den delen av det tenker jeg at det kan være viktig at man i opplæringssituasjonen får et forhold til.

Johnny Ingebrigtsen (SV) [16:09:00]: Jeg lurer på om fiskeriministeren har snakket med elevene som hadde tenkt å ta fiskeriutdanning, og som bestemte seg for å gjøre det fordi det var så spennende og interessant å komme på en opplæringsbåt, hvor de kunne få prøve å fiske på en virkelig måte, med kvoter.

Har fiskeriministeren truffet slike elever, og ser hun verdien av det?

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:09:24]: Jeg får tilbakemelding om at det er viktig å gjøre opplæringen så næringsnær og så realistisk som overhodet mulig. Derfor tenker vi i retning av at det er viktig at det for hver elev følger noen kilo fisk med, enten det er de to første årene, når man har den mer teoretisk anlagte opplæringen, eller når vi kommer over i lærlingefasen, og at man da kan få en kvote med seg.

De spørsmålene representanten Ingebrigtsen her stiller, er det faktisk ingen som har stilt meg før – tvert imot. Jeg har møtt skoleeiere – fylkeskommuner – fiskere, fiskebedrifter og andre aktører i næringen, som har vært veldig glade, og som ser veldig positivt på dette forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.