Freddy de Ruiter (A) [12:26:42]: «Viser til tidligere skriftlig spørsmål nr. 593 (2013-2014) og skriftlig spørsmål nr. 58 (2014-2015) om gebyr for å betale med kort via betalingsautomaten på mange legekontorer. Helse- og omsorgsministeren var i sine svar klar på at dette var uønsket og i strid med regelverket. Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling har senere konkludert med at dette likevel kan tillates. Det lønner seg med andre ord for pasienten å betale kontant framfor med kort.
Hvordan kan statsråden bidra til at pasientene slipper å betale denne ekstra egenandelen for kortbetaling?»
Statsråd Bent Høie [12:27:21]: Jeg vil nok en gang være tydelig på at det er Stortinget som skal fastsette hvor mye pasientene skal betale for å benytte seg av fastlegetjenester. Mitt viktigste bidrag i denne saken vil være å bringe klarhet i regelverket. Oppfølgingen av den enkelte fastlege eller fastlegekontor er en kommunal oppgave.
Staten er ikke part i avtalen mellom kommune og fastlege. Det er kommunen som må vurdere om de tjenestene som fastlegene yter på deres vegne, er i tråd med gjeldende regler. Jeg er imidlertid i god dialog med både KS og Legeforeningen i denne saken.
I brev til Stortinget 23. januar i år redegjorde jeg for en uttalelse fra Justis- og beredskapsdepartementet om fastlegers mulighet til å kreve gebyr fra pasienter hvis de betaler med kort. I brevet skrev jeg at fastlegen har anledning til å kreve gebyr, men at det er klare begrensninger knyttet til hvilke kostnader gebyret kan dekke.
Et av selskapene som leier ut betalingsautomater til fastlegene, hevder at deres forretningsmodell med å kreve 5 kr i gebyr fra pasienter per transaksjon er i tråd med gjeldende regelverk. Jeg bestrider, som sagt, ikke at fastlegen kan kreve et transaksjonsgebyr, men jeg reagerer på gebyrets størrelse. Dette har jeg formidlet til det aktuelle selskapet, til KS og til Legeforeningen, som alle er involvert i saken.
Det skal ikke være tvil om hva helsemyndighetene mener. Derfor har både Helsedirektoratet og Helseøkonomiforvaltningen lagt ut informasjon om dette på sine nettsider. Jeg har også bedt Helsedirektoratet følge opp spørsmålet om gebyrets størrelse overfor det aktuelle selskapet.
Jeg ser at betalingsautomater kan være tidsbesparende for pasientene, samtidig som helsepersonellet som betjener pasientene på venteværelset, får frigitt tid. Dette kan være en mer rasjonell måte å organisere arbeidet på fastlegekontoret på. Mitt poeng er at fastlegene ikke kan skyve hele regningen for dette på pasientens egenandel, samtidig som de selv sitter igjen med gevinsten av den tiden som blir frigitt.
Jeg håper at dialogen mellom Helsedirektoratet og det aktuelle selskapet vil bidra til at gebyret reduseres betydelig, eller at selskapet slutter å tilby denne modellen. Når vi vet utfallet, vil jeg vurdere om det er nødvendig med ytterligere tiltak.
Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.
Freddy de Ruiter (A) [12:29:52]: Jeg synes helseministeren her har en god plan. Jeg kunne kanskje ønske å få høre litt mer om hvilket tidsperspektiv en legger til grunn. Jeg er innforstått med at det er kommunene som har ansvaret for fastlegene, men jeg tror det vil være en stor fordel å ha en enhetlig praksis, slik at en ikke har forskjellig praksis nærmest fra kommune til kommune og fra legekontor til legekontor.
Så bekymrer det meg litt at det aksepteres at en tar et transaksjonsgebyr så lenge dette åpenbart er besparende for det enkelte legekontor, og at det er mest hensiktsmessig at en benytter seg av kort framfor kontanter.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvilket tidsperspektiv ser han for seg for når en får konkludert her?
Statsråd Bent Høie [12:30:55]: Vurderingen fra Justisdepartementet kom i januar, og vi har allerede, som jeg sa i mitt første svar, igangsatt et arbeid sammen med KS og Legeforeningen og gitt tilbakemelding på vår tolkning av dette til det aktuelle selskapet. Det ligger også informasjon allerede på HELFOs og Helsedirektoratets hjemmesider om dette. Jeg håper at dette nå fører til en endring av praksis, men, som jeg sa i mitt forrige svar, det må vi også følge med på.
Når det gjelder spørsmålet om å ha et transaksjonsgebyr, er det sånn at det er hjemlet i finansloven, og det er det som også er bakgrunnen for at Justisdepartementet kom til en justert versjon av det som var mitt første svar på dette til representanten. Så det som er knyttet til finansavtaleloven, er heller ikke noe som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet.
Freddy de Ruiter (A) [12:32:00]: Jeg har også forstått at dette reguleres i annet lovverk. Men min bekymring som generalistpolitiker er at dette også kan få en smitteeffekt. Det ser vi på flere andre områder hvor en vurderer liknende transaksjonsgebyrer. Sett opp mot at en ønsker å gå over til et kontantfritt samfunn, virker dette litt meningsløst, for å si det sånn.
Min utfordring og mitt spørsmål til ministeren er om han vil snakke med sine kollegaer og også diskutere adgangen til å ta denne type gebyrer både på legekontorer og andre plasser, så vi ikke her får en smitteeffekt med skjulte egenandeler og transaksjonsgebyrer.
Statsråd Bent Høie [12:32:44]: Spørsmål knyttet til finansavtaleloven er spørsmål som en bør ta opp med justisministeren. Det jeg er opptatt av, er at pasientene ikke opplever at det er andre enn Stortinget som bestemmer hva som skal være egenandelene i helsetjenesten. Derfor mener vi at sånn som loven er nå, kan en ta transaksjonsgebyr på samme måte som en gjør når en betaler med kort enkelte steder. Men det å la hele kostnaden knyttet til denne nye teknologiske utviklingen lempes over på pasientene, samtidig som fastlegekontoret helt klart har en fordel av frigitt tid, er en utvikling jeg mener ikke er i tråd med loven.