Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [12:47:22]: (ordfører for saken): I dag behandler vi et representantforslag hvor det foreslås å utarbeide en egen barnas transportplan.

La meg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Det er i all hovedsak en samlet komité som stiller seg positiv til hovedlinjene i forslaget. Komiteen mener barnas behov skal veie tungt ved utforming av framtidens transportløsninger, og at representantene i dette forslaget framhever viktige hensyn i transportpolitikken.

Hensynet til barn og unge er viktig i samfunnsplanleggingen, og det er særlige grunner som gjør at rammebetingelser for barn i transportsystemet bør ha en særskilt omtale i utforming av transportpolitikken i framtiden. Komiteen støtter derfor forslagsstillernes synspunkter hva gjelder barnas behov i transporthverdagen, som trygg skolevei og sikre soner, sikker transport, sikre holdeplasser osv.

Vi vet at det har vært fokusert på trafikksikkerhet mange steder, noe som har gitt positive resultater ved at ulykkestallene går ned. Komiteen vil derfor framheve det gode arbeidet som er gjort for å redusere antallet trafikkulykker. I 1970 var andelen trafikkdrepte i aldersgruppen 0–15 år hele 8 pst. I 2010 var andelen redusert til 3 pst.

Denne gode utviklingen med færre trafikkdrepte barn og unge fortsetter, men det å miste noen i en trafikkulykke er fryktelig vondt, og vi må som samfunn gjøre det vi kan for å forhindre at det skjer med våre barn. Derfor støtter komiteen forslagsstillernes intensjon om å samle omtalen av løsninger som gagner trafikantgruppen barn og unge, med en egen overbygning i transportplanen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelse av Nasjonal transportplan om å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppen barn og unge i et eget kapittel i form av en egen Barnas transportplan for å styrke helheten i Nasjonal transportplan.»

Komiteen mener nasjonale myndigheter bør stille strenge krav til seg selv i arbeidet med Nasjonal transportplan. Det er derfor naturlig at det i planen integreres at barn og unge skal kunne ferdes så trygt som mulig på sin skolevei osv.

Komiteen mener det løftes fram en rekke tiltak i forslaget som vil være viktige inn i arbeidet med Barnas transportplan. Dette gjelder temaer som trygg skolevei, sikre soner rundt skolene, sikker transport, sikre holdeplasser og ikke minst at forebyggingsaspektet blir godt ivaretatt.

Det er viktig at arbeidet med denne transportplanen ikke går på bekostning av alt annet godt arbeid som gjøres på transportfeltet.

Som sagt: Det er en samlet komité i denne saken, unntatt når det gjelder forslaget som er omtalt på side 2 i innstillingen, om å merke busser som kjører skoletransport, med egne skilter. Her har det ved en inkurie sneket seg inn en feil i saksframstillingen. Det medfører ikke riktighet at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre støtter dette. Der skal det kun stå Kristelig Folkeparti.

Med det anbefaler jeg komiteens tilråding i saken.

Karianne O. Tung (A) [12:50:40]: Jeg vil starte med å takke Kristelig Folkeparti og forslagsstillerne med et svært godt og viktig representantforslag.

I desember gikk 2015 mot å bli det første året da ingen barn under ti år ble drept i trafikken. Men 15. desember gikk det galt i Vaksdal i Hordaland. En seksåring på vei hjem fra juleavslutning skled på isen, falt ned en trapp og havnet under en trailer som kom kjørende forbi, og omkom dessverre.

Selv om antall drepte i trafikken heldigvis går ned, er det en betydelig politisk oppgave både å forbedre og forsterke innsatsen med å øke trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper, spesielt for barn og unge. Det er svært alvorlig og trist at ulykker med myke trafikanter øker.

Dette krever konkret handling og en bevissthet i all planlegging som foregår på alle nivåer, også i et av transportfeltets viktigste dokumenter: Nasjonal transportplan. Det er Stortingets oppgave å bidra til å sikre barnas behov i transporthverdagen, enten det er snakk om trygg skolevei, sikre soner, sikker transport, sikre holdeplasser eller formålsrettet trafikkopplæring.

Barn og unge er ikke rettighetshavere i formell forstand. De blir ikke varslet som grunneiere eller naboer, og de har ikke formelle muligheter til å ta opp sine krav i transportplanleggingen. De har heller ingen økonomiske ressurser, og jo yngre barna er, desto mer avhengige er de av at voksne ivaretar deres behov.

Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og utformingen av samfunnet og transportsystemene er grunnleggende, og dette slås også fast som et svært tungtveiende hensyn i FNs barnekonvensjon artikkel 3. Derfor mener Arbeiderpartiet det er riktig at det rettes spesiell oppmerksomhet mot nettopp gruppen barn og unge i arbeidet med ny nasjonal transportplan, og at en egen barnas transportplan legges inn som en integrert del av Nasjonal transportplan.

Hvordan det er der barn vokser opp, er avgjørende for deres mulighet for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. Det er en sammenheng mellom transport-, areal- og trafikksikkerhetspolitikk, og denne integrasjonen må finne sted på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For eksempel stilles det allerede tydelige krav i plan- og bygningsloven om å styrke hensynet til barn og unge i den generelle planleggingen og i det enkelte byggetiltak. Da er det også naturlig at dette følges opp i arbeidet med Nasjonal transportplan uten at et slikt tiltak går på bekostning av alt det andre gode arbeidet som gjøres for denne gruppen, som f.eks. nasjonal trafikksikkerhetsplan.

Transportsystem og infrastruktur må ivareta hensynet til barn og unge på en god måte. Derfor mener Arbeiderpartiet, som også resten av komiteen, at barnas behov må veie tungt når framtidens transportsystem skal utformes. Samfunnet må i enda større grad enn i dag se trafikkutfordringene med barnas øyne. Arbeiderpartiet er derfor stolt av å være med på og også støtte forslagene i saken.

Helge Orten (H) [12:54:31]: Jeg vil også takke forslagsstillerne for å sette fokus på et viktig tema. Barn og unge representerer framtida vår, og vi må ha som utgangspunkt at de skal kunne ferdes trygt i trafikken. Vi har ingen å miste.

Nasjonal transportplan er et helhetlig dokument som omfatter alle transportformene og -løsningene, og må ta hensyn til reisende i alle livsfaser og med forskjellige behov. Derfor er det viktig at Nasjonal transportplan er et integrert dokument som setter dette i sammenheng og har et overordnet perspektiv. Likevel vil vi støtte forslagsstillerne i at det er viktig å løfte fram gruppa barn og unge, og at dette får en spesiell oppmerksomhet når ny nasjonal transportplan skal utformes – ikke for at det skal fortrenge andre gode tiltak for andre grupper, men for å skape en sterkere oppmerksomhet rundt hvordan vi kan tilrettelegge transportsystemet for barn og unge. I denne sammenheng er det ofte tiltak for økt trafikksikkerhet, trygg skolevei og trafikantopplæring som står i fokus. Dette er tiltak som uansett er en viktig del av Nasjonal transportplan. Ved å samle omtalen av løsninger for trafikantgruppa barn og unge i et eget kapittel vil disse tiltakene få økt oppmerksomhet, og det vil være enklere å få oversikt over den samlede virkemiddelbruken overfor denne gruppa av trafikanter.

Spesielt barn, men også unge, er særlig sårbare i trafikken. For barn er det et nytt miljø som de ikke er trygge på, og det krever at transportsystemet tar særlige hensyn til disse trafikantene. Samtidig er det verdt å merke seg at både fylkeskommunene og kommunene har et betydelig ansvar for tiltak rettet mot barn og unge. Ikke alle disse tiltakene vil være omtalt i Nasjonal transportplan, og slik sett vil ikke et eget kapittel – en egen barnas transportplan – i Nasjonal transportplan gi en komplett oversikt. For eksempel er kommunenes arealplanlegging et viktig virkemiddel for å sikre barn og unge en trygg skolevei. Det har betydning hvor skolen blir plassert og hvordan boligområder blir utformet gjennom de lokale reguleringsprosessene. Et annet viktig område er kollektivtrafikken, som er et fylkeskommunalt ansvar. Et godt utbygd kollektivnett, og gode løsninger for gående og syklende, kan gi mange barn en tryggere skolevei og et godt tilbud for ferdsel i fritida. I forbindelse med etablering av bymiljøavtaler og belønningsordninger for kollektiv og sykkel vil dette få sin rettmessige plass i Nasjonal transportplan. Kollektivløsninger i øvrige deler av landet og i de mindre byene vil ikke være berørt på samme måte.

Dette er et par eksempler på viktige tiltak som vil ligge utenfor Nasjonal transportplan, og som slik sett ikke blir en del av et eget kapittel om barn og unge. Det er viktig å merke seg at en egen omtale ikke gir en fullstendig oversikt over tiltak for barn og unge, men er en samling av de tiltakene som framgår av Nasjonal transportplan.

Vi støtter forslaget til vedtak slik det framkom i komiteens enstemmige innstilling, og håper det vil gi økt oppmerksomhet om tiltak og løsninger for barn og unge.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:57:46]: På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg gi uttrykk for stor glede over at en samlet komité i dag legger fram forslag for Stortinget om å vedta Barnas transportplan. Jeg vil takke saksordføreren og de andre partienes representanter i komiteen for at vi har klart å samle oss om dette viktige tiltaket for å sikre barneperspektivet i utformingen av framtidens transportsystem.

Barnas transportplan skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet når framtidens transportplaner utformes. Det som er poenget og bakgrunnen, er at vi får et transportsystem i framtiden som kan ivareta de unge enda bedre enn i dag. Trygg oppvekst krever at barnas behov veier tungt når framtidens transportløsninger skal utvikles.

Alle barn har rett til en trygg skolevei. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra skolen. I dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og folk med barnevogn mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det er ikke akseptabelt.

Det trengs en bred gjennomgang av utfordringene og konkrete tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer. Utbedring av gang- og sykkelveier langs skoleveiene er viktig for barnas sikkerhet, og kommer også den øvrige befolkningen til gode. Gang- og sykkelveier må planlegges og bygges parallelt med nye veianlegg. Drift og vedlikehold av fortau og sykkel- og gangveier også vinterstid må prioriteres på linje med vedlikeholdet av det øvrige veinettet. Flere trygge krysningspunkter ved utbygging av over- og underganger er viktige tiltak som bør prioriteres for å sikre trygg ferdsel.

Altfor mange foreldre og barn opplever at det er trafikkfarlige områder rundt skolene. Derfor velger mange dessverre å kjøre barna sine til skolen istedenfor å la barna gå. Ifølge reisevaneundersøkelsen fra 2013–2014 er det 61 pst. av barn og unge som går eller sykler til skolen, mens målsettingen er 80 pst. Opprettelse av sikre soner, eller det som noen kaller «hjertesoner», med eksempelvis fartsgrense på 30 km/t rundt skolen, er en type tiltak som kan bidra til å gjøre skolens nærmiljø tryggere for barna og alle myke trafikanter.

Ulykker skjer ofte ved av- og påstigning på buss, er vi kjent med. Holdeplassene for skoletransport må derfor utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse veien, eller slik at de har planfri gangvei. Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil må intensiveres.

Like viktig er det at innkjøperne av transporttjenester stiller krav om kjøretøy med høy sikkerhet. Det kan derfor være et godt og riktig tiltak at busser som kjører skoletransport, merkes tydelig med egne skilt bak og på sidene, noe som kan legges inn som et anbudskrav. Andre aktuelle tiltak vil være utbygging av gang- og sykkelveier, flere trygge krysningspunkter, lysregulering av farlige kryss og hyppigere kontroller av bilbeltebruk og sikring av barn i bil.

Selv om konkrete fysiske tiltak er viktig, vil denne type tiltak alltid måtte følges opp med forebyggende arbeid, som kan bidra til sikker trafikkatferd i tidlig alder. Systematisk trafikkopplæring i skole og barnehage er en veldig viktig del av det forebyggende arbeidet, og alle skoler bør derfor lage en plan for trafikkopplæring i sitt nærmiljø.

Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan representerer regjeringens forslag til strategi for transportpolitikken. Med en planperiode på ti år og med revisjon hvert fjerde år er Nasjonal transportplan det politiske dokument som i dag er best egnet til å se de ulike tiltakene i en sammenheng og i en lengre tidshorisont. I Nasjonal transportplan for perioden 2014–2023 ble det i liten grad lansert konkrete tiltak relatert til barn og unge. Barnas transportplan som et eget kapittel i Nasjonal transportplan vil bidra til å styrke barneperspektivet, og dermed også helheten i Nasjonal transportplan.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:02:48]: Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at barn og unge må en ha en særlig fokusering i transportplanleggingen. Vi har ingen å miste, og vi må planlegge for sikkerhet.

Andre momenter som også er viktige, er at vi sikrer barn og unge en trygg oppvekst, god motorisk utvikling og god helse. Altfor mange blir transportert til skolen i stedet for å kunne gå trygt til skolen. Vi trenger den lille mosjonsturen det er å gå til og fra vårt arbeidssted, enten vi er unge eller gamle.

Jeg skulle også ønske at vi etter hvert hadde klart å se transport i et livsløpsperspektiv. Det er mange som er ute i trafikken, både som kjørende og som gående – i ulike livsfaser. Det er viktig at vi tenker sikkerhet for alle mennesker uansett alder, uansett funksjonshemning – for å nevne noe.

Nasjonal transportplan er det dokumentet der helheten blir synliggjort. Derfor er det viktig at trafikantgruppen barn og unge legges inn som et eget kapittel. Det skal selvfølgelig ikke komme i stedet for noe, men som et tillegg til og en forsterking av det arbeidet som gjøres for barn og unge på mange områder.

Jeg har lyst til å takke både forslagsstillerne for at de fremmet forslaget, og komiteen for at vi sammen har jobbet oss fram til en felles innstilling, der ikke minst saksordføreren fortjener en skikkelig takk for å ha jobbet godt for å sy sammen det vi skal vedta i dag, til noe som alle står bak.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:04:59]: Trafikksikkerhet og arbeidet med det er noe av det viktigste vi gjør. Jeg opplever at vi gjennom mange, mange år tverrpolitisk har jobbet godt sammen om det. Resultatene ser en på statistikken. I 2013, ved regjeringsskiftet, var det 187 trafikkdrepte. I 2015 var det 125.

Den positive utviklingen er allikevel ikke noe som klarer å skjule at det er 125 av våre medmennesker som har mistet livet. Arbeidet med å komme ned i 0 vil være knallhardt, det vil ta tid, men det er viktig at vi kontinuerlig fokuserer på det.

Av erfaring vet vi også at plutselig skjer det ting, og utviklingen går i en annen retning. Det er ikke alt vi kontrollerer. Det er også en påminnelse om at dette arbeidet aldri tar slutt.

Trafikksikkerhet er viktig for alle grupper som ferdes i samfunnet, alle enkeltpersoner, uavhengig av alder, funksjon, hvor en bor og hva en gjør. Men barn er spesielt sårbare, både fordi de av størrelse har dårligere overblikk over trafikken rundt seg og fordi de gjerne ikke tenker like langt i alt de gjør. Det er fort gjort for barn å springe ut i veien hvis en ball triller i den retningen. Dette er faktorer som gjør at vi spesielt må ha omsorg for barn når vi utformer våre veier, når vi utformer våre lokalsamfunn, våre bysamfunn, på alle måter.

Dette handler ikke bare om fortauene og om å lære folk å krysse veien på fotgjengerovergang. Det kan like mye være et boligområde der en er vant til at en kan gå i gaten, fordi det nesten aldri er trafikk, og derfor oppfører seg annerledes enn det en gjør når en i et byområde får gode formaninger om å vente til en ser grønn mann på trafikklyset. Dette er ting vi må ha med oss i den jobben vi gjør, og vi må gjøre alle bevisst på det: byplanleggere, Vegvesenet, skoler, foreldre og barn.

Jeg synes det er bra at Stortinget gjør de vedtakene de nå gjør, sånn at vi på alle måter forplikter oss til at dette blir et eget tema i Nasjonal transportplan. Så jeg vil gi honnør til forslagsstillerne og til komiteen for arbeidet, og takk til saksordføreren.

Når vi gjør denne jobben, synes jeg også det er viktig at dette ikke blir noe som skjer i Vegdirektoratet, i Samferdselsdepartementet og til slutt i Stortinget. Vi bør ut og sørge for at vi får et bredt engasjement, og vi vet at det er mange organisasjoner der ute som har et engasjement allerede. I året som har gått, vet vi at Trygg Trafikk har fått mye penger fra staten til å gjøre sitt arbeid. De når ut til barn. Vi har gjennom den tilskuddsordningen som vi forvalter, bevilget 0,5 mill. kr til en organisasjon som heter Alle barn sykler, for å få flere barn til å få erfaring med hvordan det er å sykle til skolen – for på en del skoler er det foreldreutvalg som advarer barna mot å sykle, rett og slett fordi en opplever det som for farlig. Norges Lastebileier-Forbund, NLF, har hatt sin kampanje om å få trygge veier sammen, som også har fått økonomisk støtte fra støtteordningen – rett og slett for at de skal komme seg ut, møte barn og lære dem hvordan de skal omgås tungtransport.

Det som bør være en av de målsettingene vi setter oss, er at vi også snakker med KS og ser på hvordan alle de gode initiativene som skjer hver for seg, kan samles mer koordinert, sånn at alle skoler i hele landet har et opplegg ved skolestart – eller gjerne når mørketiden kommer – så vi ikke risikerer at noen plasser får et godt opplegg mens andre ikke får det. Det er det ene initiativet jeg kommer til å ta, i tillegg til det arbeidet som en skisserer her.

Det andre som jeg synes vi også skal gjøre tverrpolitisk, er at vi fra regjeringens side kan ta kontakt med skoleverket og gjerne også barnehagesystemet, invitere til en felles, skal vi kalle det, dugnad og vise til at vi skal lage Barnas transportplan som en del av Nasjonal transportplan, utfordre dem til å fortelle litt om sine lokale forhold – by, land, nord, sør, øst, vest; det er mye mørketid noen steder, andre plasser har ikke det samme problemet – og be dem komme med sine forslag til hva vi politikere kan gjøre når vi skal jobbe fram Barnas transportplan.

Når vi har gjort den jobben, kan vi noen måneder senere reise ut, fordele det oss imellom for å vise at her er det ikke partipolitikk, men en felles innsats, og besøke en del av skolene og barnehagene som sier at de har lagd sine innspill – andre kan sende dem rett til oss. Så får vi ideer og synspunkter fra dem som vi nå prøver å hjelpe i trafikken.

Jeg håper det er en dugnad vi kan gjøre sammen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.