Fredric Holen Bjørdal (A) [11:25:42]: «Før stortingsvalet lova Høgre og Framstegspartiet krig mot veksten i byråkratiet. Gjer ein opp status etter to og eit halvt år med Høgre–Framstegspartiet-regjering, er det tydeleg at den krigen aldri vart noko av. Det er sett ny norsk rekord i talet på tilsette i departement og direktorat, med over 1 500 nye statsbyråkratar sidan regjeringsskiftet i 2013.
Kor mange av desse er menneske med funksjonsnedsettingar?»
Statsråd Jan Tore Sanner [11:26:10]: Representanten Fredric Holen Bjørdal er opptatt av antall nyansatte med funksjonsnedsetting i direktorater og departementer siste to år.
I denne sammenheng vil jeg først nevne at regjeringen er i ferd med å stadfeste en ny arbeidsgiverstrategi for de statlige virksomhetene. I verdigrunnlaget slås det fast at virksomhetene skal være inkluderende og mangfoldige arbeidsplasser som tar samfunnets kompetanseressurser i bruk. I den delstrategien som omhandler hvilke konkrete krav vi har til virksomhetene, heter det bl.a. at de skal rekruttere bredt og ikke overse kompetanse, de skal utvikle et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og de skal styrke innsatsen i IA-arbeidet. Som nevnt i Prop. 1 S vil vi i samarbeid med de statlige virksomhetene starte opp et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne i 2016. Dette vil medføre en økt hyppighet i gjennomføringen av disse programmene.
Arbeidet med økt mangfold i den statlige arbeidsstyrken må skje innenfor gjeldende regelverk. Ved nyansettelser har arbeidsgiver ikke mulighet til å spørre søkeren om helseopplysninger. Det følger av arbeidsmiljøloven. For å bidra til å realisere målet om større mangfold i den statlige arbeidsgiverpolitikken er det likevel et krav om at arbeidsgivere skal kalle inn minst én kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne til intervju ved alle tilsettinger. For å kunne få en slik økt sjanse for å komme til intervju, blir søkerne oppfordret til å nevne at de har nedsatt funksjonsevne.
At en ansatt har nedsatt funksjonsevne, er en sensitiv personopplysning, og personopplysningsloven gir i utgangspunktet ikke rom for arbeidsgiver til å registrere eller lagre slike opplysninger om ansatte. Disse reglene legger begrensninger på mulighetene for datagrunnlaget på dette feltet.
I arbeidskraftsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå blir det hvert år trukket et representativt utvalg av alle arbeidstakere som allerede er ansatt i staten. Disse blir spurt anonymt om en mengde variabler. Andelen av de ansatte i staten som har nedsatt funksjonsevne, var i oktober 2015 på omkring 8 pst.
Representanten viser til tall for at det er blitt 1 500 nye ansatte i departementer og direktorater siden regjeringsskiftet. Reviderte tall viser at denne økningen er på i underkant av 1 400. Veksten har kommet på prioriterte områder for regjeringen, bl.a. innen kunnskap, samferdsel, helse, politi og beredskap.
Regjeringen har som mål at veksten i byråkratiet skal snus. Det skal skje gjennom enklere og mindre byråkratiske prosesser. Dette vil kunne legge grunnlaget for å flytte ressurser fra administrasjon til bedre tjenester.
Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:29:09]: Svaret var i og for seg greitt, men det var noko unnvikande på det konkrete eg spurde om, særleg når vi veit at talet på ikkje sysselsette funksjonshemma som ønskjer arbeid, ligg stabilt på rundt 27 pst. Det er eit tverrpolitisk mål, som statsråden også tek opp, at fleire av desse skal kome i arbeid, ikkje berre fordi arbeid betrar levekåra for den enkelte, men også fordi funksjonshemma si deltaking i arbeidslivet vil bidra til at samfunnet og bedriftene kan utnytte den kompetansen og arbeidskrafta som desse representerer.
Er statsråden fornøgd med at trass i den relativt store byråkrativeksten har ein ikkje lykkast, slik eg forstår statsråden, i nemneverdig grad med å tilsetje fleire med nedsett funksjonsevne?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:30:00]: Jeg er glad for at også Arbeiderpartiet er engasjert i dette spørsmålet, at det er et tverrpolitisk ønske om at vi ikke skal overse kompetanse – man skal ta kompetansen i bruk, uavhengig av om man har funksjonsnedsettelse eller ikke.
Mitt svar var veldig konkret, for vi har ikke anledning til verken å spørre om disse opplysningene eller registrere disse opplysningene. Det er sensitive helseopplysninger, og det vil være ganske overraskende om det er slik at Arbeiderpartiet nå ønsker at vi skal spørre om dette.
Vi fastsetter nå en ny arbeidsgiverstrategi, hvor vi har klare mål og klare virkemidler for nettopp å bidra til at staten også skal være en mangfoldig arbeidsgiver.
Til slutt: Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå også er opptatt av at vi skal flytte ressurser fra byråkrati til bedre tjenester. Det arbeidet har vi startet. Samtidig er jeg glad for at vi har fått vekst der hvor vi prioriterer vekst, nemlig innenfor universiteter, høyskoler, politi og samferdsel.
Fredric Holen Bjørdal (A) [11:31:06]: Eg synest statsråden godt kunne vere litt meir ambisiøs og konkret i si tilnærming til spørsmålet. Det er eit krav frå dei funksjonshemma sine organisasjonar at regjeringa må vurdere nye verkemiddel for å få arbeidsgjevarar, både offentlege og private, til å tilsetje fleire funksjonshemma arbeidstakarar. No er det ikkje alt her som denne statsråden er konstitusjonelt ansvarleg for, men FFO ber f.eks. regjeringa om å talfeste eit mål om å få 10 000 fleire funksjonshemma i arbeid dei neste åra. Dei føreslår bl.a. å opprette øyremerkte stillingar for funksjonshemma som er kvalifiserte for jobben. I tillegg anbefaler dei regjeringa å vurdere å påleggje offentlege etatar å tilsetje fleire frå målgruppa. Her har regjeringa ei moglegheit til å snu ein uønskt vekst i statsbyråkratiet til noko positivt. Vil statsråden gripe den moglegheita? Og korleis vil han eventuelt følgje det opp i departementa?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:32:01]: La meg først ta tak i at representanten igjen snakker om uønsket byråkrativekst. Det er ønsket at vi skal ha flere politifolk. Det er ønsket at vi skal ha flere forskere ved universiteter og høyskoler. Samtidig iverksetter vi konkrete tiltak for å flytte ressurser fra ren administrasjon til bedre tjenester. Jeg er glad hvis Arbeiderpartiet nå er enig med regjeringen i at det er et viktig mål.
Så har vi tydelige ambisjoner om at staten skal være en mangfoldig arbeidsgiver. Jeg tror at staten kan lære mye av private selskaper, bl.a. Telenor, som har gått foran på dette området. Men vi må forholde oss til arbeidsmiljølovens krav, vi kan ikke spørre om sensitive personopplysninger, vi er nødt til å forholde oss til det. Men vi fastsetter nå en ambisiøs arbeidsgiverstrategi med tydelige mål på dette området, og vi iverksetter også et trainee-program, som er et konkret tiltak for nettopp å legge bedre til rette for personer med funksjonsnedsettelse.
Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart før spørsmål 18.
Vi går videre til spørsmål 4.