Magne Rommetveit (A) [11:33:28]: «For mange reisande er mangelen på heile reisekjeder ei stor utfordring ved at overgangen mellom transportformene ikkje er universelt tilpassa, eller at det heilt eller delvis manglar assistentteneste.
Kan statsråden avklara når, og på kva reisestrekningar, han kan lova universell utforming etter den standarden som til dømes er på jernbanestrekninga 'Østre linje'?»
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:34:01]: Først og fremst vil jeg si at det er viktig å bidra til mobilitet i samfunnet, for alle som bor her. For folk med funksjonshemninger er det spesielt viktig at vi tilrettelegger for atkomst og for når en er om bord på kollektive reisemidler. Det er noe vi bruker mye tid på fordi det handler om å sikre alle en mulighet til å delta i samfunnet. Og det er viktig at flest mulig har en sjanse til å delta i samfunnet, som frie individ som ikke blir gjort for avhengige av bistand fra andre – selv om den bistanden er god for dem som trenger den.
Det transportpolitiske målet om universell utforming ligger fast, og det er kommunisert i gjeldende NTP. Det handler om å bidra til at hele reisekjeden blir universelt utformet. Vi skulle gjerne sagt at vi skulle sørge for at alt ble det med en gang, men vi vet at veldig mye av den infrastrukturen som finnes, er bygget på en tid der en ikke hadde de prioriteringene på plass. Da handler det om at når vi bygger nytt, skal vi sørge for at det er universelt utformet. Når vi gjør store oppgraderinger av eksisterende stasjoner, f.eks., skal vi også sørge for at det løftes til det nivået. Men på mange av de hundrevis av jernbanestasjonene og busstoppene som finnes rundt om i landet, må vi gjøre en prioritering om hvordan vi bruker pengene for å få dette målet på plass så fort som mulig, men allikevel med en forståelse for at det tar noe tid.
I mitt møte med de funksjonshemmedes organisasjoner er de veldig tydelige på at det er viktig å ha reisekjeder, altså at når du kan komme deg på et tog, skal du også kunne komme deg av. Da hjelper det ikke at en utbedrer noen stasjoner, da må en utbedre hele strekningen. Tilsvarende er det på bussområdet.
Men fordi mange av de tjenestene som vi tilbyr, ofte innebærer at en reiser litt med tog og så med buss, så handler det om at en må samarbeide godt mellom stat, fylkeskommune, kommune og transportselskapene. Det er i dag innført regelverk og standarder der en stiller krav om universell utforming av både buss, tog og ombordstigningsløsninger for fly. En har i dag assistansetjenester på alle flyplasser. I tillegg jobber Avinor med å legge bedre til rette når de investerer, slik at en blir mest mulig selvhjulpen.
På jernbanen er det seks stasjoner som har assistansetjenester i dag, og det er i tillegg en fem–seks som en planlegger å gjennomføre det på i løpet av året. På mange stasjoner jobber vi nå for å finne ut hvordan vi kan sørge for god tilgjengelighet, også gjerne universell utforming, der vi klarer å nå flest mulig på en god måte. I løpet av de neste to ukene har jeg et planlagt møte med de funksjonshemmedes organisasjoner, nettopp for å diskutere hvilken form for fleksibilitet vi skal gi oss selv, for å få pengene til å strekke lengst mulig. Noen steder handler det om at hvis en hever perrongene, vil en kunne komme om bord med rullestol uten problem. Det fine er at hvis en kommer om bord med rullestol uten problem, vil en også kunne komme om bord med barnevogn o.l. Så det er mange som tjener på det.
Magne Rommetveit (A) [11:37:10]: Eg ser fram til regjeringas framlegg av Nasjonal transportplan på dette feltet. Me får sjå kor mykje som ligg inne der.
Men i innstillinga frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Nasjonal transportplan 2014–2023 hadde det dåverande fleirtalet i komiteen, samansett av Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, dette forslaget:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge for Stortinget en statusrapport for universell utforming på alle transportområder.»
No har desse forslagsstillarane også fleirtal i Stortinget, og mitt spørsmål til statsråden vert då om han i regjering har følgt opp, eller vil følgja opp, dette punktet om ein eigen statusrapport for universell utforming.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:37:56]: Det er alltid sjarmerende når de som stemte imot et forslag i forrige periode, etterlyser resultatene av det når de selv har kommet i opposisjon.
Vi jobber med Nasjonal transportplan og har fått forelagt etatenes vurderinger. Nå skal vi bruke de neste årene til å reise land og strand rundt og møte næringsliv, organisasjoner, politikere og andre for å lage vårt forslag til Nasjonal transportplan som skal fremmes for Stortinget. Universell utforming kommer til å være en viktig del av det. Da vil det også være naturlig at det ligger en statusrapport i den nasjonale transportplanen.
Vi skal også sørge for at fram til 2018, når neste NTP begynner, skal vi gjennomføre de målsettingene som jeg oppfatter at alle i denne salen egentlig støtter opp om, uavhengig av om en har sittet i regjering eller i opposisjon i tidligere perioder. Vi skal gjennomføre dem på en best mulig måte. Det er poenget med å ønske å snakke med de funksjonshemmedes organisasjoner for å finne ut hvordan de er komfortable med at vi når målene på en best mulig måte, og der vi klarer å oppgradere flest mulig av også de lavtrafikkerte stasjonene. Hvis en skulle universelt utforme dem, vil en måtte oppgradere mange færre stasjoner per år.
Magne Rommetveit (A) [11:39:03]: Det er kjekt at statsråden lèt seg sjarmera, men det er jo sånn at me stemde imot det forslaget fordi me meinte at våre forslag til oppfølging på området var tilstrekkelege. Difor er eg overraska over statsrådens haldning til det no.
Men i budsjettet for 2016 står det at regjeringa har ein oppfølgingsgrad på berre 51,2 pst. på universell utforming. Er statsråden tilfreds med å liggja så langt bak på dette området, som jo ikkje akkurat utgjer dei store summane, men som ville innebore ei veldig stor betring i livskvaliteten for svært mange menneske?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [11:39:49]: Når det gjelder bevilgninger, er det representanten henviser til, en prosentvis kroneoppfølging, ikke nødvendigvis hvor mange stasjoner en har fått gjort noe med, fordi mye av det som skjer innenfor universell utforming, handler ikke om det konkrete programområdet, men det handler om når en bygger nytt. Og nå bygges det veldig mye nytt. Det er veldig mange andre ting som kommer universell utforming til gode, men som kommer på andre programposter.
Så alt i alt mener jeg at vi gjør veldig mye bra. Men noe av det jeg mener er det viktigste vi gjør – og det er nettopp det jeg har nevnt i mine to foregående svar – er at vi må diskutere med de funksjonshemmedes organisasjoner hvordan vi skal få pengene til å strekke lenger, slik at vi kan oppgradere en del stasjonsområder uten at de pålegges både å heve plattformene og å forlenge dem, for da detter de ned i prioriteringsrekkefølgen. Hvis vi kan bli enige om f.eks. å heve plattformene på de strekningene som er, uten at en automatisk lar alle andre krav om at en også skal forlenge dem, tre i kraft, går gjerne prosjektene fra å koste 40 mill. kr til å koste 2–3 mill. kr. Da bør vi se på hvordan vi klarer å nå flest mulig, med et tilbud som er godt nok for de funksjonshemmede, uten at vi skal si at vi skal ha ekstravagante løsninger som gjør at en ikke når så langt ... (presidenten klubber).