Fredric Holen Bjørdal (A) [13:33:10]: «Mange arbeidstakarar, særleg på Vestlandet, er blitt oppsagde på grunn av regjeringa sin motstand mot å betre permitteringsreglane. Framleis er spørsmålet om finansiering uklart, og det kan sjå ut som regjeringa forsøker å skyve delar av kostnadane med lengre permittering over på dei allereie hardt pressa bedriftene. Arbeidarpartiet har foreslått å redusere arbeidsgjevarane sin eigenandel frå 10 til 5 dagar.
Kor ille må situasjonen i arbeidsmarknaden bli før statsråden kan tenkje seg å vurdere dette forslaget?»
Statsråd Anniken Hauglie [13:33:43]: Det er nesten påfallende at Arbeiderpartiets viktigste svar i nærmest enhver debatt er permitteringsreglene.
Permitteringer kan være et riktig grep dersom vi snakker om kortsiktig markedssvikt. Dersom det er en varig endring, kan det derimot være en dårlig løsning for den ansatte.
Når en utformer permitteringsordningen, må en balansere forskjellige hensyn: På den ene side skal ordningen bidra til at arbeidskraften i samfunnet utnyttes effektivt i form av rask overgang til annet arbeid. På den annen side skal ordningen bære bedriftenes lønnsforpliktelser ved uforutsett mangel på arbeid ved at det offentlige dekker trygdeutgifter. En egenandel som motiverer bedriftene til en adferd som er i tråd med det som er fornuftig sett fra samfunnets side, er således viktig.
Permitteringsordningens egenandel er arbeidsgiverperioden. Permitteringsregelverket må tilpasses den aktuelle økonomiske situasjonen. Det spesielle i den situasjonen vi nå står ovenfor, er de åpenbare behovene for omstillinger i næringslivet. Lavere vekst fra aktiviteter knyttet til olje er en varig, strukturell endring, utover en rimelig lengde på permitteringsperiodene. Svaret på utfordringen kan dermed ikke være kortsiktige tiltak eller tiltak som har den bivirkning at nødvendige omstillinger hemmes.
I det nye permitteringsregelverket som regjeringen vil presentere i revidert budsjett, foreslår vi å øke maksimal varighet på permitteringen til 52 uker og å innføre en ny arbeidsgiverbetaling på fem dager etter 30 uker med dagpenger. Endringene vil gi bedriftene lengre omstillingstid ved driftsstans, samtidig som bedriftene får et insitament til å vurdere realismen i muligheten for å få ny aktivitet innenfor samlet permitteringsperiode.
Det er gode grunner til å la regelverket variere med den økonomiske situasjonen. Regjeringen gjorde endringer i permitteringsregelverket sist sommer og har altså varslet nye endringer i revidert budsjett på bakgrunn av partenes krav i forbindelse med lønnsoppgjøret nå i vår. Det er ikke ledighetsnivået i seg selv som bør være avgjørende for permitteringsregelverket, men forventningen til hvor varig etterspørselsnedgangen vil bli.
Fredric Holen Bjørdal (A) [13:36:13]: Nok ein gong gjentek statsråden denne kritikken mot Arbeidarpartiet sitt engasjement for permitteringsreglane og ein påstand om at vi ikkje forstår dei langsiktige omstillingsutfordringane. Eg synest det er ein type retorikk som treff dårleg når det kjem frå ei regjering som ikkje forstår at ein må sjå utfordringane på kort og lang sikt i samanheng. Det er bra at nokon av oss er opptekne av permitteringsreglane, for det har vore heilt nødvendig å presse regjeringa til å snu ikkje ein, men to gonger for å få eit permitteringsregelverk som er nokolunde tilpassa situasjonen. Det viktigaste motargumentet til regjeringa mot permittering er at det skal gje ein såkalla innlåsingseffekt, at det difor skal vere betre å bli oppsagt enn å bli permittert. Men når vi veit at ni av ti permitterte kjem tilbake i jobb, 80 pst. til same arbeidsplass, hadde det vore interessant å høyre om statsråden er i stand til å dokumentere denne såkalla innlåsingseffekten.
Statsråd Anniken Hauglie [13:37:14]: Ja, historiske tall er at åtte av ti kommer tilbake igjen i den jobben de hadde. Spørsmålet er jo hvordan det vil bli nå, når vi ser at ledigheten øker i den sektoren som selv sier at mange av de ledige ikke kan vente å komme tilbake igjen, fordi man skal varig ned pga. kostnadsnivået i bransjen. Det betyr at de som da mister jobben, må finne seg nye muligheter i nye bedrifter, og kanskje også i ny bransje. Det er det regjeringen har vært opptatt av, å sikre en balanse i hensynene mellom ja, bedriftenes behov for å beholde kompetanse, men også andre bedrifters behov for tilsvarende kompetanse og det omstillingsbehovet som vi ser rundt oss i samfunnet nå. Vi mener vi har funnet en rimelig balanse i de forslagene som vi nå foreslår for Stortinget.
Det aller viktigste er at vi sikrer trygge jobber og nye jobber til dem som mister jobben, og det er det vi legger til rette for gjennom et offensivt statsbudsjett og tiltakspakke.
Fredric Holen Bjørdal (A) [13:38:14]: Når elleve arbeidarpartirepresentantar frå Vestlandet i denne spørjetimen utfordrar regjeringa på sysselsetjing, er det med eit ganske urovekkjande arbeidsløysetal som bakteppe. Eit eksempel er 4 400 varsel om permittering eller oppseiingar berre i mars månad. Når mantraet framleis er skattekutt, kombinert med klaging og kritikk av Arbeidarpartiet for å sleppe fokus på eigen manglande politikk, synest eg det vitnar om ei regjering som har mista kontrollen på den aukande arbeidsløysa. I fleire svar i dag har statsråden trekt fram den såkalla tiltakspakka til regjeringa, utan å nemne at pakka er fullstendig avslørt av Stavanger Aftenblad som ein bløff, så i anstendigheitas namn bør ein kanskje la vere å trekkje ho fram fleire gonger som eit saliggjerande tiltak.
Vil statsråden no ta alvoret inn over seg og i revidert budsjett begynne å bruke finanspolitikken til å få bukt med arbeidsløysa, eller er håpet framleis at høgreideologiske ønskjedraumar om at marknaden skal ordne opp, skal gå i oppfylling?
Statsråd Anniken Hauglie [13:39:18]: Det er fascinerende å registrere hvordan representanten bekymrer seg over noen dagers lønnsplikt for bedrifter, samtidig som han uten blygsel ønsker å sende en skatteregning til de samme bedriftene på over 10 mrd. kr. Det siste bedriftene nå trenger, er jo den politikken, for å si det forsiktig.
Ja, det er fortsatt varsel om permitteringer. Av erfaring vet vi at mange av varslene blir det heldigvis ikke noe av, men fortsatt ser vi at situasjonen er krevende, og den kommer til å være krevende utover i 2016, før prognosene tilsier at vi kommer til å se økte muligheter i 2017.
Jeg tror vel også kanskje – om jeg kan få tillate meg å si det fra denne talerstolen – at representanten Bjørdal nok muligens er den eneste som nå mener at budsjettet ikke er ekspansivt. De fleste vil mene at budsjettet er ekspansivt, og at det også er noe av grunnen til at vi klarer å håndtere den vanskelige situasjonen som vi nå står overfor.