Lise Christoffersen (A) [12:24:41]: Spørsmålet mitt lyder:
«I rapport av juni 2015 om handlingsplanen mot vold i nære relasjoner viser regjeringen til at mange barn og unge utsettes for voldtekt, og at overgrepene ofte starter tidlig i barneårene, men forblir skjult. Det er viktig at slike overgrep avdekkes tidlig.
Vil statsråden ta initiativ til å endre kompetansemålene for utdanning av lærere, barnehagelærere, barnevernspedagoger, helse- og sosialarbeidere mfl., til å inkludere kunnskap om seksualisert vold og overgrep samt typiske tegn på dette?»
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:25:18]: Når seksualisert vold og overgrep skjer, må de voksne som møter barn og unge f.eks. i barnehage eller skole, være i stand til å identifisere tegn på overgrep, slik at de kan avdekkes så tidlig som mulig. Det er også viktig at det skjer med grunnlag i faglige vurderinger, og at man etablerer samarbeid mellom de som først fatter mistanke, og fagmiljøer som har kunnskap og kompetanse til å behandle slike alvorlige problemer.
Regjeringens tiltaksplan «En god barndom varer livet ut» ble lansert på 25-årsdagen for FNs barnekonvensjon i desember 2014. Et tiltak i denne planen er at det legges inn kunnskap om vold og seksuelle overgrep i profesjonsutdanningene. Jeg vet at institusjonene med relevante utdanninger er opptatt av å gi studentene nødvendig kunnskap som skal gjøre dem i stand til å ivareta den viktige oppgaven det er å ta del i barn og unges utvikling. For å sikre at alle kandidater fra lærerutdanning, inkludert barnehagelærerutdanning, har kunnskap og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge har Kunnskapsdepartementet i vår fastsatt endringer i rammeplanene for alle slike utdanninger. Endringene får virkning fra 1. august. Det går frem av rammeplanene at alle som fullfører en lærerutdanning, skal ha kunnskap om og ferdigheter i dette alvorlige temaet. De skal kunne se og identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.
Departementet har presisert at endringene i rammeplanene innebærer at alle kandidater som avslutter lærerutdanning etter studieåret 2016–2017, skal ha nødvendig kompetanse i tråd med endringene i rammeplanene. Det vil bli lagt inn tilsvarende bestemmelser i ny rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning.
Når det gjelder helse- og sosialfagutdanningene, jobber regjeringen med å endre hvordan vi styrer innholdet i utdanningene. Planen er at når vi kommer i mål med dette arbeidet, vil det skje en gjennomgang av hva som skal være læringsutbyttet for disse utdanningene også. Det er, som representanten peker på, naturlig at seksualisert vold og overgrep også bør være viktige elementer her, og at det blir tatt inn der det er relevant.
Lise Christoffersen (A) [12:27:36]: Jeg takker for svaret.
Jeg har lest det nye rundskrivet på regjeringen.no, og jeg synes det er et viktig skritt i riktig retning. Det fortjener statsråden å høre også fra oss som er i opposisjon.
I spørsmålet mitt nevner jeg flere utdanninger. Bakgrunnen for det er at som medlem av Stortingets rettferdsvederlagsutvalg er jeg med på å behandle ca. 50 saker i måneden som handler om vederlag for ødelagte liv, der det offentlige er å klandre. Det handler om en skole, et barnevern, en helsetjeneste, et politi, et rettsvesen osv. som ikke så, eller som så, men unnlot å ta affære. Lille Christoffers replikk «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» har vel brent seg fast hos oss alle. Der var det ikke seksuelle overgrep, men vi snakker om samme fenomen.
Nå sier statsråden at han vil ta initiativ til tilsvarende endringer også i andre utdanninger, og jeg lurer på om statsråden kan utdype litt mer hvilke utdanninger han tenker på, og når de endringene eventuelt kommer.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:28:35]: Jeg takker for det, som det helt sikkert også er enighet om blant alle partier, nemlig at det er viktig at dette er på plass i alle lærerutdanningene.
I mitt svar sa jeg også at også i helse- og sosialfagutdanningene, som inkluderer utdanningene som representanten nevner i sitt spørsmål, jobber vi med nytt system for styring. Det ene spørsmålet er vel et kunnskapspolitisk spørsmål: Skal man styre gjennom rammeplaner, hvor detaljerte skal rammeplanene være, og hvordan skal de bygges opp? Der er det noen avveininger som må tas; bl.a. må man balansere tjenestenes behov, utdanningsinstitusjonenes faglige frihet og det at man har en smidig og ubyråkratisk organisering.
Men som sagt mener jeg også at når det gjelder de yrkesgruppene som jobber veldig mye både med barn og andre som utsettes for vold og overgrep, er det naturlig at det også der har en sentral plass at man har kunnskap om vold og seksuelle overgrep. Vi håper å kunne konkludere det arbeidet i løpet av 2016.
Lise Christoffersen (A) [12:29:40]: Jeg takker igjen for svaret.
Så har jeg et spørsmål til, for med bare nyutdannede vil det ta altfor lang tid før offentlig sektor er kompetent nok. Høyskolen i Drammen, HSN, Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag, har siden 2009 etterutdannet ca. 450 personer fra hele landet: ansatte i skole, barnehage, barnevern, Nav, skolehelse, BUPA, DPS og krise- og incestsenter, fosterforeldre, en prest, tannlege, jordmor, politi og en ambulansesjåfør og folk som jobber med enslige mindreårige asylsøkere.
Men fellesnevneren for alle disse er at de må betale selv, opp mot 60 000 kr for enkelte. Vil statsråden vurdere å tildele studieplasser til dette, slik at alle som trenger denne kompetansehevingen, kan ta dette som videre- og etterutdanning, og gjerne sammen med dem som går på grunnutdanningene?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:30:35]: Bare så det ikke fester seg en misforståelse: Hvis vi tar lærerutdanningen som eksempel, er det nå det klart og tydelig kommer inn f.eks. i barnehagelærerutdanningen, og det kommer også i den nye masterutdanningen for lærere. Men det er ikke slik at dette ikke har vært problemstillinger tidligere, men det har sannsynligvis vært store forskjeller fra institusjon til institusjon. Vi har også stor tillit til fag- og profesjonsmiljøene på universiteter og høyskoler, som er opptatt av at studentene skal bli rustet til å gå ut i, det være seg, skole, sosialvesen eller helsevesen på en eller annen måte. – Dette bare så ikke den misforståelsen fester seg.
Så er det konkrete spørsmålet her: Trenger vi også videre- og etterutdanningstilbud, og – helt konkret – vil vi opprette studieplasser knyttet til dette? Det er et budsjettspørsmål som vi må vurdere i forbindelse med budsjettene.