Kari Henriksen (A) [12:50:25]: «Få ting, om noe, er viktigere for et samfunn enn å beskytte sine barn. Likevel lever mange barn med daglige fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Arbeiderpartiet har øremerket 60 mill. kr til økt etterforskningskapasitet i politiet i årets budsjett. Vår regjering innførte Barnehus i Norge, og vi stod i front for loven om avhør innen 14 dager. Nå er det snart 3 år siden statsråden tok over ansvaret for disse barna. Fortsatt er ikke lovens krav nådd.
Når vil statsråden kreve av politiet at loven oppfylles?»
Statsråd Anders Anundsen [12:51:05]: La meg først få lov til å takke for at representanten Henriksen tar opp en viktig sak, og også for engasjementet som representanten Henriksen har for denne saksporteføljen og ikke minst de barna som rammes av både vold og seksuelle overgrep.
Men jeg har lyst til, bare for referatets skyld, å komme med noen presiseringer av de premissene som ligger i spørsmålet. Arbeiderpartiets budsjettforslag er ingen reell styrking av politiet, det er en øremerking innenfor politiets gjeldende ramme. Det betyr at det er vanskelig å identifisere om det i realiteten ville hatt noen praktisk betydning. Jeg har bare lyst til å nevne det.
I tillegg står det at Arbeiderpartiet gikk i front for loven om 14 dagers frist for avhør. Det er jo en lov som nå er endret. Nå har Stortinget etter forslag fra regjeringen gjennomført en avhørsreform som gjør at man har en helt annen avhørsmodell enn det Arbeiderpartiet kjempet for. Nå er det tre frister. Det er en ukes frist for de akutte tilfellene, en to ukers frist for de andre tilfellene og tre ukers frist hvis det er til barnets beste å ha en noe lengre frist enn de to første.
Status ved regjeringsskiftet etter åtte år med Arbeiderpartiet i regjering var at det var skjedd mye positivt, men det var også mye som ikke var skjedd. Da gjaldt det bare en 14 dagers frist for seksuelle overgrep, ikke for begge deler. Det var en gjennomsnittlig ventetid for barn på 42 dager i 2013 for seksuelle overgrep. For dem som var utsatt for vold, var det en gjennomsnittlig ventetid på 60 dager. Nå viser de siste tallene fra april at den gjennomsnittlige ventetiden for dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep, er på 19 dager. Gjennomsnittet for alle saker er på 22 dager.
Så er det jo også sånn at man må måle om den innsatsen en regjering gjør på et område, har resultater eller ikke. Et av de viktigste måleparameterne her er hvorvidt man får en økning i antall anmeldelser. Siden 2013 har vi hatt en økning på omtrent 2 242 saker – fra ca. 2 650 saker i 2013 til ca. 4 890 saker. Det har altså vært vellykket og egentlig en suksesshistorie, det som vi har sett de siste tre årene, og det er veldig bra. I tillegg er barnehusene i 2016 styrket med 88 mill. kr, revidert inkludert, og det er nesten en dobling fra 2013, hvis jeg ikke husker feil.
Så er det gjennomført mange omfattende endringer. Jeg har vært inne på noen av dem. I tillegg har jeg vært veldig opptatt av at vi i hele ledelsesstrukturen – statsråd, politidirektør, politimester og påtaleledere – legger vekt på å sikre at vi skal komme innenfor de fristene som loven setter. Sist tok jeg dette opp på påtaleledermøtet i forrige uke på torsdag, med alle påtaleledere og politimestre til stede, og vi avkrever en grundig plan for hvordan vi skal komme innenfor lovens frist. Men det er faktisk gjort en kjempeinnsats til barnas beste her.
Kari Henriksen (A) [12:54:10]: Jeg er helt enig med justisministeren i at det gjøres en god jobb og en innsats blant mange ansatte, men likevel er vi ikke i mål, og vi må være utålmodige etter å komme videre.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene i politiet, som statsråden har innført, har verken ført til færre byråkrater eller mer effektivisering, så langt jeg kan se. På tre år har disse kuttene gitt utslag i politiet på 260 mill. kr, og det betyr at årets budsjett er ca. 260 mill. kr mindre enn det ville ha vært uten disse kuttene. Og det handler om prioriteringer, for samtidig er det gitt 21 mrd. kr i skattekutt, og det er et rekordhøyt uttak av oljepenger uten at vi kan se noen gjenspeiling i budsjettene og heller ikke i tiltak som kommer disse barna til gode.
Som en kuriositet kan det nevnes at et prosjekt ved Kvinneuniversitetet i Nordland for å øke kompetansen om vold har fått avslått en søknad på 600 000 kr. Hvilke nye tiltak vil statsråden gjøre for å komme videre?
Statsråd Anders Anundsen [12:55:18]: Engasjementet i denne saken er veldig bra, men jeg synes det forkludres litt av en historiefortelling som er under enhver kritikk.
For det første er effektiviseringskuttene ikke noe statsråden har pålagt, det er noe regjeringen har pålagt alle offentlige virksomheter, og det gjelder selvfølgelig også for virksomhetene i justissektoren. Det representanten glemmer å si, er at vi i samme periode har styrket politiet med 3 mrd. kr. Vi har altså hatt en styrking av politibudsjettet på 3 mrd. kr, vi har bevilget penger til 1 054 nye politifolk, og det er over 100 flere politijurister på lønningslistene nå enn det det var ved regjeringsskiftet. Det har altså vært en dramatisk satsing, som skal komme disse barna til gode, og vi ser resultater av den satsingen.
Vi har også gjort om på hele måten Politidirektoratet jobber med disse sakene på. Det er gjort en kjempejobb i politiet for å snu dette etter et meget sterkt politisk press, og jeg følger opp dette med politidirektøren hver eneste måned, når vi har våre faste møter, for å sikre at det er nødvendig fremdrift.
Kari Henriksen (A) [12:56:24]: Jeg hører at engasjementet er stort, og det gleder meg. Jeg vet at justisministeren også har hatt et stort engasjement i dette.
De kuttene vi nå ser – dette som kalles for avbyråkratiseringskuttet, som i hvert fall ikke har ført til færre byråkrater, og effektiviseringskuttet, som vi ikke har noen målbar tallstørrelse å forholde oss til for å se om virker – vet vi tilsvarer ca. 300 stillinger. Da er det, mener jeg, litt for lettvint å vise til de store sekkepostene og liksom inkludere alle disse sekkepostene og det store rammebudsjettet i justissektoren og si at det kommer barna til gode. Disse barna står fremdeles i kø, det er fremdeles altfor mange fristbrudd, og det er det som er bekymringsfullt. Da mener jeg at det er muligheter for denne regjeringa til å foreta andre prioriteringer når det gjelder budsjett, enn det de har gjort.
Det er helt riktig, som statsråden sa, at vi har ikke tilført midler, men vi har øremerket dem, og det tror vi ville hatt større effekt enn det som justisministeren har gjort.
Statsråd Anders Anundsen [12:57:27]: Det blir ikke flere ansatte av å øremerke midler, det blir de samme ansatte. Siden regjeringsskiftet er det nesten 1 500 flere ansatte i norsk politi, så det blir veldig bakvendt å bruke tallene på den måten som representanten Henriksen gjør. Det vet for så vidt representanten Henriksen selv veldig godt også.
Regjeringen har prioritert dette området veldig sterkt, ikke minst ser vi det på de resultatene som regjeringen leverer på dette området. Men vi er ikke i mål. Jeg er helt enig i at det ikke er akseptabelt at vi ikke holder fristene i de sakene hvor vi skal holde fristene. Derfor er det satt i gang en rekke tiltak både for å analysere ressursbehov, ressursbruk, saksflyt, oppfølging av de enkelte sakene og deling av «best practice» – vi jobber altså kontinuerlig med forbedringer. Er det ett område regjeringen virkelig har satset på, så er det dette. Og vi ser resultatene. Vi ser nå også at vi får flere anmeldelser, og det er veldig, veldig viktig for troverdigheten til politiet og hele rettssamfunnet på akkurat dette feltet, ikke minst fordi det er så viktig for de barna som er berørt av dette.
Jeg er veldig glad for engasjementet til spørreren, men jeg synes vi må forholde oss litt mer til fakta.